Historical and Political Negotiations of South Saami Culture and Identity

Prosjeekten bïjre

Prosjekten ulmie lea daajroem jïh voerkesvoetem lissiehtidh åarjelsaemien kultuvren, jielemen jïh histovrijen bïjre. Mijjieh edtjebe goerehtidh guktie åarjelsaemien identiteete lea våajnoes dorjesovveme  gosse joekehtslaakan jienebelåhkoen kultuvrine gaavnesjamme, jïh guktie dovne åarjelsaemieh jïh jienebelåhkoen kultuvre joekehtslaakan leah evtiedimmiem tsavtseme. Daate akte dåaresthfaageles prosjekte histovrijes, kultuvreanalytiske jïh teekstevitenskapeles vuajnoejgujmie.

Prosjektbeskrivelse

Målet med prosjektet er å øke kunnskapen og bevisstheten om sørsamisk kultur, næringsliv og historie. Vi skal undersøke hvordan sørsamisk identitet har blitt forhandlet fram i ulike møter med majoritetskulturen, og hvordan både sørsamene og majoritetsbefolkningen på ulike vis har påvirket utviklingen. Prosjektet er tverrfaglig, med historiske, kulturanalytiske og tekstvitenskapelige innfallsvinkler.

Delprosjekt 1: sørsamiske kultur- og minnelandskapet under press

Prosjektansvarlig: Trond Risto Nilssen, førsteamanuensis, PhD

Dette delprosjektet vil se nærmere på konflikten om bruk og forvaltning av det sørsamiske kultur- og minnelandskapet, der kampen om arealene i forbindelse med utbygging av vindparker trekker opp frontlinjene. Konkret skal jeg se nærmere på hvordan kulturen og sørsamenes egen historie aktiveres og blir brukt for å påvirke politiske beslutninger. >Sørsamisk liv og næring i dette sørsamiske rommet som rammes av trusler om utbygging, har gjennom mange hundre år vært integrert i landskapet der relasjonene mellom menneskene, næringen og landskapet representerer viktige kjerneverdier for det sørsamiske samfunnet.

Det blir av sørsamene fremhevet at reindriften er en viktig forutsetning for bevaring og videreføring av sørsamisk kunnskap og tradisjoner, og at språk og kultur står på spill hvis reindriften taper terreng og forsvinner. Bruk av det sørsamiske rommet der kultur- og minnelandskapet er kilder til kunnskap, innsikt og identifikasjon, der tradisjoner og ritualer er kulturelle nøkkelelementer og sentrale identitetsmarkører i den moderne sørsamiske selvforståelsen, er sentrale elementer i det sørsamiske samfunnet. Prosjektet søker i lys av dette å studere hvordan det sørsamiske samfunnet relaterer seg til kultur- og minnelandskapet i kampen for arealene, og hvordan landskap, historie og tradisjoner fungerer som omdreiningspunkter i historiske og politiske forhandlinger med storsamfunnet.

Materiale, teori og metode: analyser av medienes dekning av de pågående arealkonfliktene og intervjumateriale med sørsamer som er direkte berørt av konflikten vil gi retning og perspektiv til arbeidet. Prosjektet vil søke å knytte teorier om kollektiv erindring og historiebruk til de identitetsprosessene som blir aktivert når kultur- og minnelandskapet trues.  

Klikk her for å endre bildet
Ytre Vikna Vindmøllepark. Fotograf Kjell M. Derås.         

Delprosjekt 2: sørsamisk historiografi

Prosjektansvarlig: Leiv Sem, fyrsteamanuensis, PhD   

Dette prosjektet undersøker kva for stilling, rolle og status sørsamisk kultur og befolkning har i nyare regionale historieverk, fyrst og fremst Trøndelags historie 1-3 (Ida Bull et. al. 2005). Da dette verket blei publisert, blei det møtt med kritikk frå sørsamisk hald om at samane var lite representert. Redaktørane av verket forsvarte seg med at sørsamisk kultur var representert så vidt som det historiske kjeldematerialet tillèt. Dermed opnar debatten også for vidare spørsmål: For det fyrste kjem det fram ei spenning i det samiske arbeidet for ein historisk identitet, mellom retten til å definere eins eigen identitet på eigne vilkår på den eine sida, og på den andre sida behovet for å gjere eigen kultur synleg og manifest om den skal takast med i reknskapen til andre. For det andre stiller dette historieforskinga sjølv overfor utfordringar: korleis kan historia skrivast som ikkje allereie i sitt utgangspunkt disfavoriserer delar av befolkninga? 

Ut frå ei nærlesing av dette verket, men også av somme tilsvarande verk og bygdebøker, vil prosjektet med dette spørje etter kva grad og på kva måte sørsamisk identitet er tenkt som ein del av ein større fellesskap.                                        

Både dette historieverket og den følgjande debatten er døme på korleis samiske og ikkje-samiske identitetar er produkt av kulturelle, og tekstlege, praksisar. Dei er ikkje faste eller endelege, men under stadig forhandling, og del av historiske prosessar som kan sporast attover forbi mellomalderen, og liknande prosessar kan finnast over heile verda.

Gamme ved Stekenjokk-vegen i Sverige, øst for Røyrvik. Fjellet Sipmehketjahke i bakgrunnen.
Foto: Asbjørn Kolberg

Delprosjekt 3: sørsamisk identitet i regional presse rundt 1900

Prosjektansvarlig: Asbjørn Kolberg, førstelektor, cand.philol.  
En studie i hvordan sørsamisk identitet framstilles, representeres og forhandles i regional presse og andre publikasjoner på slutten av det 19. og første halvdel av det 20. hundreåret, med vekt på årene før og etter samelandsmøtet i Trondheim i 1917. Blant spørsmålene som stilles, er: I hvilken grad og hvordan er samer og samiske saker representert i de regionale avisene? I hvilken grad kommer den sørsamiske stemmen til orde i storsamfunnets aviser? 

Hovedoppgaven er å registrere forekomsten av samiskrelaterte nyhetsoppslag, artikler og intervjuer i aviser og andre publikasjoner. Som en relevant bakgrunn vil også tekster som representerer det en kan kalle assimilasjonsdiskursen (1850–1950), bli analysert; som f.eks. topografisk litteratur, turisthåndbøker og lærebøker som framstiller samene. Et viktig spørsmål vil dermed være: I hvilken grad finner man i midtnorsk presse gjenklang av denne assimilasjonsdiskursen? 

Lokale og regionale aviser i Midt-Norge utgjør hoveddelen av materialet. En langt mindre, men likevel sentral, del av materialet representerer den samiske stemmen. Det er den eneste samiske avisa som er publisert i den sørsamiske delen av Norge i perioden, Warden Sardne (1910-13 og 1922–27).

Tekstmaterialet vil bli analysert og drøftet i lys av rådende tekst- og diskursteorier. Materialet vil også bli drøftet i lys av internasjonal litteratur om urfolk og medier.
     
Notis i den Bondepartiet-vennlige avisa Nord-Trøndelag, Steinkjer, 9.10.1921.


Delprosjekt 4: sørsamiske bygsler på 1700-tallet 

Prosjektansvarlig: Håkon Hermanstrand, phd. stipendiat
Mitt prosjekt skal ta for seg sørsamiske bygsler knytta til reindrift på 1700 – tallet. Disse bygslene forekom i innlandet fra Hedmark til Saltfjellet langs dagens grense mot Sverige, og er avtaler mellom samer og statens eller kongens representanter. Jeg planlegger først og fremst å undersøke det samiske området Vaapste, som ligger sørøst i Nordland fylke og nordvest i Västerbotten i Sverige.

Bygslene har blitt beskrevet i for eksempel diskusjoner om samisk historie knytta til den såkalt framrykkingshypotesen. Bygslene har også vært viktige kilder i forhold knytta til samiske rettigheter før innføringa av reinbeitedistrikter.  Allikevel mener jeg at dette er et fenomen bør undersøkes, beskrives og forsøkes forstås bedre. 

Det er flere spørsmål som kan stilles om bygslene. Hvorfor har ikke bygsler forekommet i andre deler av det sørsamiske området, for eksempel på Fovsen- Njaarke (Fosen i Trøndelag)? Var bygslene og de samiske skattlandene i Sverige parallelle fenomener? Hva var opprinnelsen til bygslene? Hvilke resultater vil det gi om man forsøker en samisk synsvinkel, for eksempel ved å bruke begreper som sïjte (siida) og maadtoe jïh laahkoe, i analysen av bygselene? 

Et overordna mål er å finne ut om forståelse av sørsamiske bygsler kan bidra til en bedre forståelse for etniske prosesser knytta historiske kilder, og kanskje gjennom det gi et metodisk og teoretisk bidrag til samisk historieforskning.
Klikk her for å endre bildet

Utsnitt av et bygselbrev fra 1806 i det som er Røyrvik kommune i dag. Samen Niels Nielsen får tillatelse til å bruke, bygsle, et nærmere angitt område i sin levetid. Hundre år før var hans område en del av et større bygselland. Hva skjedde i mellomtida? Utsnitt av bilde av original hos Statsarkivet, Trondheim. Foto: Håkon Hermanstrand.


Prosjektpartnere


Deltakere

Prosjektleder

Trond Risto Nilssen Tilknyttet: Nord universitet (NORD)

Prosjektdeltakere

Trond Risto Nilssen Tilknyttet: Nord universitet (NORD)
Håkon Hermanstrand Tilknyttet: UiT - Norges arktiske universitet (UIT)
Asbjørn Kolberg Tilknyttet: Nord universitet (NORD)
Leiv Heming Sem Tilknyttet: Nord universitet (NORD)

Ansvarlig enhet

Nord universitet (NORD)

Prosjektleder

Trond Risto Nilssen Tilknyttet: Nord universitet (NORD)

Finansieringskilde

Regionale forskningsfond Midt-Norge

Startdato

2016-12-06

Forventet sluttdato

2018-12-31