Får kunnskapen de trenger for å drive fremtidens gårder

Birgitte Vaagan og Henning Røyneberg studerer husdyrfag – og gjør seg nå klare for arbeidslivet. Nå ønsker de å bruke sin kompetanse til å veilede norske bønder i møte med fremtidens gårdsdrift.

Mari Lund Eide

​Birgitte Vaagan og Henning Røyneberg kommer begge fra små gårder. Birgitte fra et lite sauebruk i Vikna i Trøndelag, og Henning fra en gård som driver kornproduksjon på Sola i Rogaland.

Begge er utdannet agronom fra videregående, og det var interessen for gårdsdrift og dyr som ledet dem til Steinkjer og husdyrfagstudiet ved Nord universitet for knappe tre år siden.

– Jeg hadde stor interesse for landbruk før jeg begynte her, så det å velge husdyrfag falt meg naturlig. Nå får jeg også muligheten til å jobbe med det jeg liker aller best i fremtiden, sier Henning.

– Jeg ønsket å bygge videre på agronomutdanningen min fra landbrukslinjen ved Val videregående. Da var det ikke lange veien å kjøre hit og fortsette, forteller Birgitte.

Nå er studentene på sitt tredje og avsluttende studieår, og etter at bacheloroppgavene er leverte skal de ta fatt på arbeidslivet.

Klikk her for å endre bildet
Unge gårdsentusiaster: Henning Røyneberg og Birgitte Vågan skal begge rett ut i jobb til høsten og gleder seg til å bruke både det teoretiske og praktiske de har lært. Foto: Roger Grostad.

Fra forelesning til fjøset

Henning og Birgitte setter pris på at de har fått arbeidet både med dyr og gårdsdrift gjennom studiet, og er glade for at de kan ta med seg en god kombinasjon av praksis og teori inn i arbeidslivet.

– Det har passet meg veldig bra å gå på et praktisk studium og jeg er veldig fornøyd med retningen jeg har valgt, forteller Birgitte.

Hun roser blant annet samarbeidet Nord universitet har med Mære landbruksskole.

– Vi har mange praktiske oppgaver på Mære. De har de fleste dyr der, og hvis vi skal i fjøset eller se på dyr er det kun en kort kjøretur unna, sier Birgitte, som forteller at hun setter pris på den praktiske studiehverdagen sin.

Henning setter også pris på å kunne løsrive seg fra forelesningssalen i sin studiehverdag.

– Det er kjekkest å komme seg ut og jobbe og bruke det teoretiske vi har lært i praksis. Samtidig er det kjekt å ha teorien i bakhånd når man skal ut og praktisere, sier han.

 Vil bistå fremtidsbonden

Begge to ser for seg å starte sin karriere som rådgivere for bønder. Da kan de kombinere kontortid med praktiske arbeidsoppgaver ute i felten. 

Birgitte aksepterte nylig en stilling som fagrådgiver innen fôring, plantekultur og gjødsling. Hun mener den praktiske erfaringen fra husdyrfagstudiet er et kvalitetsstempel for arbeidsgivere.

– Arbeidsgivere ser på deg som veldig klar for arbeidslivet etter tre år her nettopp fordi studiet er så praktisk rettet, sier Birgitte.

Henning legger til at kompetansen som husdyrfagstudentene sitter på er uvurderlig for bøndene i møte med fremtiden.

– Høyere utdannelse innen landbruk blir viktigere og viktigere fordi det kommer mer teknologi inn i landbruket. Samtidig stilles det høye krav til bøndene om å være produktive og utnytte ressursene sine. Dette krever faglig veiledning. 

– Vi har god kompetanse og kan gi bønder råd om hvordan de skal forbedre bedriften sin og optimere produksjonen for å hente ut de siste marginene, sier Henning.  

Klikk her for å endre bildet
Fremtidsfokusert: Både Birgitte og Henning ser for seg en karriere innen rådgivning. Der kan de bruke kunnskapen sin til å hjelpe bønder i møte med fremtidens gårdsdrift og produksjon. Begge to kommer fra gård og har fagbrev som agronomer. Foto: Roger Grostad.

Sosiale dyr

Henning og Birgitte har også vært aktive i studentforeningen for husdyrinteresserte studenter, Collegium Animalis. Ifølge Henning er studentmiljøet på husdyrfag svært sosialt.

– Vi arrangerer blant annet utflukter og gårdsbesøk, og fagkvelder med innleide foredragsholdere. Foreningen er veldig viktig for det sosiale her og gjør at folk trives utenom studiene også, sier han.

Siden kullene på husdyrfag er relativt små er veien til foreleserne og fagansatte kort. Dette synes både Henning og Birgitte er en stor fordel.

– Vi har et veldig trivelig forhold til de fagansatte og det er ingen problem å prate med dem. Det er en god følelse å vite at de kjenner deg når du sitter i forelesningssalen, sier Birgitte.

Mari Lund Eide

Husdyrfag - velferd og produksjon:

​Studiepoeng:
​180
Studiested:​Steinkjer
Organisering:​​Heltid
Opptakskrav:​Generell studiekompetanse eller realkompetanse


​> Les mer om Bachelor i husdyrfag

Les også:

> Disse studentene brenner for dyrevelferd