Hva gjør en dyrepleier?

Dyrepleier
En dyrepleiers hverdag er variert og spennende. Omsorg for dyr, krav til medisinfaglig kompetanse og gode kommunikasjonsevner er noen stikkord. 

Det sier avdelingsingeniør Tina Isabell Bogen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet i Bodø. Hun underviser studenter i praktiske– og kliniske fag på bachelor i dyrepleie ved Nord universitet. Men hun har jobbet som dyrepleier i en årrekke ved flere klinikker

– Naturligvis må du være glad i dyr. Men alt er ikke bare kos, selv om også det inngår i dette spennende yrket. Jobben er utrolig variert, og ingen dager er helt like, sier Tina. 

Fødselshjelp for hundevalper

– Yrket er også veldig givende. Den beste følelsen i verden er når du får inn en drektig hund til keisersnitt og er med å redder valpene og ser at alle er vitale og friske. Da blir du hjertevarm og glad til sinns, sier Tina. 

– Noen spesielle opplevelser?

– Det har vært mange fine opplevelser. Vi hadde en katt hos oss nesten hver dag i et par måneder etter påkjørsel. Katten var truffet i hodet. Vi hjalp katten gjennom traumet og fikk den til å begynne å spise igjen. Det var veldig godt å følge med på utviklinga fram til at den kom seg på fote igjen, sier Tina.      

– Er man glad i dyr og i fagfeltet medisin, da er dette et yrke å trives i, sier hun.

– Hender det at dere får inn ville dyr?

– Det er nok flest hunder og katter innom klinikkene. Men, ja, vi fikk inn en spurvehauk en gang som hadde flydd i en vegg og blitt skadet. Vi hadde også en oter inne. Men det er mest kjæledyr, hunder katter, rotter, hamster og fugler, sier Tina. 

Varierte og ansvarsfulle oppgaver

Tina oppsummerer disse oppgavene som de viktigste en dyrepleier har i jobben sin: 

  • Anestesi og overvåking av opererte dyr. Det vil si å assistere veterinæren under operasjoner. Dyrepleierens oppgave er å overvåke dyrets livsfunksjoner under operasjonen, som hjerteovervåkning, puls, pust og reflekser, og se til at dyret er bevisstløs under operasjonen. 

  • Informasjon og veiledning til dyreeiere om hva dyret skal igjennom og oppfølging etter inngrep, som f.eks medisinering. Dette kan være utfordrende. Ofte møter en folk i stressa situasjoner som engster seg for dyret sitt. For mange er katten eller hunden et fullverdig familiemedlem. 

  • Veiledning innenfor ernæring og foring av dyr. Noen dyr er f.eks kronisk syke og må gå på sykdomsdietter. 

  • Råd og veiledning når dyr har problematferd. Det kan f.eks. være aggressivitet eller separasjonsangst, det vil si at dyret blir engstelig når eieren er fraværende.   

  • Rehabilitering av hund og katt etter operative inngrep er et stadig voksende felt. Dette kan eksempelvis være opptrening i en vanntredemølle eller et svømmebasseng.  Rehabilitering er også aktuelt for brukshunder, f.eks politihunder, jakthunder og forsvarshunder. 

  • Dyrepleiere tar også røntgenbilder, og må kjenne til de anatomiske landemerkene i dyrekroppen og ha god kjennskap til verneutstyr og k.mm. Noen dyrepleiere jobber på klinikker med CT og MR. 

  • Tannhelse  

  • Medikamentlære og krav til god kjennskap til medisiner og bruken av dem
     
  • Sørge for god hygiene på klinikken. Vite hvordan en skal rengjøre og klargjøre utstyr og redskaper foran neste gangs bruk. 

Videreutdanning og spesialisering

– Det er videre mange muligheter for videreutdanning og spesialisering. Selv har jeg tatt videreutdanning i anestesi og smertelindring. Det synes jeg er veldig spennende, sier Tina. 

Bachelor i dyrepleie


Studiepoeng: 180
Studiested: Bodø
Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

> Les mer om studieprogrammet

Kontaktpersoner: