Om faggruppen
Forskningsgruppen utforsker genomer og transkriptomer ved hjelp av de nyeste metodene for DNA-sekvensering, såkalt dybdesekvensering, ved vår egen DeepSeq-lab. Aktuelle forskningsområder innbefatter epigenetikk, transkriptomikk og proteomikk knyttet til immunsystem og vekst hos oppdrettsarter. Vi anvender eksperimentell forskning for å utforske akvatiske arters reproduksjons- og utviklingsbiologi. Sebrafisk anvendes som modellorganisme for funksjonelle studier.
Et annet viktig forskningsfelt retter seg mot fordelingen av genetisk variasjon i naturlige populasjoner og hvordan dette påvirkes av miljøendringer. Genetiske markører blir anvendt for å utforske biodiversitet, atferd og naturlig seleksjon.
Sekvensering
DeepSeq er fakultetets lab for dybdesekvensering.
Forskningsprosjekter
Det overordnede målet i EPIfish å fastslå den epigenetiske betydningen i fiskeoppdrett ved å bruke Tilapia (Oreochromis niloticus) som forsøksart. Resultater fra prosjektet vil gjøre det mulig å gjennomføre epigenetisk seleksjon av ønskede egenskaper for fremtidige avlsprogram og vil åpne opp nye områder for epigenetisk forskning.
Prosjektets totalbudsjett er på 25 millioner kroner over fem år, hvorav ca. 20 millioner kommer fra European Research Council (ERC).
PROSJEKTLEDER
Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke og belyse mekanismene for medfødt kontroll av de første stadiene i utviklingen av virveldyr. Prosjektet skal studere hvordan den informasjonen som allerede ligger der helt fra starten av påvirker utviklingen helt ned på encellenivå, og i det første stadiet av embryoet. Videre skal det undersøkes hvordan dette skjer, og hvordan omgivelsene bidrar til å modifisere utviklingen i denne fasen. Sebrafisk blir brukt som modellart.
Prosjektet har fått tildelt midlerfra FRIPRO-Toppforsk fra Forskningsrådet. Sammen med midler fra Nord universitet, utgjør den totale bevilgningen 35 mill. kroner over 5 år.
BloggForskningsgruppen for landskapsgenomikk har en egen blogg.