– Arven etter nazileirene i Norge fortjener større plass i demokratiopplæringa

Tyskerne etablerte over 500 fangeleirer i Norge under krigen. Forfatterne av ei ny bok om nazileirene mener at deler av denne krigshistoria fortjener en større plass i blant annet lærerutdanning.

​​​​​​​​​
Klikk her for å endre bildet
Falstad fangeleir. Falstad var tysk fangeleir under krigen. Bildet er tatt 12. mai 1945. Foto: Oskar Johansen/Falstadsenteret.
– Boka handler om arven etter nazileirene i Norge. Vi viser fram og analyserer det store leirsystemet som vokste fram i Norge under krigen og det som skjedde i årene etterpå, forteller Trond Risto Nilssen, professor II ved Nord universitet.  

Sammen med kollega, førsteamanuensis Jon Reitan, har han skrevet boka “The legacies of  The Nazi Camps in Norway”.    

Lokal fangeleir med linjer til verdenskrigen​

Forfatterne tar utgangspunkt i Falstad fangeleir i Levanger. Leiren ble etablert av tyskerne i 1941 og rundt 4 200 fanger satt på Falstad under 2. verdenskrig. Da freden kom ble leiren brukt som varetektsfengsel i oppgjøret som fulgte. 

– Falstad er viktig lokalt, men her har du også nasjonale og internasjonale linjer. Den nasjonale krigsfortellinga er viktig, men her er det også linjer til historia som handler om krigsfanger og tvangs- og slavearbeidere, samt holocaust, sier Risto Nilssen. 

Han forteller at det var mange som ble satt på Falstad og som senere ble deportert til Sachsenhausen og andre leirer i Det tredje riket.  

–​ Falstad er verdenshistorie og det er ikke så lett å ta inn over seg når man kjører dit gjennom det pittoreske jordbrukslandsskapet. Men i den bygningen der finnes det tråder ut i verdenshistoria og det prøver vi å formidle i denne boka, sier Jon Reitan.  

Fra diktatur til demokrati 

Klikk her for å endre bildet
Bokaktuelle forskere. Jon Reitan og Trond Risto Nilssen. Foto: Ole Johan Ramfjord. 
Forfatterne skriver også om det som skjedde da krigen var over. I de største leirene, som Falstad, ble de som satt i tysk fangenskap erstattet med folk som var mistenkt for landssvik. Falstad ble til Inherad tvangsarbeidsleir og her satt det varetektsfanger fram til 1949. 

– Alle de store leirene i Norge ble en del av det store oppgjøret etter krigen. De ble fylt opp med varetektsfanger som var mistenkt for landssvik, men også med en del SS-folk, sier Trond Risto Nilssen.  
 
Forfatterne mener at overgangsfasen fra opphøret av diktatur til innføring av demokrati er svært interessant.  

–​ Det var tvil om hvordan dette skulle foregå og hvordan rettsprinsippene skulle ivaretas. Ei stortingsmelding fra 1950 (St.mld. 64, red.anm.) gjør rede for nettopp dette. Denne peker på en del uregelmessigheter i denne overgangsfasen. Det ble gjort et grundig arbeid rundt dette, men dette er lite kjent i dag, sier Risto Nilssen. 

Fanger ble voktere 

I ettertid kom det en del kritikk mot måten denne overgangen ble håndtert på. En av årsakene var at folk som satt som fanger under krigen ble fangevoktere. Risto Nilssen forteller at det skjedde mye som normalt sett ikke skjer i varetektssituasjoner.   

– Vokterrollen var problematisk. Det tok lang før fangevokterne fikk en instruks på hva denne rollen innebar og ting kom i orden. Det skjedde mye som ikke burde skjedd. Dels fordi vokterne var uskolerte og dels fordi en del av dem hadde revansjelyst.  

–​ Viktig i demokratiopplæringa i skolen 

Forfatterne mener at disse overgangsregimene er en del av norsk krigs- og etterkrigshistorie som fortjener mer oppmerksomhet i universitets- og høgskolesektoren, spesielt blant dem som driver med lærerutdanning.  

Årsaken er det forsterkede fokuset på demokratiopplæring i skolen.  
 
– Det er veldig lett å sitte i et av verdens mest stabile demokratier å være kritisk til det som skjer rundt oss. Det finnes sider ved vår egen demokratiske historie som er interessant å bruke, også i lærerutdanning, sier Jon Reitan.  
Han underviser i samfunnsfag, og forteller at Falstad er et sted med en historie som er interessant for studentene. 

–​ Det avspeiler seg i at det er flere som vil skrive masteroppgave om ting som er relatert til Falstad. 

“The legacies of  The Nazi Camps in Norway” er utgitt på LIT Verlag. Boka ble nylig anmeldt i New York Review of Books​

 Kontaktpersoner