Hun valgte hjertespråket

Rakel-Iren Lillehaug Pedersen er sykepleier og studerer økonomi. Nå følger hun hjertet og blir lærer i lulesamisk.

Per Jarl Elle

Klikk her for å endre bildet
Vil bidra til endring. Rakel-Iren Lillehaug Pedersen er sykepleier og studerer økonomi. Nå følger hun hjertet og blir lærer i lulesamisk. Foto: Per Jarl Elle.

– Jeg er oppvokst i Steigen kommune i Nordland. Med en samisk mor og en norsk far har jeg en fot i begge kulturer.

Det sier Rakel-Iren Lillehaug Pedersen. 31-åringen arbeider som sykepleier og er halvveis i bachelorutdanningen i økonomi ved Nord universitet. 

Mangel på samiske lærere 

Men hun gir seg ikke med det. Om fire år er Rakel-Iren masterkandidat i lulesamisk språk.

– Det er stor mangel på lærere i samisk, og jeg ville at mine barn og andres barn skulle lære seg språket. 

– Jeg sto i valget mellom om å klage over mangelen på lærere i lulesamisk for mine barn, eller å bidra til å endre situasjonen. Jeg valgte det siste, sier hun. 

Nasjonalt ansvar for sørsamisk og lulesamisk

​Nord universitet har et nasjonalt ansvar for lulesamisk og sørsamisk høyere utdanninger og er det eneste universitetet i Norge som utdanner lærere i lulesamisk og sørsamisk.

I den videregående skolen er det i dag 20 lulesamiske elever, hvorav de aller fleste er elever i Nordland. I grunnskolen er det rundt 120 lulesamiske elever i Tysfjord, Bodø og andre deler av landet. 

Samtidig er det i dag kun fem lærere i lulesamisk i grunnskolen. Så mens interessen for å lære lulesamisk har økt, har det ikke blitt flere lærere. Derfor er denne utdanninga så viktig.

Det sier seniorrådgiver Kevin Johansen ved Nord univeristet, som har sittet i prosjektgruppa for ny samisk lærerutdanning. 

Lulesamisk er et språk som bærer mye identitet, historie og samfunnsliv i seg. Det samiske språket står så sterkt i hjertet mitt. Da jeg i tillegg fikk et stipend som gjør det økonomisk mulig for meg til å ta en utdannelse til, da kjørte jeg på, sier Rakel-Iren. 

– Viktig med engasjement og møteplasser

Hvordan er egentlig interessen for lulesamisk blant lulesamer og andre med samisk bakgrunn? 

– Jeg opplever at samer generelt er mer opptatt av politikk. Det er selvfølgelig individuelle forskjeller, men mitt inntrykk er at de er tidlig opptatt av hvordan samfunnet fungerer, og at de har et ønske om å bidra. Ungdom har helt klare meninger om samfunnet og hva som trengs for å gjøre det bedre, sier hun.

Rakel-Iren er også leder for Samisk foreldrenettverk i Bodø. Et nettverk som blant annet har som hovedoppgave å være en sosial arena for samer.

– Men også å styrke og motivere folk til å bruke det samiske språket mer. Jeg mener at hvis man møtes oftere og deler erfaringer med hverandre, så er det ikke så mye rom for spekulasjoner, sier hun.
Per Jarl Elle

Lulesamisk grunnskolelærerutdanning master 1-7:

​Studiepoeng:
​300
Studiested:​Bodø
Organisering:​​Heltid



​> Les mer om Lulesamisk grunnskolelærerutdanning