– Vi må bruke estetiske læringsmetoder

Fremtidens generasjoner trenger andre ferdigheter enn det tradisjonelle læringsmetoder gir. Kunst- og kulturfag og estetiske læringsprosesser må tyngre inn i lærerutdanningene.

​​Læreplanverket er tydelig. Nasjonale føringer for grunnskolelærerutdanningene er tydelige. Estetiske læringsprosesser skal ha en tydelig plass i grunnskolelærerutdanningene.

Dette var tema under den nasjonale lærerutdanningskonferansen "Estetiske læringsprosesser - muligheter og utfordringer i grunnskolelærerutdanningene " i Bodø 4. og 5. november, som ble arrangert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen​ og Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet.

​Ferdigheter fremtidens generasjoner trenger

Estetiske læringsprosesser aktiverer følelser, intellekt og kropp i kollektive utforskinger av fagstoff.

De gir skaperglede, utforskertrang, personlig utvikling, bygger identitet og fellesskap, åpenhet, engasjement, respekt, livsmestring og dannelse. De gir kort og godt ferdigheter fremtidens generasjoner trenger.​

– Hvis vi skal få studentene våre til å bruke estetiske læringsprosesser når de selv blir lærere, så må de ha det i kroppen når de kommer fra oss, sier Solveig Salthammer Kolaas, førstelektor i musikk ved Nord universitet.


DANS I PAUSEN: Elever fra danselinja ved Bodø videregående skole med opptreden på konferansen om estetiske læringsprosesser. Foto: Nina Kjeøy

Hun er tilknyttet ph.d. i profesjonsvitenskap, og forsker på hvilken betydning det å jobbe med kunst- og kulturfag har for elever i grunnskolen.

– Kunstfagene må få en tydeligere rolle i lærerutdanningen. Her på Nord universitet heter det "Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag". Jeg ønsker meg en lærerutdanning der kunstfaglige tilnærminger gjennomsyrer læringsmetodikken vår, sier Salthammer Kolaas.

Grunn til bekymring

Ingvild Birkeland (bildet under), sekretær for Kunnskapsdepartementets rapport "Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene" kom under konferansen med tydelige anbefaler til landets grunnskolelærerutdanninger.

– Vi anbefaler at alle studenter får en helhetlig, integrert opplæring i estetiske læringsprosesser uavhengig av institusjon, campustilhørighet og fagvalg.



Professor emerita og forsker Anna-Lena Østern (bildet under), NTNU, refererer til forskning som viser at i kommunikasjon utgjør det verbale sju prosent av hele kommunikasjonen. Paralingvistiske signaler som blant annet kropp, tempo, skjelving og pust utgjør 23 prosent av kommunikasjonen. Det betyr at det nonverbale kroppsspråket utgjør over 90 prosent av den totale kommunikasjonen.

– Vi rører ved fremtiden som lærerutdannere, og vi kan bidra med estetiske læringsprosesser, sier Østern.


Innførte dramatimer i grunnskolen med stort hell

Rektor ved Smestad skole, Anton Rygg og lærer ved Alstad ungdomsskole, Audun Mathisen Anvik har selv jobbet aktivt med at drama og musikk skal være en rød tråd i skolen. Og med stort hell. Rygg har på to ulike skoler fått innført faste dramatimer for elevene over flere år.

– De estetiske fagene er særlig egnet til å skape et inkluderende læringsmiljø, sier Rygg.

På Alstad skole skal alle 10.-klassinger sette opp en barnehageforestilling som er styrt av elevene. I årene i forkant har de jobbet så mye med blant annet musikk, at elevene føler seg trygge på de klarer det.

– Det trenger ikke å være stort og fantastisk. De trenger ikke å være supermusikanter. Men elevene gjør dette sammen. De snekrer kulisser, lager kostymer og får til noe sammen, sier Anvik.​

GODT PROGRAM: Ann Karin Orset (t.v.), leder ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, sørget for et innholdsrikt program under konferansen. Foto: Nina Kjeøy

VIKTIG KONFERANSE: Ann Karin Orset (t.v.), Ragnhild Merete Hassel - begge fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, sammen med dekan ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Egil Solli, snakket om viktigheten av estetiske læringsprosesser. Foto: Nina Kjeøy