Forskningsgruppen arbeider med å utvikle forskningsprosjekt som har som formål å utvikle kunnskap om hvilke valg lærerstudenter og lærere gjør i ulike faser av sin utdanning og lærerkarriere. Vi ønsker å studere hva som har betydning for disse valgene gjennom en livshistorietilnærming med både kvantitative og kvalitative studier. 

Forskningsgruppe for Bevegelsesvitenskap har til hensikt å studere menneskelige bevegelser med en multidisiplinær tilnærming der bevegelse inngår som avhengig eller uavhengig variabel. Gruppen bedriver både anvendt forskning og grunnforskning med teoretisk utspring i idrettsfysiologi, nevrofysiologi, motorisk kontroll og læring, og psykologi.

Målsetningen er å bygge kunnskap med relevans for praksisfeltene idrettsvitenskap, fysisk aktivitet og helse, rehabilitering, fysioterapi og kroppsøving.

Forskningsgruppen Kultur og dannelse arbeider med problemstillinger knyttet til samspillet mellom kultur og dannelse i barnehage, skole og det øvrige samfunnet.

​Institusjoner som barnehager, skoler, lærerutdanninger (høyere utdanningsinstitusjoner) og museer og deres rolle som kulturbærere er særlige interessefelt. Pedagogen ved disse institusjonene og deres rolle i utviklingen og formidlingen av kultur og hvordan dette virker inn på dannelsesprosesser er videre innenfor gruppens særinteresser. Kultur og dannelse er en tverrfaglig forskningsgruppe primært med medlemmer fra de humanistiske fagene. Gruppens medlemmer har utviklet sine teoretiske ståsteder på bakgrunn av teoretikere som Dewey, Rancière, Klafki, Ricoeur og Gadamer.

Les mer om forskningsgruppa.

Kunnskap er et nøkkelbegrep i dagens utdanningssystem. Samtidig synes det stadig mer uklart hva vi mener med kunnskap i utdanningen, og hvilke implikasjoner begrepet har for skolen og lærernes praksiser i skolefagene. Med skolereformen Kunnskapsløftet er kunnskap blitt noe som inngår i et bredere kompetansebegrep, hvor kunnskap er blitt likestilt med ferdigheter, holdninger og verdier. Som i andre neo-liberale skolereformer i samtiden, er disse endringene begrunnet med fremveksten av et nytt samfunn, et såkalt kunnskapssamfunn, hvor det anta at individene vil ha behov for nye former kompetanse, som kan komme til anvendelse i en ny type arbeidsmarked. De neoliberale skolereformene i samtiden har styrket konstruktivismens stilling i skolen og i lærerutdanningen, og med denne utviklingen synes kunnskap i utdanningen å være identisk med det individene til enhver tid kan og vet i en særlig setting, en mental tilstand til et vitende subjekt.

Implikasjonene av det utvannede kunnskapsbegrepet i skolen og utdanningen er lite utforsket, samtidig er skolen et sted hvor elever og lærere utøver ulike former for kunnskapspraksiser. Forskningsgruppen KKBU er dannet for å utforske de ulike kunnskapspraksiser i utdanningen, og å avdekke de organisatoriske prinsippene som ligger bak disse praksisene. For å undersøke disse praksisene har gruppa tatt utgangspunkt i et sosialt og realistisk begrep om kunnskap i utdanningen. Her antas det at kunnskap ikke kun kan forstås som en sosial konstruksjon, men at den er reell og har effekter. For å se kunnskap og undersøke kunnskapspraksiser i utdanningen, har gruppa knyttet an til Karl Matons (2014, 2016) LCT-teori (Legimation Code Theory). Denne teorien omfatter flere dimensjoner, og tar sikte på å avdekke de legitimerende kodene som ligger bak ulike kunnskapspraksiser i utdanningen. 

Den sosiale og realistiske teorien argumenterer for at utdanningens fremste formål er å gi elever og studenter tilgang til spesialisert kunnskap. Kunnskapsbygging er et begrep som er skapt for å realisere dette formålet. Enkelte forskere argumenterer for at begrepet bør forbindes med elever og studenters egne teorikonstruksjoner (Bereiter og Scardamalia 2006, 2010), samt arbeidet med videre utvikling av disse teoriene eller ideene. Kunnskapsbygging er en teori under utvikling. En pedagogisk teori om kunnskapsbygging i utdanningen reiser flere spørsmål, både av teoretisk og praktisk karakter. Spørsmålet om hvordan ulike former for kunnskap kan integreres i utdanningen, slik at disse leder til kumulative former for kunnskapsbygging, er et sentralt spørsmål, som inngår i KKBU’ forskningsprogram. 

Levanger:
Snorre Johansen
Haakon Halberg
Asbjørn Kolberg
Leiv Sem

Nesna:
Hallvard Kjelen (koordinator) 
Morten Auklend (koordinator)
Kathrine Fosshei

Bodø:
Cathrine Bjerknes
Kristin Buvik Sivertsen
Ronny Spaans
Jostein Greibrokk.

Eksterne:
Rolf Gaasland (UiT) 

Åse Marie Ommundsen (UiO)

Norge står overfor en betydelig lærermangel i grunnskolen. Det er lav søkning til grunnskolelærerutdanningen, og frafallet er stort både under og etter utdanningen. Av dem som begynner på en grunnskolelærerutdanning er det fem år senere bare 60 prosent som er å finne i en lærerstilling (SSB).  

Forskningsgruppen arbeider med å utvikle forskningsprosjekt som har som formål å utvikle kunnskap om hvilke valg lærerstudenter og lærere gjør i ulike faser av sin utdanning og lærerkarriere. Vi ønsker å studere hva som har betydning for disse valgene gjennom en livshistorietilnærming med både kvantitative og kvalitative studier. 

Formålet med gruppen er å styrke den matematikkdidaktiske forskningen ved Nord universitet og bidra til intern kompetanseheving.

Interesseområdet er undervisning og læring i matematikk i barnehage, skole (grunnskole og videregående) og lærerutdanningene. Gjennom diskusjonene i gruppen og deling av relevant forskningslitteratur vil vi bidra til å øke kvaliteten på lærerutdanningene.

Forskergruppa Mangfold og interkulturell kompetanse har som mål å styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til språklig og kulturelt mangfold innenfor skole og barnehage.

Forskergruppa jobber på tvers av institusjoner, og består av fagpersoner som har sin tilhørighet ved Nord universitet - fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, og ved universitet i Tromsø – institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Les mer om forskningsgruppen

Forskningsgruppa «Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap i utdanningen» omfatter i utgangspunktet alle faglig tilsatte på PPU- og yrkesfagslærerutdanningen ved Nord universitet. Innenfor dette fellesskapet tar vi opp ulike FoU-baserte tema og planlegger prosjekter med betydning både for egne studier og grunnopplæringens 8.-13. trinn. 

I utviklingen av de ulike FoU-prosjektene, deltar de ansatte i mindre forskningsgrupper opprettet spesifikt til prosjektet, eller også ut fra delprosjekttilknytning. Slike forskningsgrupper kan også opprettes på tvers av faggrupper, fakultet og samarbeidende forskningsinstitusjoner. Aktuelle søknader nå er DIKU og en større yrkesdidaktisk studie knyttet til vekslingsmodellen.

Leder: 

Pål Lagestad

Research on children and adolescence in relation to several issues regarding physical education and leisure time physical activity. Health, inclusion, meaningfull experiences and didactical perspectives are major research themes.

Research prosject: Children and youth's physical activity level

//

Forskningsprosjekt: Barn og unges fysiske aktivitetsnivå 

Forskningsgruppen Profesjonalitet i en brytningstid har som mål å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om profesjonalitet og profesjonsutøvelse i en tid hvor poliske visjoner går i retning av en større grad av kontroll over lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet. Profesjonsutøvelse kan derfor sies å være i en brytningstid der begreper som endring, styring og profesjonalitet kan anses som sentrale.

Gjennom forskning på både mikro- og makronivå innen barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, og ved bruk av ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, bidrar forskningsgruppen til en dynamisk tilnærming til feltet, samt til en bred forståelse av profesjonalitetsbegrepet og hva profesjonalitet i en brytningstid kan innebære. 

Fra slutten av 1800-tallet lå det flere barne- og skolehjem på Innherred, deriblant Falstad, Røstad, Rostad og Sundnes. Her bodde vanskeligstilte barn i deler av sin oppvekst, og på noen av institusjonene gikk de også på skole. Dette var barn som myndighetene av ulike grunner hadde tatt ut av sin familie. Årsaken var at ungenes bakgrunn og oppvekstforhold var ansett som så vanskelige eller uheldige at deres liv ville kunne forbedres hvis de ble tatt bort fra sitt hjem. 

En studie av disse institusjonene og av den offentlige oppmerksomheten rundt dem, vil kunne kaste lys over hvordan myndighetene mente at en barndom skulle leves, hvordan unger skulle oppdras og hva som var evner og egenskaper som skulle framelskes for at de skulle bli voksne, samfunnsgagnlige mennesker.

Forskningsgruppens formål er å utvikle, evaluere og implementere undervisningsprosjekt innen utdanning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningene, i skole og barnehager. 

Forskningen omfatter fagdidaktikk med fokus på kreative arbeidsmåter, tverrfaglig og stedsbasert undervisning i lærerutdanningene og i grunnskolen. Vi ønsker å utfordre læreres valg av undervisningssted, og har fokus på organisering av klassen utenfor klasserommet, kreative arbeidsmåter i naturfagundervisningen spesielt, men også undervisning på tvers av fag. Noen av prosjektene inkluderer klasseromsforskning der samarbeid med lærere i barnehage, grunn- og videregående skole er sentralt, men også andre metodiske og teoretiske innfallsvinkler er aktuelle. 

FoU-felleskapet tar sikte på å videreutvikle og stimulere til økt forskningsinnsats knyttet til utdanning for bærekraftig utvikling fra barnehage til videregående utdanning. Dette er et viktig fag- og forskningsfelt knyttet til den femårige lærerutdanningen og i forhold til fokuset på bærekraftig utvikling i kommende læreplaner i grunnskolen.

Wenche Sørmo (professor), naturfag (Bodø og Nesna)

FLU Nesna: 

Karin Stoll (førstelektor), naturfag

Mette Gårdvik (førstelektor), kunst og håndverk

Gary Hoffman (førstelektor), musikk

Anne Mette Rosø (universitetslektor), pedagogikk

Andre:

Herminia Din, Professor, Arts Education, University of Alaska, Anchorage