Forskningsgrupper ved fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag


Bevegelsesvitenskap

Sport and Human Movement Science (SaHMS)
Leder: Tore Kristian Aune

Forskningsgruppe for Bevegelsesvitenskap har til hensikt å studere menneskelige bevegelser med en multidisiplinær tilnærming der bevegelse inngår som avhengig eller uavhengig variabel. Gruppen bedriver både anvendt forskning og grunnforskning med teoretisk utspring i idrettsfysiologi, nevrofysiologi, motorisk kontroll og læring, og psykologi.

Målsetningen er å bygge kunnskap med relevans for praksisfeltene idrettsvitenskap, fysisk aktivitet og helse, rehabilitering, fysioterapi og kroppsøving.

Borderologi

Tverrfaglig nordområdeforskning
Leder: Jan Selmer Methi

I møtet mellom kulturer, spesielt i grenseområdene mellom nasjoner/land oppstår en spesiell form for kunnskapsutvikling og forståelse som ikke er rådende for sentralmakta de ulike landene tilhører.

Dette temaet var utgangspunkt for etablering av borderologi som tematisk forskningsområde. Forskningsområdet ble initiert av Barentssekretariatet på begynnelsen av 2000-tallet for å forske fram kunnskap som ble observert vokse fram i befolkningen i grenseområdet mellom Norge og Russland. Initiativet fra Barentssekretariatet resulterte i prosjektet "Cross border studies and research» som sener gikk over i forskergruppen Borderologi. I dag retter forskningsgruppa sitt forskningsarbeid mot ulike grensesoner for å undersøke hvilke prosesser som er til stede i disse sonene. Her berører forskningen områder som kultur, samfunnsgeografi, miljø, språk og mennesket - natur. All publisering av forskningsmaterialet har som mål å bli litteratur for studentene på Master i borderologi som er en fellesgrad mellom Nord universitet og Murmansk Arctic State University.

Gruppa har et stort internasjonalt nettverk og gjennomfører årlige forskningsseminarer. 

Bærekraftig kunnskap

Leder: Solveig Åsgard Bendiksen

På bakgrunn av Nord Universitets nasjonale ansvar for høyere utdanning og forskning innen sør- og lulesamisk språk og kultur, ønsker gruppa å undersøke mulige synergier mellom faget forming/kunst og håndverk og samisk duedtie (sørsamisk skrivemåte av tradisjonsrikt samisk håndverk/kunsthåndverk) ved lærerutdanningene. «Bærekraftig kunnskap» viser til gruppas formål, som er å synliggjøre at både forming/kunst og håndverk og duedtie danner grunnlag for estetiske læreprosesser der naturmaterialer, teknikker og verktøy står sentralt. Duedtie er lite synlig i Rammeplan for barnehagen og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, noe som gjør kunnskapsformidling av duedtie til en utfordrende og utydelig oppgave. Gruppa planlegger derfor en kartlegging av hvordan duedtie formidles i lærerutdanningene. Vi ønsker samarbeid med Saemien Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter) om et mulig pilotprosjekt i samisk barnehage og grunnskole i Snåsa, arrangere fagdag med workshops og utstillinger, og presentere paper ved nettverkskonferansen i kunst og håndverk på Notodden (2019).

Den praktiske kunnskapens teori

Leder: James McGuirk

Den praktiske kunnskapens teori er en tverrfaglig forskningsgruppe som har kunnskapsutvikling i praksis som hoved fokusområde. Vi er opptatt av ulike former for kunnskap, hvordan kunnskap utvikles og konstitueres, og hvordan disse kunnskapsformer integreres i praksisutøvelse. Vi er samtidig opptatt av forskningsstrategier for å få tak i handlingsbasert kunnskap. Gruppens virksomhet bygges på empiriske og teoretiske tilnærminger til praktisk kunnskap og integrer humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver med ulike disipliner som filosofi, idehistorie, kognisjonsvitenskap, pedagogikk og antropologi.

Ensembleledelse i samspillfaget

Leder: Roy A. Waade

Ensembleledelse er et vesentlig fag i våre musikkstudier, både på Bachelor og Masternivå. Men det drives på ulike måter- og med ulike vektlegginger (f.eks. i forhold til pedagogisk/didaktisk fokus og utøverfokus).Vi ser et stort behov for å få større bevissthet omkring vårt eget virke på dette feltet- og ikke minst få økt kompetanse gjennom å bli kjent med andre relevante profesjonsinstitusjoner og få utvidet våre perspektiver.  

Forskernettverket Gemensamma Vägar

Leder: Oddbjørn Knutsen

Kultur og helse

Leder: Anders Dalane

Kunnskap og kunnskapsbygging i utdanning (KKBU)

Leder: Mohamed el Ghami

Kunnskap er et nøkkelbegrep i dagens utdanningssystem. Samtidig synes det stadig mer uklart hva vi mener med kunnskap i utdanningen, og hvilke implikasjoner begrepet har for skolen og lærernes praksiser i skolefagene. Med skolereformen Kunnskapsløftet er kunnskap blitt noe som inngår i et bredere kompetansebegrep, hvor kunnskap er blitt likestilt med ferdigheter, holdninger og verdier. Som i andre neo-liberale skolereformer i samtiden, er disse endringene begrunnet med fremveksten av et nytt samfunn, et såkalt kunnskapssamfunn, hvor det anta at individene vil ha behov for nye former kompetanse, som kan komme til anvendelse i en ny type arbeidsmarked. De neoliberale skolereformene i samtiden har styrket konstruktivismens stilling i skolen og i lærerutdanningen, og med denne utviklingen synes kunnskap i utdanningen å være identisk med det individene til enhver tid kan og vet i en særlig setting, en mental tilstand til et vitende subjekt.

Implikasjonene av det utvannede kunnskapsbegrepet i skolen og utdanningen er lite utforsket, samtidig er skolen et sted hvor elever og lærere utøver ulike former for kunnskapspraksiser. Forskningsgruppen KKBU er dannet for å utforske de ulike kunnskapspraksiser i utdanningen, og å avdekke de organisatoriske prinsippene som ligger bak disse praksisene. For å undersøke disse praksisene har gruppa tatt utgangspunkt i et sosialt og realistisk begrep om kunnskap i utdanningen. Her antas det at kunnskap ikke kun kan forstås som en sosial konstruksjon, men at den er reell og har effekter. For å se kunnskap og undersøke kunnskapspraksiser i utdanningen, har gruppa knyttet an til Karl Matons (2014, 2016) LCT-teori (Legimation Code Theory). Denne teorien omfatter flere dimensjoner, og tar sikte på å avdekke de legitimerende kodene som ligger bak ulike kunnskapspraksiser i utdanningen. 

Den sosiale og realistiske teorien argumenterer for at utdanningens fremste formål er å gi elever og studenter tilgang til spesialisert kunnskap. Kunnskapsbygging er et begrep som er skapt for å realisere dette formålet. Enkelte forskere argumenterer for at begrepet bør forbindes med elever og studenters egne teorikonstruksjoner (Bereiter og Scardamalia 2006, 2010), samt arbeidet med videre utvikling av disse teoriene eller ideene. Kunnskapsbygging er en teori under utvikling. En pedagogisk teori om kunnskapsbygging i utdanningen reiser flere spørsmål, både av teoretisk og praktisk karakter. Spørsmålet om hvordan ulike former for kunnskap kan integreres i utdanningen, slik at disse leder til kumulative former for kunnskapsbygging, er et sentralt spørsmål, som inngår i KKBU’ forskningsprogram. 

Læring i interaksjon

Leder: Fredrik Karl Henry

Gruppa fokuserer på å utvikle gode metoder for klasseromsforskning og forskning om læring i interaksjon for å opparbeide og videreutvikle eksisterende kompetanse på feltet. Gruppa er fokusert på forskning som studerer interaksjon og praksis ved bruk av video, kombinert med intervju eller andre etnografiske metoder der det er naturlig. Praksisfeltet kan være barnehage, grunnskole, videregående opplæring eller lærerutdanning i og utenfor klasserommene, og alle fagområder inviteres inn.

Lærer i nord

Leder: Kitt Margaret Lyngsnes

Norge står overfor en betydelig lærermangel i grunnskolen. Det er lav søkning til grunnskolelærerutdanningen, og frafallet er stort både under og etter utdanningen. Av dem som begynner på en grunnskolelærerutdanning er det fem år senere bare 60 prosent som er å finne i en lærerstilling (SSB).  

Forskningsgruppen arbeider med å utvikle forskningsprosjekt som har som formål å utvikle kunnskap om hvilke valg lærerstudenter og lærere gjør i ulike faser av sin utdanning og lærerkarriere. Vi ønsker å studere hva som har betydning for disse valgene gjennom en livshistorietilnærming med både kvantitative og kvalitative studier. 

Mangfold og interkulturell kompetanse

Leder: Margrete Regine Hartman

Forskergruppa Mangfold og interkulturell kompetanse har som mål å styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til språklig og kulturelt mangfold innenfor skole og barnehage.

Forskergruppa jobber på tvers av institusjoner, og består av fagpersoner som har sin tilhørighet ved Nord universitet - fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, og ved universitet i Tromsø – institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Musikklærerutdanning i utvikling

Leder: Jens Knigge

Forskergruppen undersøker aspekter som innhold, struktur, fagbenevnelser, stillingsbenevnelser, profesjonsinnretning, og opptakskriterier i de fire ulike musikklærerutdanningene som finnes i Midt-Norge: ved Nord universitet, ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og ved NTNU. Tilsammen tilbyr disse institusjonene musikklærerutdanning for barnehagelærere, grunnskolelærere, kulturskolelærere, lærere i videregående skole og for lærere/forskere i høyere utdanning. 
Forskningsprosjektet omfatter:
• ca 12 selvstendige forskningsprosjekter om musikklærerutdanning i Midt-Norge
• tre arbeidssymposier (h18/v19/h19)
• en vitenskapelig antologi (utgivelse h2020)
• nasjonal konferanse, v2021, om Musikklærerutdanninger i utvikling
Se også: https://www.ntnu.no/ilu/musikklarerutdanning-i-utvikling 

Nord Research Group for Children's Literature in ELT

Leder: Janice Bland

Our projects embrace children’s literature, education and English Language Teaching (ELT) research. Empowered language learners need a rich learning environment that promotes challenging reading, cognitive engagement and mental flexibility. The research group aims to deepen interdisciplinary and international connections for children’s literature in language teaching, and is the forum for the open access journal Children’s Literature in English Language Education (CLELEjournal http://clelejournal.org/) which is edited at Nord University. 

Nordic Research-Based Teacher Education (NORETE) - Forskningsbasert lærerutdanning

Leder: Jessica Marianne Aspfors

NORETE is a research group focusing on different aspects related to research-based teacher education in Norway and Finland. In Norway, the development of a five years research-based primary school teacher education is of specific interest since the latest reform in 2017. An ongoing research project is, for example, teacher educators’ views on research-based teacher education. The project is a collaboration between Nord University, Oslo Metropolitan University and Åbo Akademi University.   

Profesjonalitet i brytningstid 

Leder: Ole Petter Vestheim

Forskningsgruppen Profesjonalitet i en brytningstid har som mål å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om profesjonalitet og profesjonsutøvelse i en tid hvor poliske visjoner går i retning av en større grad av kontroll over lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet. Profesjonsutøvelse kan derfor sies å være i en brytningstid der begreper som endring, styring og profesjonalitet kan anses som sentrale.

Gjennom forskning på både mikro- og makronivå innen barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, og ved bruk av ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, bidrar forskningsgruppen til en dynamisk tilnærming til feltet, samt til en bred forståelse av profesjonalitetsbegrepet og hva profesjonalitet i en brytningstid kan innebære. 

Psysical education, activity and health

Leder: Pål Lagestad

Research on children and adolescence in relation to several issues regarding physical education and leisure time physical activity. Health, inclusion, meaningfull experiences and didactical perspectives are major research themes.

//

Forskningsgruppe Lorås, Eidissen, Weholt, Holien

Leder: Jostein Lorås

Forskningen er tverrfaglig organisert og omfatter kartlegging av sopp, lav og insekter i skog, hvor et sentralt mål er å påvise nye arter for vitenskapen eller landet og beskrive økologi og forvaltning. Ubestemt materiale sendes utenlands for molekylære studier.  Lange tidsspenn, internasjonal utvikling og nåtidig aktualitet utgjør en rammekontekst, hvor endringer i arealbruk over tid angir miljøhistoriske forklaringer. Et viktig mål er å implementere deler av forskningen i den nye lærerutdanningen, som et tilbud/opplegg for mastergradsstudenter i økosentrisk tenkning.

Samisk forskningsgruppe

Leder: Leiv Heming Sem

Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for lulesamisk og sørsamisk forsking. Samisk forsking må vere tverrfagleg, og gruppa representerer fleire kjernefagområde innan FLU. 

Gruppa har som langsiktige mål å: 
1) støtte pågåande forsking- og formidlingsarbeid til medlemmene i gruppa 
2) stimulere til nye prosjekt og utvikle individuelle og kollektive søknader om forskingsmidlar 
3) utvikle samarbeidet blant samiske forskingsmiljø på tvers av faggrenser og dei ulike studiestadane til Nord universitet  
4) utvikle samarbeidet mellom Nord og andre samiske institusjonar/fagmiljø

Spesialpedagogikk og logopedi

Leder: Natallia Bahdanovish Hanssen

Stedsbasert læring og utdanning for bærekraftig utvikling

Leder: Wenche Sørmo

Forskningsgruppens formål er å utvikle, evaluere og implementere undervisningsprosjekt innen utdanning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningene, i skole og barnehager. 

Forskningen omfatter fagdidaktikk med fokus på kreative arbeidsmåter, tverrfaglig og stedsbasert undervisning i lærerutdanningene og i grunnskolen. Vi ønsker å utfordre læreres valg av undervisningssted, og har fokus på organisering av klassen utenfor klasserommet, kreative arbeidsmåter i naturfagundervisningen spesielt, men også undervisning på tvers av fag. Noen av prosjektene inkluderer klasseromsforskning der samarbeid med lærere i barnehage, grunn- og videregående skole er sentralt, men også andre metodiske og teoretiske innfallsvinkler er aktuelle. 

FoU-felleskapet tar sikte på å videreutvikle og stimulere til økt forskningsinnsats knyttet til utdanning for bærekraftig utvikling fra barnehage til videregående utdanning. Dette er et viktig fag- og forskningsfelt knyttet til den femårige lærerutdanningen og i forhold til fokuset på bærekraftig utvikling i kommende læreplaner i grunnskolen.