Musikkrelaterte læringsprosesser

Hender som holder instrumenter i været.
Forskningsgruppen for musikkrelaterte læringsprosesser har aktive ph.d- og forskningsprosjekter i samarbeid med forskere i Norge og Tyskland. Alle prosjektene har til felles at de fokuserer på musikkrelaterte læringsprosesser, deres strukturer, kontekster, innflytelsesfaktorer, og relaterte didaktiske aspekter.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Forskningsgruppa er en del av faggruppe Kunst- og kulturfag.

Forskningsgruppen "Musikkrelaterte læringsprosesser" har 13 medlemmer som tilhører fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. 

Forskningsgruppa er en del av det musikkpedagogiske forskningsnettverket 
Musikkpedagogikk i utvikling (MiU) med de institusjonene i Midt-Norge som tilbyr musikklærerutdanning for barnehage, grunnskole, kulturskole, videregående skole og forskere: Nord universitet, DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning) og NTNU. 

Forskningsgruppen har to avsluttede og fire aktive ph.d-prosjekter og fire forskningsprosjekter i samarbeid med forskere i Norge, Finland og Tyskland. 

Alle prosjekter som er beskrevet nedenfor er i gang og de fleste er ca. midtveis. Innholdsmessig dekker prosjektene et bredt spektrum fra elevorienterte studier (for eksempel musikalsk kompetanseutvikling) til musikklærernes profesjonsforståelse. Studiene har til felles at de fokuserer på musikkrelaterte læringsprosesser, deres strukturer, kontekster, innflytelsesfaktorer, og relaterte didaktiske aspekter. De fleste prosjekter inkluderer studenter enten som deltaker (f.eks. intervju-partner) eller medforsker (f.eks. masteroppgaver).

Felles er også at alle prosjekter gjennomføres empirisk; men også her dekkes det et stort spektrum fra arts based research og kvalitative studier til kvasi-eksperimentelle metodiske designs.  

Forskningsgruppen gjennomførte flere konferanser siden 2019 og skal bidra til de forskjellige antologier som blir publisert i MiUs regi fra 2020. En felles konferanse med MiU er planlagt våren 2022.

Forskningsprosjekter 

Musikkrelatert argumentasjonskompetanse (MARKO) - testutvikling og modellverifisering


Prosjektet ledes av Jens Knigge. 

Refleksjon og estetisk bedømmelse av musikk har ikke vært gjenstand for empirisk forskning på musikalske kompetanser. Spesielt argumentasjon spiller en viktig rolle i musikkpedagogikk, og Christian Rolle (2013) har utviklet en modell for musikkrelatert argumentasjons-kompetanse. 

Formålet med dette prosjektet er å utvikle en kompetanse-test for å validere Rolles modell. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom universitetet i Köln (Julia Ehninger og Christian Rolle).



Publikasjoner: 

Ehninger, J.; Knigge, J.; Gottschalk, T. & Rolle, C. (2018). Music-related argumentative competence: Development of a competency test. Paper presentation, 26th EAS Conference, Jelgava, 16.3.2018.

Ehninger, J.; Gottschalk, T.; Knigge, J & Rolle, C. (2017). Musikbezogene Argumentationskompetenz – Pilotierung von Testaufgaben. Poster at the 39th AMPF conference, 6.-8.10.2017, Bad Wildbad. DOI: 10.13140/RG.2.2.25558.70725




Prosjektpartnere: 



Rådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU) 
​

AppKOM - Kompetanseutvikling og -strukturer i ikke-formelle musikktilbud

Prosjektet ledes av Jens Knigge. 

Forskningsprosjektet fokuserer på det pedagogiske potensialet som følge av endringene i musikalske praksis i sammenheng med utviklingen av mobile digitale medier. AppKOM tar opp følgende forskningsspørsmål: Hvilke spesielle former for musikklæring og kompetanseutvikling forekommer i ikke-formelle kontekster? Med dette som grunnlag undersøker prosjektet kompetanse-utvikling og kompetanse-strukturer i henhold til musikalsk læring i ikke-formelle kontekster.
 
"AppKOM" utføres i samarbeid mellom Musikhochschule Lübeck, Fachhochschule Potsdam og Universität der Künste Berlin.



Publikasjoner: 

Hasselhorn, J. & Knigge, J (in press): Technology-Based Competency Assessment in Music Education: the KOPRA-M and KoMus Tests. In: Lehmann-Wermser, A, & Breiter, A. (Eds.): Testing and Feedback in Music Education – Symposium Hannover 2017. Hannover: ifmpf.

Godau, M.; Eusterbrock, L.; Haenisch, M.; Hasselhorn, J.; Knigge, J.; Krebs, M.; Rolle, C.; & Stenzel, M. & Weidner, V. (2019): MuBiTec – Musikalische Bildung mit mobilen Digitaltechnologien. In: Jörissen, B.; Kröner, S. & Unterberg, L. (Eds.): Forschung zur Digitalisierung in der Kulturellen Bildung. München: kopaed, pp. 63-83. http://nbn-resolving.org/urn:nbn:de:0111-pedocs-184866  

Hasselhorn, J. & Knigge, J. (2018): Kompetenz und Expertise. In: Dartsch, M.; Knigge, J.; Niessen, A.; Platz, F. & Stöger, C. (Ed.): Handbuch Musikpädagogik. Münster: Waxmann, pp. 197-207.

Prosjektets nettside: www.dikubi-meta.fau.de/appkom  

Prosjektpartnere:

Marc Godau, Fachbereich Musikpädagogik und Musikdidaktik, Fachhochschule Clara Hoffbauer Potsdam.

Matthias Krebs, Forschungsstelle Appmusik, Universität der Künste Berlin.

Johannes Hasselhorn, Musikhochschule Lübeck 

Daniel Fiedler, Musikhochschule Lübeck 


Rådgivende nettverk:



Christian Rolle, Universität zu Köln 

Linus Eusterbrock, Universität zu Köln 

Verena Weidner, Universität Erfurt

Matthias Haenisch, Universität Erfurt 

Maurice Stencel, Universität Erfurt



Musikalske ferdigheter og deres relevans for lese-/skriveutvikling

Prosjektet ledes av Jens Knigge.

Fonologisk bevissthet er et viktig kognitivt grunnlag og prediktor for lese-/skriveutvikling hos barn. Men også musikalske resepsjons- og reproduksjonsferdigheter (for eksempel distinksjon av forskjellige rytmer, klapping av en rytme, etc.) kan være relevant for lese-/skriveutvikling siden språk- og musikkprosessering har visse likheter. 

Ulike studier har funnet sammenhenger mellom musikalske ferdigheter (for eksempel rytmeoppfattelse og melodiforståelse) og fonologisk bevissthet eller lese-/skriveutvikling. Dermed kan det være mulig å bruke diagnostiske prosedyrer for musikkprosessering i førskolealder for å vurdere en potensiell risiko for lese- og skrivevansker. Men eksisterende musikkrelaterte diagnostiske instrumenter er stort sett ubrukelige, siden de hovedsakelig er utviklet for eldre personer, den psykometriske kvaliteten er ikke tilstrekkelig, eller de innebærer bare en liten del av de relevante musikalske ferdighetene. Derfor er det nødvendig å utvikle/adaptere nye testoppgaver for et diagnose-instrument i henhold til musikalske ferdigheter. Siden lese-/skrivevansker er assosiert med deficiter i henhold til tidsmessig og spektral (frekvens) prosessering, er det nærliggende å utvikle test-oppgavene først og fremst i henhold til tidsmessig (rytme, metrum, tempo, aksent) og spektral prosessering av musikalsk informasjon (harmoni, klangfarge, tonehøyde). 

Publikasjoner: 

Knigge, J. (2011): Modellbasierte Entwicklung und Analyse von Testaufgaben zur Erfassung der Kompetenz „Musik wahrnehmen und kontextualisieren". Münster: LIT.

Knigge, J., Sallat, S., Mannhaupt, G., & Steinbrink, C. (in preparation). Assessment of music perception from pre-school to grade 3 – Adaption and psychometric evaluation of subtests from the "Montreal Battery of Evaluation of Musical Abilities" (MBEMA) and Jungbluth's "Music Screening for children I".

Sallat, S. & Jentschke, S. (2015): Music perception influences language acquisition – Melodic and rhythmic-melodic perception in children with and without specific language impairment. Behavioural Neurology. Volume 2015 (2015), http://dx.doi.org/10.1155/2015/606470

Steinbrink, C., Klatte, M. & Lachmann, T. (2014). Phonological, temporal and spectral processing in vowel length discrimination is impaired in German primary school children with developmental dyslexia. Research in Developmental Disabilities, 35, 3034-3045.

Steinbrink, C.; Knigge, J.; Mannhaupt, G.; Sallat, S. & Werkle, A. (2019): Are Temporal and Tonal Musical Skills Related to Phonological Awareness and Literacy Skills? – Evidence From Two Cross-Sectional Studies With Children From Different Age Groups. In: Frontiers in Psychology, 10:805. doi: 10.3389/fpsyg.2019.00805


Prosjektets nettside:

Prosjektet har en egen nettside på Universitetet i Erfurts nettsted.


Prosjektpartnere:

Claudia Steinbrink (Universität Erfurt) 

Gerd Mannhaupt (Universität Erfurt) 

Stephan Sallat (Universität Halle)


Rådgivende nettverk: 



Sang i barnehage og grunnskole – en survey studie

Prosjektet ledes av Jens Knigge.

Prosjektet er en del av forskningsnettverket SangBarSk (Sang i barnehage og skole) som inkluderer representanter fra alle institusjoner for lærerutdanning i Norge og utgjør en "paraply" for forskning på sang i barnehage og skole. I denne sammenheng – og med forsknings finansiering fra Norsk kulturråd – gjennomfører forskere fra OsloMet og Nord universitet en nasjonal spørreskjemaundersøkelse. Målet med denne survey studien er å undersøke status quo for sang i norske barnehager og skoler, med andre ord: hva synges hvor og når, av hvem, på hvilke måter og til hvilke formål? 

Studien har følgelig to hovedmål: (a) På et deskriptivt nivå har undersøkelsen som mål å kartlegge situasjonen med hensyn til bruk av sang i norske barnehager og skoler; b) Samtidig vil undersøkelsen belyse om det er en systematisk sammenheng mellom kontekst (for eksempel by / land, størrelse på barnehage / skole osv.), lærerens person (alder, utdanning, musikalsk ekspertise, holdning til sang osv.) og den faktiske bruken av sang.

Publikasjoner: 

Balsnes, A. H., Hagen, L. A., Knigge, J. & Schei, T. B. (2020). SangBarSk – Singing in Kindergartens and Schools. Paper presentation, NNMPF Conference, Copenhagen, 4.3.2020.

Prosjektets nettside: 


Prosjektpartnere:

Anne Haugland Balsnes (Universitetet i Agder) 
Liv Anna Hagen (OsloMet) 
Ingrid Danbolt (OsloMet) 
Siri Haukenes (OsloMet) 
Tiri Bergesen Schei​ (Høgskulen på Vestlandet) 


Rådgivende nettverk: 

​

MoVeM: Multimodal Veiledning i Musikklærerutdanning

Prosjektet ledes av Jens Knigge. 

Arbeidspakkeledere: Laila Grendahl​, Ola Buan Øien​, Tony Mathisen (Stokkan ungdomsskole)

Prosjektmedlemmer (Nord): Anders Dalane, Solveig Salthammer Kolaas, Ola Marius Ryan, Rolf Martin Snustad, Mattis Kleppen

Prosjektmedlemmer (ekstern): Maria Stattin (Inderøy vgs.), Rasmus Seloter (Levanger kulturskole), Klara Vik Aarmo (Mosvik grunnskole)

Hovedmålet i MoVeM-prosjektet, er å prøve ut en digital veiledningsteknologi for å utvikle og stimulere til kvalitetsheving av veiledningspraksis ved musikklærerutdanninger i Norge. 

Heterogeniteten i praksisopplæringen for våre musikkstudenter er stor. Dette inkluderer blant annet praksis i ulike skoleslag, kulturskole og prosjektpraksis med musikkprosjekter i samfunnet. Et særlig behov musikkstudenter har i forbindelse med musikkundervisning er veiledning av praktisk (dvs. kunstnerisk handlende) forberedelse, observasjon og refleksjon. Tradisjonell praksisveiledning (muntlig/tekstlig) fremstår i denne sammenhengen som mangelfull, og MoVeM retter derfor fokus på multimodale tilnærminger, som kan gi en rikere tilgang til det nonverbale som skjer i musikkundervisningen. I lys av MoVeM-prosjektet ser vi et behov for å innføre en tilsvarende multimodal veiledningsteknologi og likeså å heve digital kompetanse hos universitetsansatte og samarbeidspartnere fra praksisfeltet. 

Implementering av MoVeM er planlagt for studenter og lærere tilknyttet tre klasser ved musikklærerutdanning ved Nord universitet, som følger prosjektet i fire semester. Prosjektet følger studiets oppbygging relatert til ulike praksisarenaer (grunnskole, kulturskole, videregående og prosjektpraksis). MoVeM består derfor av praksislærere i de respektive skolene/institusjonene, studenter og universitetslærere. ​

Forskningsteamet gjennomfører en omfattende formativ og summativ evalueringsstudie der bruk og implikasjoner av MoVeM_tek blir undersøkt. Evalueringen er integrert i et «design based research»-design og danner grunnlaget for evidensbaserte formuleringer av den endelige modellen/teknologien.

Effekter av instrumentundervisning og ensemble-spilling i klasserommet – Musikkundervisning i samarbeid mellom kulturskole og grunnskole (OutMus) ​

Prosjektet ledes av Jens Knigge. 

Arbeidspakkeledere: Elin Angelo (NTNU & NORD), Jens Knigge​, Anders Rønningen (Norsk Kulturskolerådet)

PhD stipendiat: Kirsti Nørstebø

Prosjektmedlemmer (ekstern): Mali Hauen (UiA), Anne Haugland Balsnes (UiA), Sjur Høgber (Kristiansand kulturskole), Vegar Snøfugl (Trondheim kulturskole), Tone Furunes Adde (Levanger Kulturskole)

I OutMus forsøker vi å forstå bedre hvordan forskjellige former for musikkundervisning påvirker eleven. I grunnskolens rammeplan er noen av målene for musikkundervisningen at eleven skal både oppleve reflektere forstå og deltar i musikalske aktiviteter. For å nå disse målene er læringsutbytte i form av økt musikalsk kunnskap og kompetanse viktig. Derfor vil vi i dette prosjektet måle hvordan forskjellige former for musikkundervisning påvirker dette læringsutbyttet. 

På elevnivå måler vi kvaliteten i læringsutbyttet gjennom å bruke konkrete læringsmål fra læreplanen i særdeleshet de som har med musikalske kompetanser å gjøre. Mer generelt kan kvalitet sees på som positive effekter på musikkrelaterte og ikke-musikkrelaterte personlige trekk (f.eks. selvkonsept, sosiale evner) så vel som gruppeatferd (f.eks. påvirkning av klassemiljøet). Overordnet spør vi i dette prosjektet: (1) Hvilket læringsutbytte oppnås etter ett år med musikkundervisning og (2) Hvilke forskjeller finner vi i læringsutbyttet i forskjellige former for undervisning? I tillegg gir prosjektet også innsikt i og erfaringer med samarbeid mellom to skoleslag – kulturskolen og grunnskolen – idet både organisasjonelt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid følges i en prosessevaluering.

Undersøkelsen er kvasi-eksperimentell og vi følger to eksperimentgrupper gjennom ett skoleår der elevene lærer dood eller fiolin og en kontrollgruppe som får «ordinær» musikkundervisning. 

Ph.d.prosjekter

Vokale narrativ – om opplevelsen av sangundervisning med jenter i stemmeskiftet

Stipendiat:
Runa Hestad Jenssen

Hensikten med Runa Hestad Jenssens forskningsprosjektet «Vokale narrativer», er å utvikle kunnskap om det å arbeide med den unge jentestemmen i endring. Stemmen uttrykker vår personlighet og vår emosjonalitet tydeligere og mer direkte enn kanskje noe annet kroppslig uttrykk. Stemmen representerer og gjenspeiler identitet og sosial integrasjon. Den er en forlengelse av vår personlighet. Hva skjer når jentene kommer i stemmeskiftet? Hvordan oppleves sangundervisning med en stemme, kropp og et liv i endring? 

Dette er en kvalitativ studie med en hermeneutisk fenomenologisk narrativ tilnærming. Studien har fire deler og vil diskuteres i fire artikler. Prosjektet vil være et kunnskapsbidrag til alle som arbeider med sangundervisning med jenter i ulike sammenhenger. Slik vil det være et bidrag til det vokaldidaktiske feltet spesielt, og til et musikkpedagogisk og utøverpedagogisk forskningsfelt generelt.



Prosjektpartnere:

Om tverrkunstfaglig meningsskaping i ungdomsskolen: En mixed-method studie om valgfaget Sal og scene


Gjennom faget Sal og scene som ble innført som valgfag i ungdomsskolen i 2012, gis elever mulighet til å delta i ulike scenekunstproduksjoner i skolens regi. Hensikten med Solveig Salthammer Kolaas' ph.d.-studie er å bidra til en styrket bevissthet om hvordan valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen kan bidra til meningsskaping. 

Hovedproblemstilling for avhandlingen er: «Hvilke forståelser om tverrkunstfaglig meningsskaping kan utvikles gjennom en mixed-method studie om valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen?»

Avhandlingen er artikkelbasert og består av følgende tre artikler: 

1.  «Det store bildet: en kartlegging av faget Sal og scene i Norge 2019». Artikkelen skrives i et kvantitativt, eksplorerende design.  Datamaterialet er generert gjennom en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser i faget, og analysen gjøres som deskriptiv, statistisk  analyse.  

2. «For selve livet: Lærernes fortellinger om faget Sal og scene».  Artikkelen skrives i et hermeneutisk, narrativt design. Empirien er generert gjennom åpne spørsmål i en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser i faget, og analysen gjøres som narrativ fortellingssammenstilling. 

3. «Vi leker ikke teater! Meningsskaping i faget Sal og scene – et profesjonelt kunnskapslandskap». Artikkelen er basert på en kasusstudie og skrives i et hermeneutisk, narrativt design. Empirien er generert gjennom intervju og observasjon av lærere og elever i undervisning og møtevirksomhet. 

Publikasjoner:

Kolaas, S. S. (under revision): Lærerfellesskapet i faget Sal og scene som profesjonelt kunnskapslandskap. 


Prosjektpartnere:

  • Hovedveileder: Elin Angelo (NTNU) 
  • Medveileder: Jens Knigge (Nord universitet)
  • NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning) 

Rådgivende nettverk:

Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)​​ 
​

Ensembleledelse i lys av plateprodusentenes studiopraksis

Stipendiat:


Hovedspørsmålet i Øiens forskningsprosjekt er: 
Hvordan kan recording-praksiser informere og bidra til å utvikle innsikt og forståelser i ensembleledelse?

Prosjektet er delt inn i tre delstudier:

1. Det filosofiske fiber – en studie av ensembleledelse i lys av innspillingsprodusentens praksis ved å anvende teorien om praksisarkitekturer. 

Formålet med denne studien er å utvikle forståelser om ensembleledelse. Dette prosjektet er basert på en YouTube-studie hvor teori om praksisarkitekturer brukes for å lese innspillingsprodusent Daniel Lanois’ praksis. Datagenerering utføres hovedsakelig gjennom transkripsjoner og refleksjonslogger basert på YouTube intervjuer og observasjoner. 

2. Lydekstraksjoner - en studie om transformasjon av musikkfilosofiske konsepter gjennom kunstbasert forskning

Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan forståelser om innspillingsprodusentens praksis kan transformeres til en utøvende praksis gjennom kunstbasert forskning. Forskningen er epistemologisk forankret i konstruksjonisme og er videre teoretisk basert på et filosofisk estetisk hermeneutisk rammeverk i skjæringspunktet mellom det performative og kvalitative paradigmet. Videre informeres prosjektet av kunstbasert metodologi. Datamaterialet er basert på hovedfunn fra en YouTube-studie, hvor musikkfilosofiske konsepter er ekstrahert i lys av innspillingsprodusenten Daniel Lanois’ praksis ved å anvende teorien om praksisarkitekturer. Forståelser tilbys med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: "Hvordan kan kunstbasert forskning bidra til å utvikle forståelser om å transformere musikkfilosofiske konsepter i en utøvende praksis?" Datamaterialet analyseres og presenteres gjennom kunstbaserte metadialogisk analyse, der performativ tilnærming fungerer som analytisk linse. Hovedfunnene fra denne studien er den analytiske strategien "kunstbasert metadialog" (KBMD) og soniske ekstraktraksjoner presentert i form av komposisjonen "Supro Nova".

3. Visuelle lyder – musikalsk samspill som ensembleledelse

Studiene 1 og 2 utgjør et relevant grunnlag for videre undersøkelse av konseptet ensembleledelse i et musikalsk samspillperspektiv, hvor neste trinn kan være å sette disse forståelsene og innsiktene i spill. Hovedmålet med denne studien er å undersøke hvordan transformasjon som en strategi kan utvikle forståelser om ensembleledelse i en musikalsk samspillkontekst. I lys av tverrfaglige forskningsparadigmer, hvor ulike tradisjoner kan tilby nyanserte og mangfoldige perspektiver, kan ensembleledelse undersøkes fra følgende forskningsspørsmål: "Hvordan kan transformasjon av musikkfilosofiske begreper som en strategi bidra til å utvikle forståelser til ensembleledelse i en musikalsk samspillkontekst ved bruk av teori om praksis arkitekturer i kunstbasert forskning?"




Prosjektpartnere:

  • Hovedveileder: Elin Angelo (NTNU) 
  • Medveileder: Jessica Aspfors (Nord universitet/Åbo Akademi) 
  • NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning) 
Rådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)​ 

Musikalsk forhandling og agens i musikkimprovisasjon – erfaringsutbytter barn kan oppnå gjennom å handle musikalsk

Stipendiat: Rolf Martin Snustad

Prosjektet utfordrer musikkundervisningspraksis i kulturskolen med tanke på mangfold, og ser på hvordan barn og unge kan gis erfaringer gjennom musikk når grunnleggende opplevelser av deltakelse, medborgerskap og demokrati står i fokus. Kulturskolens hovedmål havarerer, for kulturskolen er ikke for alle! (Berge, Angelo, Heian, & Emstad, 2019). Kulturskolens rammeplan sliter med sitt forsøk på å beskrive vegen til og manøvreringen mellom mangfold og fordypning, av forskningen omtalt som en spagat mellom motsetninger (Berge et al., 2019). Det er stor avstand mellom administrative ønsker om mangfold (i forståelsen tilgang for det brede lag av befolkningen), og hvordan kulturskolenes musikkundervisning foregår (Ellefsen, 2017; Ellefsen & Karlsen, 2019). 

Dette prosjektet søker å gi inkluderende musikalsk praksis et innhold.
Prosjektet planlegges som en artikkelbasert avhandling med tre til fire artikler og en kappe.

Hovedveileder: 
Jens Knigge (Nord universitet) 

Medveileder:

Rådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)​ ​

Musikkinstrumenter i barnehagen: en utforskning av muligheter for kreativ musikalsk praksis med instrumenter i norske barnehager


Prosjektet undersøker musikkpraksis i norske barnehager og fokuserer på tilgang til, og bruk av musikkinstrumenter. Forskningen retter seg mot praktikere i feltet og ser på hvordan ulike forståelser av musikk og musikalitet spiller inn på valg i tilrettelegging av barnehagens musikalske miljø og aktiviteter. Tidligere forskning har vist at det er lite musikkinstrumenter tilgjengelig for barn i norske barnehager (Vist & Os, 2019) Målet er å utforske hvordan det fysiske miljøet kan forstås gjennom praktikere og hvordan man kan legge til rette for at barn i barnehagen har tilgang til instrumenter for både lek og læring. 

Prosjektet er artikkelbasert med ulike metodiske innfallsvinkler i delstudier.

Hovedveileder: 
Professor (II), Elisabeth Bjørnestad (OsloMet / Nord universitet​) 

Biveileder: 
Dosent, Morten Sæter (Dronning Mauds Minne Høyskole)

Rådgivende forskningsgruppe:





​

 Leder av forskningsgruppa

 Medlemmer