Musikkrelaterte læringsprosesser

Hender som holder instrumenter i været.
Forskningsgruppen for musikkrelaterte læringsprosesser har tre aktive ph.d-prosjekter og tre forskningsprosjekter i samarbeid med forskere i Tyskland. Alle prosjektene har til felles at de fokuserer på musikkrelaterte læringsprosesser, deres strukturer, kontekster, innflytelsesfaktorer, og relaterte didaktiske aspekter.

Forskningsgruppa er en del av faggruppe Kunst- og kulturfag.

Forskningsgruppen "Musikkrelaterte læringsprosesser" har ni medlemmer som tilhører fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. 

Forskningsgruppa er en del av det musikkpedagogiske forskningsnettverket 
Musikklærerutdanning i utvikling (MiU) med de institusjonene i Midt-Norge som tilbyr musikklærerutdanning for barnehage, grunnskole, kulturskole, videregående skole og forskere: Nord universitet, DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning) og NTNU. Som del av MiU-nettverket ble flere forskningsgrupper etablert ved de forskjellige institusjonene.

Forskningsgruppen har tre aktive ph.d-prosjekter og tre forskningsprosjekter i samarbeid med forskere i Tyskland. 

Alle prosjekter som er beskrevet nedenfor er i gang og de fleste er ca. midtveis. Innholdsmessig dekker prosjektene et bredt spektrum fra elevorienterte studier (for eksempel musikalsk kompetanseutvikling) til musikklærernes profesjonsforståelse. Studiene har til felles at de fokuserer på musikkrelaterte læringsprosesser, deres strukturer, kontekster, innflytelsesfaktorer, og relaterte didaktiske aspekter. De fleste prosjekter inkluderer studenter enten som deltaker (f.eks. intervju-partner) eller medforsker (f.eks. masteroppgaver).

Felles er også at alle prosjekter gjennomføres empirisk; men også her dekkes det et stort spektrum fra arts based research og kvalitative studier til kvasi experimentelle metodiske designs.  

Forskningsgruppen gjennomførte en konferanse i januar 2019 (Campus Stjørdal) og skal bidra til de forskjellige antologier som blir publisert i MiUs regi fra 2020. En felles konferanse med MiU er planlagt våren 2021.

Forskningsprosjekter
 

Musikkrelatert argumentasjonskompetanse (MARKO) - testutvikling og modellverifisering


Prosjektet ledes av Jens Knigge

Refleksjon og estetisk bedømmelse av musikk har ikke vært gjenstand for empirisk forskning på musikalske kompetanser. Spesielt argumentasjon spiller en viktig rolle i musikkpedagogikk, og Christian Rolle (2013) har utviklet en modell for musikkrelatert argumentasjons-kompetanse. 

Formålet med dette prosjektet er å utvikle en kompetanse-test for å validere Rolles modell. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom universitetet i Köln (Julia Ehninger og Christian Rolle).



Publikasjoner: 

Ehninger, J.; Knigge, J.; Gottschalk, T. & Rolle, C. (2018). Music-related argumentative competence: Development of a competency test. Paper presentation, 26th EAS Conference, Jelgava, 16.3.2018.

Ehninger, J.; Gottschalk, T.; Knigge, J & Rolle, C. (2017). Musikbezogene Argumentationskompetenz – Pilotierung von Testaufgaben. Poster at the 39th AMPF conference, 6.-8.10.2017, Bad Wildbad. DOI: 10.13140/RG.2.2.25558.70725




Prosjektpartnere: 



Rådgivende nettverk:


AppKOM - Kompetanseutvikling og -strukturer i ikke-formelle musikktilbud

Prosjektet ledes av Jens Knigge

Forskningsprosjektet fokuserer på det pedagogiske potensialet som følge av endringene i musikalske praksis i sammenheng med utviklingen av mobile digitale medier. AppKOM tar opp følgende forskningsspørsmål: Hvilke spesielle former for musikklæring og kompetanseutvikling forekommer i ikke-formelle kontekster? Med dette som grunnlag undersøker prosjektet kompetanse-utvikling og kompetanse-strukturer i henhold til musikalsk læring i ikke-formelle kontekster.
 

"AppKOM" utføres i samarbeid mellom Musikhochschule Lübeck, Fachhochschule Potsdam og Universität der Künste Berlin.



Publikasjoner: 

Hasselhorn, J. & Knigge, J (in press): Technology-Based Competency Assessment in Music Education: the KOPRA-M and KoMus Tests. In: Lehmann-Wermser, A, & Breiter, A. (Eds.): Testing and Feedback in Music Education – Symposium Hannover 2017. Hannover: ifmpf.

Hasselhorn, J. & Knigge, J. (2018): Kompetenz und Expertise. In: Dartsch, M.; Knigge, J.; Niessen, A.; Platz, F. & Stöger, C. (Ed.): Handbuch Musikpädagogik. Münster: Waxmann, pp. 197-207.

Prosjektets nettside: www.dikubi-meta.fau.de/appkom  

Prosjektpartnere:

Marc Godau, Fachbereich Musikpädagogik und Musikdidaktik, Fachhochschule Clara Hoffbauer Potsdam.

Matthias Krebs, Forschungsstelle Appmusik, Universität der Künste Berlin.

Johannes Hasselhorn, Musikhochschule Lübeck 

Daniel Fiedler, Musikhochschule Lübeck 


Rådgivende nettverk:



Christian Rolle, Universität zu Köln 

Linus Eusterbrock, Universität zu Köln 

Verena Weidner, Universität Erfurt

Matthias Haenisch, Universität Erfurt 

Maurice Stencel, Universität Erfurt



Musikalske ferdigheter og deres relevans for lese-/skriveutvikling

Prosjektet ledes av Jens Knigge.

Fonologisk bevissthet er et viktig kognitivt grunnlag og prediktor for lese-/skriveutvikling hos barn. Men også musikalske resepsjons- og reproduksjonsferdigheter (for eksempel distinksjon av forskjellige rytmer, klapping av en rytme, etc.) kan være relevant for lese-/skriveutvikling siden språk- og musikkprosessering har visse likheter. 

Ulike studier har funnet sammenhenger mellom musikalske ferdigheter (for eksempel rytmeoppfattelse og melodiforståelse) og fonologisk bevissthet eller lese-/skriveutvikling. Dermed kan det være mulig å bruke diagnostiske prosedyrer for musikkprosessering i førskolealder for å vurdere en potensiell risiko for lese- og skrivevansker. Men eksisterende musikkrelaterte diagnostiske instrumenter er stort sett ubrukelige, siden de hovedsakelig er utviklet for eldre personer, den psykometriske kvaliteten er ikke tilstrekkelig, eller de innebærer bare en liten del av de relevante musikalske ferdighetene. Derfor er det nødvendig å utvikle/adaptere nye testoppgaver for et diagnose-instrument i henhold til musikalske ferdigheter. Siden lese-/skrivevansker er assosiert med deficiter i henhold til tidsmessig og spektral (frekvens) prosessering, er det nærliggende å utvikle test-oppgavene først og fremst i henhold til tidsmessig (rytme, metrum, tempo, aksent) og spektral prosessering av musikalsk informasjon (harmoni, klangfarge, tonehøyde). 

Publikasjoner: 

Knigge, J. (2011): Modellbasierte Entwicklung und Analyse von Testaufgaben zur Erfassung der Kompetenz „Musik wahrnehmen und kontextualisieren". Münster: LIT.

Knigge, J., Sallat, S., Mannhaupt, G., & Steinbrink, C. (in preparation). Assessment of music perception from pre-school to grade 3 – Adaption and psychometric evaluation of subtests from the "Montreal Battery of Evaluation of Musical Abilities" (MBEMA) and Jungbluth's "Music Screening for children I".

Sallat, S. & Jentschke, S. (2015): Music perception influences language acquisition – Melodic and rhythmic-melodic perception in children with and without specific language impairment. Behavioural Neurology. Volume 2015 (2015), http://dx.doi.org/10.1155/2015/606470

Steinbrink, C., Klatte, M. & Lachmann, T. (2014). Phonological, temporal and spectral processing in vowel length discrimination is impaired in German primary school children with developmental dyslexia. Research in Developmental Disabilities, 35, 3034-3045.

Steinbrink, C., Knigge, J., Mannhaupt, G., Sallat, S. & Werkle, A. (under revision). Are temporal and tonal musical skills related to phonological awareness and literacy skills? – Evidence from two cross-sectional studies with children from different age groups. Manuscript submitted for publication.


Prosjektets nettside:

Prosjektet har en egen nettside på Universtitet i Erfurts nettsted.

Prosjektpartnere:

Claudia Steinbrink (Universität Erfurt) 

Gerd Mannhaupt (Universität Erfurt) 

Stephan Sallat (Universität Halle)


Rådgivende nettverk: 



Ph.d.prosjekter


Vokale narrativ – om opplevelsen av sangundervisning med jenter i stemmeskiftet

Stipendiat:
Runa Hestad Jenssen

Hensikten med Runa Hestad Jenssens forskningsprosjektet «Vokale narrativer», er å utvikle kunnskap om det å arbeide med den unge jentestemmen i endring. Stemmen uttrykker vår personlighet og vår emosjonalitet tydeligere og mer direkte enn kanskje noe annet kroppslig uttrykk. Stemmen representerer og gjenspeiler identitet og sosial integrasjon. Den er en forlengelse av vår personlighet. Hva skjer når jentene kommer i stemmeskiftet? Hvordan oppleves sangundervisning med en stemme, kropp og et liv i endring? 

Dette er en kvalitativ studie med en hermeneutisk fenomenologisk narrativ tilnærming. Studien har fire deler og vil diskuteres i fire artikler. Prosjektet vil være et kunnskapsbidrag til alle som arbeider med sangundervisning med jenter i ulike sammenhenger. Slik vil det være et bidrag til det vokaldidaktiske feltet spesielt, og til et musikkpedagogisk og utøverpedagogisk forskningsfelt generelt.



Prosjektpartnere:

  • Hovedveileder: Elin Angelo (NTNU) 
  • NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning) 

Om musikalsk meningsdannelse i valgfaget Sal og scene – en kasusstudie om musikkteaterproduksjon i ungdomsskolen


Gjennom valgfaget Sal og scene som ble innført i ungdomsskolen i 2012, gis elever mulighet til å delta i musikkteaterproduksjoner i skolens regi. Hensikten med Solveig Salthammer Kolaas' ph.d.-studie er å bidra til en styrket bevissthet om hvordan valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen kan bidra til meningsdannelse for elevene. 

Studien tar utgangspunkt i en ungdomsskole og deres musikkteaterproduksjon skoleåret 2017/2018. Epistemologisk posisjonering er innen en konstruksjonistisk forståelsesramme og vitenskapsteoretiske tilnærming er informert av eksistensiellhermeneutikk. Empiri genereres gjennom intervju og observasjon av elever og lærere i faget. Analytisk tilnærming er inspirert av narrativ analyse.  Teoretisk rammeverk for arbeidet er ulike profesjonsteorier og Kemmis et al. sin teori om praksisarkitekturer og praksisøkologier. 

Hovedproblemstilling for avhandlingen er: «Hvilke forståelser om elevers musikalske meningsdannelse kan utvikles gjennom en kasusstudie om musikkteaterproduksjon i valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen?»

Publikasjoner:

Kolaas, S. S. (under revision): Lærerfellesskapet i faget Sal og scene som profesjonelt kunnskapslandskap. 


Prosjektpartnere:


Rådgivende nettverk:

Ensembleledelse i lys av plateprodusentenes studiopraksis

Stipendiat:


Hovedspørsmålet i Øiens forskningsprosjekt er: 
Hvordan kan recording-praksiser informere og bidra til å utvikle innsikt og forståelser i ensembleledelse?

Prosjektet er delt inn i tre delstudier:

1. Det filosofiske fiber – en studie av ensembleledelse i lys av innspillingsprodusentens praksis ved å anvende teorien om praksisarkitekturer. 

Formålet med denne studien er å utvikle forståelser om ensembleledelse. Dette prosjektet er basert på en YouTube-studie hvor teori om praksisarkitekturer brukes for å lese innspillingsprodusent Daniel Lanois’ praksis. Datagenerering utføres hovedsakelig gjennom transkripsjoner og refleksjonslogger basert på YouTube intervjuer og observasjoner. 

2. Lydekstraksjoner - en studie om transformasjon av musikkfilosofiske konsepter gjennom kunstbasert forskning

Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan forståelser om innspillingsprodusentens praksis kan transformeres til en utøvende praksis gjennom kunstbasert forskning. Forskningen er epistemologisk forankret i konstruksjonisme og er videre teoretisk basert på et filosofisk estetisk hermeneutisk rammeverk i skjæringspunktet mellom det performative og kvalitative paradigmet. Videre informeres prosjektet av kunstbasert metodologi. Datamaterialet er basert på hovedfunn fra en YouTube-studie, hvor musikkfilosofiske konsepter er ekstrahert i lys av innspillingsprodusenten Daniel Lanois’ praksis ved å anvende teorien om praksisarkitekturer. Forståelser tilbys med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: "Hvordan kan kunstbasert forskning bidra til å utvikle forståelser om å transformere musikkfilosofiske konsepter i en utøvende praksis?" Datamaterialet analyseres og presenteres gjennom kunstbaserte metadialogisk analyse, der performativ tilnærming fungerer som analytisk linse. Hovedfunnene fra denne studien er den analytiske strategien "kunstbasert metadialog" (KBMD) og soniske ekstraktraksjoner presentert i form av komposisjonen "Supro Nova".

3. Visuelle lyder – musikalsk samspill som ensembleledelse

Studiene 1 og 2 utgjør et relevant grunnlag for videre undersøkelse av konseptet ensembleledelse i et musikalsk samspillperspektiv, hvor neste trinn kan være å sette disse forståelsene og innsiktene i spill. Hovedmålet med denne studien er å undersøke hvordan transformasjon som en strategi kan utvikle forståelser om ensembleledelse i en musikalsk samspillkontekst. I lys av tverrfaglige forskningsparadigmer, hvor ulike tradisjoner kan tilby nyanserte og mangfoldige perspektiver, kan ensembleledelse undersøkes fra følgende forskningsspørsmål: "Hvordan kan transformasjon av musikkfilosofiske begreper som en strategi bidra til å utvikle forståelser til ensembleledelse i en musikalsk samspillkontekst ved bruk av teori om praksis arkitekturer i kunstbasert forskning?"




Prosjektpartnere:

Rådgivende nettverk:





​Leder forskningsgruppe

​Medlemmer