Profesjon, praksis og utvikling i barnehage og skole

Forskningsgruppen er sammensatt av medlemmer som representerer ulike fagfelt og faggrupper med det til felles at vi sentrerer vår forskning rundt profesjon, praksis og utvikling knyttet til barnehage og skole. Forskningsgruppen har samarbeidspartnere fra flere universiteter og høgskoler nasjonalt og internasjonalt.
​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Forskningsgruppen tilhører faggruppene Barnehagelærerutdanning, Grunnskolelærerutdanning, Logopedi, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk og Praktisk-pedagogisk utdanning.​
Forskningsgruppen "Profesjon, praksis og utvikling i barnehage og skole" er tverrfaglig sammensatt med medlemmer fra ulike faggrupper. Forskningsgruppen ​har som mål å bidra med forskningsbasert kunnskap om profesjonalitet og profesjonsutøvelse i en tid der rammene for utdanning stadig er i bevegelse. Det er en stadig større grad av kontroll over lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet, og forhold knyttet til autonomi, kontroll og identitet utfordres. Gjennom forskning på både mikro- og makronivå innen barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, og ved bruk av ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, bidrar forskningsgruppen til en dynamisk tilnærming til feltet, samt til en bred forståelse av profesjonalitetsbegrepet og hva profesjonell praksis og utvikling kan innebære. Forskningsbasert kunnskap om lærerrollen og utvikling av profesjonalitet er spesielt viktig i en tid der landskapet i og rundt barns oppvekst stadig er i endring. Forskningsgruppen ønsker å bidra med kunnskap og forståelse om ulike aktører på ulike nivåer i barn og unges oppvekst som kan bidra til å opprettholde og utvikle kvalitet i utdanningsinstitusjonene.


Pågående forskningsprosjekter

Pr. i dag har forskningsgruppen tre pågående forskningsprosjekter av større omfang.
For øvrig arbeider flere av gruppens medlemmer med andre forskningsprosjekter som sentrerer rundt profesjon, praksis og utvikling i skole og barnehage.
​

Profesjonalitet i en brytningstid

 
Forskningsprosjektet baserer seg på et samarbeid mellom Nord universitet, NTNU og DMMH der forskere gjennom en vitenskapelige antologi retter søkelyset mot forholdet mellom styring av utdanning på makronivå og hvordan dette kan gi utslag på profesjonsutøvelse på mikronivå. Antologien er planlagt ferdigstilt i løpet av våren 2020. 

Redaktører for boken er Hege Myhre og Ole Petter Vestheim (Nord universitet), og Mette Nygård (NTNU). 

Læreres yrkesbaner


Forskningsprosjektet er både underveis og under etablering og har til hensikt å bidra med forskningsbasert kunnskap om læreres motiver, motivasjon og fortellinger om deres lærerliv på ulike steder i karrieren. 

Prosjektet drives i dag av Kitt M. Lyngsnes, Heidi K. Holmen og Ole Petter Vestheim (Nord universitet). 

Høsten 2019 ble det presentert funn fra et av delprosjektene på ECER-konferansen i Hamburg. 

Vestheim, O.P. & Holmen, H. K. (2019). New Demands to Become Student Teacher – New Pathways? European Conference of Educational Research; Hamburg 2019-09-03 - 2019-09-06

Holmen, H. & Vestheim, O.P. (2021). Framtidens lærere – med karakterer og karakter i skolesekken. I: Myhre, H., Nygård, M. & Vestheim, O.P. (red.) (2021). Læreres profesjonsutøvelse i en utdanningspolitisk brytningstid. Gyldendal. Oslo.​

Ungdom gjennom yrkesopplæring


Hvilke valg gjør ungdom med hensyn til utdanning og yrke, og hva er av betydning for disse valgene?

Pågående longitudinalt prosjekt.
Følger 30 ungdommer med semistrukturerte intervjuer fra oppstart på yrkesfaglig utdanningsprogram og i ti år framover. Oppstart i 2011.

Forskere: Kitt Lyngsnes, Nord og Marit Rismark, NTNU

Publikasjoner:
• Lyngsnes, K. M. & Rismark, M (2019). Unges veier, omveier og avveier gjennom yrkesopplæring. I  K. Lyngsnes & M. Rismark, Yrkesopplæring (s. 19-44). Oslo: Gyldendal Akademisk. 
• Lyngsnes, K. M. & Rismark, M. (2019). Yrkesopplæring i spennet mellom skole og arbeidsliv.  I  K. Lyngsnes & M. Rismark, Yrkesopplæring (s. 9-18). Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Lyngsnes, K. M. &  Rismark, M. (2019). A study of young people's experiences, choices and learning careers throughout vocational education. The future of education. International Conference. Florence June 27- 29.  
• Lyngsnes, K. M. & Rismark, M (2018). Trajectories through vocational education and training. International Journal of Learning, Teaching and Educational Research 17(11). DOI:10.26803/ijlter.17.11.11
• Lyngsnes, K. M. & Rismark, M (2018). Skolen og livet - unges veier, omveier og avveier gjennom yrkesopplæring. Konferansen FoU i praksis. Trondheim, 24.-25. oktober. 
• Lyngsnes, K. M. & Rismark, M (2018). Stayers, movers and leavers in vocational education. The European Conference on Education (ECE2018). Brighton, June 28th-July 2nd.

​​
Fullførte prosjekter

Profesjonalitet i en brytningstid

Det tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjektet Profesjonalitet i en brytningstid ble fullført våren 2021. I prosjektet har fagansatte innen barnehage- og skolefeltet fra Nord universitet, NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning rettet søkelyset på ulike former for politisk styring og hvordan dette virker på praksis i barnehage og skole. Forskningen har resultert i antologien Læreres profesjonsutøvelse i en utdanningspolitisk brytningstid. 

Fra bokens omtale: 

Siden slutten av 1980-tallet har vi vært igjennom en periode der de politiske visjonene for norsk skole og barnehage har gått i retning av en større grad av kontroll over skolens og barnehagens innhold og praksis, og ansvarliggjøring av lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet. 

I denne vitenskapelige antologien belyses utdanningspolitikk og vilkår for profesjonsutøvelse i skole og barnehage i en tid der vi ser brytninger både mellom ulike prinsipper for styring i utdanningsfeltet, brytninger mellom ulike syn på utdanningens formål og hva slags syn på kunnskap, læring og danning som skal være gjeldende. 

Kapitlene i antologien er sentrert rundt hvilke implikasjoner endringer på makronivå kan ha for læreres profesjonsutøvelse i barnehagen, grunnskolen og i videregående skolen. Det rettes kritiske og analytiske blikk mot vilkår for profesjonsutøvelse. I antologien drøftes kompleksiteten som råder i utdanningspolitikken, samt den dynamikken som skapes i møtet mellom politisk styring og pedagogisk praksis, samt hvordan profesjonsutøvelse konstrueres i dette spenningsfeltet. 

Bidragsytere fra forskningsgruppen: 
​
Heidi Kristin Holmen, Eivind Sæther, Leiv H. Sem, Hege Myhre & Ole Petter Vestheim​

Skolekultur og vitenskapsteori sett i lys av Carl Vilhelm Boye Holst​

Av Eldar Taraldsen

Et forskningsprosjekt om skolekultur og vitenskapsteori 2015-2020

Vinteren 2015 kom jeg ved en ren tilfeldighet over foredraget «Undervisning og kultur», som ble avholdt av litteraturstipendiat Carl Vilhelm Boye Holst ved Universitetet i Oslo i 1943. Umiddelbart ble jeg fascinert av hans tanker om skolekultur: Holsts kritiserte skolens organisering og innhold der han hevdet at inndelingen i ulike skolefag var en kunstig inndeling, samtidig som de viktigste fagene musikk, dans og drama fikk alt for liten plass i skolen. Han hevdet skolen ikke var tilpasset barna. Derfor foreslo han dramatiske endringer der skolen måtte bli en arena der resitasjonen og kontrollen innenfor de teoretiske fagene måtte vike plassen for de estetiske fagene, som i mye sterkere grad ville imøtekomme det vesentlige ved det å være barn (menneske).

I mitt arbeide har jeg dukket ned i alt av skriftlig materiale som Holst etterlot seg. I tillegg til hans fokus på skolekultur benyttet han mye tid på vitenskapsteoretiske diskurser. Mitt forskningsprosjekt kan kort og litt uvørent oppsummeres ved at jeg har latt Holsts tanker møte dagens skolekultur og dagens vitenskapsteoretiske implikasjoner. Jeg opplever at Holsts tanker er veldig gode innspill i både en skolediskurs og en vitenskapsteoretisk diskurs innenfor dagens tildragelser. Holsts som var inspirert av bl.a. Henry Bergson og Martin Heidegger vektlegger mennesket til å ha en ukrenkelig verdi som eksistens. Han har dermed en viktig stemme inn i en virkelighet der mennesket i dag i økende grad verdsettes som essens. Holst er en motvekt mot dagens objektiverende instrumentalisme som utbrer seg også innenfor vår skolekultur. De samme tildragelser besmitter også den pedagogiske forskningen.

Resultatet av mitt arbeide ble publisert i to fagfellevurderte monografier i 2020. 

Taraldsen, E. (2020). Carl Vilhelm Boye Holst, -Undervisning og kultur. Steinkjer: Embla Akademisk Forlag.

Taraldsen, E. (2020). Carl Vilhelm Boye Holsts filosofiske estetikk, -en erkjennelsesteori. Steinkjer: Embla Akademisk Forlag.​

Ph.d.-prosjekter


Hvordan veileder «gode» yrkesfaglærere elever i praktiske undervisningsrom?


Stipendiat: Nina Marie Storborg

Forskningsprosjektet er en kvalitativ case studie hvor hensikten med studien er å utvikle kunnskap om og få dypere forståelse for yrkesfaglæreres veiledningspraksiser i praktiske undervisningsrom. 

Yrkesfaglærerne er strategisk valgt ut, og video-observasjoner med påfølgende intervju, «stimulated recall» (Powell, 2005), utgjør datamaterialet. Materialet er analysert ut fra teorien om praksisarkitekturer (Kemmis et al., 2014; Mahon, Kemmis, Francisco, & Lloyd, 2017), som også danner det overordnede teoretiske ståstedet for studien. 

Digitale praksiser og foreldresamarbeid i barnehagen


Stipendiat: Jørgen T. Brønseth

Dette forskningsprosjektet har et kvalitativt design og er forankret i case studier. Intensjonen med studien er å utvikle kunnskap og forståelse om hvordan digitale plattformer og verktøy kommer til uttrykk gjennom digitale praksiser i barnehagens foreldresamarbeid. Teorien om praksisarkitekturer danner det overordnede teoretiske rammeverket i studien. 

Seks læreres refleksjoner over samhandlingspraksiser i flerkulturelle klasserom: En hermeneutisk-fenomenologisk studie


Stipendiat: Ingrid E. Elden: 

Målet med denne studien er å undersøke læreres subjektive opplevelse av samhandlingspraksisene som trer fram i deres klasserom. Lærerne i studien underviser nyankomne elever som får opplæring i grunnskole for voksne. Gjennom video-stimulated recall og hermeneutisk-fenomenologiske intervju, reflekterer lærerne over egen praksis. Resultatene fra analysen ses i lys av kritisk interkulturell pedagogikk og Teorien om praksisarkitektur (Kemmis et al., 2014). 

Prosjektet vil kunne kaste lys over hvilke samhandlingspraksiser som karakteriserer disse flerkulturelle klasserommene, og hvilke arrangement som innvirker på praksisene.






 Leder av forskningsgruppen

 Medlemmer