Den praktiske kunnskapens teori

Forskningsgruppen er opptatt av utvikling av forskning i og om praktisk kunnskap som en måte å både artikulere grunnlaget for studieretningen i praktisk kunnskap. Gruppen har også fokuset rettet mot anvendelser av dette forskningsperspektivet i sammenheng med spesifikke praksisformer og yrker.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Forskningsgruppen tilhører faggruppe
Senter for praktisk kunnskap

Forskningsgruppen Den praktiske kunnskapens teori ble opprettet i 2013 med sikte på å fremme forskning på praktisk kunnskap. Forskningsgruppen er basert på Senter for praktisk kunnskap (SPK), men inkluderer også medlemmer utenfor SPK, fra andre fakulteter ved Nord universitet og fra eksterne institusjoner.

Aktiviteten til forskningsgruppen Den praktiske kunnskapens teori er direkte forankret i fakultetets masterstudium i praktisk kunnskap og i ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap. Flere medlemmer av forskningsgruppen er også aktive i undervisning av moduler i vitenskapsteori i andre programmer ved fakultetet. 
Forskningsgruppen består av både professorer og førsteamanuenser, samt stipendiater. 

Mer om forskningsgruppen 


Gruppen har en kontinuerlig interesse for forskning som bidrar til en bedre forståelse av praktisk kunnskap som sådan. Dette inkluderer grunnleggende spørsmål om de ontologiske og epistemologiske grunnlagene for praktisk kunnskap, samt om tema som vaner, hukommelse, kroppsliggjøring og sosialisering av kunnskap, intersubjektivitet, læring og innovasjon. 

Forskningsgruppen driver også forskning innen spesifikke praksiser og yrker som fokusområdet der praktisk kunnskap kommer til uttrykk. Områder der praktisk kunnskap er sentral del av forskning på profesjonsutøvelsen er helse, omsorg og utdanning. Også innen  journalistikk, politi, drama, coaching og ledelse er praktisk kunnskap av interesse.  

Et annet stort fokus i gruppen har vært på metoder for artikulering og utvikling av praktisk kunnskap. I masterstudium i praktisk kunnskap har SPK fokusert hovedsakelig på fortellinger fra utøveres levde erfaring. Denne tilnærmingen har blitt presenterte på flere av forskergruppens publikasjoner.  
 
Da fokuset for forskningsgruppens aktivitet er praktisk kunnskap, er det ikke overraskende at gruppens medlemmer representerer et bredt spekter av faglige disipliner og praktiske bakgrunner. Forskningsgruppen er opptatt av tverrfaglighet i forbindelse med både forskningsområdet og sammensetning av gruppen.  

For tiden dekker gruppens sammensetning fagområder som filosofi, pedagogikk, psykologi, antropologi, religionsvitenskap og sosialt arbeid. Det er en ambisjon å inkludere flere fagområder og bakgrunner i gruppen i fremtiden. 

De siste årene har vitnet en økt interesse for forskning på og i praktisk kunnskap nasjonalt og internasjonalt. Forskningsgruppen Den praktiske kunnskapens teori anser samarbeid med internasjonale partnere som særdeles viktig i denne sammenheng. Vår nærmeste internasjonale partner er Centrum för praktisk kunskap ved Södertörns Högskola, Stockholm, men vi har også etablert nettverk med forskningsmiljøer ved Aalborg universitet og Utrecht universitet. 

Fredagsseminarer

Kommende seminarer

Uke 37:
Torsdag, 10. september, 1000-1200

Professor Johan Arnt Myrstad & førsteamanuensis Jan Selmer Methi (SPK): Innledning til Aristoteles Nikomakiske etikk, book VI

Innhold: vi diskuterer sentrale temaer og problemstillinger i Aristoteles sin tekst.

Uke 39:
Onsdag, 23. september, kl 1300-1500

Professor Johan Arnt Myrstad (SPK): «Galileos SEND versus HDM. Kan vitenskap rekonstrueres som logisk gyldig?»

Uke 41:
Torsdag, 8. oktober, 1030-1230

Postdoktor Eirik Julius Riisberg (FLU/SPK): «Partiality in Professional Moral Reasoning»

Criticus primus: professor James McGuirk (SPK)

Uke 45:
Torsdag, 5. november, 1000-1200

Professor Britt Normann (FSH): TBD

Critica prima: førsteamanuensis Catrine Thorbjørnsen Halås (SPK)

Uke 48:
Fredag 27. november, 1000-1200

Stipendiat Cathrine Ask (SPK): TBD

Critica prima: stipendiat Camilla Sandrud​

Tidligere seminarer

28. februar 2020

Førsteamanuensis Hege Dypedokk Johnsen skal legge frem et paper med arbeidstittel:
Plato on Sexual Assaults and the Shame-Paradox

Hege Dypedokk Johnsen er førsteamanuensis i filosofi ved FLU. Hennes forskningsinteresser inkluderer filosofihistorie, moralpsykologi, kjønnsstudier og erkjennelsesteori.

Abstract
This chapter explores the concepts of honor and shame by investigating how they were defined and thought of in classical Greek philosophy. More precisely, we shall see that when discussed in contexts of sexual assaults, the two concepts intertwine with a third: hubris. In modern English, the term hubris often refers to arrogance. In classical Greek literature, however, the term hubris is often used when describing how someone has inflicted shame upon another, and in this way disgraced the person. It is specifically used in describing serious and often violent assaults bringing shame upon the victim – in short, where the main target is the honor of the victim. These acts were intended to cause the victim shame, for the pleasure of the abuser. However (and this is the crux), when an act is characterized as an act of hubris, the shame reflects back on the abuser. This is because acts of hubris were thought to crave a perverse sense of honor, on the abuser’s behalf. In classical Greek literature, we find connections between sexual desire and hubris, as the pleasure of the abuser typically is described as sexual in nature. 
We shall here see that sexual assault constitutes an important subcategory of hubris. A few well-known examples from ancient Greek literature will be examined. This leads us to the following intriguing question: What does the characterization of sexual assaults as acts of hubris reveal concerning the Greeks’ views on gender, sexual assault and the abuser? Examples of sexual assaults as hubris dealt with in Plato are particularly relevant, as in comparison to other Greek writers from the same period, the connection between sexual assaults, passionate desire (erôs) and hubris are particularly strong in Plato. The analysis may further be connected to the modern debate of sexual assaults: An investigation of the intersection between honor, shame and sexual assaults in Plato can further be helpful for navigating in the very topical debate on sexual assaults of today, in particular when it comes to improving our understanding of what I call the shame-paradox. In short, this is the paradox that although “everybody” agree that it is the abuser, not the victim, who ought to be ashamed, victims of sexual assaults typically feel shame. Moreover, contrary to what “everybody” agrees to, a significant number of victims are also shamed by others. 

Første opponent: Professor Johan Arnt Myrstad (SPK)
----------

24. januar 2020

Førsteamanuensis Jon Anders Lindstrøm skal legge frem et paper med arbeidstittel:
Arbeid med konspirasjonsteorier i skolen. 

Jon A. Lindstrøm er førsteamanuensis i filosofi ved Senter for praktisk kunnskap. Hans forskningsinteresser inkluderer medisinens og psykiatriens filosofi, etikk og praktisk filosofi, samt forskning på ekstremisme og antisemittisme.

Abstract
Forebygging av konspirasjonsteorier er i ferd med å bli et satsingsområde i skolen. Med utgangspunkt i et tverrfaglig mål om å fremme demokrati og medborgerskap, er det lett å argumentere for ønskeligheten av å forebygge usanne og drøye konspirasjonsteorier som kan disponere for generell mistillit til vår demokratiske styreform – og i verste fall voldelig ekstremisme. Samtidig er det problematisk å avskrive konspirasjonsteorier kategorisk, all den tid konspirasjoner faktisk forekommer – også på høyeste politiske hold, vår del av verden ikke unntatt. Konspirasjonsteorier kan, i likhet med andre teorier, være sanne eller sanne, og mer eller mindre logisk konsistente og solid underbygde av empiri. En ansvarlig samfunnsborger bør også være kritisk til "offisielle konspirasjonsteorier" som fremmes av myndigheter og etablerte medier. 

Første opponent: Professor Kjetil Jakobsen (FSV)

----------

17. januar 2020

Stipendiat Elin Aaness skal legge frem et paper med arbeidstittel:
En utforskning av Ricoeurs teori om fortellingens trefoldige mimesis, den metaforiske prosess og den hermeneutiske buen som inngang til et litteraturdidaktisk forskningsprosjekt.

Aaness er offentlig stipendiat ved FLU. Hennes prosjekt er knyttet til lesing av fiksjonstekster og bærer arbeidstittelen Skjønne sammenhenger. En studie av den skjønnlitterære fortellinga som kunnskapskilde i den videregående skolen anno 2018/2019/2020. 

Abstract
I vår globale, digitale og tekstmangfoldige tid er skjønnlitteraturen kun én av mange kommunikasjons-, erkjennelses- og underholdningsformer. Med mål om å diskutere/drøfte hvordan en kan arbeide systematisk med elevenes egen forståelse av fiksjonstekster, samt bygge bru mellom fiksjonens verden og den virkelige verden utforskes, i denne ukas tekstseminar, begrepene det trefoldige mimesis, den metaforiske prosessen og den hermeneutiske buen i lys av empiri hentet fra litteraturundevisning i den videregående skolen. Begrepene knytter an til den den franske filosofen, hermeneutikeren og fenomenologen, Paul Ricouer (1913-2005).  


Pågående forskningsprosjekter

Utdanning, verdi og kritisk tenking


Dette prosjektet fokuserer generelt på utdanningsfeltet og spesifikt på verdienes rolle i skolens institusjonelle struktur. Prosjektet er internt finansiert og involverer flere av forskergruppens medlemmer så vel som partnere fra andre fakulteter. Prosjektet er videre et samarbeid med en annen av fakultetets forskningsgrupper, Kultur og dannelse. Det har stått ansvarlig for tre internasjonale workshops med gjesteforskere fra Belgia, Storbritannia og Irland, samt gjester fra andre norske universiteter. Disse workshopene har fokusert på temaer som verdier i utdanning og i skolepraksis; demokrati og utdanning; og diversitet og mutikulturalisme. En internasjonal engelskspråklig antologi basert på arbeidet som er gjort i disse workshopene er for tiden under utarbeidelse. 

Kontakt: Professor James McGuirk

Litteratur og profesjonsutdanning


Forskningsgruppen har nylig mottatt intern finansiering til et prosjekt om bruk av litteratur i profesjonsutdanning. Dette prosjektet er forankret i bruken av litterære tekster som metodisk verktøy i Senter for praktisk kunnskap sitt masterstudium i praktisk kunnskap. Denne praksisen har vist seg gjennom mange år å være en effektiv måte å både innramme og utforske utfordringer som kjennetegner profesjonell praksis. Første trinn i dette prosjektet er et internasjonalt workshop som er planlagt tidlig i 2020. På større plan, er ambisjonen at dette arbeidet skal danne grunnlaget for en større søknad om finansiering av forskning i 2020. 

Kontakt: Professor James McGuirk

Dialogisk praksis

Sammen med lokale partnere og forskere fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, avdeling for folkehelse og handelshøyskole, Center for Ecological Economics and Ethics, er vi interessert i å utforske hva som kjennetegner dialogiske praksis som en bærekraftig og vellykket humanistisk og sosial økologisk tilnærming, samt hva dette kan føre til. 

Vårt overordnede forskningsspørsmål er "Hvordan kan reflekterende prosesser og dialogisk praksis bidra til å styrke etaten blant innbyggere og profesjonelle, for å bidra til utvikling av velvære, bærekraftige tjenester og samfunnsbygging?" 

Det overordnede målet er å skape kunnskap om hvordan reflekterende prosesser og dialogisk praksis bidrar til å styrke byrået blant innbyggere og fagpersoner, for å bidra til utvikling av trivsel, bærekraftige tjenester og samfunnsbygging. Prosjektet er tverrfaglig og skal gjennomføres i nært samarbeid med innbyggere, fagpersoner i lokalsamfunn og samarbeidspartnere fra nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og universiteter. 

Lokale samarbeidspartnere er kommunene Fauske, Bodø, Mo i Rana og Saltdal. Internasjonale forskningspartnere kommer fra Aalborg Universitet, (Senter for dialog og organisasjon), Södertörns høgskole (Senter for praktisk kunnskap) og Business Ethics Center, Corvinus University Budapest. 

Kontakt: Førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halås

Mellom teori og praksis


Hva er relevansen av forskningsbevis for sosialt arbeid med barn og unge, og hvordan kan sosialt arbeid bidra til å styrke verdien og valideringen av bevis som er produsert for sosialt arbeid? 

Prosjektet utforsker strategier i de fire europeiske programmene i Norge, Nederland og Italia, med spesielt fokus på intersubjektivitet, dialoger og interaksjoner mellom forskere-brukere-fagfolk. Forskningssamarbeidet involverer forskere fra de fire forskjellige universitetene i tre land. 

Kontakt: Førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halås


Ph.d.-prosjekter

Pedagogkroppen. En danse-basert studie av barnehagelærerens kroppslige profesjonskunnskap


Stipendiat: Ida Pape Pedersen  

Prosjektets tittel: Pedagogkroppen. En danse-basert studie av barnehagelærerens kroppslige profesjonskunnskap

Veiledere: Professor Tone Pernille Østern og Førsteamanuensis Ann Karin Orset

Formål: Formålet med studien er en dypere forståelse av hva barnehagelærerens kroppslige profesjonskunnskap er- og kan være, og hvordan kroppslig profesjonskunnskap utøves og aktiveres hos et utvalg barnehageansatte. Gjennom feltarbeid, intervju og danseworkshops for barnehageansatte jobber forskeren praksisnært med kropp og profesjon. 

Publikasjoner: Pedersen, I.P. (2019). Med embodied pedagogy og småbarnspedagogikk på paletten – å se nyanser av rødgul farge i to (u)like fag- og forskningsfelt. På Spissen forskning/Dance Articulated, Special Issue Bodily Learning, 2019(3), 25-44

Pedersen, I., & Orset, A. K. (2020). Stunder av ingenting, der alt kan skje. Tidsskrift for Professionsstudier, 16(31), 52-61. Hentet fra https://tidsskrift.dk/tipro/article/view/122757​

Andre nettverk: tilknyttet forskerskolen NAFOL og forskninggruppen Bodily learning, NTNU



Den gode tolk: døve menneskers perspektiv på legesamtaler med tolk. 


Stipendiat: Camilla J. Sandrud  

Prosjektets tittel: Den gode tolk: døve menneskers perspektiv på legesamtaler med tolk. En kvalitativ undersøkelse om helse, tegnspråk og tolking. 

Veiledere: Professor James N. McGuirk (SPK); professor Anna-Lena Nilsson (NTNU) 

Formål: I dette ph.d-prosjektet vil jeg fra et fenomenologisk ståsted undersøke hvordan og hva det er som konstituerer den gode tegnspråktolkede legesamtalen. Målet med studien er å bidra til å artikulere konstituerende momenter i døve menneskers kroppslige og relasjonelle erfaringer i ‘tegnspråktolket samtale’.  

Publikasjoner: Tolkede legesamtaler Tolking - språkarbeid og profesjonsutøvelse, 2018, (ISBN 978-82-05-49528-9), s. 302-316 

Andre nettverk: tilknyttet forskerskolen PROFRES 


Les nyhetssak om forskningsprosjektet her. 

Skjønne sammenhenger: En studie av den skjønnlitterære fortellinga som kunnskapskilde


Stipendiat:  Elin Aaness 

Prosjektets tittel: Skjønne sammenhenger: En studie av den skjønnlitterære fortellinga som kunnskapskilde i den videregående skolen anno 2018/2019/2020 

Veiledere: Førsteamanuensis Jostein Greibrokk (Nord universitet), professor Nikolaj Elf (Syddansk Universitet, Danmark). 

Formål: Forskningsprosjektet er knyttet til litteraturdelen i norskfaget og stiller spørsmålene; Hva kan litteraturens verdi være, og hvordan kan litteraturen bidra til dannelse av elever i den videregående skolen? Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang er knyttet til en forståelse av at vi lever i en global, digital og tekstmangfoldig tid der det mediedidaktiske landskapet er endret. I diskusjonen rundt hva som kan sies å være litteraturens verdi og dannelsespotensiale, refereres det foruten til filosofi og litteraturteori, til observasjon av og retrospektive samtaler med både lærere og avgangselever, i og utenfor klasseromskonteksten, ved tre ulike videregående skoler, i Norge og Danmark, henholdsvis en steinerskole, et teknisk naturvitenskapelig gymnasium og en offentlig norsk skole. Det har vært et poeng at skolene er ulike – både med tanke på at de har ulike læreplaner å forholde seg til og ulike eksamensordninger. Selv om det ikke er eksamensordningen eller den normative læreplanen som diskuteres, er det selvsagt grunn til å tro at disse størrelsene påvirker litteraturundervisningen. Likevel settes disse størrelsene i parentes i dette forskningsprosjektet. Det er fenomenet litteraturundervisning; selve undervisningen, tekstene og metodene/perspektiveringen; lærerens tenkning om, avgangselevenes erfaring med og opplevelse av litteraturundervisninga, som er studiens interessefelt.

Partnere: Norges forskningsråd og Nordland fylkeskommune  

Publikasjoner:  

- Claudi, Holm, Brunstad, Bueie, Aaness og Bones (2020). Grip teksten vg1, Aschehoug forlag. 

- Avisa Nordland: Debattinnlegg Nordlands Trompet (14.02.19)  

- Morgenbladet: Skjønnlitteratur mot ekkokammersamfunnet (20.10.17) 


Foredrag/innlegg: 

- Innlegg på fagdagen for de videregående skolene, Nord universitet (desember 2018) 

- Innlegg på fagdag for de bibliotekansatte i de videregående skolene i Nordland (april 2019) 

- Innlegg på møte for rektorer i Nordland fylkeskommune (desember 2019) 
 
Andre nettverk: Tilknyttet forskerskolen NAFOL og Nettverk for litteraturdidaktisk forskning i Norden  


Politiets erfaring med psykisk utviklingshemmede utsatt for overgrep


Stipendiat:  Karianne Moen 

Prosjektets tittel: Politiets erfaring med psykisk utviklingshemmede utsatt for overgrep. – Med særlig henblikk på etterforskning og forebyggende 

Veiledere: Førsteamanuensis Linda Hoel (Politihøgskolen); professor Johans Tveit Sandvin (FSV, Nord Universitet). 

Formål: Studien søker å utvikle kunnskap om hvilke utfordringer familievolds- og So-koordinatorer støter på i sin politipraksis, og hvorvidt ulike politidistrikt har en enhetlig og omforent praksis på hvordan de utfyller sin rolle og oppgave overfor psykisk utviklingshemmedes rettsikkerhet. 

Andre nettverk:  

Forskergruppen Organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen 

Regionalt nettverk; rettssikkerheten for utviklingshemmede som har begått lovbrudd 



Hvordan fremme videregående elever sin konsept forståelse av celler?


Stipendiat:  Leonie Johann 

Prosjektets tittel: Hvordan fremme videregående elever sin konsept forståelse av celler? – Design og analyse av empiriske undervisningsintervensjoner  

Veiledere: Professor Steen Wackerhausen (SPK); Professor Jorge Gross, Otto-Friedrich-Universität Bamberg 

Formål: Målet med prosjektet er å foreslå undervisnings-og læringsstrategier som kan fremme adekvat konsept forståelse hos Videregående elever innen cellebiologi. Ulike kvalitative tilnærminger som tekstanalyse og intervju, gjennomført ved norske videregående skoler, og undervisningsintervejsoner er i den forbindelse data-grunnlaget for prosjektet. Det teoretiske rammeverket dannes blant annet av The Model of Educational Reconstruction (Duit et al., 2012a) som epistemologisk baserer seg på en moderat konstruktivisme (Gerstenmeier and Mandl, 1995). Også The Conceptual Metaphor Theory  (Lakoff and Johnson 1980) danner et viktig grunnlag. 

Partnere: Otto-Friedrich-Universitaet Bamberg, Tyskland 


Andre nettverk: Tilknyttet forskerskolen NAFOL; medlem av forskergruppe Læring i Interaksjon ved NORD universitet 

Barn og familiearbeid i kommuner 


Stipendiat:  Berit Edvarda Nonskar 

Prosjektets tittel: Barn og familiearbeid i kommuner. Hvordan kan en barn og foreldrebasert tidlig innsats forstås og utvikles i en kommunal praksis i dag? 


Veiledere: Førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halås (SPK); professor Monica Martinussen (UiT)  

Formål : Dette er et aksjonsforskningsprosjekt med utgangspunkt i en kommunal avdeling for barn og familier. Medarbeidere og ledelse i jordmortjeneste, helsestasjon, familietjeneste og barnevern inngår i et dialogisk og refleksivt forskningssamarbeid for å finne mer ut av hvordan en tverrfaglig tidlig innsats overfor gravide og spedbarnsfamilier kan forstås og utvikles i kommunal praksis i dag.  

Partnere: Rana fylkeskommune; Norges forskningsråd 

Andre nettverk: Tilknyttet forskerskolen PROFRES 

Diagnoser: at forstå, at stille og at forbedre diagnoser i kontekst af evidens-baseret medicin


Stipendiat:  Laura Maria Holm-Wackerhausen 

Projektets tittel: Diagnoser: at forstå, at stille og at forbedre diagnoser i kontekst af evidens-baseret medicin 

Formål: Evidensbaseret behandling af patienter forudsætter en korrekt diagnose – men diagnostiske fejl er hyppige, og vores viden om diagnose som generelt fænomen samt ekspertise i diagnostisk beslutningstagen er begrænset, inkohærent og mangelfuldt. Formålet med dette teoretiske, analytiske, forskningsbaserede og praksisfokuserede ph.d.-projekt er at bidrage til og udvikle det eksisterende insufficiente vidensgrundlag ved at tage udgangspunkt i følgende tre overordnede forskningsspørgsmål: Hvad er diagnoser, hvordan stilles diagnoser, og hvordan kan vi blive bedre til at stille korrekte diagnoser i medicinsk praksis?   

Veiledere: Førsteamanuensis Johanne Alteren (FSH); Professor James McGuirk (SPK)  

Publikasjoner: Ph.d.-projektet er planlagt afviklet som en monografi. Med hensyn til publikationer i anden og tidligere forskningssammenhæng henvises bl.a. til https://www.thelancet.com/pdfs/journals/lanres/PIIS2213-2600(18)30002-X.pdf 

Andre nettverk: Medlem af forskningsnetværket RUML, Institut for Kultur og Samfund, Aarhus Universitet, Danmark  

Initiativtager til og leder af CTKU – Center for Tværprofessionel Kompetenceudvikling, Danmark (se bl.a. www.sundhedskonferencen.dk og www.ledelseskonferencen.dk)  

Hvordan kan pedagogisk observasjon utformes for å fremme trafikklærerstudentens læring?


Stipendiat:  Hilde Kjelsrud 

Prosjektets tittel: Hvordan kan pedagogisk observasjon utformes for å fremme trafikklærerstudentens læring? 

Veiledere: Førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halås (SPK); Professor Kitt Lyngsnes (FLU). 

Formål: Styrke trafikklærerens kompetanse, da trafikkulykker er et stort problem i dagens samfunn. .  

Publikasjoner:  

Kjelsrud, H. (2019). "How Student Driving Teachers perceive Pedagogical Observation in Driving Lessons." International Journal of learning, Teaching and Educational Research 18(No. 8): 108-127. 

Kjelsrud, H. (2018). Reflecting Team Method Used by Driving Teacher Students. In M. Susimetsä & H. Ainjärv (Eds.), Theory and Practice in Driver Education. Tallinn: Tallinn University Press. 

Kjelsrud, H. and K. Robertsen (2012). Using Reflecting Team as a Method to Focus on State of Mind and Emotions and How it Affects our Actions. Driver behaviour and training. Volume V. D. Lisa. Farnham, Ashgate: 13. 

Kjelsrud, H. (2010). How Can Reflecting Teams Contribute to Enhanced Driving Teacher Learning? Driver Behaviour and Training, Volume IV. L. Dorn. Surrey, England, Ashgate 

Andre nettverk: Gjestforsker på Victoria University of Wellington, New Zealand 



Avsluttede forskningsprosjekter


Praktisk kunnskap og profesjonsforskning


Gruppen har arbeidet med å utvikle et teoretisk rammeverk for forståelse av praktisk kunnskap og anvendelse av dette på forskjellige praksisfelt. Mens denne forskningen pågår, anses den første bølgen av forskning som er fullkommen med publiseringen av 2015-antologien Praktisk kunnskap som profesjonsforskning, red. McGuirk, J. & Methi, J.S. (Fagbokforlaget).

Forskningsmetoder i praktisk kunnskap


Gruppen har også arbeidet med spørsmålet om forskningsmetoder og hvordan disse forstås i sammenheng med forskningsfeltet praktisk kunnskap. Dette er også arbeid som anses som pågående, mens den første fasen kulminerte med 2017-publikasjonen av Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis, red. Halås, C., Kymre, I.G., & Steinsvik, K. (Gyldendal). 
 
Andre store publikasjoner inkluderer 2018 antologien Erfaring som kunnskapskilde i profesjonspraksis, red. Danielsen, I. & Alteren, J. (Novus). For andre publikasjoner knyttet til gruppens aktivitet, se Cristin.





 Leder av forskningsgruppen

 Medlemmer