Læring i interaksjon på ulike læringsarenaer

Digitalt utstyr til interaktiv læring
Forskningsgruppa forsker på læring i interaksjon i og utenfor skolen for å opparbeide og videreutvikle kompetanse på feltet.

​​​

Forskningsgruppa er en del av faggruppe 
Logopedi, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

Gruppa fokuserer på å utvikle gode metoder for klasseromsforskning og mer allment for forskning om læring i interaksjon for å opparbeide og videreutvikle eksisterende kompetanse på feltet. 

Gruppa er fokusert på forskning som studerer interaksjon og praksis ved bruk av video, kombinert med intervju eller andre etnografiske metoder der det er naturlig. Praksisfeltet kan være barnehage, grunnskole, videregående opplæring eller lærerutdanning i og utenfor klasserommene, og alle fagområder inviteres inn. Det vil si at gruppen er tverrfaglig og felles er en interesse for læring som sosialt fenomen. 

Målet er å utvikle kompetanse på feltet, men også å utvikle nye metoder som kan tas i bruk. Dette inkluderer å starte opp og opprettholde en videolab for video- og klasseromsforskning, som inkluderer moderne video- og lydutstyr, så vel som kompetanse i bruk av dette. Dette utstyret og kompetansen kan brukes og leies av alle fagområder eller prosjekt som ønsker og trenger det. Videolaben er også aktuell for å undervise både studenter og andre ansatte i bruken av videobaserte studier. For eksempel bruker studenter på masternivå og doktorgradsnivå ekspertisen som videolaben har å tilby (både kunnskaps- og materielle ressurser).

Gruppas medlemmer arbeider med både egne og felles prosjekter som dreier seg om alt fra naturfag og stedsplasert læring til læring i og gjennom mobilbruk og videospill. Gruppa har gjennomført flere prosjekter og har flere pågående prosjekter (alt fra ph.d.-prosjekter til internasjonale forskningsprosjekter).

 Pågående forskningsprosjekter

Læring i Newton-rom: Elevers læring i gruppearbeid


Prosjektet ledes av Wenche Rønning. 

Formål: Å utvikle kunnskap om hvordan gruppearbeid i et aktivitetsrikt og inquirybasert læringsmiljø kan støttes for å oppnå dybdelæring i STEM. 

The secondary objectives of this research are: to understand how roles and knowledge are constructed and negotiated in the social interaction of group work, and how this process affects student-student cooperation and deep-learning opportunities; to identify how content, resources, and tasks in Newton-modules can be best designed to support deep-learning processes; and to determine how school activities, both before and after Newton-Room visits, can enhance Newton-Room group work and deep-learning potentialities. 

Samarbeidpartnere:
FIRST Scandinavia og Newton-nettverket 
The Leibniz Institute for Science and Mathematics Education (IPN) at Kiel University
The Institute of Teacher Education at University College Copenhagen (UCC) 

Smartphones in and out of Norwegian schools – language, identity and learning


Prosjektet ledes av Fredrik Rusk. 

Formål:
Målet med forskningsprosjektet er å utdype kunnskapen om digitalt formidlet sosial interaksjon i 15-åringers hverdagsliv i og utenfor skolen, på tvers av fellesskap av praksis, tid og rom, og søke forståelse for hvordan de digitale rommene bidrar til identitetskonstruksjon og læringspraksis, med fokus på språkbruk. 

Samarbeidpartnere: 
Åbo Akademi University
University of Oslo
Karlstad University.
Quality in Nordic Teaching (QUINT)
Centre of Excellence at the University of Oslo.
University of Jyväskylä.
University of Salford, Manchester, UK.
HUMAN (Hacettepe University Micro-Analysis Network) Research Centre. 

Identity construction and co-construction in Counter Strike: Global offensive


How do we construct identities when we play videogames? How does this affect the gameplay experience and are there any connections to learning? These are the kinds of questions we are interested in. 

We base our research on video data on esport students playing Counter Strike: Global Offensive. Our material is collected in 2017-2018 and consists of screen recordings of a number of students playing in two different teams. The data is collected in collaboration with the esports program at the vocational school Prakticum, however the aim of the study is not to evaluate their program.

Blog article: Current research on CS:GO and identites

eClassroom Tandem


eClassroom Tandem aims at developing Classroom tandem as a model for language learning and teaching for virtual learning environments, including real-time digitally mediated interaction. 

Finland is a bilingual country with two official national languages, Finnish and Swedish.

Blog article: Projekt Eklasstandem (svensk)

Fagfornyelsen i den samiske skolen

Forstudie: Målet er å utvikle et forskningsmessig grunnlag for et hovedprosjekt med fokus på implementering av ny samisk læreplan fra høsten 2020.

Forstudiet skal 

  • konkretisere ønsker og behov hos sentrale interessenter (representert ved kommuner, lærerutdanningsinstitusjoner og samiske lokalsamfunn)
  • definere konkrete mål for en forskningssatsing på samisk utdanning i samiske områder utenfor sentrale Finnmark.
Samarbeidspartnere: 
Samisk høgskole
UiT, Norges arktiske universitet
University of Edinburgh

Dialogues between Northern and Eastern Europe on the Development of Inclusion


Theoretical and Practical Perspectives (work in progress)

The anthology provides new insights into inclusion and inclusive education for children with special educational needs (SEN ) in the very different contexts of Northern and Eastern Europe.  The anthology has been inspired by, and prepared as a result of, collaboration between Northern and Eastern European researchers, and it intends to bring together academic input from researchers working on a wide array of issues related to educational research and practices for children with SEN. 

Cooperation between universities from 10 countries.


Ph.d.-prosjekter

Læreres kunnskapsarbeid innenfor rammen av skolebasert utviklingsarbeid 

Stipendiat:
Julie Lysberg

Formålet med prosjektet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om læreres kunnskapsarbeid innenfor rammene av skolebasert utviklingsarbeid, hvordan lærere resonnerer rundt kunnskapsarbeidet, og hva de mener er av betydning for egen profesjonsutvikling for å kunne støtte elevenes læringsprosesser. 

I dette prosjektet zoomer vi derfor inn på møtearenaer som er etablert med tanke på å styrke lærernes profesjonsutvikling, og da møter hvor lærere samhandler om kunnskapsarbeid innenfor rammen av skolebasert utviklingsarbeid. Resultatene av studien vil dermed kunne utfylle og supplere dagens kunnskapsgrunnlag om læreres profesjonsutvikling.

Seks læreres refleksjoner over egen praksis i grunnskole for nyankomne, unge voksne: En hermeneutisk-fenomenologisk studie

Stipendiat:
Ingrid Elna Elden

Målet med denne studien er å undersøke læreres subjektive opplevelse av egen praksis som lærere for nyankomne elever i grunnskole for voksne. Lærere i grunnskole for voksne underviser heterogene elevgrupper, der klasserommet består av elever med ulikt morsmål, ulik nasjonalitet, ulik skolebakgrunn, ulik sosial situasjon og ulik alder. Elevene har også ulike behov knyttet til deres situasjon som nyankommen i Norge. 

Gjennom video-stimulated recall og semistrukturerte livsverden intervju, reflekterer seks lærere over egen praksis. Resultatene fra analysen ses i lys av interkulturell pedagogikk og teorien om praksisarkitektur (Kemmis et al., 2014). Prosjektet kan gjennom dette kaste lys over hvordan praksiser og arrangement influerer undervisningen i en globalisert verden.

Identification of eduactional challenges concerning the phenomenon of the cell membrane

Stipendiat: 
Leonie Isabelle Johann

Students' understanding of abstract scientific phenomena using the example of the multidisciplinary phenomenon of the cell membrane – Identification of educational challenges and their treatment in biology classrooms at Norwegian Upper Secondary Schools

Målet med prosjektet er først å få innsikt i elevene sine forestillinger om abstrakte vitenskapelige fenomener eksemplifisert ved det multidisiplinære konseptet av cellemembranen, og deretter basert på disse samt vitenskapelige forestillinger, foreslå undervisnings-og læringsstrategier som kan fremme adekvat konsept forståelse. 

Utfordringer angående forståelsen av abstrakte vitenskapelige fenomener er i den forbindelsen godt dokumentert i en rekke av publikasjoner innen realfagsidaktikk over hele verden; disse gjelder for elever av alle aldersklasser (Tibell and Rundgren 2010). Adekvat forståelse av cellemembranen er viktig siden den er involvert i alle fysiologiske prosesser i menneskekroppen;  mange av disse prosessene er forankret i den norske læreplanen for biologi på VG2 og 3 og skal derfor formidles til elevene. 

Ulike kvalitative tilnærminger som intervju og observasjon gjennomført ved norske videregående skoler skal i den forbindelse være data-grunnlaget for prosjektet. Det teoretiske rammeverket er blant annet basert på The Conceptual Metaphor Theory  (Lakoff and Johnson 1980) og The Theory of Conceptual Change (Strike and Posner 1992).

Raising Awareness and Inspiring Change


Bruk av Caregiver Interaction Profile scales som et rammeverk for utviklingsarbeid i norske barnehager: økt bevissthet og inspirasjon til endring? 

Dette ph.d.-prosjektet er en del av det nasjonale prosjektet "Gode barnehager for barn i Norge" (GoBaN)  hvor forskere for første gang undersøker kvalitet i norske barnehager. 

Målet er å utvikle kunnskap om hvordan Caregiver Interaksjonsprofil (CIP) scales, sammen med kollektiv video feedback, kan støtte og styrke barnehagepersonales bevissthet, refleksjon og motivasjon knyttet til samspill som både fremmer barns trivsel og utvikling. Foreløpige resultater tyder på at CIP verktøyet, sammen med kollektiv videofeedback, har potensial til å bidra til økt bevissthet og refleksjon rundt samspill i barnehagen og inspirere til endring, men det er behov for mer grundig analyse.

Barnehagelærerens profesjonspraksis i læringsprosesser med de yngste barna i barnehagen (0-3 år)

Stipendiat:
Trine Telnes

Dette ph.d.-prosjektet er et studie av barnehagelæreres profesjonspraksis, og er  tverrvitenskapelig på tvers av forskningsfeltene barnehagepedagogikk og praktisk profesjonskunnskap. 

Prosjektets forskningsfokus vil være barnehagelærere, og deres profesjonspraksis i ledelse av læringsprosesser med de yngste barna (0-3 år), og har som mål å finne ut av hvordan barnehagelærerne jobber med å stimulere de yngste barnas læring. 

82,5 % av landets ettåringer har plass i barnehage (Statistisk sentralbyrå, 2018), og en stor andel barnehagelærere har i stillingen som pedagogisk leder ansvar for en gruppe med barn i alderen 0 til 3 år. Småbarnsgrupper er den lærings- og ledelseskonteksten prosjektet har fokus på, da det er et uttalt behov for mer kunnskap omkring de aller yngste barna i barnehagen, og hvordan ulike ledelsespraksiser påvirker deres læringsprosesser i barnehagen. Dette behovet kommer bla. frem av SINTEFs rapport «Ledelse i barnehage og skole : en kunnskapsoversikt» (Mordal, 2014). 

Datainnsamlingsmetoder som vil anvendes er deltagende observasjon, video-observasjon, og stimulated recall intervju med barnehagelærere.


Avsluttede prosjekter 


Newton-rom som lærings- og rekrutteringsarena


For å konkretisere ønsker og behov hos sentrale interessenter, samt definere konkrete mål for en forskningssatsing på Newton-rom, ønsker vi å gjennomføre en forstudie hvor målet er å utvikle et forskningsmessig grunnlag for et hovedprosjekt med fokus på Newton-rommene som lærings- og rekrutteringsarena.

Læreres lesedidaktiske praksiser. En studie av lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet.

May Line Tverbakk (ph.d.-prosjekt)

Avhandlingen utforsker ungdomstrinnslæreres arbeid med lesing i fagene norsk, naturfag og samfunnsfag, etter læreplanrevisjonen i 2013. Studiens data omfatter videoobservasjoner av lærere i undervisningstimer, samt semistrukturerte før- og etterintervju. Funnene viser at lærere ser på leseferdigheter som viktige. Samtidig synliggjør analysene av både observasjonene og intervjuene et sterkt kunnskapsfokus i arbeid med tekster, og de lesefaglige prosessene er i mindre grad eksplisitt fremholdt og begrunnet. Funnene viser også variasjoner i læreres vurdering av lesing som grunnleggende ferdighet.

Les avhandlingen her. 

Spesialpedagogiske praksiser i norske og hviterussiske barnehage

Natallia Bahdanovich Hanssen (ph.d.-prosjekt)

Avhandlingen handler om spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Den bygger på en sammenlignende (komparativ) undersøkelse av spesialpedagogiske praksiser i norske og hviterussiske barnehager. Formålet med studien er å bidra til en mer nyansert innsikt i spesialpedagogiske praksiser for førskolebarn med språkvansker ved å beskrive og sammenligne praksiser fra begge land. På bakgrunn av dette arbeidet tegnes et bilde av den spesialpedagogiske praksisen med ulik profiler fra de to landene. Resultatene diskuteres både i lys av tidligere forskning og i lys av ulike kontekstuelle forskjeller mellom de to landene.

Artikler: 


Forskningspublikasjoner og forskningssamarbeid

Publikasjoner  

Rusk, F. & Pörn, M. (accepted). Delays in L2 interaction in video-mediated environments in the context of virtual tandem language learning. Linguistics and Education.

Rusk, F. & Rønning, W. (under review). Group work as an arena for learning in STEM education: Negotiations of epistemic relationships. Education Inquiry.

Rusk, F. (accepted). Digitally mediated interaction as a resource for co-constructing multilingual identities in classrooms. Learning, culture and social interaction.

Turunen, A. & Rusk, F. (2017). Citizenship as Individual Responsibility through Personal Investment – an Ethnographic Study in a Study Circle. The European Journal for Research on the Education and Learning of Adults (RELA).

Rusk, F., Sahlström, F. & Pörn, M. (2017). Incongruent interrogatives in peer interaction as a social practice to perform L2 learning as social action. Linguistics and Education, 38, 55–67.

Anne Grethe Baustad, Wenche Rønning & Elisabeth Bjørnestad (2018) Norwegian ECEC staff's thinking on quality of interaction, Early Child Development and Care, DOI: 10.1080/03004430.2018.1553874

Rønning, W. (2018). (with Bronwen Cohen and Jennifer Adams) Education as a Community Project: Understanding Place-Based Learning. In Hill, L. D. & Levine, F. J. (eds.). Global Perspectives on Education Research, pp. 103-125. WERA/Routledge: New York

Rønning, W. (2017). (with Bronwen Cohen) Place-Based Learning: Making Use of Nature in Young Children's Learning in Rural Areas in Norway and Scotland. Cadernos Cedes, 37(103), pp. 393-418. Campinas: Brazil

​Leder av forskningsgruppen

Medlemmer

Læring i interaksjon på sosiale medier


Twitter