Nordisk forskningsbasert lærerutdanning (NORETE)

Forskningsgruppa forsker på ulike aspekter relatert til forskningsbasert lærerutdanning.

​​​​​​​​​​Forskningsgruppa er en del av faggruppe for
Forskningsgruppen har sju medlemmer som tilhører fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet. Gruppen samarbeider også med andre forskere, først og fremst fra Åbo Akademi, OsloMet og UiT Norges arktiske universitet. 

Per i dag har forskningsgruppen tre prosjekter som er i startfasen og et prosjekt, delprosjekt 1, som er i sluttfasen. Alle delprosjekter er empiribaserte undersøkelser som fra ulike perspektiv fokuser på forskningsbasert lærarutdanning: nyutdannede lærere, lærerutdannere, praksisteori og vitenskapelig arbeid. Flere projekter er komparative, med datamaterial fra både Norge og Finland. Bortsett fra delprosjekt 2, der det også er samlet inn kvantitativt datamateriale, er alle prosjektene kvalitative. Flere internasjonelle artikler, antologier og konferansepresentasjoner er under planlegging. 

Forskningsgruppens arbeid bidrar til å styrke den nye forskningsbaserte grunnskolelærerutdanningen som ble innført i 2017.

Pågående forskningsprosjekter


Delprosjekt 1: Nyutdannede læreres syn på forskningsbasert lærerutdanning


Prosjektet ledes av Jessica Aspfors og Gunilla Eklund

Prosjektet fokuserer på forskningsbasert lærerutdanning sett fra nyutdannede læreres perspektiv. Prosjektet startet i 2015 og er en longitudinell og komparativ studie som gjennomføres i samarbeid med kollegaer fra Åbo Akademi, Finland og Universitetet i Tromsø, Norge. Formålet med delprosjektet er å undersøke nyutdannede læreres erfaringer med forskningsbasert lærerutdanning i møte med skolehverdagen som lærere. I løpet av prosjektperioden har lærerne blitt intervjuet 1 gang per år. 

Publikasjoner: 
Jakhelln, R., Eklund, G., Aspfors, J., Bjørndal, K. & Stølen, G. (2019). Newly Qualified Teachers’ Understandings of Research-based Teacher Education Practices−Two Cases From Finland and Norway. Scandinavian Journal of Educational Research. DOI: 10.1080/00313831.2019.1659402.

Eklund, G., Aspfors, J. & Hansén, S-E. (2019). Master's thesis - a tool for professional development? Teachers' experiences of master's theses in Finnish teacher education. Nordic Journal of Education and Practice, 13(2), 76-92. https://doi.org/10.23865/up.v13.1973 

Aspfors, J., Eklund, G. & Hansèn, S-E. (in review). Early career teachers’ experiences of professional knowledge from the research-based teacher education in Finland. Nordisk Tidskrift för Allmän Didaktik.

Aspfors, J. & Eklund, G. (2017). Explicit and implicit perspectives on research-based teacher education - newly qualified teachers’ experiences in Finland. Journal of Education for Teaching. International Research and Pedagogy, 43(5). DOI:  10.1080/02607476.2017.1297042

Prosjektmedlemmer:
Jessica Aspfors (Nord universitet/Åbo Akademi)
Kristin Bjørndal (Universitetet i Tromsø)
Gunilla Eklund (Åbo Akademi/OsloMet)
Rachel Jakhelln (Universitetet i Tromsø)
Gerd Stølen (Universitetet i Tromsø)

Delprosjekt 2: Lærarutdanneres syn på forskningsbasert lærerutdanning


Prosjektet ledes av Jessica Aspfors og Anne Marit Valle 

Prosjektet fokuserer på forskningsbasert lærerutdanning sett fra et lærerutdanningsperspektiv. Prosjektet startet opp i 2018 og utfyller og fordyper foregående prosjekt. Dette er også et komparativt prosjekt, der forskere fra Nord universitet samarbeider med forskere fra OsloMet og Åbo Akademi. Formålet er å undersøke lærerutdanneres kunnskap og forståelse av forskningsbasert lærerutdanning. 

I løpet av 2018-19 er det samlet inn både kvantitativt og kvalitativt datamateriale. Det kvantitative materialet er samlet inn via spørreskjema og retter seg mot lærerutdannere i grunnskolelærerutdanningen. Dette materialet ligger til grunn for en første artikkel; Teacher Educators’ perceptions on Research-Based Teacher Education (Aspfors, J., Eklund, G., Fiskum, T.A., Hansén, S-E, Holand, A.M., Jegstad, K. & Valle A M) som ferdigstilles høsten 2019. Resultater herfra vil også bli presentert på Den åttende nordiske lærerplanteoretiske konferansen 7.-8. november 2019 i Vasa. I tillegg til kvantitative data er det også gjennomført kvalitative intervjuer med lærerutdannere (totalt ca 20 intervjuer). Ambisjonen er at kunnskapsbasen som genereres skal bidra til å øke kvaliteten på den femårige forskningsbaserte lærerutdanningen, gi støtte til lærerutdanneres profesjonelle utvikling, samt styrke samarbeidet mellom lærerutdanninger.

Publikasjoner:
Aspfors, J., Eklund, G., Fiskum, T.A., Hansén, S-E, Holand, A.M., Jegstad, K. & Valle A.M. (in progress). Teacher Educators’ perceptions on Research-Based Teacher Education. Nordic Studies in Education

Prosjektmedlemmer:
Jessica Aspfors (Nord universitet/Åbo Akademi)
Gunilla Eklund (Åbo Akademi/OsloMet)
Tove Fiskum (Nord Universitet)
Sven-Erik Hansèn (Åbo Akademi/Nord Universitet)
Anna Holand (Nord Universitet)
Kirsti Jegstad (OsloMet)
Ann Karin Orset (Nord Universitet)
Katarina Pajchel (OsloMet)
Anne Marit Valle (Nord universitet)
Tom Wikman (Åbo Akademi/Nord Universitet)

Delprosjekt 3: Praksisteori i forskningsbasert lærerutdanning


Prosjektet ledes av Jessica Aspfors, Rachel Jakhelln og Ela Sjølie

Prosjektet fokuserer på forskningsbasert lærerutdanning fra et teoretisk praksisperspektiv. Prosjektet startet i 2019 innen en norsk node NOR-PEP i det internasjonale PEP-nettverket (Pedagogy, Education and Praxis). 

Teorien om praksisarkitekturer er utviklet innen det internasjonale PEP-nettverket over tid, fra 2006 og fram til i dag. Den har de siste årene fått økt spredning, også i Norge. Nettverket i Norge består per i dag av forskere fra Nord universitet, Universitetet i Tromsø og NTNU som er interessert i og anvender teorien om praksisarkitektur. Norske lærerutdanninger er gjennom de siste årene blitt mer forskningsorientert, ikke minst etter at GLU ble masterutdanning i 2017.

Det er et mål studentene skal lærere seg å analysere og utvikle sin egen praksis, og det er dermed behov for flere praksisteorier. Teorien om praksisarkitektur kan være et verdifullt redskap for å analysere, utvikle og teoretisere læreres praksiser innenfor den forskningsbaserte lærerutdanningen. Vi ser det også som avgjørende å kunne spre forskning som har brukt teorien i norsk kontekst, for slik også å utvikle et felles norsk begrepsapparat. En antologi om praksisarkitekturteori innenfor rammen av den forskningsbaserte lærerutdanningen er derfor under planlegging.

Prosjektmedlemmer:
Yngve Antonsen (UiT)
Jessica Aspfors (Nord)
Marit Bøe (USN)
Clas Dale (UiT)
Ingrid Elden (Nord)
Natallia B Hanssen (Nord)
Karin Hognestad (USN) 
Rachel Jakhelln (UiT)
Kathrin Olsen (Nord)
Fredrik Rusk (Nord)
Ela Sjølie (NTNU)
Kristin Norum Skoglund (NTNU)
Nina Storborg (Nord)
Astrid Strandbu (UiT)
May Line Tverbakk (Nord)
Anne Marit Valle (Nord)
Ole Petter Vestheim (NORD)
Gørill Warvik Vedeler (UiT)
Ola Buan Øien (Nord)


Publikasjoner:
Aspfors, J. (2012). Induction practices: Experiences of newly qualified teachers (Diss.). Åbo Akademi University.

Jakhelln, R., Eklund, G., Aspfors, J., Bjørndal, K. & Stølen, G. (2019). Newly Qualified Teachers' Understandings of Research-based Teacher Education Practices−Two Cases From Finland and Norway. Scandinavian Journal of Educational Research. DOI: 10.1080/00313831.2019.1659402.

Sjølie, Ela. (2014) Pedagogy is just common sense - a case study of student teachers' academic learning practices. 2014. ISBN 978-82-326-0372-5.

Delprosjekt 4: å lede, gestalte og kommunisere vitenskapelig arbeid i lærerutdanningen


Prosjektet ledes av Sven-Erik Hansèn. 

Prosjektet omhandler forskningsbasert lærerutdanning  og den erfaringskunnskapen som har vokst fram siden Finland i 1973 innførte master i lærerutdanning for grunnskole og videredegående skole.  Prosjektet fokuserer på det vitenskapelige arbeidet studentene utfører innenfor rammen av sine masterstudier - og på ledelse og veiledning som utføres av lærerutdannere. Det empiriske materialet som samles inn vil belyse veiledning, gestaltning, tolkning og kommunikasjon av vitenskapelig arbeid sett fra lærerutdanneres perspektiv, og senere eventuelt også fra masterstudenter. Ved å samle inn data fra Norge, som nylig har innført masterbasert grunnskolelærerutdanning, og fra Finland, som har lang erfaring, gir prosjektet gode muligheter til å utvikle en allsidig komparativ tilnærming. Prosjektet er i startfasen og datamaterialet vil bli samlet inn i løpet av 2019/2020, blant annet innenfor rammen av et veiledningsprosjekt som gjennomføres. En antologi med arbeidstittel «creating and shaping the thesis» er under planlegging.

Prosjektmedlemmer:
Jessica Aspfors (Nord universitet/Åbo Akademi)
Gunilla Eklund (Åbo Akademi/OsloMet)
Sven-Erik Hansèn (Nord universitet/Åbo Akademi)
Anne Marit Valle (Nord universitet)
Tom Wikman (Nord universitet/Åbo Akademi)

Avsluttede forsknigsprosjekter

Innovative læringsrom – eleven som aktiv aktør i lærerutdanningen 


Prosjektet ledes av Jessica Aspfors og Anne Marit Valle

I dette utviklings- og forskningsprosjektet fokuserer vi på læringsutbyttet i møtet mellom student og elev i lærerutdanningen. Det er først og fremst i møte med eleven studentene utvikler sin interaksjonskompetanse (situasjonskompetanse) og profesjonsidentitet og blir bevisst seg selv som lærere (Aspelin og Persson 2008). Samtidig foregår mye av samhandlingen i klasserommet gjennom situasjoner som ikke kan planlegges på forhånd (Valle 2014). Hensikten med prosjektet er å utvikle praksis i lærerutdanningen ved å styrke studentenes situasjonskompetanse knyttet til det enkelte fag og ved å bruke eleven som en mer deltakende og aktiv aktør og "lærer" for studentene. Det er nødvendig at studentene i lærerutdanningen utvikler tilstrekkelig interaksjonskompetanse i en tid da nettstudier i global sammenheng i større og større grad erstatter den mer tradisjonelle formen for undervisning på campus, samtidig som studentenes praksisperioder i skolen skjæres ned. I prosjektet er den langsiktige målsettingen å etablere nye og bedre modeller i lærerutdanningens praksis, som ivaretar behovet for å fremme nyutdannede læreres situasjons- og interaksjonskompetanse.

Prosjektet har som mål å utvikle lærerutdanningen slik at studentene er bedre forberedt på den praktiske profesjonsutøvelsen, i samsvar med de forventninger og krav som stilles i dagens kunnskapssamfunn. Gjennom nettbaserte læringsplattformer og fadderordninger vil vi legge til rette for at studenter og lærere ved universitetet kan være i kontinuerlig kontakt med praksisfeltet i grunnskolen. Ved å utvikle nye samhandlingsarenaer, vil studenter og elever gis anledning til å være subjekter i egen læringsprosess i nyskapende møter, der deler av samhandlingen vil foregå gjennom handlinger som ikke kan planlegges på forhånd. Slik kan prosjektet betraktes som en innovasjon, der kompetanseutvikling, nye arbeidsformer og organisasjonsutvikling er i fokus for å øke kvaliteten på utdanningen av nye lærere.

Innovasjon 1: Studentene i lærerutdanningen skal allerede fra den dagen de starter sin utdanning, ha fokus på eleven – det praksisfeltet de skal ut i – som da er en forutsetning for å kunne utvikle bevissthet om seg selv som kompetente profesjonsutøvere.

Innovasjon 2: Som forskningsstrategi har vi utarbeidet en egen aksjonsforskningsmodell som vektlegger innovasjon. Vi ønsker å prøve ut en ny modell for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og denne modellen bryter med tradisjonelle syn og metoder for hvordan denne virksomheten foregår.

Publikationer :
Aspfors, J. & Valle, A-M. (2017). Designing communicative spaces - Innovative perspectives on teacher education. Education Inquiry, 4, 1-16. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/20004508.2016.1275176

Valle, A-M. (2017). Teachers' intuitive interaction competence and how to learn it. European Journal of Teacher Education, 40(2), 246-256.

Valle, A-M. (2014). Lærerens intuitive handlingskompetanse (PhD thesis). Bodø: Universitetet i Nordland. 








 Leder av forskningsgruppen

 Medlemmer