Samisk forskningsgruppe

Tverrfaglig forskingsgruppe som forenes i arbeid med språklige, kulturelle, historiske og didaktiske problemstillinger knyttet til samiske forhold og urbefolkningsspørsmål. Samisk forskingsgruppe er etablert med medlemmer fra flere av campusene til Nord universitet, innafor både lulesamisk og sørsamisk område. Forskingsgruppa har som formål å koordinere og styrke forsking på samiske emner innafor Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

Forskningsgruppa er en del av faggruppe for språk og litteratur.

Gruppa består av både etablerte forskere og forskere i startfasen, og vi har fem langsiktige mål:

1) å forbedre gruppas forsknings- og formidlingsmuligheter, og å øke antallet vellykka forskningsprosjekter og publikasjoner

2) å bedre rekrutteringa av forskere på feltet innafor Nord universitet

3) å utvikle nødvendig, nytt og tettere samarbeid blant samiske forskningsmiljøer på tvers av FLUs og Nord universitets desentraliserte studiesteder

4) å utvikle FLUs og Nord universitets samarbeid med andre relevante fagmiljøer

5) å være en ressurs for de omkringliggende samiske samfunnene, og å forsterke og utvikle relasjonene med disse

I tillegg har gruppa mål om å søke finansiering fra Forskningsrådets program og andre finansierings-kilder internasjonalt.

Kobling mot utdanning

Deler av forskinga i gruppa er didaktisk utviklingsarbeid, ikke minst knytta til nettbasert språkopplæring. Generelt er arbeidet i gruppa er tett knytta til utdanningene, både til de sør- og lulesamiske lærerutdanningsprogramma og til den generelle lærerutdanninga. Forskinga som pågår innafor både språklige og samfunnsfaglige spørsmål kommer direkte ut til studentene.

Utdanningsprogrammene gir studentene muligheter til å gi egne bidrag til forskinga. Forskinga fremmer forskingsbevisste studenter og kommende lærere, og gir studentene redskaper til på egen hånd å utføre forskingsarbeid. Dette gjør dem i sin tur bedre rusta til å utføre lærergjerninga.

Pågående forskningsprosjekter

Forvaltning og formidling av samisk tradisjonskunnskap

Leiv Sem (prosjektleder) og Asbjørn Kolberg.

Prosjekteier: Røyrvik kommune. Støttet av Regionale Forskningsfond Midt-Norge.

Prosjektets hovedmål er å utvikle en forskningsbasert integrasjon av samisk kulturkunnskap i kommune og næringsliv i Røyrvik, med sikte på å utvikle Nord universitets sørsamiske grunnskolelærerutdanning.

For å støtte opp under hovedmålet er det satt opp følgende delmål for prosjektet:
1) Kartlegging av hvilken plass samisk kultur, språk, læringsforståelse og undervisningsmåter har i skolen.
2) Undersøkelse av læreplanenes forståelse av samisk kunnskapssyn og oppdragelseskultur. Her vil internasjonale komparative elementer være aktuelle.
3) Analyse av kunnskapsbehovet hos næringsliv og kommune for samisk kulturkompetanse.

The European Quality Seal study (EQS)

Prosjektleder: Elisabeth Bjørnestad

Prosjektdeltagere EQS-group BLU Bodø: Anne-Grethe Baustad, Martin Samuelsson, Ellinor Myrvang, Tove Ingebrigtsen, Kristin A. Ø. Fløtten.

Formål: A survey study for educators, parents, students and administrations. The survey consist of six focus areas, A Pedagogical interaction with the children B) Quality of familial references (Family involvement).C) Pedagogical orientation. D) Pedagogical structure. E) Other important aspects (open ended question). F) General information.

Prosjektet er del av European Quality Seal study (EQS) ledet av prof Wolfgang Tietze and PädQUIS® gGmbH. 9 participating countries.

Publikasjoner:

EECERA, Thessaloniki 2019: Saami content in teacher education ; ECEC-parents view on diversity and indigenous culture as a prerequisite for curricula making. Ellinor Myrvang & Kristin A. Ø. Fløtten

Mávsulasj: Spoken Lule Saami Documentation Project

Prosjektleder: Bruce Morén-Duolljá

Prosjektperiode: fra 2011 og er pågående

Finansiering (2011-2015): Norges Forskningsråd - prosjektnummer 203276

Formål:

Grunnforskning som gir en omfattende beskrivelse av lulesamisk grammatikk
Beskrivelsen skal dekke behov til flere grupper, inkl. forskere, lærere, studenter, elever og andre i det lulesamiske språksamfunnet

Partnere:

UiT Norges arktiske universitet (2011-2013)
Árran - julevsáme guovdásj (2011 - er pågående)

Utvalgte publikasjoner:

• Morén-Duolljá, B. (2018) Kartlegging og utredning av morfologi i lulesamiske avledede substantiv. Kompendium. Nord universitet.

• Morén-Duolljá, B. (2018) Lulesamiske hjelpeverb: Kopulaverb og polaritetsverb. Kompendium. Nord universitet.

• Kintel, A. og Morén-Duolljá, B. (2018) Jiednaoahppa (fonetihkka). Kompendium. Nord universitet.

• Morén-Duolljá, B. (2016) Kartlegging og utredning av lulesamiske adjektiv som slutter på "lasj" og "lis". Consultation report (working draft) to Sámi Giellagáldu.

• Morén-Duolljá, B. (2015) Rapport til Statped nord om hvordan man utvikler en lulesamisk "fonemtest". Consultation report (working draft) to Statped nord.

• Morén-Duolljá, B. (2016) Kartlegging og utredning av (noen) lulesamisk substantiver lånt fra svensk/norsk - med spesielt fokus på vokaler. Consultation report (working draft) to Sámi Giellagáldu.

• Morén-Duolljá, B. (2014) Lulesamisk grammatikk: den er ikke som du tror. Bårjås, pp. 62-72. Árran - julevsáme guovdásj. Drag, Norway.

• Fangel-Gustavson, N., Ridouane R. og Morén-Duolljá, B. (2014) Quantity contrast in Lule Saami: A three-way system. Proceedings of the 10th International Seminar on Speech Production (ISSP), pp. 106-109. Cologne, Germany.

Annen informasjon finnes her: Cristin-prosjekt-ID 315517 og 455478

Samisk etnobotanikk

«Kartlegging av sørsamisk tradisjonsbruk av planter og

sopp».

Kåre Haugan (prosjektleder) og Anna Marie Holand.

Oppstart januar 2020.

Bakgrunn og formål

Formålet med studien er å kartlegge og dokumentere sørsamisk tradisjonsbruk av planter og sopp ved å intervjue personer som har erfaring med- og kompetanse innen dette fagfeltet. Informasjon om dette er kun sporadisk publisert, og en mer systematisk gjennomgang mangler. Tradisjonsbruk av planter og sopp innen det nordsamiske området har vært noe bedre belyst. En styrking og skriftliggjøring av den sørsamiske etnobotaniske kunnskapen er bl.a. ment å bli et ledd i sørsamisk identitetsforvaltning.

Systematisering av informasjon innen dette feltet er av verdi for å bidra til å bygge kunnskap om tradisjonell sørsamisk kultur- og levesett. Det er sannsynlig at personer som sitter på slik kunnskap avtar med årene, og den eldre generasjonen med mer erfaring mot det tradisjonell urfolkets levesett kan ha mye å bidra på området. Det er derfor viktig at man nå kan prøve å ivareta noe av denne kunnskapen ved å oppsøke aktuelle kilder i den sørsamiske regionen.

Skolen skal også ivareta kunnskapsformidling innen dette feltet, og i Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) står det:

1. «fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske» etter 7. årstrinn.

2. «gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen» etter 10 trinn.

I Fagfornyelsen (2020) er dette formulert som: «Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.»

Framskaffet dokumentasjon er tenkt publisert og tilgjengeliggjort for allmennheten. Det er også aktuelt å utvikle læremidler for grunnskolen innenfor dette temaet.

Metode

Deltagerne i studien tilhører den sørsamiske befolkningen i Midt-Norge (omtrent fra Ranelva i Rana kommune i Nordlandtil Elgå øst for innsjøen Femunden). Planen er å intervjue 5-10 deltagere om deres detaljkunnskap om sørsamisk tradisjonsbruk av planter og sopp (art og bruk). Når det gjelder bruk så tenkes det her på medisinsk bruk, anvendelser til mat, bruk til bygging av lavvo, gamme, feller, opptenning, duodje osv.

Varigheten på intervjuet er estimert til 30-60 min. Gjentatte eller lengre intervju kan bli nødvendig dersom deltagerne har svært mye informasjon å komme med. Det vil bli gjort digitale opptak av intervjuene der sentrale deler vil bli transkribert.

Publisering

Publisering av materialet er tenkt på to ulike nivå:

1. I etnobotaniske fagtidsskrifter som f.eks. «Blyttia - Norsk Botanisk Tidsskrift» (type 1) eller «Journal of Ethnobiology» (type 1).

2. I en mer lærebokvennlig form som kan benyttes i grunnskole og som kan være aktuelt for den vanlige leser også.

South Saami Memory Culture: The dynamics of indigenous and nation-state identities

Project leader: Mikael Vinka

The project aims at deepening our understanding of South Saami history and culture. This project is an investigation of how South Saami memory culture is formed, articulated, and applied by various agents in two specific historical cases, where the question of Indigenous or national identity has been especially crucial. The first one is the period of active assimilation/segregation of the Saami into Scandinavian nation-states. The other is the period of the Second World War 1939–45 which highlighted any citizens’ national identity.

The main objective is to analyse how a South Saami identity and memory has been constructed over time through negotiations between the Indigenous and the non-Saami majority society. We ask: How have these two crucial junctures of South Saami history been understood, remembered, interpreted, and used to articulate a sense of South Saami identity, within the South Saami community itself and from the outside?

The processes, experiences and responses of the South Saami community is seen in comparison to other Saami communities, and to the similar processes and challenges lived through by other Indigenous communities in Canada and USA.

We will be collecting and analysing three main types of data: qualitative interviews; archival records and documents; and historiographical texts, historical narratives and analysis. Theoretically, the project seeks to bridge modern memory studies to the field of Indigenous society and culture.

Les også: 7,7 millioner til å forske på sør-samisk minnekultur

The use of Saami terms in archaeological research

Project leader: Minerva Piha

In this research project the use of the Saami terms in the archaeological research concerning the past of the indigenous Saami is studied. The study includes Saami archaeological research in Finland, Norway and Sweden as carried out during the period from 1970 to 2019. By term is meant the names that are used to refer to the archaeological cultural heritage of the Saami, for example, different types of sacred sites, dwelling sites and artifacts.

In recent decades, the control over Saami cultural heritage has in many cases been handed over to the Saami. Yet, archaeological research concerning the Saami is mainly carried out by non-Saami archaeologists and published in Scandinavian languages, Finnish or English, and even terms used to naming archaeological cultural heritage are foreign. This may estrange the Saami from their own past. The Saami languages have names for archaeological cultural heritage, and these names explain the functions and nature of the archaeological findings in a more authentic and familiar manner than the foreign terms.

Thus, it is important to study how Saami terms have been used in the research and how their usage has changed over the decades. Also the reasons for using or not using Saami terms will be examined. Another research question is how the use of the Saami terms has influenced, changed, renewed and created archaeological discourses. The approach of the study is based on the thoughts and theories of Indigenous Studies and Indigenous Archaeologies.

This research is connected with the cultural heritage rights of the Saami people as well as with minority language policies and politics. The aim is to find solutions to the problematic issues related to the use of the Saami terms in the archaeological research and, as an outcome, to present a Nordic-wide practice for the use of the Saami terms in the archaeological research. This will make it easier for researchers to reflect and, if needed, change the ways of using the Saami terms in their archaeological research. Thus, the research is an important step towards further advancing the rights of the indigenious Saami people to their own language and history.

The data material includes, first, the Finnish, Norwegian and Swedish publications that concern the archaeological cultural heritage of the Saami and were carried out in 1970–2019, and, second, the responses to a questionnaire survey targeted to archaeologists who are working with the archaeological cultural heritage of the Saami. The methods of conceptual content and discourse analyses will be applied to these two datasets. A conceptual content analysis for the published research is conducted to investigate the use and non-use of the Saami terms. The analysis will enable the examination of which Saami terms have been used in archaeological research and how the use of the Saami terms has changed over the decades. The aim of the questionnaire is to collect researchers’ views on the matter, which often are not articulated in the published research. By applying discourse analysis, the change in the discourses around the archaeological cultural heritage of the Saami will be studied.

Bygdesamer fra kyst til kyst

Prosjektleder: Håkon Hermanstrand, historiker ved Saemien Sijte.

Nytt grenseoverskridende prosjekt skal forske på historien til fastboende samer. Ukjent for mange er at den samiske befolkninga i Trøndelag, Jämtland og Västernorrland også omfatta fastboende i bygdene.

Saemien Sijte på Snåsa, Gaaltije i Østersund og Nord universitet på Levanger har fått midler fra Regionalt forskningsfond Trøndelag til ett års forskningsprosjekt som kan bane veien for mer forskning. Sammen skal de tre partnerne finne ut mer om historien til den fastboende samiske befolkninga i Trøndelag, Jämtland og Västernorrland mellom 1800 og 1920. Prosjektet heter Bygdesamer fra kyst til kyst.

De fastboende samene var knytta til det øvrige samiske samfunnet, og folk fra østersjøkysten gifta seg med folk fra norskekysten. De levde av jakt, fiske, håndverk, handel, lønnsarbeid og småbruk. Ofte var de spesialister på slakting, skinnarbeid, folkemedisin eller jakt i bygdesamfunnene de bodde i.

Prosjektet Bygdesamer fra kyst til kyst skal arbeide med historien til denne delen av en samiske befolkninga, som i Norge gjerne kalles bygdesamer og i Sverige også omfatter sockenlapper. Dette er en videføring av kunnskapsoppbygging i Interregprosjektet Beavnardahke 2. Prosjektet skal gi grunnlag for enda mer forskning kommende år.

Målet for 2023 er å få til ei vandreutstilling og en forskningsartikkel som kan øke kunnskapen om bygdesamene.

Her kan du lese mer om prosjektet

Avsluttede forskningsprosjekter

Historical and Political Negotiations of South Saami Culture and Identity

Prosjektleder: Trond Risto Nilssen

Målet med prosjektet var å øke kunnskapen og bevisstheten om sørsamisk kultur, næringsliv og historie, gjennom undersøkelser av hvordan sørsamisk identitet har blitt forhandlet fram i ulike møter med majoritetskulturen og hvordan både sørsamene og majoritetsbefolkningen på ulike vis har påvirket utviklingen. Tverrfaglig prosjekt med historiske, kulturanalytiske og tekstvitenskapelige innfallsvinkler. Prosjektet ble støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge.

Partnere:

• Saemien Sijte - Sørsamisk museum og kultursenter, Snåsa

• NTNU Vitenskapsmuseet

• Norges arktiske universitetsmuseum - UiT, Tromsø

• University of Saskatchewan - Canada

• Memorial University of Newfoundland and Labrador - Canada

• Tråante 2017 - feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim 1917

• Sijti Jarnge - Samisk kultur- og utviklingssenter, Hattfjelldal

• Røros Museum

Publikasjoner:

Asbjørn Kolberg: «Samer er vort rette nationale navn» – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser. Heimen, Volum: 55, Hefte: 1, sider: 31-49

Asbjørn Kolberg: "De godmodige naturmennesker" – Framstillingen av samisk folkeliv og språk i "Laminlamme" av Maurits Hansen. Norsklæreren, 2017 Hefte: 4, Sider: 14 – 26

Leiv Sem: Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie. Heimen, 2017, Volum: 54, Hefte: 2, sider: 130 – 144

Håkon Hermanstrand, Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilssen og Leiv Sem: The Indigenous Identity of the South Saami. Historical and Political Perspectives on a Minority within a Minority. Springer 2019

Annen informasjon:

blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge

Samiske barns tanker om tradisjonell kunnskap: Kunnskapsutbytte mellom barnehage, skole og samfunn

Prosjektleder: Ylva Jannok Nutti, Sámi Állaskuvla.

Prosjektet (2015–2017) ble finansiert av Norges Forskningsråd.

Publikasjoner:

Kristin A.Ø. Fløtten: “Brobygging mellom kulturer – om å ha kompetanse til å kunne utvikle flerstemt pedagogisk virksomhet”. Building bridges between cultures - having competence to develop multidisciplinary educational activities. In Ylva Jannok Nutti (ed.) Flourishing Indigenous Knowledge in Education Writings by Educators and Researchers (in print)

Barnehagelærerutdanningens integrering av samiske perspektiver som synlige og grunnleggende deler av læreplanene

Kristin A.Ø.Fløtten, Renate B. Eggen.

Formål: å møte behovet for en bredere og dypere innsikt i urbefolkningers perspektiv og verdier som del grunnleggende del av danning I universitetsutdanning og barnehage.

Publikasjoner:

Kristin A. Ø. Fløtten: “ECEC-Teacher Education - Integrating Sami perspectives as a visible, basic and part of the core curricula. Main findings so far in student/EC-teacher’ opinion”. Igniting Knowledge Sharing: World Indigenous Research And Education Conference, august 2018 i Guovdageaidnu/Kautokeino

Kristin A. Ø. Fløtten «Hva ser lærerne? – ser de barnehagelærerutdanningens integrering av samiske perspektiver som synlige og grunnleggende deler av læreplanene.» DiVE Hamar desember 2018

Kristin A. Ø. Fløtten “Perspectives on indigenous curricula contents; what may be the further steps to secure and develop a Saami perspective, indigenous knowledge in the ECEC Teacher education” EECERA, Thessaloniki 2019

Ph.d.-prosjekter

Sørsamiske bygsler på 1700–tallet

Stipendiat: Håkon Hermanstrand.

Et overordna mål er å finne ut om forståelse av sørsamiske bygsler kan bidra til en bedre forståelse for etniske prosesser knytta historiske kilder, og kanskje gjennom det gi et metodisk og teoretisk bidrag til samisk historieforskning.