Utenforskap og utdefinering. Norske barn med oppvekst på barne- og skolehjem

Forskningsgruppen ønsker å studere noen av de institusjonene som fra slutten av 1800-tallet ble bygget opp for barn som av ulike grunner ikke skulle bo hjemme i oppveksten sin.
​​Forskningsgruppen er en del av faggruppe for samfunnsfag og RLE​​​

Fra slutten av 1800-tallet ble det bygget opp flere institusjoner for barn som av ulike grunner ikke skulle bo hjemme i oppveksten sin. I denne forskningsgruppa ønsker vi å studere noen av disse institusjonene. Målet er å forstå de prosessene som skjedde når det gjaldt utvelgelsen av de barna som ble plassert der. I tillegg skal vi undersøke hvordan institusjonene fungerte i hverdagen og hvordan barnas liv der var. Dessuten ønsker vi å studere offentlige diskurser om de ulike institusjonene og oppveksten der, for gjennom det prøve å forstå hva som var den dominerende oppfattelsen av en «normal» barndom og hvordan enkeltindivider og grupper av barn ble definert ut fra den. Hvem definerte ungene ut av «normaliteten», og på hvilket grunnlag og ut fra hvilke kriterier skjedde dette?

Vi vil også studere ettertidas bilder, fortolkninger og oppfatninger av skolehjemsbarna, slik de kan gjenfinnes i kulturelle representasjoner og offentlige samtaler. Slik kan et endringsperspektiv på forståelsene av barnehjemmene og ungene der inkluderes, og det vil være mulig å gripe meningsendringen som har skjedd når det gjelder sårbare og utdefinerte barn.  ​

​Pågående forskningsprosjekter

Skuleheimane som skjønnlitterært motiv 

Prosjektleder: Leiv Sem 

Skuleheimsinstitusjonane har gjennom si lange historie vori ein valplass for motstridande syn på samfunnsverdiar og -organisering. Skuleheimsinstitusjonane har også hatt ein stor appell som litterært motiv. Dei har blitt handsama og brukt dels som faste typar/klisjéar, men også som utgangspunkt for meir djuptloddande og utprøvande litterære forsøk.

Prosjektet vil følgje korleis skuleheimane som arena og skuleheimsbarnet som karakter er handsama og framstilt i litteraturhistoria. Forskninga vil primært ta for seg den norske konteksten, men også sette denne inn i ein vidare, internasjonal bokheim. Korleis har fiksjonslitteraturens bilde av skuleheimane og skuleheimsbarna vori spegel for si samtid, og som verktøy for tankar om oppseding, barndom og samfunnsliv?

Spesialskolen og livet

Prosjektleder: Kitt Lyngsnes

Røstad Aandssvakeskole  ble tatt i bruk i 1903 og ble nedlagt i 1992. Over 3000 elever har gjennom de 89 årene skolen eksisterte, fått opplæring, bodd og levd på Røstad. Disse ble i sin tid tatt bort fra sine hjem, hjemmeskoler og nærmiljø og plassert på en spesialskole for elever med lærevansker, der de også skulle bo og tilbringe sin fritid. 

Fortsatt lever det mange som i sin tid var elever på spesialskol​​en på Røstad. Formålet med dette prosjektet er å få innsikt i tidligere Røstadelevers erfaringer og fortolkinger av sitt liv både før, under og etter perioden på spesialskolen. Studiens forskningsspørsmål vil derfor dreie seg om hvilke oppfatninger og tanker tidligere Røstad-elever har om hvorfor og hvordan deres plassering på Røstad kom i stand, hvilke opplevelser og erfaringer fra oppholdet på Røstad skole som framstår som særlig betydningsfulle for dem, og hvilken betydning de tilskriver oppholdet på Røstad skole for senere livsløp og livsvilkår. Videre vil studien også analysere hvordan datidas gjeldende spesialpedagogiske ideologi og skolepolitiske føringer gjenspeiles i tidligere Røstad-elevers framstillinger og forståelser.

Metodisk anvendes et «life history»-perspektiv som framhever hvordan det enkelte individs liv alltid er uløselig innvevd i en sosial og samfunnsmessig kontekst. Datainnsamling vil foregå gjennom kvalitative intervjuer for å få tak i den mening og de subjektive tolkingene som de enkelte legger i sine fortellinger. Deres narrativer er sosiale konstruksjoner, og ut fra en livshistorietilnærming forsøker man å forstå og løfte fram de fortellingene som skapes i intervjusituasjonen og sette disse inn i en videre ramme. Det vil være en utfordring å få tak i tidligere elever som ennå lever og vil og kan fortelle om sine opplevelser og erfaringer. Derfor vil først de som har stått fram i media med sine historier bli forespurt, og derfra vil «snøballmetoden» for utvelging bli brukt. 

Skolehjemsbarna i norsk historiekultur

Prosjektleder: Jon Reitan 

Dette prosjektet handler om hvordan historien om skolehjemsbarna i Norge har blitt forstått, tematisert og brukt i den norske offentligheten over et lengre tidsrom, foreløpig avgrenset til perioden 1945 til i dag. 

Innenfor dette tidsspennet er «utvikling» og «endring» to nøkkelbegrep for arbeidet, som er forankret i teorier om historiekultur og historiebruk. Historiekulturen kommer til uttrykk gjennom ulike spor og manifestasjoner som et samfunn produserer, formidler og forbruker. Slike arbeidsprosesser finner sted innenfor et kommunikativt system av både aktører, kontekster og kanaler. 

Èn av delproblemstillingene for prosjektet vil være å kartlegge hvilke aktører som har skapt viktige bevegelser i historiekulturens omgang med skolehjemmene: Hvem er det som har satt skolehjemsbarna på dagsorden i Norge, hvilke historier har blitt formidlet, av og for hvem? Empirisk vil jeg analysere både bøker, filmer, utstillinger og offentlige debatter som omhandler skolehjemmene. 

Ett av kulturproduktene som inngår i analysen er filmen «Kongen av Bastøy» fra 2010, som skildrer et dramatisk opprør ved Bastøy skolehjem i Oslofjorden i mai 1915. Filmen ble belønnet med tre Amandapriser i 2011.

«Sjømandsstuekursus» ved Falstad skolehjem 

Masteroppgave i samfunnsvitenskap med fordypning i historie: Ove Voldseth

Tema: «Sjømandsstuekursus» ved Falstad skolehjem 

Temaet for masteroppgaven er det «sjømandsstuekursus» som Falstad skolehjem hadde.

Falstad oppdragelsesanstalt ble opprettet etter initiativ fra en komité i Trondheim, etter flere års forarbeid, og med økonomisk bistand fra Trondhjems Sparebank og Trondhjems Brændevinssamlag. Anstalten skulle ta seg av gutter med adferdsvansker, og oppdragelse var sentralt i arbeidet. Gården Nedre Falstad ble valgt som lokalitet for anstalten, og i 1895 kunne «Falstad opdragelsesanstalt» ta imot de første elevene. 

Etter at vergerådsloven kom, tok staten over ansvaret og skolehjemmet ble drevet som et «mildere skolehjem for gutter». Navnet ble endret til Falstad skolehjem.  Virksomheten på skoleheimen omfattet både undervisning og arbeid på gårdsbruk og verksteder; skomakerverksted, snekkerverksted og smie. Jeg har funnet at det også var et «sjømandsstuekursus» ved Falstad skolehjem. Egne ansatte var tilknyttet de respektive aktivitetene. 

Det er dette «sjømandsstuekursus» som er det valgte temaet, og masteroppgaven har som mål å belyse problemstillinger knyttet til dette. 

Skolehjem og moralsk utdanning på 1800-tallet

Prosjektleder: Eirik Julius Risberg

I løpet av 1800-tallet vokste den såkalte redningsbevegelsen fram i Europa og USA, en filantropisk bevegelse som ønsket bidra til å bedre levekårene til de etter hvert mange fattige i de voksende byene. Bevegelsen var inspirert av ideer fra opplysningstiden og medlemmene “så på seg selv som altruister og humanister» (Platt 1968) som var dedikert til å redde dem som hadde falt utenfor samfunnet. Til grunn for redningsbevegelsen lå «opplysningstidens nye barndomsforståelse, hvor barnet ble sett på som et fornuftsvesen i utvikling som var langt mer påvirkelig og formbart med hensyn til oppdragelse og læring enn man hadde antatt i tidligere epoker» (Thuen et al.). For å bøte på dette etablerte redningsbevegelsen institusjoner som var mer egnet til å imøtekomme behovene til barn som ble ansett som vanskelige eller "vanartede". Gjennom private donasjoner etablerte de skolehjem som ble utformet for å gi både formell utdanning, grunnleggende yrkesopplæring og tjene som et hjem for barna.

Selv om bevegelsen var inspirert av humanistiske idealer, besto det ideologiske grunnlaget for bevegelsen av elementer fra en rekke forskjellige kilder – alt fra konservativ kristendom, opplysningsfilosofi, utilitarisme og romantiske forestillinger om naturen. Denne blandingen av ideer skjulte et mangfold av forestillinger om barnet og barndommen, og resulterte i flere ulike og viktige diskurser om formålene med skolene og de beste måtene å oppnå dem på. I min forskning vil jeg seg på hvordan barnet og barndommen ble forstått på, og i hvilken grad empati med barnet spilte en rolle i redningsbevegelsens motivasjon for å reformere barneinstitusjoner på 1800-tallet.

Ph.d.-prosjekt

​ "Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter"

Stipendiat: Ingrid Bugge Dystland

Institusjonen Falstad på Ekne i Levanger har en sammensatt og mangfoldig historie. Med private midler ble den etablert som skolehjem under navnet «Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter» i 1895. Hensikten var at undervisning, arbeid og en oppdragelse med «kristelig Aand» skulle omdanne «vanartede gutter» til å bli «hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet», som det het i en av skolehjemmets tidlige planer (1901). 

I en ph.d.-avhandling ønsker stipendiaten å undersøke hvem disse guttene som havnet på Falstad skolehjem var, og hvorfor de kom dit. Fantes det noen fellestrekk for disse guttene? Og hva avgjorde hvorfor nettopp disse guttene havnet på skolehjem? Forskningsperioden vil begrense seg til 1895-1941. 

Prosjektet er et samarbeid med Falstadsenteret.​​



 Leder av forskningsgruppen

 Medlemmer