PRO9010 Vitenskapsteori og forskningsetikk (5 stp)

18.-21. november 2019
Nord universitet, Bodø

Nivå: Doktorgrad
Emnetype: Obligatorisk for kandidater tatt opp på ph.d. i studier av profesjonspraksis etter ordning av 01.01.2018. 
Tilgjengelig som frittstående kurs: Ja. Kurset er først og fremst et tilbud for ph.d.-kandidater tatt opp ved ph.d. i studier av profesjonspraksis, men vil også være relevant for andre som driver forskning i praksis samt også ph.d.-kandidater i filosofi og andre humanistiske fag.
Studiepoeng: 5 
Undervisningssemester: Høst 2019
Studiested: Bodø 
Varighet: En samling (4 dager). 
Ansvarlig fakultet: Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag
Emneansvarlig: Professor Johan A. Myrstad 
Administrativ kontaktperson: Geir Fjeldavli
Maks antall deltagere: 20. Ved stor interesse vil ph.d.-kandidater ved Nord universitet prioriteres.
Undervisningsspråk: Norsk
Kostnader: Ingen kursavgift. Kostnader til pensumlitteratur.

Beskrivelse av emnet 

Vitenskapsteori, vitenskapsetikk, vitenskapsfilosofi og deres anvendelse i praksisforskning. 

Vitenskapelig innhold: 
Kurset gir en avansert innføring i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi, sett fra den praktiske kunnskapens perspektiv. I så henseende gjør den bruk av paradigmeskjemaet skissert av Thomas Kuhn, forstått som 1) eksemplarer, 2) disiplinære matriser, og 3) sosialt organisert og institusjonalisert forskning. Sentrale temaer som blir dekket er «taus kunnskap», dominansen av fordommer i vitenskapen og forskningsetiske problemstillinger blant annet i den forbindelse, kunnskap og vitenskaps grunnlag i vanlig, sosialt situert og forkroppsligjorte praksiser.

Læringsutbytte

En kandidat som fullfører kurset skal kunne forvente følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap: 
Kandidatene skal: 
  • Demonstrere kunnskap om argumenter for et forskningsopplegg i praktisk kunnskap.
  • Vise kjennskap til egenskapene ved forskjellige former for "taus" kunnskap. 
  • Demonstrere forståelse av den praktiske kunnskapens perspektivs gyldighet for vitenskap i sin alminnelighet og for vitenskapelige studier av profesjonelle praksiser i særdeleshet.

Ferdigheter: 
Kandidatene skal: 
  • Kunne sette og forsvare mål og lage forskningsspørsmål i forskningsopplegg som reflekterer forståelse av paradigmer i vitenskapen generelt og viktigheten av å utvikle forskning som reflekterer innsikt i de «tause» og praktiske aspekter av kunnskap. 

Generell kompetanse: 
Kandidatene skal: 
  • Reflektere en kritisk, men konstruktiv holdning til tradisjonelle metoder i vitenskapen generelt og en evne til å ta del i informert diskusjon om forholdet mellom erfaring og vitenskapelig kunnskap.

Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper

Kandidater som skal opp til eksamen må ha fullført mastergrad i et relevant fagfelt. Forkunnskaper tilsvarende kurs i vitenskapsteori på masternivå.

Undervisningsform

Intensiv samling med 'ansikt-til-ansikt' forelesninger og seminarer.

Læringsaktiviteter

Obligatoriske forelesninger, seminarer og muntlige presentasjoner.

Pensum

Litteratur til Johan Arnt Myrstads undervisning:

Thomas Kuhn: The Structure of Scientific Revolutions;

Tore Nordenstam: Exemplets makt.

Norwood Russell Hanson: Chapter 1: "Observation", Patterns of Discovery; Ludwig Wittgenstein: Philosophical Investigations, Part II.  Kompendium.

Evan Thompson: "Sensorimotor subjectivity and the enactive approach to experience", Phenomenology and the Cognitive Sciences (2005) 4: 407-427. Kompendium.

 

Litteratur til Steen Wackerhaussens undervisning:

Boghossian, P. A. (2006). Fear of knowledge : against relativism and constructivism. Oxford: Clarendon Press. [Chap. 2/side  10-24]

Fodor, J. (1984). OBSERVATION RECONSIDERED. Philosophy of Science, 51, 23-43.

Madsen, K. B. (1975). Systematologi - sammenlignende videnskabsteori. Cph.: Munksgaard. [Kap. 4/side 42-49]

Peirce, C. S., Houser, N., Kloesel, C. J. W., & Peirce Edition Project. (1992). The Essential Peirce : selected philosophical writings. Bloomington: Indiana University Press. [Kap 4/ How to make our ideas clear, side 126-140]

Quine, W. V., & Ullian, J. S. (1978). The web of belief (2nd ed ed.). New York: McGraw-Hill. [Chap. 4/Hypothesis (side 64-82) og Chap. 7/Confirmation and refutation (side 96-107)]

Russell, B. (1974). Filosofiens problemer: Nyt Nordisk Forlag. [Kap. 12/Sandhed og Falskehed (side 94-111)]

Wackerhausen, S. (1999). Legemet som læringens subjekt. Kunnskab om Idrett, 3(2).

Wackerhausen, S. (2004). Kausale felter, meta-antagelser og metodisk pluralisme. In J. G. N. Buur Hansen (Ed.), Vidensteori, professionsuddannelse og professionsforskning: Syddansk Universitetsforlag [side 32-48]

 

Anbefalt supplerende litteratur (Wackerhaussen):

Godfrey-Smith, P. (2003). Theory and reality : an introduction to the philosophy of science. Chicago: University of Chicago Press.

Staley, K. W. (2014). An introduction to the philosophy of science. New York: Cambridge University Press.

Steel, D., & Guala, F. (2011). The philosophy of social science reader. London: Routledge.

Wackerhausen, S. (1991). Teknologi, kompetence og vidensformer. Philosophia, 20(3/4), side 81-117.

Wackerhausen, S. (1989). Teknologiske artefakter og menneskets selvforståelse. In N. O.

Finnemann (Ed.), Tidens Tegn (pp. S. 111-137.). Aarhus University: Aarhus University Press.

 

Litteratur til Jan Selmer Methis undervisning:

Regi Enerstvedt: Mennesket som virksomhet, ss.19-100.

Spiller Gud terning likevel?, ss.13-147.

Barn, virksomhet og mening, ss.27-32.

Den intellektuelles dilemma, ss.190-226.

"The Problem of Validity in Social Science", Steinar Kvale (red): Issues in Qualitative Research, Studentlitteratur, Lund, Sverige 1989, ss.135-173.

Karl Popper: The Logic of Scientific Discovery, ss. 37-56.

Uffe Juul Jensen (1999): "Categories in Activity Theory: Marx's Philosophy Just-in-time", in Activity Theory and Social Practice. Aarhus U.P. s. 79-99.

Jakob Meløe: Words and objects i Skriftserie fra Wittgensteinarkivet ved Universitetet i Bergen, nr 5 1992 Kompendium.

 

Pensum:
I forbindelse med eksamen leveres en pensumliste, hvor det i tillegg til litteraturen det er undervist over legges 250 sider selvvalgt litteratur med spesifikk relevans for oppgaven. De tekstene som er markert med «Kompendium» vil foreligge i et opptrykket kompendium senest innen en måned før første samling.

I forbindelse med forsknings- og vitenskapsetiske aspekter, som i tillegg til forelesningen nevnt ovenfor også vil bli tatt opp fra forskjellige synsvinkler gjennomgående i undervisningen på første samling, bør kandidatene konsultere følgende nettsted: www.etikkom.no

Av særlig interesse på dette nettstedet kan være: www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/oppdragsforskning-2003.pdf

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Kandidatene skal skrive en oppgave på ca. 10 sider over selvvalgt emne om vitenskaps-teoretiske tema relevante for eget forskningsprosjekt. Kandidatene leverer en skisse til en slik oppgave en uke før første samling. Karakteren fastsettes i henhold til de krav som er stilt til kunnskaper, ferdigheter
og generell kompetanse ovenfor, slik disse blir dokumentert gjennom innlevert oppgave. For å få kurset godkjent kreves tilstrekkelig obligatorisk oppmøte.

Karakter: bestått/ikke bestått. 

Emneevaluering

Evaluering av kurset inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.

Undervisningsplan

18. november, 0915-1530, Rom 1109
DEL I: Mennesket som viten v/prof. Johan Arnt Myrstad


1: Kunnskap og vitenskap

Kunnskapsbegrepets utvikling fra Platon til Nordenstam med særlig vekt på praktisk kunnskap

Kunnskap som (tildels) «taus» kunnskap

Vitenskap som kunnskapsparadigme (som exemplar, disiplinær matrise, som sosialt organisert ervervelse av kunnskaper og innsikt)


2: Vitenskapens rot i erfaringen

Paradigme som exemplar og taus praktisk fundert kunnskap (Polanyi, Norwood Russell Hanson, Thomas Kuhn)

Artikulasjon av praktisk kunnskap som taus kunnskap

Tankeeksperimenter som exemplarer

3: Taus og artikulert kunnskap i vitenskap som systematisk kunnskap

Persepsjon og refleksjon, sansning og tenkning

«Non-conceptual content» i samtidig filosofi og kunnskapsteori

System som logisk og trans-logisk

Se litteraturliste under Pensum.

 

19. november, 0915-1530: Rom 1109

DEL 2: Mennesket som samfunn v/prof. Steen Wackerhausen


1: Utviklingslinjer i erkjennelses og vitenskapshistorien

Realistiske og anti-realistiske sannhetsoppfatninger

Radikal sosialkonstruktivisme, postmodernisme og vitenskapelig realisme

Relativisme, universalisme, evolusjonær epistemologi

2: Forskningsprosessens faser og vitenskapelige teoriers anatomi

Eksplorering, presisering, konfrontering

Dataplanet, hypoteseplanet, metaplanet

Avgjørbarhet versus teoretisk holisme («web of beliefs»)

3: Gjenstandskompleksitet, kausale felter og forklaringstyper

Flerdimensjonalitet og kompleksitet

Kausale felter og tverrfaglighet

Intensjonelle og ikke-intensjonelle forklaringer

Konkurrerende eller supplerende teorier og perspektiver

Metodisk pluralisme kontra metodisk monisme

4: Vitenskapens stabilisatorer og de-stabilisatorer

Kognitiv sedvane, ideologi og hegemoni

Kreativitet, brudd og 2. ordens refleksjon

Produktiv disharmoni, stabilisering og destabilisering

Epistemologisk ydmykhet, mot og dannelse

Undervisningen vil bestå i korte forelesninger supplert med enkelte «øvelser», samt tilhørende diskusjon. Hvor det er mulig vil det anlegges et praksis- og bruksorientert perspektiv.
Se litteraturliste under Pensum.

 

20. november, 0915-1530: Rom 1109

DEL 3: Mennesket som virksomhet v/førsteamanuensis Jan Selmer Methi


1: Begrepet virksomhet – introduksjon til virksomhetsteorien

Virksomhetsteoriens vitenskapsteoretiske grunnlag

Kategorien virksomhet – samfunnsvitenskapens grunnbegrep

Noen grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper

2: Kunnskap, vitenskap og dannelsen av det nye

Kunnskapsbegrepet (erfaringskunnskap, taus kunnskap ("tacit knowledge"), intuisjon etc.)

Læring som universell menneskelig akt

Det vitenskapelige språkets fire nivåer

Overskridelse

Abduksjon

3: Vitenskap og politikk

Ideologi

Formidling

Se litteraturliste under Pensum.

 

21. november, 0915-1530: Rom 1109

DEL 4: Mennesket som praksis


Dagen vil organiseres som seminarer og diskusjoner omkring studentenes egne forskningsprosjekter i lys av det som har vært diskutert og gjennomgått i de foregående tre dagene. 

Det vil også bli holdt en forelesning på ca. 2 timer om forskningsetikk, fortrinnsvis med konkrete referanser til studentenes egne forskningsprosjekter og de konkrete problemene i så henseende de står oppe i. Førsteamanuensis Ingjerd Gåre Kymre, FSH, er satt opp som foreleser. 





Påmelding


> Påmelding per epost til Geir Fjeldavli senest to uker før kursstart

Om doktorgraden 


Ph.d. i studier av profesjonskunnskap

 Emneansvarlig

 Administrativ kontakt