Vekker oppsikt med sin forskning på høyreekstremisme

Fredrik Wilhelmsens doktogradsavhandling er et viktig bidrag til forskningsfeltet rundt høyreekstremisme både nasjonalt og internasjonalt.

​​​​
Klikk her for å endre bildet
Høyreekstremistene myter: I sin doktorgradsavhandling har Fredrik Wilhelmsen hovedfokus på tre myter som høyreekstremister forholder seg til: myten om en fortidig gullalder, myten om forfallet og myten om gjenfødelsen. Foto: privat.

Det er den samstemte tilbakemeldingen fra bedømmelseskomiteen i forbindelse med Fredrik Wilhelmsens nylige disputas. I sin doktorgradsavhandling  "Decay and Rebirth. Conceptions of History in Norwegian Right-Wing Extremism har Wilhelmsen hovedfokus på tre myter som høyreekstremister forholder seg til. 

– Det første er myten om en fortidig gullalder. Deretter myten om forfallet; at ting angivelig skal ha blitt mye, mye verre enn tidligere. De høyreekstreme forestiller seg at «folket» eller «rasen» har mistet seg selv på grunn av jødisk innflytelse, innvandring, muslimer, arbeiderbevegelsen, og så videre, sier den nybakte doktor. 

 Og til slutt myten om gjenfødelsen. Tanken om at fortidig storhet og renhet kan bli gjenreist ved å drive ut fiendene av «folket» eller «rasen», fiender man beskylder for å ha brutt ned samfunnets enhet og renhet. Arbeiderpartiet, jødene, innvandrerne, muslimene, arbeiderbevegelsen og feminister er alle eksempler på grupper og bevegelser som går igjen i de høyreekstreme fiendebildene, sier han.

Myten om en ny gjenfødelse

Klikk her for å endre bildet
Fiendebildene: Arbeiderpartiet, jødene, innvandrerne, muslimene, arbeiderbevegelsen og feminister er alle eksempler på grupper og bevegelser som går igjen i de høyreekstreme fiendebildene, sier Fredrik Wilhelmsen. Illustrasjonsfoto: istockphoto.
I Anders Behring Breiviks manifest 2083 står det også mye om en ny gjenfødelse.

– I tillegg til disse tre mytene, som gir form til høyreekstreme bevegelsers historieoppfatning, projiserer de ofte apokalyptiske scenarioer på framtiden. De forestiller seg en endelig sluttkamp mellom godt og ondt, rent og urent, der den gamle verden går under, og en ny verden gjenoppstår.

​ Det spesielle med høyreekstremismen, eller fascismen, er at disse måtene å gi mening til historien blir kombinert med en totalitær ultranasjonalisme, som ikke gir rom for mangfold og uenighet. Og der demokratiet blir sett på som noe som ødelegger den nasjonale enheten, sier Fredrik Wilhelmsen.

– Bygger bro mellom to forskningsfelt

Allerede i forkant av disputasen ga bedømmelseskomiteen uttrykk for at Wilhelmsen hadde levert en imponerende avhandling. Tre av de fem artiklene var allerede publisert eller blitt akseptert for publikasjon, og de to andre var under vurdering. 

Komiteen var særlig imponert over den transdisiplinære tilnærmingen som gjør avhandlingen svært relevant både for historikere, sosiologer og statsvitere innenfor dette feltet. Dagsaktualiteten av temaet gjør også at denne avhandlingen vil ha stor samfunnsnyttig interesse også langt utenfor akademia.

 Fredrik er opprinnelig idéhistoriker og hans store prestasjon i denne avhandlingen er at han bygger bro mellom to forskningsfelt som har mye med hverandre å gjøre, men som likevel ikke alltid snakker så godt sammen. Jeg tenker da på historikernes og idéhistorikernes forskning på fascisme og nasjonalsosialisme, og den mer samfunnsvitenskapelige og psykologiske forskningen på terror, ekstremisme og online-radikalisering, sier hans hovedveileder, Kjetil Ansgar Jakobsen, professor i historie ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).

 Hans avhandling er gjennomført tverrfaglig i sin tilnærming, relevant for historikere, statsvitere og sosiologer, og alle som arbeider med radikalisering og utenforskap som problem. Han har også gjort et viktig arbeid med å bringe norske erfaringer og norsk forskning i dialog med et tungt internasjonalt forskningsfelt, sier Jakobsen som legger til at det har vært et privilegium å veilede Wilhelmsen til Ph.D.-graden i sosiologi.

​En lysende karriere

Komiteen var altså godt fornøyd med avhandlingen, men også selve prøveforelesningen ble godt tatt imot av opponentene. 

– Begge opponentene inviterte Fredrik til å ta kontakt med dem senere for faglig utveksling, dersom han ønsket det. Komiteen ga dessuten uttrykk for at de mener han har en lysende karriere foran seg, sier tredje opponent og intern koordinator Tanja Ellingsen.

Nord universitet sitt Fakultet for samfunnsvitenskap har med dette fått sin doktor nummer 50. Selv er Wilhelmsen veldig fornøyd over å være ferdig med løpet.

– Lettelsen over å være ferdig med arbeidet er stor. Før har jeg skrevet både bachelor og master på nors​k og egentlig aldri brukt engelsk som arbeidsspråk. Derfor ble det kanskje ekstra mye arbeid med tekstene, sier en meget fornøyd doktor.​

Bedømmelseskomiteen besto av:

Professor Cynthia Miller-Idriss, American University, Senior lecturer Paul Jackson, University of Northampton og førsteamanuensis Tanja Ellingsen, Nord universitet.

Hovedveileder var professor Kjetil Jakobsen, Nord universitet og medveileder professor Roger Griffin, Oxford Brookes University.  

Les mer:

Tittelen på avhandlin​gen;
Decay and Rebirth. Conceptions of History in Norwegian Right-Wing Extremism.

Tittelen på prøveforelesningen; Online Transnational Exchange and the Norwegian Far Right.

>> Les sammendrag av avhandlingen​