​
– Sponsorene  tror e-sport vil være større enn tradisjonell idrett i 2025. Trenden er at TV-spill og e-sport vokser og vokser, det er definitivt kommet for å bli, sier Mads Skauge.

Idrettssosiologen anser seg ikke egentlig som en e-sport-forsker, men de siste årene har han begynt å følge utviklingen etter hvert som det har blitt et større og større tema i idretten. 

Det er fortsatt omstridt i hvilken grad e-sport skal innlemmes i idrettsnorge.

Nå har Mads Skauge og Anne Tjønndal gjort en analyse av sentrale temaer i e-sporten mediediskurs i norske medier i årene mellom 2016-2019.  

Det var da utviklingen og diskusjonen om e-sport for alvor skjøt fart. 

Skauge har skrevet om funnene de har gjort i et kapittel i boka “Social Issues in Esport”, nylig utgitt sammen med kolleger i forskningsgruppa for idrett og samfunn ved Fakultet for samfunnsvitenskap. 

– Norsk organisert idrett får statsstøtte fordi det er sett på som et godt helse- og integrasjonsverktøy. Denne legitimiteten er omdiskutert og under press fordi man ser en dalende interesse blant ungdom. De velger oftere treningssentre og e-sport,  heller enn å delta i organisert idrett, sier Skauge.

​Mye god helse

Han mener det er tydelig at e-sport kan gi en del av de samme positive sideeffektene som idretten gir. At alle som driver med e-sport er latsekker i mørke kjellere, er en myte som er avlivet, ifølge Skauge.

– Det er mye god helse i et godt nettverk, delta i et fellesskap og tilhøre noe, og for eksempel ha en identitet som en e-sport-utøver, sier Skauge.

– De psykososiale helse og integrasjonseffektene er noe som like godt kan realiseres gjennom e-sport som den norske idrettsmodellen for øvrig, legger han til.

Foreløpig har Norges idrettsforbund ikke ønsket å innlemme e-sport, men likevel er det flere idrettslag som har tilrettelagt for og organiserer e-sport.

– Foreløpig ser man på e-sport som et supplement i disse idrettslagene, fordi man er opptatt av at det ikke skal erstatte fysisk aktivitet, sier Skauge.

​To baner for esport

I aldersgruppen 9 til 18 år, oppgir åtte av ti at de spiller dataspill ukentlig. 

– Det tilsvarer en dobbelt så stor andel som deltar i idrettslag i samme aldersspenn, sier Skauge.

– Rekrutteringen inn i idrettslagene er fortsatt god, men ungdom slutter både tidligere og av andre grunner enn før. Organisert idrett er i ferd med å mer utelukkende bli en aktivitet for barn, mener Skauge.

Det er denne store bevegelsen i barn og unges interesser og valg, som gjør at Skauge interesserer seg for å studere utviklingen.  

I undersøkelsen Skauge og kolleger har skrevet om e-sport fra 2016 til 2019, kommer det fram tydelige utviklingstrekk.

– Et av våre hovedfunn er at e-sport har utviklet seg i to parallelle baner i disse årene. Det ene er utviklingen i idrettslagene hvor flere har inkludert e-sport, og det andre er inkluderingen av e-sport i den videregående skolen, sier Skauge.

​Toppidrettens metoder

På videregående skoler har man i større grad enn i idrettsnorge forøvrig inkludert e-sport gjennom å tilby det som valgfag.

– I videregående skole har man fokus på at elevene skal lære om kosthold, treningslære, treningsplanlegging, en sunn livsstil og hvordan prestere på toppnivå. Utgangspunktet er at de skal lære å tenke som toppidrettsutøvere generelt, sier Skauge.

Ifølge forskeren ser videregående skoler store likheter mellom e-sport og idrett, og det er vurdert at studentene som går e-sport kan ha nytte av å lære mye av det samme som elevene på det tradisjonelle idrettsfaget.

– Lærerplanene ser veldig like ut for e-sport og idrett, sier Skauge.

​Ingen konsekvenser

Til tross for at Norges idrettsforbund ikke har innlemmet e-sport sentralt, har det ikke ført til noen konsekvenser for idrettslag for har valgt å ta e-sport inn i sitt tilbud.

– Idrettslagene tror de skal greie å kombinere gaming og fysisk trening. De vil legge til rette for e-sport for å gjøre ungdommene mer aktiv, men om det fungerer vil tiden vise, sier Skauge. 

Det har blitt stille akseptert at idrettslag begynner med e-sport, selv om forbundet sentralt ikke har inkludert det i sitt tilbud. 

Han mener det er litt uklart hva som skal motivere e-sport-ungdom til å spille i idrettslag når de kan gjøre det samme hjemme, men kanskje kan det at de skaper et miljø tiltrekke de unge.

– Det er dyrt utstyr, spesielle stoler, raske maskiner og sånt som ikke alle har mulighet til å få til på eget gutterom. Det kan være at idrettslagene kan tilby utstyr og lokaler, og slik bidra til å bryte ned barrierer for hvem som kan delta, sier Skauge. 

Idrettslagene har også tro på at e-sport kan lære barn og unge om fair play, det å være med i en forening og sosial læring, som i idretten for øvrig.

– At det blir mer av dette fremover er jeg ganske sikker på, sier Skauge.

​Ekskluderer de mest populære spillene

Det er ikke bare norske idrettslag som ser på e-sport som en ny mulighet for å nå de unge.

Den olympiske komité (IOC) har valgt å inkludere e-sport i OL-programmet i Paris i 2024. Men de har ekskludert skyte- og strategispill, som på verdensbasis er de mest populære. I OL vil det konkurreres i spill som simulerer tradisjonelle idretter. Det framstår som et paradoks at IOC innlemmer e-sport på OL-programmet for å bli mer attraktiv blant ungdom, samtidig som de nekter å inkludere spillene ungdom appelleres mest av.

– Et spørsmål er om e-sport trenger idretten, hvorfor skal de bli med i olympiske leker når de allerede har enorme TV-sendte turneringer med store pengepremier? Noen mener e-sport vil stå sterkere utenfor idretten, sier Skauge.

Han mener både idrettslagene og IOC ser ut til å gjøre disse endringene, først og fremst for å styrke sin egen posisjon.

– Dette handler om å gjøre fiender til venner. Lenge har oppfatningen i idretts-Norge vært negative, men nå ser de muligheten for flere medlemmer og mer statsstøtte, inspirert av visjonen om “idrettsglede for alle”. 

​Risiko 

– En ser at uansett hva ungdom er interessert i, så ønsker IOC å være med fordi de ønsker å opprettholde sin posisjon. De skyr ingen midler for å gjøre seg populære, sier Skauge.

IOC har tidligere tilpasset seg nye interesser hos barn og ungdom gjennom å inkludere snowboard, klatring, skateboard, parkour, breakdance og nå e-sport i de olympiske lekene. Men det er ikke helt risikofritt, mener Skauge:

– Om de endrer seg for mye for å få med folk som ikke er med, risikerer man å støte fra seg de som allerede er der (som nettopp tiltrekkes av idretten slik den er i dag). Hvor mye skal man gå på kompromiss med idrettens egenart for å nå nye grupper, uten at man mister de som allerede er rekruttert? Som min kollega Anne Tjønndal spør i en artikkeltittel: – Hva er det neste, å kalle øldrikking idrett? Det er en spennende balansegang å følge med på, det er en risiko med å kombinere venner og fiender i et oversiktlig landskap.