– Et tidkrevende, men viktig samarbeid

Det sier professor Marit Sundet, som har jobbet mye med internasjonalisering ved FSV.

Innenfor bachelor i nordområdestudier ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), pågår det et tett nettverkssamarbeid med fem utdanningsinstitusjoner i Russland. De fem universitetene som nylig har forlenget sine avtaler med Nord universitet, er:

  • Northern Arctic Federal University (NARFU), Arkhangelsk
  • Murmansk Arctic State University (MASU), Murmansk
  • Russian State, Hydrometeorological University (RSHU), St. Petersburg
  • Pitirim Sorokin Syktyvkar State University (SSU), Syktyvkar
  • The Komi Republican Academy of State Service and Administration (KRASSA), Syktyvkar

Nettverkssamarbeidet er kjent som BCS-nettverket (Bachelor in Circumpolar Studies), og har minimum ett møte i året. Alle de russiske partnerinstitusjonene har forpliktet seg til å representere ved disse møtene.

– Samarbeidet ble utviklet i 2004, og i 2006 var det fire studenter fra Russland som ble uteksaminert med en bachelor i nordområdestudier. Nå er det over 300 russiske ungdommer med en bachelorgrad fra oss, forteller Sundet.

– Ligger det noen forventninger i avtalene om hvor mange studenter som skal utveksle mellom institusjonene?

– Nei, en slik klausul har vi ikke. Gjensidig utveksling er dessverre ikke så enkelt. Det kommer langt flere russiske studenter hit enn vi har norske studenter hos dem. Forklaringer på denne usymmetriske utvekslingen av studenter er mange, men Russland er ikke er et land det er så enkelt å studere i uten å kunne språket. På våre partnerinstitusjoner tilbys det få kurs på engelsk, og det stilles ganske høye krav til å komme inn. I tillegg er ikke Russland førstevalget for de få norske studentene som vil utveksle i løpet av studietiden sin. Foreløpig er det dermed få norske studenter som reiser.

– Arkhangelsk har imidlertid et 30 ECTS-program som ligner på kurs vi tilbyr, fortsetter hun. – Flere av oss innen fagfeltet Nordområdestudier, har vært veiledere og kommentatorer for den russiske fagstaben som etablerte dette programmet. De russiske fordypningskursene er uten tvil aktuelle også for våre studenter. Vi håper å kunne få til et opplegg på sikt som gjør at våre studenter kan velge å studere et semester ved NArFU i Arkhangelsk og dermed også få med seg russiske perspektiver på nordområdestudiene i sin bachelor-utdanning.      

Et nyttig samarbeid

– Hva betyr et slikt samarbeid for fakultetet og for universitetet?

– Jeg tror det er veldig viktig. Vi tar internasjonalisering på alvor og jobber jevnt og trutt med å forbedre de samarbeidsavtalene vi har. Det er ingen hemmelighet at det innimellom er både utfordrende og tidkrevende. Tidligere hadde vi avtaler med sju institusjoner i Nordvest-Russland. Disse har nå blitt til fem institusjonsavtaler som følge av reformeringen av utdanningssystemet i Russland. Slike fusjoneringsprosesser er en global trend og vi kjenner godt til noen av de utfordringene som følger, siden også Nord universitet har endret størrelse og navn. Riktig navn og reelle samarbeidsprosjekter må være på plass i samarbeidsavtaler, og i tillegg må avtaler være gyldig med hensyn til dato. Våre russiske partnere har etterlyst denne oppdateringen som altså nå er ferdigstilt.

– Gyldige kontrakter er svært viktig for de russiske universitetene, men det er like viktig for fakultetet og for Nord universitet. Vi kjenner disse institusjonene og de personene som har ivret etter å fornye kontraktene med oss, og de har også tillit til Nord universitet som institusjon. Til tross for at noen godt etablerte kontaktpersoner på russisk side har mistet jobben på grunn av omstruktureringer, har nye kontaktpersoner kommet til gjennom BCS-nettverkets vedlikehold av utdanningssamarbeidet. BCS-nettverket i Russland refererer til ett konkret og internasjonalt nyttig utdanningssamarbeid for dem. Nord universitet har gjennom dette tillitsforholdet til nøkkelpersoner i Russland, fått en grunnleggende forståelse av de russiske institusjonene. 

Klikk her for å endre bildet
Jeg tror at for å kunne si noe fornuftig om hva internasjonalt utdanningssamarbeid er, så må man beskrive hva man gjør sammen, sier Marit Sundet.

– Det viktigste som knytter seg til Fakultet for samfunnsvitenskap er selvfølgelig samarbeidet knyttet til selve studieprogrammet og studentutvekslingen. Den tilliten vi har fått gjennom mange års samarbeid gjør at vi ikke mister troen på å fortsatt inkludere de russiske institusjonene i vårt studietilbud innenfor nordområdene.

– Det er viktig at vi spør oss om selv om vi er denne tilliten verdig, sier Sundet engasjert. For hva betyr det å bli mer internasjonal i praksis? Innen forskning sier det seg nesten selv at man må ut for å se hvordan ting gjøres andre steder og for å forstå hva som opptar mennesker, men hva betyr internasjonalisering av undervisning, eller utdanningssamarbeid mellom ulike institusjoner? Jeg tror at for å kunne si noe fornuftig om hva internasjonalt utdanningssamarbeid er, så må man beskrive hva man gjør sammen. Og det er dette vi gjør gjennom å inngå avtaler med konkrete utdanningsinstitusjoner. For vitenskapelig ansatte er det hva man formidler til studentene som er det viktigste, og hvordan vi kan lære av hverandre. Vi jobber sammen innenfor det samme fagfeltet, og drar nytte av det de ulike institusjonene er gode på. Dette tar vi i bruk både i forskningen og i undervisningen.

– I tillegg har det vært etterspørsel blant studentene om mer kunnskap om nordområdene. Dette ønsket prøver vi å etterkomme, sier Sundet. – Vi jobber også med å utvikle fordypningen innen masterprogrammet vårt i samarbeid med de ulike partnerinstitusjonene. Vi har i dag en fordypning innenfor internasjonal nordområdeutvikling ved fakultetet. Første gang det var opptak var i 2015. Da hadde vi stor søkning fra Russland, og studentene gjorde det veldig bra. I 2016 var det færre søkere fra Russland, men flere fra andre nasjoner hvor vi ikke har slike avtaler. For de russiske studentene ble stipendordningene strammet inn og færre hadde penger til å reise ut.      

– I 2017 har det i tillegg vært innstramminger når det gjelder dokumentasjon av internasjonale språkkrav, noe som faktisk har resultert i at vi ikke fikk noen kvalifiserte søkere inn på masterstudiet, selv om våre partner-institusjoner «siler» sine studenter gjennom engelske språktester før de slipper disse til med søknader til oss. Vi kan dessverre ikke på vår side bruke argumentet om at vi kjenner systemet og institusjonene, og at vi har tillit til dem. Trolig er endringer i muligheten for å få stipend, samt krav om dokumentert språkkunnskap, forklaringen på den sterke nedgangen av russiske studenter.

– Men når det er sagt, har ikke tilliten til Nord universitet som institusjon blitt svekket! Dette tror jeg skyldes den kontinuerlige kontakten FSV har gjennom BCS-nettverket. Endringer av Internasjonalt regelverk, mobilitet og faglig kvalitet er faktiske eksempel på saker som drøftes i Russland hvert år i forbindelse med BCS-årsmøtene. De fleste partnerinstitusjonene jobber med å skaffe egne stipendordninger, kvalifisere sine studenter med engelsktester og tilpasse seg de endringene vi gjør i både bachelor- og masterstudiene. En skulle tro at samarbeidet ville falle sammen med den sterke nedgangen av russiske studenter til FSV, men vårt kontraktfestete forhold holder oss fortsatt sammen.

– Og, våre partnerinstitusjoner i Russland er tydelige på at de ønsker å være tilknyttet oss også i fremtiden. Vi har altså de beste forutsetninger for å ivareta den gjensidige tilliten. De studentene som tross alle endringer nasjonalt og internasjonalt fortsatt kommer til Nord universitet, kommer fordi de kjenner programmene våre gjennom BCS-nettverket, og fordi våre kontakter på russisk side ønsker å videreutvikle de relasjonene og den gjensidige tilliten som faktisk finnes mellom våre institusjoner, sier Sundet.

Søknad om Erasmus Plus-midler

– Akkurat nå jobbes det med en søknad om Erasmus Plus-midler som vil kunne gi flere russiske studenter muligheten til å komme hit til oss, forteller Sundet.

Internasjonalt kontor bidrar med søknadsskrivingen, og Elena Popova ved kontoret utdyper: – Vi hadde tidligere et Erasmus Plus-prosjekt med NARFU, State Polar Academy, som fusjonerte inn i Russian State Hydrometrological University, og Syktyvkar State University, med studentutveksling og ansattutveksling som formål. Fem studenter kom til oss våren 2016, og en stipendiat ved FSV reiste med ansattstipend fra dette prosjektet til NARFU i juni 2017.

– Nå er det planlagt å søke midler til et nytt mobilitetsprosjekt, hovedsakelig for studentutveksling med innkommende studenter fra Russland til oss. Jeg jobber med søknaden, og får innspill fra FSV og alle partnere. Det diskuteres om ansattmobilitet også skal være en del av prosjektet. Søknaden skal sendes inn innen 1. februar 2018, avslutter Popova.

– For å lykkes med utdanningssamarbeid mellom ulike akademiske kulturer, må de institusjonene som inngår i samarbeidet kjenne hverandre og kontraktfeste hva de samarbeider om. Jeg tror dette er nøkkelen til å fremme en mer symmetrisk mobilitet, men også nøkkelen til å utvikle gode utdanningsprogrammer som inkluderer ulike kulturer, avslutter Marit Sundet.

Mer informasjon: