Hvorfor har grunnskolebarn fravær?

Fraværsproblematikken i videregående skole er godt dokumentert gjennom forskning. Når elevene selv snakker om sitt fravær viser det seg imidlertid at problemet ofte har startet allerede i grunnskolen.

​​​
Klikk her for å endre bildet
Stor kunnskapsmangel. De siste 15-20 årene har det vært et sterkt fokus mot frafall blant elever i videregående skole. Nå viser forskning at fraværet egentlig startet mye før. Samtidig vet forskerne nesten ingenting om årsakene til fravær fra grunnskolen. Foto: Bjørnar Leknes.

Førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Ingrid Fylling, har fått innvilget sin søknad til forskningsrådet på 12 millioner kroner for å finne ut mer om fraværsmengde og grunnskolenes håndtering av fraværssaker. Prosjektet skal starte 1. desember 2021 og vare til og med 2025. Skoler i Vestland, Trøndelag og Nordland er plukket ut, og forskningen skal omhandle 5. til 7. trinn.

I alt tolv forskere fra Nord universitet, Nordlandsforskning, NTNU, Universitetet i Bergen samt Aarhus og Gøteborg er med ​i prosjektet som heter «School absence in Norwegian primary schools – institutional understandings and responses». Ingrid Fylling har med seg fra Nord universitet Cecilie Høj Anvik og Wenche Rønning. Fra Nordlandsforskning er Esben Olsen og Ragnhild Holmen Waldahl med. I tillegg skal det ansettes to PhD-stipendiater.

Godt dokumentert fravær

Ingrid Fylling (bildet under) har jobbet mye med skoleforskning. De siste 15-20 årene har det vært et sterkt fokus mot videregåendeelever som faller fra. Hvordan håndterer skolene slike fravær. Nå viser forskning at fraværet egentlig startet mye før, og hva vet forskerne rundt fravær fra grunnskolen. Nesten ingenting.

– På barne- og ungdomskolenivået finnes det ingen nasjonal registrering av fravær. Hver enkelt skole har selvfølgelig oversikt, men det er ikke noen samlet registrering. Derfor vil vi nå spørre noen utvalgte skoler i tre større regioner med hjelp av et spørreskjema, sier prosjektlederen.

Om oppfølging av fravær

Forskergruppen med Fylling i spissen ønsker å finne ut av hva slags rutiner som finnes for registrering av fravær. Hva slags oppfølging som gjøres av elevene. Om det er faste rutiner ved de forskjellige skolene, eller om det er opp til hver enkelt lærer.

– Statsforvalterne kunne fortelle meg at det ikke finnes noe sentralt register for disse opplysningene, og derfor måtte vi selv ta kontakt med hver enkelt skole. Eneste som finnes oversikt over det siste semesteret på ungdomsskolen for da trengs fraværet i forbindelse med søknad til videregående utdanning, sier Ingrid Fylling.​

E​​​n ytterligere dimensjon av dette feltstudiet i skolene er hva har korona-pandemien bidratt til hvordan lærerne ser på fravær i grunnskolen.

– Hvordan forstår skolene dette med fravær? Hva lags type fravær finner vi i grunnskolene? Og kanskje aller viktigst hva får alarmen til å gå slik at lærerne kaller inn PPT, helsetjenesten eller andre støttefunksjoner, sier hun.

Feltarbeid på noen skoler

Klikk her for å endre bildet Årsaken til fraværet: Hva blir sett på som problematisk fravær? Er 14 dager i syden ok? Hva med kroniske helseplager? Eller om lærerne mistenker at elevene har en vanskelig hjemmesituasjon? Dette er spørsmål Ingrid Fylling ønsker å undersøke nærmere.

Informasjonen som forskergruppen får fra spørreskjema danner grunnlaget for hvilke skoler de etter hvert ønsker å gjøre feltarbeidet hos. 

– Her håper vi å kunne få snakke med foreldre, elever, lærere, skoleledelse og andre som kan ha noe viktig å komme med. Hva blir sett på som problematisk fravær? Er 14 dager i syden ok? Hva med kroniske helseplager? Eller om lærerne mistenker at elevene har en vanskelig hjemmesituasjon?

 Med det håper vi å kunne avdekke en liten flik av samfunnet som er underanalysert. Er det forskjell på skolene i distriktene sammenlignet med mer tettbygde strøk, eller er det kanskje forskjell på fraværet til gutter eller jenter, sier Fylling.

Grundig søknad

Hun er for øvrig veldig godt fornøyd med søknaden som ble innvilget.

– Den ble sendt allerede vinteren 2020, men selv om vi fikk tilbakemelding på at den hadde fått toppkarakter var det ikke mer penger igjen som forskingsrådet kunne bevilge. Derfor brukte vi litt tid til ytterligere å forbedre søknaden før vi sendte den inn i februar 2021. 

– Denne gangen gikk det bra, sier en godt fornøyd Ingrid Fylling.