Polakker er sett på som arbeidsinnvandrere i Norge

Anna Przybyszewska
Polske kvinner i Norge blir renholdere, mens menn jobber på byggeplasser. – Polakker i Norge takker ja til jobber som ligger lavere enn deres egen kompetanse skulle tilsi, sier forsker Anna Przybyszewska.

Arbeidsinnvandrere fra Polen utgjorde i 2019 den største gruppen av innvandrere fra land utenfor Norden som bosatte seg i Norge. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nesten én av fem arbeidsinnvandrere kom fra Polen, noe som ifølge velferd.no tilsvarer i alt 3 6​00 personer​.

– Mange av polakkene som kommer til Norge har master- eller doktorgrad fra Polen. Likevel aksepterer de det som kalles nedadgående profesjonell mobilitet, sier hun. 

– Fordi de flytter til et annet land må de ta de jobbene som er disponible for dem. Jeg snakket med noen som hadde ti års jobberfaring fra Polen, men som ville ta til takke med hvilken som helst slags jobb for å kunne få reise til Norge. Kvinnene havner derfor i renholdsyrket og mennene som oftest på byggeplasser.

Det sier forsker Anna Przybyszewska. Hun startet sitt doktorgradsarbeid ved Nord universitet og Fakultet for samfunnsvitenskap i april 2017, og avsluttet arbeidet sist høst.​

Anna Przybyszewska på Nord universitet
Forsker ved Nord: Anna Przybyszewska​ er forsker ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. ​31-åringen er tildelt et talentstipend og skal de nærmeste månedene skrive flere artikler rundt forskningen om polakkene i Norge.​ Foto: Jan Erik Andreassen.

Finnes flere studier om polakker

En studie blant polske migranter i Oslo fra 2010 viste at 58 prosent av polske kvinner jobbet som renholdere, og at 84 prosent av polske menn jobbet på byggeplasser. Kun én prosent av kvinnene og 52 prosent av mennene hadde slike jobber før de kom til Norge.

En studie fra 2017 viser at polakker er overpresentert i manuelle yrker. 36 prosent av polakkene i Norge er i manuelle yrker i forhold til ni prosent av hele befolkningen. Innen renhold er tilsvarende tall 15 prosent av polakkene og to prosent av hele befolkningen. 

Polakkene er også betydelig underrepresentert i de høykvalifiserte jobbene som ledere og innen akademia. Utdanningsnivået for polske kvinner i Norge skiller seg ikke nevneverdig fra utdanningsnivået for norske kvinner. Det er imidlertid færre polske menn, som bor i Norge, som har høyere utdanning sammenlignet med norske menn.

Kan ikke snakke norsk

De fleste polakker som kommer til Norge snakker ikke norsk i utgangspunktet, men etter en tid i Norge skjønner de at det må til om de skal kunne få seg jobber de ønsker å være i, eller er kvalifisert til. Dermed ender de med å ta intensive språkkurs for å lære seg norsk.

– Mange av mine informanter ønsket seg bedre jobber enn det de fikk da de kom til Norge. Selv om de etterhvert lærte seg språket er det imidlertid slik at en del jobber rett og slett ikke er tilgjengelige for øst-europeere i Norge. Polakkene kom sjelden til intervju for nye jobber, og de fikk også sjelden svar på sine jobbsøknader, sier Anna Przybyszewska.

Anna Przybyszewska
112 000 polakker i Norge: – En del polakker aksepterer de lavkvalifiserte yrkene. De som ønsker seg andre jobber møter en usynlig barriere når de søker på mer kvalifiserte stillinger, forteller Anna Przybyszewska. Foto: Jan Erik Andreassen.

Er praktiske arbeidstakere

Norske arbeidsgivere ser på migranters ferdigheter gjennom det landet de kommer fra. Øst-europeere er i norske arbeidsgiveres øyne ikke tilpasset yrker som har med for eksempel kundeservice å gjøre. Polakkene ser på seg selv som praktiske arbeidstakere.

– I 2019 var det 112 000 polakker i Norge. I min forskning har jeg snakket med 30 polakker i både Oslo, Bergen og Bodø. De aller fleste fortsetter i de samme jobbene som de fikk da de kom. Bare to av mine informanter har i dag en jobb de trives med og er tidligere kvalifisert for. Likevel har polakkene i Norge akseptert situasjonen de er i, sier forskeren.

Den nasjonale identiteten er viktig

De kulturelle forskjellene er store. Polakkene forblir ofte i sine nisjer, og det påvirker integreringen i samfunnet. De som ikke får sjansen til å jobbe i yrkene sine, og forblir i migrantsnisjer, får heller ikke muligheten til å bli kjent med norsk kultur. 

– Mine informanter har vært både arkeologer, historikere og jordmødre. Den nasjonale identitet er viktig når de ser etter sin første jobb. Den påvirker deres perspektiv på jobber som er tilgjengelig for polakker i Norge, sier Anna Przybyszewska.