Fikk Kongens fortjenstmedalje

Meget rørt gikk Per Kristian Roghell, emeritus ved Nord universitet, fram og mottok utmerkelsen under kommunestyremøtet i Alstahaug nylig.

​​​​​​​​​​​​​​​​​
Med medalje og diplom: Per Kristian ​​Roghell mottok Kongens fortjenstmedalje 29. september 2021. Foto: Håvard Ottar Eide.

Kongens fortjenstmedalje henger høyt. Den går kun til personer som ​har gjort en særlig innsats som kommer samfunnet og allmenheten til gode. 

Per Kristian Roghell har i årtier jobbet som sykepleier og foreleser i sykepleie. ​Han har også vært aktiv i Forbundet av 1948, senere Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), og således vært aktiv i arbeidet for homofiles rettigheter.​ 

​Som sykepleier og vitenskapelig ansatt har han fortsatt å arbeide med seksuell helse, og selv nå - nesten 70 år gammel - er han aktiv som emeritus ved Nord universitet. Denne uken, når vi intervjuer Per Kristian, er han for eksempel på farten mellom Sandnessjøen og Bodø for å undervise ved masterutdanningen i helsevitenskap. 

 
" Medaljen får du for ditt arbeid som sykepleier, som sykepleielærer og for ditt arbeid for trygg seksuell helse."

Ordfører i Alstahaug, Peter Talseth, leser opp begrunnelsen for kommunestyret og pressen under tildelingen 29. september 2021​

​​​Vi tok en prat med Roghell om hans liv og virke, som har ført til at han nå er mottaker av en av de største æresbevisninger som en enkeltperson kan få i Norge. 

– Jeg var 20 år da forbudet mot homoseksuell omgang mellom menn ble opphevet i Norge. Men selv om straffen ble opphevet levde jo naturlig nok holdningene videre i sterk grad i samfunnet; paragrafen hadde virket i nesten 70 år. Mens jeg gikk på Nordland Fylkes Sykepleierskole var homoseksualitet fremdeles regnet som en  psykiatrisk diagnose i Norge. Pensum var også preget av det, sier han.

– Det var derfor helt naturlig for meg å bli meget engasjert i homofiles og lesbiskes helse i løpet av sykepleierutdanningen.

– I Tromsø på begynnelsen av 1980-tallet tok jeg initiativet til en egen rådgivningstjeneste for homofile menn og lesbiske, og også for mennesker som var usikre på sin seksualitet. Med andre ord: de som var på leting etter en trygghet i sin egen tilværelse.​ Mennesker som søkte fastere og mer stabil grunn under føttene. Senere bygde jeg opp og ledet det som den gang het Tromsø Kommunale Helsekontor / aidsprosjektet, sammen med enestående medarbeidere.​ 

Hvordan har du opplevd å utføre dette arbeidet over flere tiår, det som gjør at du nå har mottatt Kongens fortjenstmedalje? 

– ​Det er så meget som kunne og burde vært nevnt, ikke minst de mange mennesker jeg har møtt. Noen for noen minutter, andre over lang tid, men som alle på ulike måter har hatt avgjørende betydning i mitt liv. Men skulle jeg gi et kort svar på ditt spørsmål: Jeg har blitt en rikdom til del som jeg ikke ville ha vært foruten uansett om det også har betydd å stå i mye sorg og smerte. 

 
"​Mens jeg gikk på Nordland Fylkes Sykepleierskole var homoseksualitet fremdeles regnet som en  psykiatrisk diagnose i Norge."
PER KRISTIAN ROGHELL

Hvert menneske har representert en gave

– I alle de ulike enheter, områder og settinger jeg har utøvet sykepleie har det for meg vært vesentlig å oppleve kjernen og kjerneverdiene i sykepleien som den samme: Å våge å stå i de ulike uttrykk og de ulike livserfaringer som det enkelte menneske i hver sine enestående kropper og hver sine livserfaringer representerer.

– ​Det har selvsagt vært både praktiske og emosjonelle utfordringer i mange av disse møtene og pleiesituasjonene. Ens egne livserfaringer, svakheter og styrker blir jo truffet, både godt og smertefullt, gjennom uttrykkene i andre menneskers lidelser. 

– Men hvert enkelt menneske har representert en gave; de har alle vært vitnesbyrd over hvor stor denne verden er som vi er blitt født inn i. Og hvilken gave det er at vi får leve en tilmålt tid i det menneskelige fellesskapet! 

–​ Min tenkning er at våre liv blir fullbyrdet gjennom andre mennesker, dyr, blomstene, luften, universet - ja, gjennom alt som lever. 

Har du noen episoder, historier eller anekdoter som du synes det kan passe å trekke fram?  ​

– Jeg kunne ha snakket om hendelser og episoder i mange timer. Det er vanskelig å  trekke fram konkrete eksempler fordi det også kan innebære indirekte utlevering av mennesker. ​

Jorunn Storaker​​, en inspirator for utdanning og karriere

– Den ene jeg må si noe om er Jorunn Storaker, som jeg hadde som lærer mens jeg under min sykepleierutdanning var plassert i Narvik. Med sin åpenhet og særlige dyktighet som sykepleier og lærer betydde hun svært mye for at jeg fullførte min utdanning. 

– Jeg fikk lære å kjenne et menneske der en formelig kjente på sin egen kropp at hun så en. Jeg fikk kontakt med god og dårlig sykepleie og jeg representerte ikke primært et «skittent avvik». Det var et rom for å lære kroppslig og refleksivt. 

Et oppgjør med egen forforståelse

– Jeg tenker på en gang i Palestina da jeg ble veldig redd. Jeg var der noen ganger i forbindelse med undervisning på Al Quds University. 

– Jeg trodde en palestiner hadde planer om å ta livet mitt fordi jeg var homofil. Men heldigvis forstod jeg etter en stund at han tvert imot søkte anerkjennelse for sitt eget «avvik» - for sin egen homoseksualitet. 

– Han ville ha kontakt - han ville bli sett. Jeg kan erindre at jeg kjente på sterk skam etter min første fortolkning av ham.​​​​ ​

​Engstelse for homofile tidlig under HIV-epidemien

– Jeg tenker også på episoden da Kirkens SOS i Tromsø ba meg komme å holde et foredrag om hiv for de som arbeidet i telefontjenesten deres. Etter å ha avtalt tid og sted, ringte man straks etter og avlyste forelesningene: Siden jeg var homofil var det farlig å ha meg i lokalene fordi jeg kunne være spreder av hiv. Det var sterke følelser knyttet til virus og homoseksualitet på denne tiden. ​

– ​Konflikten ble likevel en dør inn i det kirkelige samfunn som åpnet for samtale om homoseksualitet. I denne prosessen kom påtroppende biskop Steinholt til å spille en viktig rolle. Seksualitet og homofili kom på dagsorden for fullt og Tromsø var i særdeleshet en meget mottakende by.

Hva er du selv mest fornøyd med når du ser tilbake på din karriere? 

– Framfor alt er jeg glad for at en slik utmerkelse er med på å sette sykepleien og dens vilkår i dag på kartet. Sykepleie er både et yrke, en gjerning og en helt fundamental del av den menneskelige tilværelse. Jeg har ikke bare erfart dette som sykepleier, lærer og pårørende, men jeg fikk erfare dette ettertrykkelig da jeg selv fikk alvorlig kreftsykdom i 2017. 

– Gode sykepleiere som tør å være i det som er vanskelig, utfordrende, ja endog hjerteskjærende er fundamentalt avgjørende for ethvert samfunn. ​

Hvordan ser du på betydningen av at du har mottatt Kongens fortjenstmedalje? 

– Ved siden av å få fram mitt virke som sykepleier og mitt syn på sykepleie, betyr det at man fremmer betydningen av oppmerksomhet på seksuell helse og også homofiles og lesbiske livsvilkår.​

I ditt yrkesaktive liv har det skjedd store endringer, men hvilke av disse har påvirket deg mest? ​

– Jeg kan ikke si hva som har påvirket meg mest. Jeg har fått så utrolig mange gaver av ulikt slag i mitt lange liv. Men jeg føler for tiden en stor sorg knyttet til, og stridslyst mot, en del fenomener og endringer som også gjør seg gjeld​ende innenfor vårt helsevesen og i akademia. For det første den teknokratiske dominans og den etter mitt skjønn naive forestillingen om teknologiens velsignelser. Troen på store enheter. Troen på at alt skal gå raskt både i tilfriskningsprosesser og i utdanning. Og ikke minst avvisning og «no-platforming» av mennesker som står for noe utenom det politisk eller faglig «korrekte».​

– Dette egger lysten i meg til å «ta fatt på nytt», sier Per Kristian Roghell, før han legger til: 

– Ja i dette perspektivet kunne jeg tatt løs på nye 70 år!​

Kongens fortjenstmedalje


Stiftet av Kong Haakon VII 1. februar 1908. Den deles ut som belønning for innsats av særlig sam​funnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid.


Per Kristian Roghells medalje. Foto: Håvard Ottar Eide

Per Kristian Roghell


Alder: 69 år
Bosted: Sandnessjøen
Stilling: Emeritus ved Nord universitet

Utdanning: Nordland Fylkes Sykepleierskole 1975-78. Sykepleielærerutdanninga ved UiT 1980-82. Embetsstudiet i sykepleievitenskap ved UiT 1990-93

Yrkeskarriere: Sykepleier ved diverse enheter i Nordland og Troms 1978-84. Høgskolelærer ved Sykepleierhøgskolen i Tromsø 1984-87 og 1989-90. Leder, Tromsø kommunale helsekontor/aidsprosjektet 1987-89. Høgskolelærer ved Tromsø Helsefaghøgskole 1991-93. Universitetslektor/amanuensis ved UiT 1994-95 og 1996-98. Associate professor/Fulbright scholar, University of California San Francisco, School of Nursing 1995-96. Høgskolelektor, Videreutdanninga i psykisk helsearbeid, Høgskolen i Harstad 1998. Førstelektor ved Høgskolen i Tromsø 1999-2001. Førstelektor/studieleder ved sykepleierutdanninga, Høgskolen i Nesna 2002-08. Internasjonalt arbeid​, Sør Afrika 2002-10

Forskningspublikasjoner: se Roghells ansattprofil ved Nord universitet.

 Kontaktperson