​​​​​​Hva er en god læringsopplevelse? Funker forelesningen like bra om man bare flytter den til Teams? Hva kan vi gjøre for å gi studentene enda bedre forutsetninger for læring og refleksjon? 

Ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) er det mange som er ekstra opptatt av innovasjon i undervisningen for tiden. En av dem er universitetslektor Ruth Marie Donovan. 

Hun er ​sykepleier, forfatter, mor til tre voksne barn, har master fra psykologisk fakultet i Bergen og nå med plass på førstelektorprogrammet i helsevitenskap ved Nord universitet.

I sin undervisning tar hun studentene med ut i de regionale helstjenestene, og lar dem identifisere og løse problemer i og for tjenestene.

Donovan sine metoder er på ingen måte uutprøvde. Hun har i samarbeid med tidligere studenter i Bergen gjort flere innovasjonprosjekt som har ledet til bedre tjenestetilbud for helsetjenestemottakere.​​ Trygghetspakken​ er ett av flere gode eksempler som har fått medieomtale.

– Helsesektoren er den sektoren hvor vi forventer mest innovasjon i årene fremover. Da må vi våge å gå foran og bli en viktig og relevant aktør i arbeidet med å skape innovasjon til det beste for våre pasienter, deres pårørende og for å bygge et mer bærekraftig og inkluderende samfunn.​​

Hun er tydelig på hvorfor dette arbeidet er viktig:

– Vi må la studentene i helsefagene ta større plass i samtalen som foregår, og gi dem mulighet til å bidra til innovasjon i tjenestene og utviklingen av offentlig sektor. Studenter som får bryne seg på ekte problemer og som får bidra med å endre det bestående til det bedre, trives mer, og opplever seg selv og sin utdanning som betydningsfull, og som en viktig bidragsyter til verdiøkning i samfunnet vårt.

– Hvordan og når skal dette skje?

– Året 2023 vil starte med et helt nytt og spennende emne med fokus på barn og unge. Emnet starter med en digital konferanse over tre dager med noen av Norges fremste fagpersoner innen sine felt. 350 sykepleierstudenter fra fem ulike studiesteder vil i hele januar arbeide med «Real life projects» i hele vårt opptaksområde.

– Hva mener du med «Real life projects»?​

– I et «​Real life project» blir studentene utfordret med prosjekter og problemstillinger knyttet til blant annet selvmordsforebygging, overdoser og intoks, rus- og kriminalitetsforebygging, barn som pårørende, og barn og unge som faller mellom alle stoler. Studentene vil dra på feltbesøk til våre ulike samarbeidsaktører, bli presentert for utfordringer og få mulighet til å bidra med å komme opp med forslag og ideer til mulige løsninger, sier Donovan.

–​ Er det en svikt et sted? Mangler vi et tilbud eller en tjeneste? Er det behov for innovasjon? Trengs det bedre samhandling? Eller mangler vi innhold eller informasjon som kan endre mulighetene for de berørte? Og hvordan skal vi løse disse utfordringene.

Kastet gamle metoder på sjøen

Førsteamanuensis Lars B. Garnvik har base i Levanger​ og jobber dedikert med å skape et læringsmiljø som stimulerer studentene til å jobbe aktivt med fagstoffet, samtidig som de har det gøy og trives sosialt. At Garnvik har tatt nye metoder i bruk for å oppnå dette er ikke tilfeldig.

​

– At jeg tør å være personlig, og forteller åpent om livet som trebarnsfar og ikke minst min lidenskapelige interesse for kaffe, gjør avstanden mellom meg og studentene kortere. Det gir igjen bedre forutsetninger for at læring kan skje og ikke minst at studentene trives sosialt, sier han.​

​Sosial læring

Førstelektor Linda Amundstuen er leder for prosjektet «​Å få det til å henge sammen – ved å henge sammen»​, som handler om samlæring og hverandre-vurdering i farmasiutdanningen.

– Farmasistudiet er sammensatt av flere ulike fagområder; både kjemi og biologiske, farmasøytiske og samfunnsfaglige emner. Det kan være vanskelig å få alt dette til å henge sammen. Vi ønsker derfor å styrke studentenes evne til å identifisere, vurdere og håndtere sammensatte farmasøytiske problemstillinger med bakgrunn i de ulike fagområdene, sier Amundstuen.

–​ Hva får studentene oppleve som deltakere i prosjektet?

– Studentene vil være med å utvikle, prøve ut og evaluere nye studentaktive læringsformer i mange av emnene i studieprogrammet. De vil oppleve økt samhandling mellom studenter innad i kullet, på tvers av studieår og med vitenskapelig ansatte.

Amundstuens prosjekt er allerede godt i gang. En av studentene som deltar i prosjektet er farmasistudent Rayana Alannan.

–​ ​Jeg syns at jeg er heldig som kan delta i dette prosjektet. Det er et nyskapende prosjekt som kan gi dypere læring ved å legge vekt på utvikling av relasjoner, kommunikasjonsferdigheter, veiledning og ikke minst samarbeid. Jeg føler at denne læringsmetoden høyner vår evne til å ta i bruk kunnskap for å kunne håndtere og løse farmasifaglige problemstillinger i framtiden, sier hun.

.

Studentene Joseph Mulindwa og Malene Stenevik presenterte farmasiutdanningens prosjekt om studentaktive læringsformer på posterslam under Farmasidagene forrige uke. Farmasidagene ble i år avholdt på Meet Ullevaal og arrangeres av Norsk Farmasøytisk Selskap. pic.twitter.com/8y2thWXsUc

— Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord (@FSHNord) November 14, 2022