- Lærerikt å være stipendiat ved Handelshøgskolen

Stipendiatene Yevheniia Antoniuk og Iselin Kristine Mauseth Steira trives godt ved Handelshøgskolen (HHN), men legger ikke skjul på at man må være dedikert for å gå i gang med et doktorgradsløp.

Begge er 27 år gamle, og har halvannet år igjen før de er ferdige med doktorgradsutdanningen.


- Hvordan er det å være stipendiat ved Handelshøgskolen?

- Det er veldig lærerikt, men også utfordrende. Det er mye og krevende dataarbeid. Men det er veldig morsomt å få jobbe med noe man selv er så interessert i.  Det gir stor frihet, men man må være disiplinert. Jeg veksler litt mellom å kjenne på håpløshet og stor mestring, sier Iselin Kristine Mauseth Steira med et smil.

Opprinnelig er fra Ski utenfor Oslo, men per i dag har hun bodd i Bodø i rundt sju år. På siviløkonomstudiet (Master of Science in Business) spesialiserte hun seg i innovasjon og entreprenørskap, og som stipendiat er hun tilknyttet HHNs Engage-senter (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship).

- Jeg forsker på oppstartsteam og aksjonsbasert entreprenørskapsutdanning, og følger blant annet sju team i USA, noen i Sverige og 9-10 team i Norge, forteller hun.

Som stipendiat har hun reist mye, både for å samle inn data og for å delta på konferanser.

- Jeg føler at jeg blir godt ivaretatt og fulgt opp. Vi har et veldig godt samarbeid i faggruppen jeg er en del av, og jeg har også blitt emneansvarlig for et av kursene som HHN tilbyr på masternivå, forteller hun.

- Hvor ser du for deg at du er 5-10 år frem i tid?

- Det er et litt vanskelig spørsmål, som jeg ikke helt svaret på ennå. Jeg trives veldig godt i akademia, og kan godt se for meg en fremtid som forsker og underviser. Jeg må se hvilke muligheter som dukker opp. Det handler jo om entreprenørskap det jeg holder på med, så jeg får se. Jeg trives veldig godt i Bodø og på Nord universitet. Bodø er en spennende by med mye og godt næringsliv. Jeg har alltid sagt at jeg skal flytte hjem igjen, men jeg får se etter hvert.

Yevheniia Antoniuk, på sin side, kommer fra Ukraina.

Første bekjentskap med Handelshøgskolen og Nord universitet stiftet hun i 2014, da hun deltok på et utvekslingsprogram før hun tok masterutdanning ved HHN (Master of science in Business) og spesialiserte hun seg i finans.

- Der var det undervisning bare på norsk på profileringsemner, så det måtte jeg lære meg, men det var bevisst valg for å sette meg inn i et riktig spor på arbeidsmarkedet, forteller 27-åringen som i tillegg til norsk også behersket russisk.

Finansmarkedet og bærekraftige investeringer er det hun arbeider med nå, som en del av doktorgradsutdanningen. Samfunnsansvar og klimarisiko er viktige faktorer også for investorer.

- Dette er noe som trender, og som investorer nå krever i større og større grad – og som også bedrifter må tenke på.

- Det er store datasett vi jobber med, og mye analysearbeid, forteller hun.

- Selvorganisering er viktig, og man må være flink til å sette frister for seg selv dersom man virkelig vil satse og har ambisjoner, legger hun til.

I likhet med Iselin opplever hun å bli godt ivaretatt som stipendiat, både i faggruppa og av HHNs førsteamanuensis Thomas Leirvik, som er Yevheniias hovedveileder i arbeidet med doktorgradsavhandlingen.

- Som doktorgradsstipendiat må man lese mye for å lære, både for å få overblikk over feltet man jobber med, og for å se hvor utfordringene ligger, sier hun.

- Jeg liker veldig godt å undervise, sier Yevheniia – når vi spør henne hva hun ser for seg etter at hun er ferdig med doktorgraden.

- Undervisning er interessant, og jeg vil gjerne «gi noe» til studentene – og hjelpe de til å forstå. Foreløpig har jeg ingen spesifikke planer om fremtiden, men jeg trives godt i Bodø og kjenner ikke på noe savn etter storbyen, sier hun.

- Jeg får se til neste år, hva det blir til, sier hun.

- Hva vil dere si til de som vurderer å søke seg til HHN som stipendiater?

- At motivasjon er viktig. Det er mer krevende enn man tror. Man må være i læringsmodus, og genuint interessert, samtykker de.

- Samtidig er det jo også et samfunnsoppdrag, dette. Det er et arbeid som har betydning også utover en selv. Det bidrar til motivasjonen det også, sier Iselin.

De mange og gode mulighetene til å knytte til seg et internasjonalt og faglig oppdatert nettverk, trekkes også frem som fordeler av de to.
 
- Som stipendiat det også viktig at man legger opp til å «flekse» litt underveis. At man ikke bare blir sittende å jobbe, men at man også er aktiv, reiser på konferanser, treffer andre fagfolk – og er åpen for gode innspill - også på hvilke veivalg man bør ta innenfor forskningen sin.

- Det får vi som er stipendiater også god støtte fra kollegaer, som selv har vært stipendiater tidligere, sier Yevheniia.

 


 Administrativ koordinator ph.d.: