Digital terrorøvelse får toppscore fra studentene

Kan en terrorøvelse bli gjennomført digitalt og samtidig gi godt utbytte? Svaret er ja og definitivt! Studentene gir i alle fall Øvelse Donald toppscore!

​​
Klikk her for å endre bildet
«Jeg er veldig fornøyd med øvelsen. ​Erfaringene herfra har gjort at jeg har blitt bevisst på hvor viktig kommunikasjon er og hvor viktig politilederens rolle i krisesituasjoner er».

Nylig gikk Øvelse Donald av stabelen ved Nord universitet – en digital terrorøvelse som kobler teori til praksis, og som kobler studentene til arbeidslivet.

«Jeg er veldig fornøyd med øvelsen. ​Erfaringene herfra har gjort at jeg har blitt bevisst på hvor viktig kommunikasjon er og hvor viktig politilederens rolle i krisesituasjoner er».

Dette er bare en av mange positive tilbakemeldinger i kjølvannet av den digitale terrorøvelsen. 

Scenarioet i øvelsen tok utgangspunkt i PSTs nasjonale trusselbilde for 2021 slik det ble lagt fram 8. februar tidligere i år og da mer spesifikt i fremveksten av høyreekstrem terror og høyreekstremistiske krefter, men også den motstanden og motdemonstrasjoner disse bevegelsene møter. 

I scenarioet er både universitetet, kommunen og rådhuset truet og rammet av en terrorsituasjon hvor en innringt bombetrussel på campus, opptøyer i gatene utenfor rådhuset og gisseltaking av ordføreren og nærmeste stab er faktorer som studentene må håndtere. 

Lære å sette krisestab

Klikk her for å endre bildet ​

​​Viktig å øve: I en tid med pandemi er fysiske øvelser en stor utfordring å gjennomføre, som her fra Øvelse Nord for noen år tilbake. Men digitale øvelser viser seg også å gi stort utbytte. Arkivfoto: Grethe Elvenes. 

Studentene som deltok kommer i hovedsak fra fordypningen i samfunnssikkerhet og terrorismestudier på master i samfunnsvitenskap ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), med et supplement på noen studenter fra tredjeåret bachelor i internasjonale relasjoner. Den digitale øvelsen var lagt inn som en frivillig øvelse i forbindelse med kurset Terrorismestudier. 

Formålet med øvelsen var at studentene skulle lære seg å sette krisestab og også kjenne til sentrale aktørers beredskapsplaner og ikke minst samvirke. Studentene hadde derfor på forhånd fått utdelt en del materiale som de måtte sette seg inn i. 

Gjennom 90 minutters øvelser, fordelt på 30 minutters diskusjonsøvelse og 60 minutters spilløvelse, fikk studentene drøftet sentrale problemstillinger etterhvert som hendelsesforløpet utspant seg og de ulike krisestabene skulle settes og agere med hverandre.

Studentene fikk med andre ord prøvd samvirke i praksis og reflektert over både hvem og hva som må tas stilling til og gjøres under et eventuelt terrorangrep. De fikk også trening i å komme med en offisiell medieuttalelse på vegne av den staben de tilhørte, mens terrorsituasjonen pågikk. 

Formidable tilbakemeldinger

– Tilbakemeldingene fra studentene var formidable. Dette ønsker de mer av! sier en fornøyd Tanja Ellingsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Nord universitet, og primus motor for øvelsen. 

Hun legger til at øvelsen fikk en ekstremt høy score som pedagogisk verktøy. Studentene ga øvelsen en score på 4,82 av 5 på totalvurderingen.

Klikk her for å endre bildetToppscore: Studentenes tilbakemelding på den digitale øvelsen er ikke til å misforstå: dette var nyttig og verdifullt. Figur: Nord
universitet.
Når det gjelder læringsutbytte forteller hun at studentene framhevet at de gjennom øvelsen fikk større forståelse for samvirke mellom de sentrale beredskapsaktørene i forbindelse med en terrorhendelse og viktigheten av å ha et felles situasjonsbilde og god kommunikasjon både innad i staben og mellom staber. 

I tillegg oppgir flere at det å gjøre en slik øvelse i praksis og i samarbeid med mentorer fra det arbeidslivet man gjerne møter etter endt studie var veldig positivt og gjorde kurset og studiet mye mer arbeidslivsrelevant. Den digitale løsningen fungerte utmerket, og alle oppga at selv om øvelsen var digital hadde øvelsen fått «blodpumpa til å pumpe», som om de faktisk var i en virkelig terrorsituasjon, sier hun.

Noen sitater fra studentene:

«Det er direkte relevant for det studiet jeg studerer. Et studie som er veldig teoribasert kan gjøre studenten mer usikker rundt hvilke profesjonelle roller en kan gå inn i. Når man får praktiske øvelser og hendelser skaper det bare ikke praktisk innsikt men også en bedre forståelse for offentlige organisasjoners virke og relevante arbeidsplasser for en selv etter endt studie».

«Jeg var veldig fornøyd med øvelsen og for meg var dette en måte å sette teorier fra studiet ut i praksis. (...) Erfaringene med øvelsen har gjort at jeg har blitt bevisst på hvor viktig kommunikasjon er og hvor viktig politilederens rolle i krisesituasjoner er. Jeg fikk også erfare hvor uoversiktlig situasjoner kan bli og hvor vanskelig det er å bli dratt i alle kanter av andre aktører som vil ha svar på spørsmål som det ikke finnes et svar på».

«Denne øvelsen er svært lærerikt for alle studenter og jeg vil anbefale på det sterkeste at alle deltar. Selv om man ikke har en politifaglig bakgrunn eller bakgrunn fra andre beredskapsorganisasjoner, er øvelsen en gyllen mulighet til å ta på seg roller og lære hvilke ansvarsområder og oppgaver de forskjellige rollene har. Det vil hjelpe studenter til å sette seg inn i hva det vil si å være en del av en krisestab og hvor raskt man må innstille seg på situasjonens utvikling.»

«​Den digitale gjennomføringen av øvelsen fungerte veldig bra og det var ingen problemer med å knytte kontakt med andre aktører via mobilen. Hvis jeg får mulighet til det, så vil jeg gjerne delta neste gang også!»

Helt unikt og gull verdt! 

Ellingsen er svært fornøyd med dagen og øvelsen og mener både hun og studentene har lært mye av denne dagen. Hun vil gjerne også takke alle mentorene og NORDLAB-teamet og Øvelse Nord for all bistand og støtte i forbindelse med gjennomføringen av øvelsen. 

– Det er virkelig artig at sentrale beredskapsaktører med travle jobber har tatt seg tid til å være mentorer for våre studenter på en slik digital øvelse, og ikke minst at de er så positivt innstilt. At de også oppgir at de selv opplever å ha faglig utbytte av å være med på disse digitale øvelsene er også noe vi virkelig tar med oss videre, sier Tanja Ellingsen.

– Et slikt vekselspill mellom teori og praksis, erfarne og ferske beredsskapsaktører, og dessuten ulike beredskapsaktører og faglærere imellom, er virkelig noe helt unikt og gull verdt! Jeg gleder meg til fortsettelsen, og til videre samarbeid med HHN og NORDLAB-teamet, Øvelse Nord, og sist men ikke minst, med sentrale regionale beredskapsaktører. 

– Sammen skal vi sette samfunnssikkerhet på agendaen i det videre her på Nord og i de regionene universitetet sokner til, sier en smilende Ellingsen.​​

Øvelse Donald


Scenarioet i øvelsen tok utgangspunkt i PSTs nasjonale trusselbilde for 2021 slik det ble lagt fram 8. februar tidligere i år.

En øvelse som var i regi av først​eamanuensis i statsvitenskap Tanja Ellingsen på FSV og 
NORDLAB-teamet v/ Hege Christine Stenhammer og Ida Kristin Schjesvold på Handelshøgskolen (HHN) ved Nord universitet​. 

Følgende mentorer var også koblet på øvelsen:

Bent Are Eilertsen fra Nordland politidistrikt, beredskapsrådgiver Lise Blix Olsen fra Statsfor​valteren Nordland, beredskapsleder Silje Valberg fra Bodø kommune og beredsskapsleder Ketil Lagesen fra Nord universitet.

Disse ledet hver sin stab med studenter i øvelsen – henholdsvis politi, statsforvalter, kommune og universitet. I tillegg var Erlend Hagenes fra 
Øvelse Nord sjefsmentor sammen med Ellingsen.​

 Kontaktperson