Etterlyser satsing på moderne gründere

4 % av ansatte i Norge starter aksjeselskap, men de fleste beholder jobben. Finnes det egentlig støtteordningene til den typiske norske gründeren?

​Nei, mener forsker ved Handelshøgskolen, Nord Universitet, Lidia K. Lindelid. Våre støtteordninger er nemlig ikke tilpasset den store gründerskaren som velger trygghet fremfor risiko. Vi kaller dem hybride entreprenører.​​

​​Klikk her for å endre bildet
Forsker ved Handelshøgskolen Nord, Lidia Kritskaya Lindelid.

​Etterlyser trinnvise støtteordninger

Gjennom sitt doktorgradsarbeid fant Lindelid at hele 77% av dem som etablerer eget aksjeselskap i Norge, starter som hybrider. Det er et svimlende stort tall.
 −Skal vi få gjort noe med dette, må støtteorganisasjoner som tar sikte på å støtte utviklingen av en konkurransedyktig norsk økonomi, utvikle programmer som øker hybride entreprenører sin kompetanse, og tilby trinnvise støtteordninger, sier Lidia.

Nøye gjennomtenkt karrierevalg

I sin forskning har hun sammenliknet norske gründere som sa opp jobben for å starte aksjeselskap, med en tilsvarende gruppe som valgte å starte aksjeselskap som deltidsbedrift. Sistnevnte gruppe sa i stor grad opp sitt lønnende arbeid i ettertid.
−Sammenlignet med heltidsgründere som sier opp lønnet arbeid for å registrere bedrift og bli selvstendig næringsdrivende, har hybrider lavere gründererfaring, de er yngre og har høyere utdanning. De starter også mindre bedrifter, og tenker seg nøye om før de gir seg ut på en usikker karrierevei og blir selvstendig næringsdrivende, sier Lidia. 

En fjerdedel tester livet som heltidsgründer

Lidia mener at fornuftige gründere venter til de får de første bedriftsresultatene før de tar beslutningen om sin karrierevei.  
­– De fleste hybrider er motvillige til å si opp jobben. Likevel blir en fjerdedel av bedriftseiere som starter som hybrider, næringsdrivende på heltid på et senere tidspunkt. De har ofte korte karrierer, og går tilbake til lønnet arbeid etter en stund. Men de fortsetter gjerne med
­hybrid entreprenørskap, blant annet fordi det gir en mulighet til å øke inntektene, sier Lidia.  

Alternative veier til selvstendig næringsvirksomhet

Lidia etterlyser også inkludering av hybrid entreprenørskap i forskning.
­–Mange forskere har som utgangspunkt at bedriftsetablerere dedikerer all sin tid og alle ressurser til sine bedrifter. Dette er ikke tilpasset virkeligheten vi lever i.  Studier som allerede er utført i ulike nasjonale, kulturelle og økonomiske kontekster rapporterer derimot at høyt utdannede personer foretrekker lønnet arbeid eller hybrid entreprenørskap fremfor selvstendig næringsvirksomhet. Vi trenger mer forskning og kunnskap om hybrid entreprenørskap, og om alternative veier inn i selvstendig næringsvirksomhet. Hvis de lykkes, kan de utvikle lønnsomme bedrifter, skape arbeidsplasser, og etter hvert bli mer risikovillige, innovative og internasjonale, avslutter Lidia K. Lindelid.