Nord får millionstøtte til forskning på grønn innovasjon i industrien

Forskningsrådet offentliggjør i dag at Handelshøgskolen ved Nord universitet tildeles 28 millioner kroner til et kompetanse- og samarbeidsprosjekt som skal bidra til økt verdiskaping og styrke næringsliv både regionalt og nasjonalt. – En skikkelig gladnyhet, sier dekan Gry Alsos.

​​​
Klikk her for å endre bildetFagmiljøet ved Senter for industriell forretningsutvikling består i dag av 17 medarbeidere, deriblant (fra venstre) Irina Isaeva, Marianne Steimno, Morten Dahle Selfors, Thomas André Lauvås, Rannveig Edda Hjaltadòttir, Siri Jakobsen, Marit Breivik Meyer og Jenny Kjemphei Larsen. Foto: Rami Skonseng / Mye i media.

Forskningsrådet lyste tidligere i høst ut 240 millioner kroner til seksårige prosjekter, der målet er å utvikle kunnskap og bygge kapasitet og forskningskompetanse for verdiskapning og omstilling i nærings- og arbeidslivet i regionene.  
 
Da søknadsfristen gikk ut 15. september hadde det kommet inn totalt 39 søknader.  
 
I dag kom nyheten om at åtte av søknadene er innvilget, og blant disse er forskningsprosjektet «INDIGO - Styrket regionalt industrielt innovasjonssystem for grønn omstilling», hvor Nord universitet er prosjektansvarlig. 
 

Strategisk satsing 

Formålet med prosjektet er – kort oppsummert - å gi næringslivet økt tilgang på relevant kunnskap og forskning som styrker grønn innovasjon og omstilling.  

Prosjektet har sitt utspring i fagmiljøet ved Senter for industriell forretningsutvikling (SIF) ​på Mo, i samarbeid med Sintef Helgeland, Nordlandsforskning og Kunnskapsparken Helgeland. I tillegg er en rekke industriaktører på Helgeland med. Disse er Mo industripark AS, Nexans Norway avdeling Rognan, Rana Gruber AS og Alcoa Norway ANS avdeling Mosjøen. 

 
— Dette er et prosjekt som er tungt forankret i Nord universitet og Handelshøgskolens strategi. Bærekraft, innovasjon og entreprenørskap er et av fire strategiske satsingsområder ved Nord universitet, og ett av fire profilområder ved Handelshøgskolen. Vi har over flere år bygget opp en sterk faglig kompetanse på feltet, forankret i innovasjon, entreprenørskap og sirkulærøkonomi. Kompetansen inkluderer også prosesser og suksessfaktorer for universitets- og industrisamarbeid, og det er noe INDIGO- prosjektet vil bygge videre på. Kompetansen er bygget opp i nært samarbeid med nærings- og samfunnsliv, blant annet med flere av partnerne i dette prosjektet, sier Gry Alsos som er dekan ved Handelshøgskolen Nord (HHN). 
 

Roser fagmiljøet på Mo 

— Prosjektet støtter den satsingen vi gjør på Helgeland. Det å være en kunnskapsleverandør inn i et industrielt innovasjonssystem, med særlig vektlegging av grønn omstilling, står helt sentralt for oss, legger hun til. 

Dekanen roser det unge og dynamiske fagmiljøet ved SIF for at de har fått prosjektet på plass - sammen med prosjektpartnerne.  

— Fagmiljøet leverer forskning på høyt internasjonalt nivå med basis i god regional forankring og nært samarbeid med industrien. Prosjektet INDIGO vil bidra til å ytterligere styrke denne aktiviteten. Jeg vil også skryte av det gode samarbeidet som er etablert, der universitet og institutt samarbeider godt med kunnskapspark og næringsklynger og industriaktører. Det at vi har fått denne tildelingen sier også noe om det gode og langvarige samarbeidet med Kunnskapsparken Helgeland, som jobber aktivt for å koble industriaktører til forskningsmiljøene. Alt dette lover godt for en kunnskapsbasert utvikling i det som for tiden er en av landets mest spennende industriregioner, sier dekanen.   

 
Et av kravene som Forskningsrådet stilte i utlysningen er at prosjektet må være forankret i det regionale næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse, i fylkenes strategier og i deltagende forskningsorganisasjoners ledelse og strategier.  
 

Grønn innovasjon og vekststrategier  

I prosjektsøknaden fra Nord vises det til at INDIGO-prosjektet skal øke evnen for grønn innovasjon og omstilling, og utvikle nye verdikjeder i mineral-, prosess-, energi- og vareproduserende industri på Helgeland. 

 
Helgeland har en sentral rolle innenfor disse industriområdene, og regionen står i så måte også sentralt med tanke på å bidra inn til EUs grønne vekststrategi og oppnåelse av FNs bærekraftsmål.  

I søknaden pekes det på Nordland fylkeskommunes strategi for smart spesialisering, og at den internasjonale energiindustriens nye strategi for grønn vekst og null netto utslipp i 2050 vil innebære internasjonale reguleringer der et lavt CO2-avtrykk vil gi fremtidige konkurransefortrinn på det internasjonale markedet. Dette kan skape en gunstig situasjon for industriregionen Helgeland - som både har et særlig potensial for grønn vekst gjennom tilgang til naturressurser og grønn energi - og parallelt en høy erfaringsbasert kompetanse og produktivitet.  

 
I søknaden vises det også til at private investeringer for innovasjon i Nord-Norge det siste tiåret vokst raskere enn landsgjennomsnittet, og at Nordland fylkeskommune og SIVA (statlig selskap for industrivekst) har vært med på denne utviklingen, blant annet gjennom etableringen av industriklyngen Arctic Cluster Team (ACT).  


Prosjektet skal pågå i perioden 1.februar 2022 til 31.januar 2028.