Nord-forskere med innspill til fremtidens innovasjonspolitikk

Hvordan har covid-19 påvirket næringslivet? Og hvordan har det gått med bærekraftprosjektene ute i bedriftene etter at krisen inntraff 13. mars i fjor?

​​​​​​​
Klikk her for å endre bildet
Førsteamanuensene Thomas Lauvås og Marianne Steinmo ved SIF (HHN). Foto: Beate Nygård Johansson/Rana Blad.​
Det har forskere ved Handelshøgskolen Nord universitet (HHN) satt seg grundig inn i.
 

 
Da Innovasjon Norge forleden presenterte og arrangerte sitt største årlige arrangement, Innovasjonstalen, var det med utgangspunkt i et betydelig underlagsmateriale fremskaffet av forskere fra HHN, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), SINTEF og Universitetet i Stavanger (UiS).  
 
I talen presenterer Innovasjon Norge det de mener er viktig for å få til mer verdiskaping. Med bakgrunn i innspill fra forskerne gis også innovasjonspolitiske råd til næringsminister Iselin Nybø. 

​​2021 er det niende året på rad at Innovasjonstalen avholdes. Video: Innovasjon Norge

Førsteamanuensene Marianne Terese Steinmo og Thomas Andre Lauvås, som er tilknyttet Handelshøgskolens Senter for industriell forretningsutvikling i Mo i Rana, forteller at forskerne primært har sett på utviklingen innenfor prosessindustrien, havbruk, internasjonal varehandel og nye oppstarts- og vekstbedrifter. Datainnsamlingen startet i mai i fjor. 

Landsomfattende undersøkelser 

– Vi har gjennomført en rekke spørreundersøkelser, og bedrifts- og panelintervjuer over hele landet, forteller de to. 

Prosjektet har sitt utspring i en rammeavtale som Nord, NTNU, SINTEF og UiS har med Innovasjon Norge om å fremskaffe forskning som det er behov for. 
 
Marianne forteller at forskerne ved HHN har hatt et særlig ansvar for å undersøke hvordan krisen i kjølvannet av covid-19 har påvirket bedriftenes utvikling innenfor digitalisering og bærekraftig utvikling.  
 
Underveis har de hatt flere dybdeseminarer med ledelsen og ansatte i Innovasjon Norge for å formidle kunnskapen og funnene de har gjort. 

For noen få uker siden leverte forskerne et notat til ledelsen i Innovasjon Norge. I dette kommer de med en rekke forslag til tiltak og anbefalinger, både til Innovasjon Norge, politikere og andre som er opptatt av å legge til rette for mer bærekraftig verdiskaping og utvikling.  

– Notatet har vært et spisset bidrag inn mot Innovasjonstalen. Hvis Norge og norske bedrifter skal lykkes med å få til en bærekraftig omstilling er det svært viktig at vi forskere, basert på funnene våre, kommer med innspill til hvordan de ulike virkemidlene til Innovasjon Norge kan og bør benyttes. Vi ønsker jo å bidra til kunnskapsdeling – og formidling, sier hun.  

I juni i fjor – få måneder inn i koronakaoset og krisen for norsk næringsliv - var det få som visste hvordan det egentlig sto til i tusenvis av norske bedrifter. Krisen rammet ulikt i de ulike bransjene.  

Kapitalens betydning 

Hva fant de i så ut - de som har intervjuet over 60 bedrifter til sammen – og sendt ut hundrevis av spørreundersøkelser? Svært mye mer enn at det lar seg oppsummere i en kort artikkel. Men noen hovedtrekk er det: 

– Når covid-19 oppsto og var et faktum ble stort sett alt av aktivitet i bedriftene satt på vent på grunn av ønske om å bygge opp likviditet. Det samme gjaldt mange av prosjektene deres som gjaldt bærekraft. Men etter hvert tok det seg opp, på sensommeren og høsten i fjor. Da ble mange prosjekter satt i gang igjen, sier Marianne og fortsetter: 

 
– Det handler nok veldig mye om at bedriftene fikk tilgjengeliggjort kapital - særlig via prosjekter, virkemidler og krisepakker - som både stimulerer til og stiller krav til bærekraft for å få bevilgninger. Generelt ser vi at bærekraft er strategisk forankret hos mange bedrifter i dag – og egentlig i alle de næringene vi har vært i kontakt med. Men det er lite trolig en sammenheng med covid-19, sier hun.  

Thomas legger til at flere av bedriftene trekker frem at de har fått muligheter til å fremskynde bærekraftprosjekter, nettopp som en følge av pandemien. Kort og godt fordi fravær av jobbreiser og nye måter å jobbe på – ikke minst digitalt - har frigitt tid. Med det ser forskerne også tendenser til at flere bedrifter jobber bredere enn tidligere, og at de gjerne også involverer flere. 

En annen og interessant faktor er at investormarkedet for alvor har fått øynene opp for den «grønne bølgen», både i norsk og internasjonalt næringsliv. 

– Det å investere i bærekraft er i dag forbundet med en lavere risiko enn før. Det handler om alt fra banker som stiller flere krav til bærekraft nå enn tidligere, til at investorer nå ser muligheter i investering i bærekraftige nyetableringer. Før krisen inntraff var mangel på kapital kjent som den største barrieren for utvikling innenfor bærekraftig innovasjon. Slik er det ikke lengre, slår Marianne fast. 

 

Gunstig tid for «grønne» oppstartsbedrifter  

Oppstartsbedrifter, og kanskje særlig «grønne» oppstartsbedrifter har unike muligheter hvis de starter opp nå.  

– For mer etablerte bedrifter er det en større omstilling å gå over til å være mer bærekraftorientert. Men de kommer etter, de også. Man kan selvfølgelig stille spørsmål ved om det har noen sammenheng med covid-19, med nedgangen i oljeindustrien og så videre, men det blir bare spekulasjoner. Det som er positivt for en mer bærekraftig utvikling, det er at investormarkedet nå er så på glid, legger hun til. 

Innenfor varehandel og havbruk merkes det også godt at dagens kunder er langt mer bevisste enn tidligere. Leverandører møtes med tydeligere krav om innsikt, informasjon og dokumentasjon av bærekraft. Hvor og hvordan og av hvem er klærne produsert? Hvilket for får fisken som skal ende opp på et kjøkken eller restaurantbord på den andre siden av kloden? Øynene som følger med, eksempelvis på lakseoppdretter Kvarøy fiskeoppdrett på Helgeland som SIF stadig er i kontakt med, er mange.  

– Kvarøy selger mye til det amerikanske markedet, som er veldig bevisst på hvordan laksen produseres – og de ulike produksjonsleddene. På den andre siden har vi prosessindustrien, med et marked som hovedsakelig har vært opptatt av pris og nærmest «ingen» om bærekraft. Det har endret seg, det også. Nå etterspør også kunder der alt fra miljøsertifiseringer på produksjonssiden til informasjon om hvordan produksjonen foregår. Vi merker også der at det nå tenkes bærekraft i flere ledd, og at flere bedrifter enn tidligere er opptatt av å gjøre mer «grønne» innkjøp. 

Etterspørres – og gir merverdi 

– Det er stadig flere som ikke ser på bærekraft som «pes» for bedriftene, men som en merverdi og noe som stadig flere kunder også etterspør. Reguleringer er nok den sterkeste driveren fortsatt, med at bærekraft i et produksjonsledd bidrar til bærekraft også i et annet. Bedriftene er nødt til å omstille seg. Men at det handler om en omstilling som en følge av covid-19? Nei, det tror ikke bedriftene heller. Men det er positive trender, dette. Det ser vi eksempelvis også gjennom at det også innenfor forskning og utvikling - blant annet i prosessindustrien - er et høyt fokus både på digitalisering og bærekraft, sier Marianne.  

Førsteamanuensisen sier det er mye og god faglig kompetanse som har blitt løftet inn i samarbeidsprosjektet med NTNU, SINTEF og UiS. 

– Det har vært veldig interessant å jobbe med forskningsprosjektet, og vi har levert veldig mye – og flere rapporter – i løpet av kort tid. Den første rapporten leverte vi til Innovasjon Norge allerede i juni i fjor. Det har vært et godt og lærerikt samarbeid for alle som har vært med. Innovasjon Norge har også brukt veldig mye av det vi har fremskaffet, sier Thomas Lauvås. 

 
I tillegg til Steinmo og Lauvås har også professor Gry Alsos, som i dag er dekan ved HHN, deltatt på forskningsprosjektet. Professor Roger Sørheim, som til daglig er tilknyttet NTNU og som har en bistilling ved HHN, har ledet prosjektet. HHN-professorene Einar Rasmussen og Tommy Høyvarde Clausen har også vært involvert. 
 
Her finner du Statusrapporten: Koronakrisens påvirkning på næringslivet, hvor HHN-forskerne har bidratt inn med deler av kunnskapsgrunnlaget.  
 
Og her: Notatene «Innovasjon i krisetider»«Bærekraft» og «Hvordan går det med innovasjonsevnen».  

Les også: Innovasjonstalen til Håkon Haugli (administrerende direktør i Innovasjon Norge). 

​​

Fakta om Senter for industriell forretningsutvikling (SIF): 


Senter for industriell forretningsutvikling (SIF) setter søkelys på problemstillinger i grensesnittet industri, forretningsutvikling og innovasjon. Forskningssenteret er en del av Handelshøgskolen Nord universitet (HHN) og har sin kjernevirksomhet ved Campus Helgeland Mo i Rana. Senterets visjon er å være ledende i Norge på forskning og undervisning i skjæringspunktet industri, forretningsutvikling og innovasjon. 


SIF samarbeider tett med innovative teknologibedrifter i Norge, og norske og internasjonale forskningsmiljøer. Forskerne ved senteret bidrar også med undervisning på bachelorutdanningen i økonomi, digitalisering og forretningsutvikling​, samt MBA i Teknologiledelse. 


Siden senteret ble etablert i 2013 har fem stipendiater forsvart sin doktorgrad ved Campus Helgeland, og flere stipendiater og postdoktorer har blitt rekruttert. ​  ​

Fakta om Innovasjon Norge:  


Innovasjon Norge er et statlig norsk særlovselskap som ble stiftet i 2003. Formålet med selskapet er å øke innovasjon i næringslivet over hele landet, bidra til å utvikle distriktene, og til å profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. Innovasjon Norge ble dannet ved fusjon av flere eksisterende institusjoner, og siden 2010 har også fylkeskommunene vært deleiere i selskapet. Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, rådgiving, kompetanse, nettverk og profilering – og har kontorer i alle landets fylkes og i en rekke land. Hvor mye Innovasjon Norge forvalter besluttes årlig gjennom statsbudsjettet. Alle bevilgninger skal bidra til flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. Bevilgningene fra Stortinget og fylkene ga sammen med låneordninger i 2017 et samlet budsjett på 7,3 milliarder kroner i regi av Innovasjon Norge.​

​​​