Prises for forskning om Lofotens symbolske verdi

Verdien av en turistdestinasjon måles ofte i omsetning- og besøkstall. Men hva gjør den symbolske verdien av et sted med utviklingen av et turistmarked over tid?

​​

Klikk her for å endre bildet
Sommerdag på Moskenesøya: Trangt om plassen ombord i lokalbåten som ferdes på Bunesfjorden i Moskenes i Lofoten. Foto: Bård Løken / www.nordnorge.com
Det er utgangspunktet for den vitenskapelige artikkelen som professor Frank Lindberg, ved Handelshøgskolen Nord universitet (HHN), og to professorkollegaer i dag mottar prisen «Beste publisering 2020» for.  

Prisen, som årlig deles ut av stiftelsen Økonomisk forskningsfond, får Lindberg, James Fitchett og Diane M. Martin for artikkelen «Accumulation by Symbolic Dispossession: Tourism Development in Advanced Capitalism» som i januar ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Annals of Tourism Research. 

Fitchett og Martin er tilknyttet henholdsvis University of Leicester i England og RMIT University i Melbourne, Australia.  

– En anerkjennelse 

– Det er veldig hyggelig å få oppmerksomhet og anerkjennelse for dette arbeidet, sier Frank Lindberg. 

Han forteller at artikkelen er en av totalt tre vitenskapelige publiseringer, i etterkant av flere forskningsopphold som de tre hadde i Lofoten i perioden 2015 til 2017.  

Artikkelen, som Frank og kollegaene mottar 25.000 kroner og diplomer for, handler om symbolsk makt. 

– Den handler om hvordan symbolikk er med på å utvikle markeder, og det er noe som det tidligere har blitt forsket lite på. Slik sett er den original, og den gir en ny type kunnskap, forteller den prisvinnende professoren.  

– Vanligvis tenker man at det er bedriftene som driver utviklingen ved at det bygges alt fra hoteller til opplevelser som tilbys det internasjonale turistmarkedet, men det har vært rettet lite søkelys på konsekvensene av en slik utbygging over tid. Når det kommer til Lofoten vet vi at det er flere syn på hvordan destinasjonen bør utvikle seg, som marked. 

– Det vi har funnet er at det på et vis er to hovedsyn: Enten ved at markedet utvikler seg gjennom en ytterligere profesjonalisering av de private reiselivsaktørene, eller at man i langt større grad bør ta hensyn til de som faktisk bor på stedet. Det er de to «hovedsynspunktene» som står mot hverandre. For Lofotens del har det også vært en del aktivisme knyttet til dette, med lokalbefolkning som har tatt til orde for en mer bærekraftig utvikling og at man må ta mer hensyn til de som bor der. For en turistdestinasjon som Lofoten vil det hele tiden være en slik type «intern» strid. 

– ​Oppi alt dette glemmer man fort å se på den symbolske utviklingen som skjer. Og med den symbolske utviklingen mener vi at det er en tendens til at særlig private selskaper - over tid - tilriver seg makt i et slikt marked, ved at man gradvis redefinerer de ulike stedene og logikken rundt, forklarer han. ​

 

Hva skjer når bruken av naturen endrer seg? 

Klikk her for å endre bildet
Symbolsk endring. Naturen blir gradvis et objekt for turismen, sier professor Frank Lindberg. Foto: Kristin Folsland Olsen / www.nordnorge.com

– For Lofotens del handler det for eksempel om at betydningen av naturen endres etter hvert som markedet utvikler seg, gjennom at man får utfartssteder og naturstier som etter hvert defineres til å være turstier. Naturen blir på en måte et objekt for turismen. Det skjer gradvis. Og i kjølvannet får vi diskusjoner blant de ulike interessentene, hos alt fra de som designer turistopplevelsene til de som selv bor i området. For eksempel kan lokalbefolkningen føle at de ikke lengre «kan» gå på enkelte steder og turstier lengre, fordi de er ment for turister og nær sagt er overbefolket? Det er en symbolsk endring, for naturen i seg selv har jo ikke endret seg. Det er denne symbolikken, rundt hva naturen betyr, som blir redefinert av markedet og privataktører, klargjør han. 

– En annen ting er jo at det er fisketradisjonene som utgjør grunnlaget for Lofotens eksistens. Hele den tradisjonen definerer i veldig stor grad hva stedet betyr, og ikke minst hva tid betyr. Man har lofotfisket på våren, og tidligere, når den intensive perioden var over, kunne man slappe av og gjøre andre ting. Men når «minstemann» i dag ser en utvikling av et turistmarked, redefineres det. Det er ikke lengre de tre månedene lofotfisket pågår, og de tradisjonene og den logikken som står i sentrum. Nå foregår det jo på mange måter en turisme hele året. Og etter hvert blir den logikken bakt inn – symbolsk – og det er ingen som stiller spørsmålstegn ved at det skal skje på denne måten. Det er jo behov for turisme, også på grunn av arbeidsplassene, sier professoren. 

 ​

Profesjonalisering & redefinering  

Klikk her for å endre bildet
Prisvinner: Professor Frank Lindberg er mangeårig forsker ved Nord universitet, og leder for HHNs faggruppe for marked, organisasjon og ledelse. Han har tidligere vært både prodekan og dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet, og han tok i sin tid doktorgradsutdanningen sin ved Handelshøgskolen i København (Copenhagen Business School). Foto: Nord universitet.
​​

– Et annet element er at både nasjonale og internasjonale selskaper får innpass, fordi man i en slik type destinasjon mener det er for dårlig profesjonalisering i turismen, enten det er snakk om hoteller, opplevelsesbedrifter eller andre typer selskaper som er avhengig av å få inn utenlandsk kapital. Da endres hele symbolikken, med at man «må» jo ha profesjonelle aktører inn. Da redefinerer man på en måte hva det vil si å drive eksempelvis et hotell på et slikt sted. Oppsummert handler det om at vi argumenterer med at det er en symbolsk oppbygging som skjer over tid, og at man i en slik markedsutvikling symbolsk sett også redefinerer hva det vil si å være profesjonell. Og at man redefinerer hva som er en natursti- eller turiststi, eller at en fiskerihavn redefineres til å bli en turisthavn med ribb-båter og så videre. Vi påviser at dette er en kontinuerlig prosess, sier han. 

I forbindelse med forskningsoppholdene har de tre forfatterne reist rundt i Lofoten og intervjuet både beboere, naturvernere en rekke ulike aktører i reiselivsbransjen, primært i Vågan kommune.  

– Hvis vi skal sette det litt på spissen er vi i denne artikkelen ganske kritiske til hvordan markeder utvikler seg. Som forskere tar vi ikke stilling til om det er rett eller galt, vi tar bare stilling til hva det er som skjer – og vi sammenligner mye med Karl Marxs tankegang og teorier om hvordan markeder utvikler seg - og hvordan samfunnsutviklingen går på bekostning av arbeidstakerne. I den forstand er artikkelen også litt kontroversiell, sier Frank. 

Les også: «Uenighet om bærekraftig turisme»​, som er en populærvitenskapelig artikkel som Frank Lindberg i fjor publiserte i tidsskriftet Praktisk økonomi og finans, i forbindelse med deres temautgave om turistnæringen i en endringstid. 

Prisen Lindberg, Fitchett og Martin mottar i dag er den niende i rekken fra Økonomisk forskningsfond. 

Stiftelsen, som ble opprettet i 1987 ved hjelp av kapital fra donatorer, har som formål å støtte økonomisk og næringslivsrettet forskning, og bidra til kompetanseoppbygging og rekruttering i Nord-Norge. Første gangen stiftelsen delte ut en årlig pris for beste publisering var i 2012. 

Hovedbildet: Fra Vågan i Lofotoen. Foto: Chris Craggs / www.nordnorge.com

 Kontaktperson