Rekordsøking til master i beredskap og kriseledelse

Koronapandemien og andre kriser de siste årene har demonstrert at det er stort behov for kunnskap om beredskap og kriseledelse. Det gjenspeiler seg også i de ferske søkertallene til Handelshøgskolens erfaringsbaserte masterprogram.

​​​​​​​​​
Klikk her for å endre bildetSterk strøm av søkere. Natalia Andreassen, som er studieprogramansvarlig på Nord universitet sin master i beredskap og kriseledelse, har gitt ut flere bøker på fagområdet sammen med kollegaer ved Handelshøgskolen. Foto: Hege Eilertsen.

​​Handelshøgskolens masterprogram i beredskap og kriseledelse er mer populært enn noen gang. Ved søknadsfristens utløp er det i år registrert hele 337 førsteprioritetssøkere til totalt 70 studieplasser.   ​

– Dette er veldig gledelig for oss, sier førsteamanuensis og studieprogramansvarlig Natalia Andreassen.  
   
Da studieprogrammet for første gang ble tilbudt i 2018, var det 175 førsteprioritetssøkere. I 2019 og 2020 var det henholdsvis 187 og 274 førsteprioritetssøkere.   
  
Sammenlignet med i fjor har det kommet til 63 flere søkere i år, og med det seiler masterprogrammet nok en gang opp som et av Nords mest populære.   

Høykompetente søkere   

– Det at vi i år har så mange søkere betyr at det vil være en veldig høy kompetanse hos de som tas inn, ettersom de rangeres. Flere av dem som kommer inn vil ha mange års erfaring fra arbeidslivet, og det er veldig positivt ettersom dette er et erfaringsbasert masterprogram, sier Andreassen.  

– Hva mener du er årsaken til at dette studiet er så populært i år?  
  
– Det tror jeg handler om at dette er en veldig tidsriktig utdanning, og at det er et mye høyere søkelys på kriser og beredskap nå enn tidligere. I tillegg står vi jo midt oppi en krise, sier hun med klar referanse til koronapandemien.   
  
– De tidligere og nåværende studentene hos oss sprer nok også informasjon om at vi er fleksible. Når koronakrisen inntraff var vi for eksempel veldig raske med å bringe den inn som et tema, både i undervisningen og på pensum. Vi har også hatt øvelser hvor koronapandemien har vært tema, sier hun.  
  
De som allerede er studenter på dette studieprogrammet er nok også veldig gode ambassadører for studiet, mener Andreassen.  
  
– Vi hører jo også fra tid til annen at flere av masterstudentene våre får nye jobber eller blir forfremmet, og det er selvsagt også svært hyggelig for oss, legger hun til. 

 

Les også: Roser Nord for unik kombinasjon av teori, øvelser og praksis  

Engasjert og entusiastisk fagmiljø 

Det faglige miljøet blant de som forsker og underviser innenfor beredskap og kriseledelse, og ved Nords egenberedskapslab Nordlab som fasiliterer de ulike øvelsene, er veldig aktivt.  Andreassen tror entusiasmen og engasjementet blir godt lagt merke til også hos studentene.   

 
 Vi har søkelys på øvelser hvor studentene kan få praktisert teoriene, og vi forsøker også stadig å bringe inn nye øvelser. I tillegg er vi aktive i nettverk, både i Norge og internasjonalt. Noe som videre bidrar veldig positivt inn i undervisningen er at vi har med så mange beredskapsaktører. De bidrar også gjennom nettverkene sine, sier Andreassen. 
 
 Når koronapandemien er over håper jeg vi også vil få enda flere spennende muligheter for studentutveksling, legger hun til.  

Hvem av de 337 søkerne som får plass på studieprogrammet er det enda en stund til søkerne får svar på. Opptakskontoret ved Nord universitet har etter søknadsfristens utløp 15. april, som vanlig, mange tusen søknader som skal behandles og vurderes.   

Tilbudene om studieplass til søkere på master blir sendt ut i slutten av juni – nærmere bestemt i uke 25.  

Her finner du mer om HHNs erfaringsbaserte master i beredskap og kriseledelse, og opptakskravene. 
 
Her kan du lese mer om Nordlabsom også har en sentral rolle i  Øvelse Nord som i slutten av april blir arrangert for 26. gang.  

Les også: 

Trenger Kommune-Norge en sivilberedskapskommisjon? 

Kriser trenger også ledelse