Skal følgeforske reiselivsbedrifter i hele Nord-Norge

Hva skal til for å få turister til å forlenge ferieoppholdene sine i nord, om så bare med én dag til?

​​​​​​​​​

Klikk her for å endre bildet
Kakker seg på lag - til nytte for Nord: Sparebank 1 Nord-Norge ønsker gjennom Samfunnsløftet å gi størsteparten av samfunnsutbyttet tilbake til den nordlige landsdelen, og gjennom ««En dag til»-prosjektet håper de å bidra til ny entusiasme og mer verdiskaping for de nordnorske opplevelsesbedriftene. Forskere ved Nord ønsker at flere skal få nytte av erfaringene, og med det ble et nytt samarbeid født. Her er Trude Glad (konserndirektør for bedriftsmarkedet i SNN) og Nord-professor Dorthe Eide fotografert på kaia i Bodø. Foto: Hege Eilertsen/Nord universitet.

Dette er både opplevelsesbedrifter, Sparebank 1 Nord-Norge og forskere fra Handelshøgskolen Nord (HHN) nå i full gang med å finne ut av. 

​​Reiselivsnæringen har vært en hardt presset bransje det siste halvannet siste året. Covid-19 har ført til alt fra avbestillinger til omfattende restriksjoner og begrensede innreisemuligheter for turister. Mange bedrifter har måttet tenke nytt ved å i større grad rette seg mot det norske turistmarkedet.  

Nå gir Sparebank 1 Nord-Norge (SNN) bransjen og utvalgte opplevelsesbedrifter ei håndsrekning og prosjektstøtte, for å teste ut nye opplevelser som kan ta reiselivet i en mer bærekraftig retning.  

Bærekraft er et satsingsområde også ved Nord universitet, og prosjektet skal følgeforskes av professor Dorthe Eide og postdoktor Olga Høegh-Guldberg ved Handelshøgskolen Nord (HHN).  

Aktører fra hele Nord-Norge 

Det hele startet i februar i år da Sparebank 1 Nord-Norge og Samfunnsløftet søkte etter reiselivsaktører som vil jobbe for at besøkende blir én dag til i landsdelen i sommer. 
 
Banken har skutt inn 10 millioner kroner i prosjektet, som skal ha søkelys på opplevelser. Målgruppen er nordnorske aktører innen opplevelsesturismen i Nordland, Troms og Finnmark, og på Svalbard. 

Pengene skal, i dobbel forstand, bidra til en bærekraftig og grønn omstilling i bransjen, sier Trude Glad som er konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebank 1 Nord-Norge. 

– Det er mer klimavennlig at én person blir i sju dager, enn at sju personer kommer i én dag. Det er dessuten god business. En virksomhet som tenker grønt nå, vil være mer robust i møte med klimarisiko, samt økte forventinger fra kunder og myndigheter, sier hun. 

Banken ser at det er mange bedrifter som har tatt gode grep i møte med koronapandemien, og at det til nå har vært få konkurser i nord. Mange bedrifter har det likevel fortsatt tøft, og håpet er selvsagt at flest mulig skal klare å stå i det – til enda flere turister får komme tilbake.  

Gjennom «En dag til»-prosjektet håper SNN at flere små og mellomstore opplevelsesbedrifter skal få et pusterom og muligheten til å tenke nytt rundt produkter og tjenester, på et marked som har endret seg. Det handler om å ruste bransjen for framtiden.  

Konserndirektøren forteller at SNN i utlysningen av prosjektmidlene blant annet har oppfordret bedriftene til å utforske nye samarbeid. Interesserte bedrifter har med det både fått anledning til å søke alene, eller sammen med andre reiselivsaktører. Banken har, i kriteriene for å søke støtte, vektlagt alt fra bærekraft til utsikter for lokal og regional verdiskapning. 

Initiativet har åpenbart truffet godt, for ved søknadsfristens utløp hadde over 200 bedrifter fra hele landsdelen meldt sin interesse. 


En jury bestående av representanter fra SNN, Samfunnsløftet og destinasjonsselskapene i Nord-Norge har vurdert søknadene, og nå er i alt 182 bedrifter i gang med å teste nye løsninger og ideer.  

Testingen startet i juni og varer til og med 31. august i år, og bedriftene har fått støtte i størrelsesordenen 60.000 til 140.000 kroner. 

 

Innovasjon, verdiskaping og bærekraft 

Fremstøtet til SNN har også blitt godt lagt merke til ved Nord universitet. Professor Dorthe Eide - som er leder for HHNs forskningsgruppe for markedsføring, ledelse og opplevelsesinnovasjon - var derfor raskt ute med å kontakte landsdelsbanken for å få til et samarbeid på forskningssiden. Effekten av tiltakene til opplevelsesbedriftene er viktige å følge med på, for bransjens videre utvikling. Kunnskapsdeling i etterkant er vel så viktig, slik at flere kan dra nytte av erfaringene som bedriftene gjør. 

Forskningsgruppen som Eide leder består også av forskere fra Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV). Sammen forsker de på, for og med reiseliv- og opplevelsesnæringen innenfor temaer som innovasjon, verdiskapning, samarbeid og bærekraft. Eide håper forskerne også skal kunne bidra med å gi opplevelsesbedriftene ideer til hvordan de kan teste nye løsninger – og hvordan de underveis kan dokumentere alt fra funn til fremdrift.  

 
Forskerne skal også dokumentere og systematisere funnene – i en større skala – og følge et utvalg av bedriftene opp også etter perioden med testingen som foregår nå i sommer. 
 
– Vi synes dette er kjempespennende. Vi tenkte også med en gang at dette prosjektet kan danne et grunnlag for å lage et «verktøyhefte», som kan stimulere enda flere bedrifter og gi dem ideer til hvordan de kan jobbe videre med gode bærekraftstiltak, sier Eide. 
 
– Jeg og Elisabet Ljunggren (professor i organisasjon og ledelse og dekan ved FSV, red.anm) har tidligere laget et verktøyhefte om testing som metode ved innovasjon. Det har vi gjort i samarbeid med næringen og Nordland fylkeskommune. Dette heftet brukte vi som utgangpunkt for et webinar for dem som har fått innvilget søknadene sine i «En dag til»-prosjektet. Nærmere 80 deltagere var med, og vi tok opp webinaret slik at flere kan få nytte av det i etterkant, legger hun til.  

Nær sagt alle bedriftene har takket ja til å bidra til forskningen, og forskerne har allerede gått gjennom søknadene til de som har fått innvilget prosjektstøtte. Forskerne har også gjennomført flere dybdeintervjuer for å se nærmere på planene som bedriftene har skissert opp i søknadene, og for å få vite mer om hvordan de har jobbet og organisert opplevelsesaktiviteter både før og under pandemien.  

 
Etter hvert som prosjektet skrider frem vil forskerne også sende ut spørreundersøkelser, og se nærmere på resultatene og sluttrapportene som bedriftene skal sende inn til SNN.  
 
22 av bedriftene skal følges ytterligere opp, med nye dybdeintervjuer i høst, slik at forskerne skal få vite enda mer om hvordan de ulike tiltakene har fungert. 

Klikk her for å endre bildet
Sykkeltursime er "hot": Nord-Norge har naturperler på rekke og rad, og mange opplevelsesbedrifter ønsker å teste ut nye tilbud og opplevelser relatert til sykkelturisme. Helgeland, og Helgelandsbrua som vi ser på dette fotoet, får hvert år tusenvis av turister på besøk - også på sykkel. Foto: Halvor Hilmersen/Nordnorsk reiseliv AS

Permanent ordning – for 10 heldige bedrifter 

Blant de 182 bedriftene som SNN har gitt økonomisk støtte til, skal det i høst plukkes ut ti bedrifter som skal få ytterligere 200.000 kroner hver til å gjøre «test-tilbudet» om til et permanent tilbud. De ti bedriftene vil i etterkant både få besøk av forskerne, og bli intervjuet av dem.  

Hvilke av bedriftene som til slutt blir stående igjen som «vinnere», skal vurderes ut fra både gjennomføringsevne, lokal forankring, måloppnåelse for bærekraft og effekten av prosjektet.  

– Bare det å lese søknadene, og høre om alt som skal testes ut, har vært veldig spennende. Noen av opplevelsesbedriftene skal teste et pilotprosjekt, mens andre forsøker seg på to-tre ulike, sier Dorthe. 
 
Noen tendenser peker seg allerede ut. Sykkel – og sykkelopplevelser – er åpenbart «hot»:  
 
– Opplevelser relatert til sykling går igjen i flere av søknadene, enten det er snakk om opplevelser på tråsykler eller el-sykler. Flere satser også på guiding, enten ved at den foregår med virkelige og levende guider eller digitalt, forteller Eide. 
 
Her finner du mer om forskningen ved Handelshøgskolen Nord, og her finner du nettsiden «Nye opplevelser i Nord» hvor du kan se noen av opplevelsesaktivitetene som skal testes ut i nord i løpet av sommeren.