– Svært gode nyheter for samarbeidet mellom næringslivet og Nord universitet

Handelshøgskolen (HHN) ved Nord universitet er partner i hele tre av totalt fire næringslivsklynger som nå er løftet opp på toppnivå i regjeringens og Innovasjon Norges nasjonale klyngeprogram.

​​​​​
Klikk her for å endre bildetGledelige nyheter: Førsteamanuensis Marianne Terese Steinmo er leder for HHNs Senter for industriell forretningsutvikling, og medlem i styringsgruppen for Arctic Cluster Cluster, som er en av de tre næringsklyngene som nå er løftet opp på toppnivå i det nasjonale klyngeprogrammet. Erlend Bullvåg er dekan ved Handelshøgskolen (HHN), Nord universitet. Foto: Rami Skonseng/Mye i Media/Hege Eilertsen.

– Dette er veldig gledelige nyheter for oss og de mange bedriftene som vi samarbeider med, sier dekan Erlend Bullvåg og førsteamanuensis Marianne Terese Steinmo.​

Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Nylig ble det klart at det på landsbasis er ni nye miljøer som blir tatt opp i programmet, hvorav fire som nå rykker opp på «toppnivået» Arena Pro.

Blant disse er det tre næringsklynger som HHN er partner i.

Det er gode nyheter både for Nord universitet, Arctic Cluster Team (ACT), Cod Cluster og Norwegian Fashion & Textile Agenda.

– Her har det blitt lagt ned en betydelig innsats fra fagfolkene våre. Vi har deltatt i flere av disse næringsklyngene over tid, både på Helgeland og i Lofoten, også mens de hadde Arena-status (nivået under Arena Pro). Det har allerede gitt resultater, og det er derfor veldig gledelig for oss at de nå løftes ytterligere og opp på toppnivå nasjonalt, sier dekan Erlend Bullvåg. 

Ytterligere styrking av mangeårig samarbeid

– Dette betyr at vi nå kan satse enda mer, og at det blir en større langsiktighet i satsingen. Det å utvikle forskning som er relevant for næringslivet er en sentral del av oppdraget vårt som universitet, og dette øker både forventningene til oss og forpliktelsen vi har inn i disse partnerskapene, kommenterer han.

En annen som er svært glad for den ferske kunngjøringen, og at samarbeidet mellom næringsliv og akademia nå skal styrkes ytterligere, er førsteamanuensis Marianne Terese Steinmo.

Steinmo er leder for HHNs Senter for industriell forretningsutvikling i Mo i Rana, og også medlem i styringsgruppen for ACT, som er en av de næringsklyngene som nå har fått Arena Pro-status. 

– Dette vil utvilsomt styrke relevansen i næringslivsforskningen vår og bidra til å løfte utdanningstilbudene våre. Med Arena Pro-status i ACT får mulighet til å utvikle flere prosjekter, og det vil også hjelpe oss å ekspandere, slik at vi kan knytte til oss flere forskningsressurser, sier hun. 

Klyngen med over 80 bedriftspartnere har hovedsete på Mo, og utgjør et industrielt tyngdepunkt. Flere av de store industri- og teknologibedriftene som er med i ATC har lang erfaring med å konkurrere både nasjonalt og internasjonalt, og virksomhetene har også stor betydning for sysselsettingen og verdiskapingen i nord.

Et annet og viktig element, er at ACT har et uttalt mål om å være en spydspiss innenfor bærekraftig utvikling i Norge, og klyngepartnerne vil gjennom økt innovasjonsevne og konkurransekraft bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Paris-avtalen.

En satsing som samler landsdelen

– Det at vi som region står sammen, og at dette er noe næringslivet og akademia gjør i lag, er helt fantastisk. Satsingen gir oss også økte muligheter for interaksjon med næringslivet. I Arctic Cluster Team har vi samarbeid med næringslivspartnere helt fra Trøndelag og opp til Finnsnes, og det at vi kan bruke kunnskapen vår til å hjelpe disse bedriftene til å bli enda mer bærekraftige er veldig bra, legger hun til. 

Det internasjonale aspektet er også en viktig faktor for «torskeklyngen» Cod Cluster, som består av rundt 50 bedrifter i hvitfisknæringen. Klyngen har sitt administrative hovedsete i Lofoten og Vesterålen, mens bedriftene er spredt langs hele kysten opp til Finnmark. Målsetningene til klyngen er flere: Blant annet økt satsing mot internasjonale markeder, og forlengelse av sesongen med å lagre fisk levende.

– ​Fiskerinæringen er viktig, og vi har hatt en veldig aktiv rolle inn i Cod Clusters arbeid. Vi setter stor pris på at de vil ha oss og vår kompetanse med, og vi er motiverte for å fortsette den gode innsatsen, sier professor Frode Nilssen som også leder HHNs faggruppe for marked, organisasjon og ledelse

Professor Frode Nilssen er leder for HHNs faggruppe for marked, organisasjon og ledelse. (Foto: Per Jarl Elle)
Motivert for å fortsette den gode innsatsen: Professor Frode Nilssen er leder for HHNs faggruppe for marked, organisasjon og ledelse. Foto: Per Jarl Elle).

Handelshøgskolen er gjennom satsingen på sirkulær økonomi også partner i Norwegian Fashion & Textile Agenda, som er en klynge for mote- og tekstilnæringen.

Klyngen jobber for en mer bærekraftig verdiskapning, nær sagt i alle ledd, fra produksjon til distribusjon og salg. I all hovedsak er det HHNs faggruppe for innovasjon og entreprenørskap som har bidratt inn i arbeidet til denne klyngen, som har medlemmer spredt over hele landet. Blant annet har en av HHNs stipendiater, Hong Phuc Huynh, forsket på et omfattende datamateriale som hun har fått fra NFTA.

– ​Vi har også på sikt intensjoner om å samarbeide enda mer, begge veier, sier faggruppeleder og professor Einar Rasmussen. 

Klikk her for å endre bildet
Mål om mer samarbeid: Professor Einar Rasmussen er leder for HHNs faggruppe for innovasjon og entreprenørskap. Foto: Per Jarl Elle).

Viktig for vekst, utvikling – og arbeidsplasser

– Vårt nasjonale klyngeprogram har hatt stor betydning for bedriftene i klyngene, for utvikling av miljøenes og regionenes innovasjonskraft og attraktivitet, og dermed for utvikling av norsk næringsliv. Klyngeprosjektene viser at gjennom samarbeid er det fullt mulig å være i front. Målrettet samarbeid og læring er avgjørende for å hele tiden bli bedre, som er viktig for å overleve i markeder med tøff konkurranse, sier næringsminister Iselin Nybø i en uttalelse i forbindelse med annonseringen av de ni nye klyngene.  

Under offentliggjøringen påpekte også distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland at samtlige av disse klyngene har en grønn profil og at de representerer en nødvendig omstilling av næringslivet.

– Disse klyngene vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser og sørge for vekst og utvikling i hele landet, sier hun.

For 2021 er det budsjettert med 217 millioner kroner til klyngeprogrammet, hvor det fra årsskiftet totalt er 39 næringsklynger som er med.

​Norwegian Innovation Clusters


er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon.

Dette skal skje ved å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet, og å øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne.

Programmet har nivåene GCE, NCE, Arena Pro og Arena, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet.

Norwegian Innovation Clusters-programmet bistår klyngene med alt fra finansiering til kompetansetjenester, rådgivning og profilering.​