Master i helseledelse (MBA)

Master i helseledelse er et erfaringsbasert masterstudium som sikter mot å gi deltakerne solid kunnskap om spesialisthelsetjenestens egenart og stimulere til utvikling av lederkompetanse innenfor feltet organisasjon, økonomi, ledelse og kvalitets- og endringsarbeid.

Et tverrfaglig, erfaringbasert

MBA/Master of Business Administration

Helse Nord RHF i samarbeid med Handelshøgskolen Nord tilbyr et masterprogram på høyt faglig nivå for ledere i Helse Nord.

Samlinger – høst 2018

Modul 1 – Samfunnsøkonomi,
Helseplanlegging og helsepolitikk
 
Uke 35 – 28-30. august i Bodø
Uke 39  - 25-27. september i Tromsø
 
Modul 2 – Rammebetingelser for
Helsesektoren, lederroller og bruk av
støttesystemer for ledelse
 
Uke 43 – 23-25. oktober i Bodø
Uke 47 – 20-22. november i Tromsø

Hvem kan søke opptak?

Studentene kan ha ulik faglig bakgrunn, men de antas fortrinnsvis å ha erfaring som kliniske ledere i spesialisthelsetjenesten.  Vi legger til grunn at studiet vil være en tverrfaglig MBA (Master of Business Administration) rettet mot ledere på ulike nivå i spesialisthelsetjenesten.

Informasjon om søknadsprosessen, se Intranett Helse Nord.

Oppbygging og innhold

Studiet organiseres med følgende emner/moduler som planlegges slik med hensyn på undervisning over to år (fire semester). Masterprogrammet består av to deler, en kursdel og en masteroppgavedel (inkludert forskningsmetode), til sammen 90 studiepoeng:

Modul Emne
Studiepoeng høst vår
​1 Samfunnsøkonomi, helseplanlegging og helsepolitikk     10 2018
 
​2 ​Rammebetingelser for helsesektoren, lederroller og bruk av støttesystemer for ledelse ​    10 ​2018
​3 Viksomhetsstyring og kvalitetsledelse, innkjøp, drift     10  2019
​4 Ledelse i helsesektoren som kunnskapsorganisasjoner og lederrollene     10  2019
​5 Organisasjonsperspektivene – kultur og etikk, innovasjon og prestasjonsutvikling     10
2019
 
​6 Endringsledelse     10 2019
Masteroppgave - Veiledning og studentarbeid     30  
2020

Modulene gjennomføres slik de er satt opp i tabellen ovenfor. Emnene er nærmere beskrevet under den enkelte modulen (se lenger ned på siden). Masterprogrammet er tilpasset deltidsstudier, likevel slik at det semesteret hvor masteroppgaven skrives, har omfang som ligger over et deltidsstudium (30 studiepoeng). Normal progresjon for gjennomføring av modulene er 20 studiepoeng per semester.

Studieplanen legger opp til 60 studiepoeng lesing, undervisning og eksamener i kurs, samt et større skriftlig arbeid, en masteroppgave, som teller 30 studiepoeng, inklusive undervisning og veiledning i forskningsmetode. Teoridelen omfatter følgende kjernefag: Samfunnsøkonomi og helsepolitikk, ledelse og lederroller, endrings- og kunnskapsledelse, organisasjonsteori, etikk, helserett, innovasjon, resultatstyring/virksomhetsstyring og evaluering og forskningsmetode.

Hovedsiktemålet er å bidra til formell kompetanseoppbygging. I tillegg består studiet av en integrerende del som tar sikte på å bygge nettverk og en felles kultur for ledelse i helseregionen ut fra Helse Nord RHF sin visjon om forbedring gjennom samarbeid. Tre perspektiver går på tvers av kjernefagene og innarbeides i hele det faglige forløpet: Et kritisk, et etisk og et selvreflekterende perspektiv. Praktiske problemstillinger diskuteres ikke bare ut fra en faglig synsvinkel, men må også relateres til studentenes egne ledersituasjoner.

Studiet administreres ved Handelshøgskolen, Nord universitet.  Professor Pål Andreas Pedersen er faglig ansvarlig for hele programmet, to kursmoduler og veiledning av masteroppgaver. Han vil ivareta det helhetlige ansvaret ved å være tilstede under samlingene og for øvrig sikre kvaliteten i gjennomføringen av hele studieløpet. Seniorrådgiver Anita Eide vil ha det administrative og koordinerende ansvaret for studiet, og administrativt ansvarlig vil delta på alle samlinger og sikre praktisk gjennomføring av kursmoduler og sosiale/kulturelle aktiviteter.

Modul 1

EK316E Samfunnsøkonomi, helseplanlegging og helsepolitikk 

Mål

Her introduseres samfunnsøkonomiske begreper fra makro- og mikroøkonomisk teori for å belyse helseøkonomiske problemstillinger. Formålet er å anvende begrepene og teoriene for å beskrive, forstå og vurdere sentrale overordnede helsepolitiske mål og virkemidler, utviklingstendenser og problemområder innenfor helsesektoren, og derigjennom kunne belyse planleggingsutfordringer i helsepolitikken.

Det samfunnsøkonomiske perspektivet, som baserer seg på makroøkonomiske teorier og på deskriptiv og normativ mikroteori, anvendes for å kunne modellere og analysere atferd hos beslutningstakerne i helsesektoren (pasienter, helseinstitusjoner og helsemyndigheter).

Ulike former for organisering av helsesektoren søkes analysert og diskutert i lys av teorien. Gjennom kurset skal studentene, på selvstendig grunnlag, oppøves til å anvende teori i lys av sin egen praksis ved helseinstitusjoner.

Innhold

I denne modulen gis studentene en innføring i:

  • Relevante makroøkonomiske begreper for å belyse helsesektorens betydning
  • Enkle mikroøkonomiske begreper fra konsument-, produksjons-, og velferdsteorien (produktivitet, intern og ekstern effektivitet, samfunnsøkonomisk lønnsomhet).
  • Standard problemutfordringer innenfor den offentlige økonomien, herunder eksistensen av fellesgoder, eksternaliteter, nytte - kostnadsanalyser
  • Ulike modeller for finansiering av helsesektoren
  • Private versus offentlige helsetjenestetilbud
  • Prioriteringsutfordringer i spesialisthelsetjenesten
  • Samspillet mellom primær- og sekundærhelsetjenesten

Samfunnsøkonomien gir en viktig ramme for forståelsen av de reformene som er gjennomført i helsesektoren i Norge de senere år, og kan også anvendes for å belyse beslutninger som treffes innenfor helseplanleggingen. 

Undervisning og kursevaluering

Det legges opp til to samlinger hver med tre dager. Undervisningen vil bestå i forelesninger, diskusjoner i mindre grupper og plenum, samt presentasjon av studentenes egne bidrag i form av oppgaveløsninger og notat. Vanligvis vil samlingene starte med forelesninger som presenterer problemstillinger og gir en faglig plattform for arbeidet med oppgaver i mindre grupper og plenum. Opplegget vil bli problembasert med utstrakt bruk av case-arbeid i grupper.

Kursevalueringen vil bestå i at studentene utarbeider et paper/prosjektoppgave som tar utgangspunkt i et relevant problem fra praksis og som belyses ut fra relevant teori, og ut fra studentenes egne erfaringer og eksempler fra praksis. 

Kursgodkjenning består av innlevering av oppgave (bestått/ikke bestått) og obligatorisk oppmøte (godkjent/ikke godkjent) i alle forelesninger og faglige aktiviteter knyttet til undervisningen i modulen.

Fagansvar

Professor Pål A. Pedersen, Handelshøgskolen Nord Universitet.

Gjesteforeleser:

Professor Sverre Grepperud, Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo

Pensum

Utvalgte deler av følgende litteratur (samt supplerende pensum oppgis ved kursstart):

Sloan, F.C. &  C. Hsieh (2012): Health Economics, MIT Press

Melberg, H.O. & L.E. Kjekshus (2012): Fremtidens Helse-Norge, Fagbokforlaget

Veggeland, N. (2013): Reformer i norsk helsevesen. Veier videre, Akademika forlag

NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak (utvalgte kapitler om finansieringsmodell for spesialisthelsetjenesten)

Meld. St. 34 (2015–2016) Melding til Stortinget: Verdier i pasientens helsetjeneste.   Melding om prioritering

NOU2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten

Regjeringen Meld. St. 11 (2015–2016): Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten – Hvordan bør    statens eierskap innrettes framover? frå utvalsleiar Stener Kvinnsland.

Modul 2

EK328E Rammebetingelser for helsesektoren, lederroller og bruk av støttesystemer for ledelse

 
Mål
Utviklingen av et mer ”interaktivt” helsevesen, som er innvevd i mange av samfunnets sektorer, har gjort at styrings- og ledelsesoppgavene både er blitt flere og mer spesialiserte. Der er blitt flere ledelsesnivåer, og på enkelte nivå er det blitt flere spesialiserte ledelsesoppgaver; lederrollene er utviklet også i bredden. Rundt lederrollene har det utviklet seg støtteapparat både til beslutnings- og iverksettelsesprosessen. Man kan se på denne utviklingen av lederroller og støtteapparater som deler av rammebetingelsene, eller grensesnittene, i helsesektoren.

Vi kan si at styrings- og ledelsessyklusene har som formål å få den kliniske syklus til å fungere best mulig både kvalitativt (medisinsk) og kvantitativt (økonomisk). I modulen starter vi med den kliniske syklus med utgangspunkt i etterspørsels- og tilbudssidene. Med klinikk mener vi her spesialisthelsetjenesten. 

Tematisk innhold

  • Behovs- og etterspørselsutviklingen
  • Tilbudsutviklingen
  • Beslutningsprosessen.
  • Iverksettelsesprosessen
  • Lederroller
  • Styringens og ledelsens rettsliggjøring
  • Helsevesenet og omgivelsene


Undervisning og kursevaluering
Undervisningener basert på forelesninger, klasseromsdiskusjoner, gruppearbeid, plenumspresentasjoner og prosjektarbeid. Prosjektarbeidet utføres hjemme og skal være knyttet til den enkelte deltagers egen arbeidsplass og utfordringer. Modellkunnskap vektlegges – altså at studentene tilegner seg helhets- og oversiktsskapende verktøy.

Særlig fokuseres det på hvordan ledere kan fremme sin egen utvikling som ledere gjennom løpende å følge med i relevant ledelseslitteratur, ved å skape nettverk for gjensidig rådgivning blant deltagerne i programmet og ved å bruke tid til selv å skrive planer, visjonsdokumenter, taler osv.
Den enkelte deltager skal skrive en moduloppgave, basert på ”hjemlige” problemstillinger. Dette skal gi en trening i å koble teori og praksis, og til å utvikle kreativiteten som leder. For at den trening dette kan gi skal bli best mulig vil hver deltager få relativt utførlige (individuelle) kommentarer til sine oppgaver.

Kursgodkjenningen bygger på godkjent moduloppgave, samt registrert obligatorisk tilstedeværelse og arbeid med løsning av case underveis i kurset.

Fagansvar
Professor Ole Berg, Det medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo.
Gjesteforeleser:
1.amanuensis Olav Molven, Diakonhjemmets høyskolesenter.

Pensum
Utvalgte deler av følgende litteratur (samt supplerende litteratur):

Ole Berg : Diverse notater og artikler (oppgis ved kursstart)
Anne Hardy og E. M. Tansey, ”Medical enterprise and global response”, s. 405-533 i W. F. Bynum et al., The Western Medical Tradition 1800 to 2000, Cambridge: Cambridge University Press, 2006.
Eliot Freidson, Professionalism – the Third Logic, Cambridge: Polity Press, 2004, kap. 8 og 9 (s. 179-222).

Pieter Degeling, Sharyn Maxwell og Rick Iedema, “Restructuring Clinical Governance to Maximize its Developmental Potential”, i Andrew Gray og Stephen Harrison, Governing Medicine, Maidenhead, Berkshire, England: Open University Press, 2004, s. 163-179.
John Edmonstone, ”Clinical leadership: the elephant in the room”, International journal of health planning and management, 2008 (Published online in Wiley InterScience (www.interscience.wiley.com) DOI: 10.1002/hpm.959), 16 s.

Stephen Harrison, ”Medicine and Management: Autonomy and Authority in the National Health Service”, i Andrew Gray og Stephen Harrison, Governing Medicine, Maidenhead, Berkshire, England: Open University Press, 2004, s. 51-59.
Olav Molven, Helse og jus, Oslo: Gyldendal, 2012, kap. 1-3, 7, 9, 14-16, 21, 23

Modul 3

EK327E Virksomhetsstyring og kvalitetsledelse

Mål

Målet her er å gi grunnleggende teoretisk og praktisk innsikt i hva virksomhetsstyring er, de rammebetingelser som gjelder for virksomhetsstyring i en helseinstitusjon og hvilke verktøy ledelsen her kan sette i verk for at virksomheten skal bli i stand til å realisere sine målsettinger. Her inngår forståelse for utformingen av slike styringsverktøy og bruken av disse i en kunnskapsorganisasjon.

Vi legger til grunn et institusjonsperspektiv, dvs. studentene skal tilegne seg kunnskaper som bidrar til å øke deres evne til å bidra i styring og ledelse av helseforetak, en klinikk, avdeling eller en mindre enhet i helseforetaket.                   

Tidligere var spesialisthelsetjenesten stort sett finansiert gjennom rammebevilgninger, og en mindre andel av sykehusenes inntekter ble beregnet ut fra stykkpriser og refusjonssatser. I dag ser vi at inntektssiden i større grad vil bestemmes ut fra ulike typer fleksible budsjett og bruk av anbud og kontrakter. Dette forutsetter ny type kompetanse både på strategisk og operativt nivå i helseinstitusjonene. Denne utviklingen har gitt et stadig større behov for verktøy som gjør det mulig å måle ressursinnsats, aktivitet og effektivitet i utnyttelsen av ressurser. I de seneste årene har også krav og forventningene til leveranse av medisinske tjenester med høy kvalitet der pasientsikkerheten er stekt fokusert, blitt en del av virksomhetenes styringsutfordring. Her inngår også å utvikle innsikt i systematisk kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid, hvordan ledere må forholde seg til medisinsk kunnskap og bruk av gjeldende kvalitetssystemer for å sikre at prosedyrer basert på evidensbasert kunnskap og beste praksis følges.  

Innhold

Aktuelle tema og spørsmålsstillinger i kurset vil være:

  • Virksomhetsstyring; et helhetlig perspektiv.
  • Ulike styringsformer.
  • Rammebetingelser for virksomhetsstyring i sykehus
  • Innføring i regnskap og budsjetter
  • Aktivitetsmål (blant annet DRG)
  • Produktivitet i sykehus; hva er produktivitet? Hvordan måle produktivitet? Hva kan vi bruke produktivitetsmål til?
  • Kalkyler i sykehus; fra divisjonskalkyle til aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
  • Balansert målstyring i sykehus.
  • Når bruken av økonomiske kalkyler øker, vil det være viktig å sikre at også de andre styringsperspektivene inkluderes i analysene som for eksempel pasientperspektivet, kvalitetssikring, innovasjon og læring samt medarbeiderperspektivet.
  • Kvalitetsledelse, lover og forskrifter, for eksempel «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse og omsorgstjenesten».
  • Internkontroll, offentlige innkjøp; bruken av anbud og kontrakter i helsesektoren. Her vil det legges vekt på å formidle både de regler som gjelder, samt erfaringer med bruken av anbud og kontrakter.

    Undervisning og kursevaluering

    Det legges opp til to samlinger hver med tre dager. Undervisningen vil bestå i forelesninger, diskusjoner i mindre grupper og plenum, samt presentasjon av studentenes egne bidrag i form av oppgaveløsninger og notat. Opplegget vil bli problembasert med utstrakt bruk av case-arbeid i grupper.

    Kursevalueringen vil bestå i at studentene utarbeider en prosjektoppgave som tar utgangspunkt i et problem fra praksis og som belyses ut fra relevant teori. 

    Kursgodkjenning består av innlevering av oppgave (bestått/ikke bestått) og obligatorisk oppmøte (godkjent/ikke godkjent) i alle forelesninger og faglige aktiviteter knyttet til undervisningen i modulen.

    Fagansvar

    Professor Kari Nyland, NTNU.

    Gjesteforeleser: Geir Sverre Braut, seniorrådgiver Helse Stavanger.

    Pensum
    Supplerende pensum oppgis ved kursstart

    Pettersen, I. J., Nyland, K. Magnussen, J. og Bjørnenak, T. (2008): Økonomi og helse, 2008. Cappelen Akademisk Forlag.

    Helsedirektoratet: Innsatsstyrt finansiering 2016 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1119/Endelig%20ISF-regelverk%202016%20IS-2417.pdf

    Hoff og Helbæk (2016) Bedriftens økonomi. (Utvalgte kapitler) Universitetsforlaget https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/bedriftens-okonomi-uf.html

    Arntzen, Elisabeth (2014): Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus. Gyldendal akademisk.

    Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

    Helsedirektoratet: Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

    Kompendium med blant annet:

    Braut, G.S; Hanssen, LE. (2014). Statlig tilsyn – demokratisk sikkerhetsventil eller politisk skyggebokser? I: Helsetjenestens nye logikk. Festskrift til Ole E. Berg. Akademika, 215-222.

    Braut, G.S; Hanssen, LE (2010). Sårbarhet i tjenestetilbudet til rusmiddelbrukere - erfaringer fra tilsyn. I: Følelser og fornuft : festskrift til Helge Waal. Seraf, UiO, 25-39.

    Braut, G.S, Fintland, I. (2015). Tilsyn og endring. I: Kringen J, Lindøe PH, Braut GS. Risiko og tilsyn: risikostyring og rettslig regulering. 2. utgave. Universitetsforlaget, 302-307.

    Åsprang, AF; Frich, JC; Braut, G.S (2015). Organizational impact of governmental audit of blood transfusion services in Norway: a qualitative study. ISSN 1473-0502. Volum 53. Hefte 2. s. 228-232. (http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1473050215000798)

    Braut, G.S. Fagleg forsvarleg verksemd handlar om gode prosessar. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2223. (http://tidsskriftet.no/2008/10/kommentar/fagleg-forsvarleg-verksemd-handlar-om-gode-prosessar)

    Columbia Accident Investigation Board. The Accidentʼs Organizational Causes. Chapter 7. NASA, 2006. (http://s3.amazonaws.com/akamai.netstorage/anon.nasa-global/CAIB/CAIB_lowres_chapter7.pdf)

    NOU 2015:11 Innovasjon i omsorg. Med opne kort. Side 36-44. (http://s3.amazonaws.com/akamai.netstorage/anon.nasa-global/CAIB/CAIB_lowres_chapter7.pdf

Modul 4

OR312E Ledelse i helsesktoren som kunnskapsorganisasjoner og lederrollene
        
Mål
Målet med denne modulen er å gi grunnleggende teoretisk og praktisk innsikt i ledelse i helseinstitusjoner som kunnskapsorganisasjoner. Her inngår også å utvikle innsikt i systematisk kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid, hvordan ledere må forholde seg til medisinsk kunnskap og bruk av gjeldende kvalitetssystemer for å sikre at prosedyrer basert på evidensbasert kunnskap og beste praksis følges.
               

Overgangen til et globalisert kunnskapssamfunn, med økende grad av turbulens, kompleksitet, usikkerhet og tvetydighet har ført til at organisasjonsløsninger blir satt under press. Vi har fått en økende grad av individualisering, krav om øyeblikkelig tilbakemelding og en tiltakende forventning knyttet til økt kreativitet og innovasjon både innenfor privat og offentlig sektor.  Organisasjoner må derfor evne å skape verdier for sine brukere, sine ansatte, og derigjennom også verdier for sine eiere (helseforetakene og staten). For å lykkes med denne verdiskapingen kan ledere ikke lengre utøve tradisjonelt lederskap gjennom kontroll og beslutninger ovenfra. For å møte disse nye kravene må ledere fokusere på kreativitet, medvirkning og verdier. 

I tillegg er det behov for ledelsesformer som fokuserer på større grad av selvledelse, ledelse av samhandlingskompetanse, samt ledelse av sosial og emosjonell kompetanse (positivt lederskap). Den økende turbulensen og kompleksiteten fører også til større fokus på omdømme. Derfor vil ledelse av omdømme få økt betydning.

Innhold

Aktuelle tema og spørsmålsstillinger i kurset vil være:

  • Positivt lederskap
    • Hvordan kan selvledelse fremmes i organisasjonen?
    • Hvordan kan samhandlingskompetansen fremmes i organisasjonen?
    • Hvordan kan sosial og emosjonell kompetanse fremmes i organisasjonen
  • Omdømme ledelse
  • Hvordan kan en organisasjon øke sin omdømmekapital?
        • Verdibasert ledelse
        • Kunnskapsledelse
        • Personalledelse
        • Helseforetakenes samfunnsoppdrag og samfunnsansvar

Helseforetakenes rolle og oppgave i det moderne samfunnet blir behandlet i lys av teorier som analyserer samspillet mellom ulike aktørgrupper og samfunnet. Derfor bør også fokus settes på helseinstitusjonenes sosiale og miljømessige ansvar. 

Lederkompetanse inkluderer også forståelse at lederes ulike roller, og da særlig arbeidsgiverrollen og ansvaret for styring og ledelse gjennom internkontroll- og kvalitetssystemene.

Undervisning og kursevaluering

Det legges opp til to samlinger hver med tre dager. Undervisningen vil bestå i forelesninger, diskusjoner i mindre grupper og plenum, samt presentasjon av studentenes egne bidrag i form av oppgaveløsninger og notat. Opplegget vil bli problembasert med utstrakt bruk av case-arbeid i grupper.

Kursevalueringen vil bestå i at studentene utarbeider en prosjektoppgave som tar utgangspunkt i et problem fra praksis og som belyses ut fra relevant teori. 

Kursgodkjenning består av innlevering av oppgave (bestått/ikke bestått) og obligatorisk oppmøte (godkjent/ikke godkjent) i alle forelesninger og faglige aktiviteter knyttet til undervisningen i modulen.

Fagansvar
Professor Inger Johanne Pettersen, NTNU/Nord universitet.

Gjesteforelesere vil bli kunngjort før kurset starter.

Pensum

Utvalgte deler av følgende litteratur (samt supplerende pensum oppgis ved kursstart):

Busch, T. (2012): Verdibasert ledelse i offentlige profesjoner. Fagbokforlaget.

Molven, O. (2015) Helse og jus. Gyldendal

Larsen Ø., A. Alvik, K. Hagestad og M. Nylenna (red). Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge, 2003. Gyldendal Norsk Forlag. (Utvalgte kapittel)

Strand, T.  (2007): Ledelse, organisasjon og kultur. Fagbokforlaget

Dybvig, Dagfinn,  Ingebrigtsen, Stig, Jakobsen, Ove og Nystad, Øystein (2013). Etikk for økonomifag, Oslo, Gyldendal Akademisk

Kirkhaug, R. (2013): Verdibasert ledelse Betingelser for utøvelse av moderne lederskap Universitetsforlaget

Nordstrand Berg, L. m fl (2010) Hybridledelse i sykehus – en gjennomgang av litteraturen, Nordiske Organisasjonsstudier, 13 (3) s 30-49.

Modul 5

OR313E Organisasjonsperspektivene – kultur og etikk; innovasjon og prestasjonsutvikling
        
Mål
Dette emnet gir en innføring i studiet av helsetjenesten som en del av den norske velferdsstaten. Emnet er to-delt: Først introduseres hovedtrekkene i velferdsstatens utvikling og utviklingen av helsetjenesten med vekt på de siste 20 årene. Her er organisasjonsfokuset framtredende. Etiske dilemmaer i forbindelse med samarbeid på tvers av ulike profesjoner står sentralt. I tillegg blir verdier og normer med relevans for samspillet mellom profesjoner og pasienter/klienter/brukere presentert og diskutert. Nærhetsetikk har en spesiell relevans innenfor disse problemområdene. Etiske dilemmaer som ofte oppstår i forbindelse med håndtering av for eksempel ”down-sizing”, ”out-soursing”, ”privatisering” og ”markedsstyring” vil også ha en viktig plass.

Del to i emnet tar for seg innovasjon og prestasjonsutvikling. Det gis en generell innføring i innovasjonsteori, og en kort historisk oversikt over utviklingen av innovasjonsbegrepet. Det tas utgangspunkt i hvordan innovasjon innenfor tjenesteyting bør defineres. Dette omfatter diskusjonen om hva som skiller innovasjon fra imitasjon, adapsjon og diffusjon. Et sentralt tema er drivkrefter og barrierer.

Emnet skal gi studentene kompetanse til å analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor området organisasjonskultur, etikk og innovasjon i tjenesteyting. Studentene skal kunne analysere innovasjonsprosesser med utgangspunkt i forståelse av spesialisthelsetjenesten som organisasjon og de kulturelle og etiske forutsetninger som inngår i rammebetingelsene.


Innhold

  • Hovedtrekkene i velferdsstatens utvikling og utviklingen av helsetjenesten med vekt på de siste 20 årene
  • Faglige, etiske, politiske, økonomiske, juridiske og kulturelle føringer for lederes beslutninger
  • Innføring i kulturbegrepene.
  • Verdier og normer med relevans for samspillet mellom profesjoner og pasienter/klienter/brukere presentert.
  • Nærhetsetikk med relevans for aktuelle problemområder. Dydsetikken
  • Presentasjon av grunnleggende kunnskap innenfor fagområdet innovasjon og innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor; sentrale teoretiske perspektiver, viktige metodologiske aspekter og empiriske forskningsresultater.
  • Diskusjon av begrepet prestasjonsutvikling og kvalitetsledelse


    Undervisning og kursevaluering
    Det legges opp til to samlinger hver med tre dager. Undervisningen vil bestå i forelesninger, diskusjoner i mindre grupper og plenum, samt presentasjon av studentenes egne bidrag i form av oppgaveløsninger og notat. Opplegget vil bli problembasert med utstrakt bruk av case-arbeid i grupper.


    Kursevalueringen vil bestå i at studentene utarbeider en prosjektoppgave som tar utgangspunkt i et problem fra praksis og som belyses ut fra relevant teori. Kursgodkjenningen bygger på godkjent paper, samt registrert obligatorisk tilstedeværelse og arbeid med løsning av case underveis i kurset.

    Fagansvar
    Professor Inger Johanne Pettersen, Handelshøyskolen i Trondheim og Handelshøgskolen Nord universitet.
    Gjesteforelesere oppgis ved kursstart.

    Pensum

    Utvalgte deler av følgende litteratur (samt supplerende pensum oppgis ved kursstart):

    Hovland, N.P Entreprenørskap og innovasjonsledelse. 2012. Cappelen Damm Akademisk.

    Magnussen, J., Vrangbaek, K. og Saltman, RS.: Nordic Health Care Systems
    Recent Reforms and Current Policy Challenges, 2009. Open University Press

    Strand, T.: Ledelse, organisasjon og kultur. 2007. Fagbokforlaget.

    Ims, Knut J. og Ove D. Jakobsen (2004), Moralsk dannelse eller etisk instrumentalisme? En kritisk vurdering av etikkurs innen profesjonsutdanning, Nordisk Pedagogikk nr. 2

Modul 6

OR315E Endringsledelse
        
Mål
Siktemålet her er å øke deltakernes forståelse for spesialisthelsetjenestens egenart. Det legges særlig vekt på hvordan utviklingen innen spesialisthelsetjenesten de siste tiår representerer nye ledelsesutfordringer som stiller særlige krav til endringsledelse. Ved å trekke eksempler fra deltakernes egen praksis inn i drøfting av teori, og ved at deltakerne skal skrive en prosjektoppgave med relevans for egen arbeidsplass, vil deltakerne lære å bruke teori for å analysere forbedringsmuligheter og fallgruver relatert til egen ledersituasjon.

Innhold
Mens stabilitet og forutsigbarhet tidligere kjennetegnet organisasjoner, er moderne organisasjoner- slik som helseinstitusjonene - tvert imot kjennetegnet av endring. Etter hvert som det internasjonale samfunn er blitt preget av stadig raskere flyt av varer, kapital, arbeidskraft og informasjon over landegrenser, er alle organisasjoner både innen offentlig og privat virksomhet kommet under press for effektivisering av eksisterende arbeidsprosesser og produksjon. Mange nye utfordringer forutsetter nye løsninger, for eksempel i form av innovativ bruk av teknologi innen behandling, pleie og omsorg.

Etter hvert har vi fått en rik internasjonal litteratur, som også omfatter komparative studier av omkring nye ledelsesutfordringer som endringsprosesser. Derfor vil vi drøfte hva forskning i andre land kan lære oss om endringsledelse i spesialisthelsetjenesten i Norge.

Modulen omfatter mange og ulike tema som alle består av teori som er viktig for å gå i dybden på læring, reformer og endringsledelse i moderne organisasjoner. Temaene kan sammenfattes i fire deler: Vi drøfter hvordan organisasjoner fungerer, hva som kjennetegner “lærende organisasjoner”, hva som kan endres i organisasjoner, og hva man må ta hensyn til når det gjennomføres endringsarbeid i organisasjoner.

Gjennom modulen vil deltakerne

  • utvikle en god forståelse for organisasjons- og ledelsesteori og kunne bruke slik teori for å beskrive og forklare sentrale kjennetegn ved spesialisthelsetjenestens organisasjoner.
  • kunne beskrive og forklare hva som kjennetegner endringer innen spesialisthelsetjenesten i Norge siden begynnelsen på 2000-tallet.
  • kunne benytte organisasjonsfaglige begreper, analytiske kategorier og teoretiske modeller for å klarlegge og drøfte med kolleger nye utfordringer og relaterte forbedringsmuligheter og problemer.

Undervisning og kursevaluering
Modulen gjennomføres med to samlinger. Hver samling omfatter tre dager med undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger. Mellom samlingene skal det skrives en obligatorisk prosjektoppgave med relevans for egen arbeidsplass. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. Deltakerne får tilbakemelding på oppgaven.

Eksamen vil være en hjemmeeksamen hvor eksamensoppgaven kan besvares individuelt eller i grupper på inntil to medlemmer. Kursgodkjenningen bygger i tillegg på registrert obligatorisk tilstedeværelse.

Fagansvar
Professor Jan Thorsvik, Universitetet i Agder, NTNU og Universitetet i Nordland.
Gjesteforelesere oppgis ved kursstart.

Pensum
Utvalgte deler av følgende litteratur (samt supplerende pensum oppgis ved kursstart):

Berg, Ole (2006): Fra politikk til økonomikk. Den norske helsepolitikks utvikling det siste sekel. Den norske lægeforening.
Soki Choi (2011): Radical change attempt in healthcare. Competing logics in hospital mergers. Karolinska Institutet, Stockholm.

Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik (2013): Hvordan organisasjoner fungerer. 4. utgave. Fagbokforlaget, Bergen.

Dag Olav Torjesen, Haldor Byrkjeflot og Lars Erik Kjekshus (2011): ”Ledelse i helseforetakene. En gjennomgang av norske studier av ledelse i sykehus.” I Steinar

Jan-Erik Hallandvik (2010): ”Var sykehusreformen en ledelsesreform?” I Harald Knudsen, Joyce Falkenberg, Kjell Grønhaug og Åge Garnes (red.): Mysterion, strategike og kainotomia. Et festskrift til Jonny Holbek. Novus forlag, Oslo.

Antonsen, M., C. Greve og T. Beck Jørgensen (2000): ”Teorier om forandring i den offentlige sektor.” I M. Antonsen og T. Beck Jørgensen (red.): Forandringer i teori og praksis. Skiftende billeder fra offentlig sektor. Jurist- og Økonomiforbundets Forlag.

Kotter, J. P. (1995): ”Leading Change: Why Transformation Efforts Fail.” Harvard Businesss Review.

Alveson, M. (2002): Organisasjonskultur og ledelse. Abstrakt forlag. Kap. 5 og 8.

4.0 Masteroppgaven

Formål
Formålet med masteroppgaven er å gi trening i å planlegge, gjennomføre og presentere et vitenskapelig prosjekt innenfor studiets fagområder.

Den selvstendige oppgaven (Masteroppgaven) er obligatorisk og teller 30 studiepoeng. Oppgaven skrives (normalt) i det fjerde og siste semesteret i studiet.

Gjennom oppgaven skal studenten vise at han/hun har tilegnet seg forståelse og refleksjon omkring sentrale deler av de tema som er presentert i masterstudiets kursmoduler. Studenten skal også i oppgaven vise at hun/han behersker relevante metoder for å kunne gjennomføre og avslutte et skriftlig arbeid i omfang og kvalitet som tilfredsstiller vanlige krav til masteroppgaver.

Innhold
Den selvstendige oppgaven (Masteroppgaven) er obligatorisk og skal tilsvare 30 studiepoeng i arbeidsinnsats. Registrering/oppmelding til masteroppgaven forutsetter at studenten har fullført og fått godkjent alle obligatoriske kurs i studiet (60 studiepoeng).

Før arbeidet starter opp, skal plan for masteroppgaven utarbeides i samråd med kursets fagansvarlig. Planen kan ha form av en protokoll eller prosjektbeskrivelse, og den bør inneholde bakgrunn for og beskrivelse av prosjektet (design, utvalg, variabler, analysemetode), prosjektets framdriftsplan og ressursbehov.

Temaet for masteroppgaven bestemmes av studentene i samråd med veileder. Fortrinnsvis skal masteroppgaven ta utgangspunkt i dagsaktuelle utfordringer med relevans for egen ledersituasjon eller eget arbeidssted. Videre skal det teoretiske stoffet anvendes til å analysere problemstilling(er) som utvikles i masteroppgaven.

Prosjektbeskrivelse leveres veileder til godkjenning. Godkjennelsen gjelder vesentlig de administrative forhold knyttet til emne, veileder og fremdriftsplan. Rene faglige vurderinger av gjennomførbarhet påhviler student og veileder(e).

Student og veileder skal inngå egen veiledningskontrakt etter at forslag til prosjektbeskrivelse er godkjent av studiets fagansvarlig. Fagansvarlig for kurset vil besørge at alle kandidater får oppnevnt en veileder. I tillegg oppfordres studentene til å skaffe seg en bi-veileder.

Etter søknad kan to studenter samarbeide om en oppgave. De må da kunne redegjøre for hver enkelts arbeidsinnsats.
 
Undervisning og kursevaluering

Studentene anbefales å starte opp planleggingen av masteroppgaven så snart som mulig i løpet av semesteret før oppgaven skal være ferdig. Arbeidet med selve masteroppgaven legges opp som ledet selvstudium med innspill fra veileder.

I følge studieplanen skal arbeidet med masteroppgave være basert på vitenskaplige metoder. Det vil derfor bli gitt et obligatorisk kurs i samfunnsvitenskapelige metoder og forskningsstrategi som i arbeidsmengde tilsvarer omlag 10 studiepoeng. Arbeidet med forskningsmetode vil inngå som en del av skrivearbeidet knyttet til masteroppgaven.

Det vil følgelig bli gitt et oppstartingskurs i forskningsmetodikk i starten av semesteret (to dager)

Videre vil det bli holdt obligatoriske veiledningsseminar/skrivesamlinger i løpet av semesteret, og dette organiseres som to samlinger over 2-3 dager. Dessuten blir det et sluttseminar før studentene leverer sine oppgaver. Studentene forventes å levere inn skriftlige bidrag til alle seminar.

På disse seminarene presenterer alle studentene sine arbeider i innlegg på ca 20 minutter hver. Oppmøte på veiledningsseminarene er obligatorisk. Veileder vil kommentere studentenes arbeider underveis. Dette gjelder oppstartseminar med presentasjon av problemstilling, halvveis-seminar med oppsummering rundt teori og metode, samt sluttseminar hvor studentene antas å kunne presentere hele oppgaven inklusive empiri og analyse.

Det forutsettes at arbeidet med oppgaven knyttes til et ledet selvstudium og organiseres rundt veiledningsseminarene.

Arbeidet med masteroppgaven og evaluering
Første veiledningsseminar vil inkludere et kurs i forskningsmetode og skriveteknikk. Videre må studentene presentere sine problemstillinger og arbeidsplan.

På andre og tredje veiledningsseminar skal studentene presentere sine skriftlige arbeider, og tilbakemelding blir gitt både individuelt og i plenum. Dette gir erfaringsmessig god læringseffekt.

På sluttseminaret presenterer studentene hele masteroppgaven fra problemstilling via teori, metode til empiri og analyse.

Fagansvar

Fagansvarlig for kursdelen og veiledningsseminarene er professor Inger Johanne Pettersen, Handelshøgskolen Nord Universitet.

Pensum
Utvalgte deler av følgende litteratur (samt supplerende pensum oppgis ved kursstart):
Johannessen, A., Christoffersen, L og Tufte, PA. 2011 (eventuelt nyere utgave). Forskningsmetode for økonomiske og administrative fag. Abstrakt Forlag
Kompendium 


- Etter å ha jobbet mange år som leder, har jeg gjennom dette studiet fått påfyll av ledelsesfaglige teorier. Men det å stifte bekjentskap med andre ledere i Helse Nord, og utveksle erfaringer med dem, har vært like viktig.  Dette studiet gir masse inspirasjon til å fortsette å jobbe som leder!

Elin Rasmussen Grønvik, områdesjef kirurgi, Helgelandssykehuset

Fra skrivesamling i februar 2018, Saltstraumen. Elin Rasmussen Grønvik, Lene Bulow Langsæter, Lars Utne Haukland, Ove Laupstad.

- Det å lære av andre lederes erfaringer, både positive og negative, i kombinasjon med kompetanseøkning i selve lederfaget, er svært verdifullt. Selv om både ledernivå og fagområder er svært forskjellige mellom oss studentene, kan jeg alltid dra paralleller til egen arbeidshverdag.

Lene Bulow Langsæter, fysioterapeut, Finnmarkssykehuset Klinikk Kirkenes

- Som leder har jeg flere ganger undret meg over hvorfor sykehusene og helsevesenet er organisert slik som det er. Dette studiet har bidratt til å gi meg en økt systemforståelse som jeg tar med meg videre i jobben.

Lars Utne Haukland, avdelingsoverlege, Barneavdelingen Nordlandssykehuset

- Erfaringene fra studiet har overgått mine forventninger. Det å høste kunnskap av egne og andres erfaringer fra praktisk ledelse har gitt meg mye. Gjennom dyktige og kompetente forelesere har jeg fått økt forståelse for samfunnsoppdraget helsevesenet skal ivareta på vegne av alle som bor i Norge, jeg har fått økt innsikt i sammenhengene mellom politiske beslutninger og det som skjer på egen arbeidsplass, og jeg har fått verktøy jeg kan bruke i mitt daglige virke. Men kanskje mest av alt har jeg blitt imponert over hvor mange flinke, engasjerte og interessante mennesker som jobber innenfor spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Diskusjonene har vært mange og spennende. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk delta.

Ove Laupstad, avdelingsleder, Medisinsk avdeling, UNN Narvik

Intranett Helse Nord RHF >