Barnehagebarn på stranda

Barnehagelærerutdanning, deltid 4 år

Barnehagelærerutdanningen er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning. Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt studentens evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelsen og kontinuerlig utvikling og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vektlegger pedagogisk ledelse og kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage.

Bachelor barnehagelærerutdanning, deltid 4 år

Studiepoeng 180,0
Type studium Bachelorgrad
Startsemester Høst 2018
Språk
Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag
Studiested Nesna
Søknadsfrist 15.04.2018

Yrkesmuligheter

Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage.

Videre utdanning

Bachelor Barnehagelærer gir grunnlag for å starte på ulike masterstudier.

Opptakskrav

Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. 

 

Programoversikt Last ned som PDF

Du har valgt: / [FJERN]

Oversikt

Studieplan

Samlinger

Det er samlinger med undervisning i følgende uker i høstsemesteret: uke 35, 38, 42 og 49

I tillegg skal det gjennomføres 10 dager praksis i barnehage i ukene 46 og 47.

 

I vårsemesteret er det samlinger i følgende uker: 3, 7, 15 og 21. det skal gjennomføres 20 dager praksis i ukene 9,10,11 og 12.


Årsplan med oversikt over faglig innhold i det enkelte kunnskapsområdet i de ulike samlingene legges ut i læringsplattformen Canvas ca. midt i august. 

Beskrivelse av studiet

Barnehagelærerutdanningen bygger på forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng som er fordelt over 4 år. Innholdet i utdanningen er organisert i sju kunnskapsområder samt fordypning og bacheloroppgave
I alle kunnskapsområdene og i fordypningen det integrert praksisopplæring i barnehage. Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager; 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager ligger til temaet overgang barnehage til skole. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Nærmere beskrivelse av innhold og oppgaver i praksis vil ligge i plan for praksis og håndbok for praksis. Praksis i hver studieår må være bestått for å gå videre i neste års praksis.
Studiet er organisert med ca. 8 ukesamlinger i løpet av studieåret pluss eksamener.
Pedagogikkfaget er sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene. Pedagogikkfaget har et særlig ansvar for progresjon i og profesjonsretting av utdanningen. Faget skal også bidra til å utvikle den enkelte student faglig og personlig samt bidra til å binde sammen de ulike delene i utdanningen.
Mellom samlingene skal studenten gjennomføre gruppearbeid, individuelt arbeid og veiledning. Studentene deles inn i arbeidsgrupper / basisgrupper. Hensikten med gruppene er at de skal være forum hvor studentene kan utvikle pedagogisk refleksjon og bearbeide fagstoff.
Innholdet i studiet er nærmere beskrevet i den enkelte emneplan.
I siste og 4. studieår velger studenten sitt fordypningsfag. I tillegg skal studenten avslutte studiet med å skrive sin bacheloroppgave.

Læringsutbytte

Målet med programmet er å kvalifisere kandidater til å utøve barnehagelæreryrket i et barnehagefelt som stadig er i endring. Kandidatene skal ha tilegnet seg et teoretisk, praktisk og dannings- messig grunnlag som er nødvendig for barnehagelæreryrket.
Studiet skal sikre samfunnet barnehagelærere som besitter den kompetansen som trengs for bevisst utøvelse av profesjonen. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdater og tilpasset barnehagens behov for kvalifiserte pedagoger.

Etter endt utdanning skal kandidatene ha følgende læringsutbyttet definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen:

Kunnskaper
Kandidaten:
- har kunnskaper om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
- har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
- har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
- har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
- har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Ferdigheter
Kandidaten:
- kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling og til å begrunne sine valg.
- kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
- kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
- kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
- kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlig læring og opplevelse av mestring.
- kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
- kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse
Kandidaten:
- har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
- kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumenter og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
- mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
- har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
- kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

 

 

Opptakskrav

Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. 

 

Yrkesmuligheter

Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage.

Videre utdanning

Bachelor Barnehagelærer gir grunnlag for å starte på ulike masterstudier.

Utenlandsopphold

Som student ved Nord universitet har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet. Et opphold i utlandet gir deg rike kulturelle opplevelser og minner. I studieprogrammet Bachelor Barnehagelærerutdanning, deltid 4, år er det mulighet for utveksling i siste studieår - 7. semester.
Nord universitet har avtaler med universiteter og høgskoler i mange land.

Kostnader

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. Kontakt studieveileder for mer informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Eksamen og vurderingsformer

Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
Det benyttes ulike former for vurdering i studiet.
Se emneplaner for mer informasjon om vurderingsform i hvert emne.

Programevaluering

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser