Barnehagelærer

Barnehagelærerutdanning

Har du lyst på et yrke der hver dag er variert og spennende? Ser du for deg en lederstilling der du daglig samarbeider med barn, foreldre og kolleger? Som barnehagelærer gir du barn gode vilkår for utvikling, lek og læring gjennom en herlig hverdag med sang, filosofiske samtaler, aketurer og mye mer. Det krever mye å gi barna de beste muligheter for utvikling. Derfor utdanner vi barnehagelærere med stor faglig kunnskap, engasjement, oppfinnsomhet og solid yrkesforståelse. Denne utgaven av barnehagelærerutdanningen er nett- og samlingsbasert med utgangspunkt i Vesterålen.

Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen

Studiepoeng 180,0
Type studium Bachelorgrad
Startsemester Høst 2018
Språk Norsk
Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag
Studiested Vesterålen
Søknadsfrist 15.04.2018

Yrkesmuligheter

Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, drift av barnehager og SFO.

Videre utdanning

Barnehagelærerutdanning gir grunnlag for å starte på ulike mastergradstudier.

Opptakskrav

 Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.

Programoversikt Last ned som PDF

Du har valgt: / [FJERN]

Oversikt

Studieplan

Samlinger

Samling og praksis - 1.års studenter ved studiested Stokmarknes 2018-2019:

Høst 2018
Samling uke: 35, 36, 40, 46, 49
Praksis uke: 42-45

Vår 2019
Samling uke: 2, 5, 8, 14, 20
Praksis uke: 11-13

Beskrivelse av studiet

Struktur og innhold

Barnehagelærerutdanningens struktur og organisering skal bidra til å oppfylle de mål som er uttrykt ovenfor. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng, og går over tre år på heltid. Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan. Praksisopplæring inngår i alle kunnskapsområdene i utdanninga samt i fordypningen.

Studiet er samlingsbasert med 10 ukesamlinger pr år, pluss eksamener. Ekstern undervisning (undervisning utenfor campus) brukes i flere kunnskapsområder, jfr. emneplanene for det enkelte kunnskapsområde. Mellom og under samlingene skal studentene gjennomføre gruppearbeid, individuelt arbeid, nettseminarer og veiledning. I forsterkningene og i 3. studieår vil undervisningen bli koordinert med Bachelor barnehagelærer (campusbasert).

Mellom undervisningsøktene skal studentene gjennomføre gruppearbeid, individuelt arbeid og veiledning.

Studentene forutsettes aktivt å innhente den informasjon de trenger fra regelverk, lærere og administrative systemer. Studiet forutsetter at studentene på årsbasis bruker omlag 40 arbeidstimer pr uke.

Studentene deles i arbeidsgrupper/basisgrupper. Hensikten med gruppene er at de skal være et forum der studentene kan utvikle pedagogisk refleksjon. Deltakelse i arbeidsgruppene/ basisgruppene er obligatorisk. Gruppene skal føre logg over sitt arbeid. Studentenes selvstudium og egeninnsats er bærende gjennom hele studiet.

 

Studiets innhold er nærmere beskrevet i de enkelte emneplaner.

Pedagogikkfaget er sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon i og profesjonsinnretting av utdanningen. Faget skal i tillegg til å bidra til å utvikle den enkelte student faglig og personlig, bidra sterkt til å binde sammen de ulike delene av utdanningen.

Praksisopplæringen er veiledet og inngår som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring i å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få kunnskap om og erfaring med å være leder for barn og voksne og bearbeide sine erfaringer. Den har et omfang på 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal brukes i profesjonspraksis i barnehage/skole med fokus på overgangen barnehage/skole. 35 dager legges til første studieår, 40 dager til andre studieår og 25 dager til det siste studieåret. Det vil være progresjon i praksisopplæringen.

Nærmere beskrivelse av innhold, progresjon og vurdering av praksisopplæringen finnes i Plan for profesjonspraksis og i de enkelte emneplanene. Praksisopplæring første år skal være bestått før studenten får gå ut i praksis 2. år.

 

Studenten kan velge mellom to forsterkninger våren 2018: Forsterkning STM som vil gjennomføres i Vesterålen , eller forsterkning NHB som vil gjennomføres i Bodø. Studentene velger forsterkning ved starten av 3. semester. Ved konkurranse om plassene vil karaktergrunnlaget fra 1. år på det aktuelle kunnskapsområdet være avgjørende for hvem som får plass på valgt forsterkning. Grunnemnet må være bestått for å ta forsterkningsemnet.

Fordypningsenheten omfatter 30 studiepoeng og går over 5. Semester. Studentene kan innenfor visse rammer velge mellom fordypning i Mangfold og mestring, Småbarnspedagogikk eller Utefag. Disse vil bli kunngjort særskilt i 4. semester og i tilknytning til dette vil fagvalg gjøres.

 

I tredje studieår skal studentene skrive bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Det vil også være mulighet for utveksling og internasjonalt samarbeid enten som et semester eller deler av praksisopplæringen kan tas i utlandet.

 

Arbeidsformer

Det i hvert av studieårene lagt opp til prosjektarbeider og seminarer. Prosjektarbeidene og seminarene som inngår på de ulike årstrinn er obligatoriske og må være bestått for at studiet skal godkjennes. Det vil videre bli lagt opp til gruppearbeider og studentforelesninger. Deltakelse er obligatorisk og studentene må være forberedt og aktive med egne innlegg og respons til de øvrige studentenes arbeider. Obligatoriske aktiviteter vil fremkomme nærmere av emneplanene.

Veiledningen knyttet til fagundervisninga og den profesjonsfaglige veiledningen sees i sammenheng, og sikres gjennom samarbeid mellom faglærere og øvingslærere. Øvingslærerne har et hovedansvar for den profesjonsfaglige veiledningen.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kandidaten

  • har kunnskap om lek, forstår og kan delta i barns lek og kan legge til rette for lek
  • har kunnskap om barnehagens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, og om didaktisk planlegging og sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte barnas forutsetninger i de enkelte fagområdene
  • har bred kunnskap om barns utvikling, læring og danning, om moderne barndom og barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn, likestilling og identitetsarbeid i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har kunnskap om lovgrunnlag, herunder barnehagens formål, verdigrunnlag, rammeplan og barns ulike rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap på fagområdet

Ferdigheter:

Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til selvstendig og i samarbeid med andre lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling, og til å begrunne sine valg
  • kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsprosesser, og kan skape godt miljø og gode relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen
  • kan vurdere, stimulere og støtte alle barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsprosesser for barn og medarbeidere
  • kan bruke sin faglighet i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos alle barn, og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak raskt
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse:

Kandidaten

  • behersker profesjonsetiske perspektiver, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale perspektiver, og urbefolknings- og flerkulturelle perspektiver, preget av respet og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både muntlig og skriftlig på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng, og kan delta i faglige diskusjoner innen utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens utfordringer i barnehagen

Opptakskrav

 Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.

Yrkesmuligheter

Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, drift av barnehager og SFO.

Videre utdanning

Barnehagelærerutdanning gir grunnlag for å starte på ulike mastergradstudier.

Utenlandsopphold

Kort om hvilke muligheter som finnes for dette studieprogrammet, med lenter til eksempler på samarbeidsuniversitet

Kostnader

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler.

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Eksamen og vurderingsformer

Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert emne/ kunnskapsområde). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, netteksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Obligatorisk arbeid som må være godkjent, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet er formulert som "obligatorisk arbeid" i den enkelte emnebeskrivelse.

Avsluttende eksamen

Det vil være avsluttende eksamener knyttet til de ulike kunnskapsområdene/emnene, samt bacheloroppgave 3. år.

For å få avsluttende vurdering må studenten ha utført og fått godkjent det arbeidet og de prøvene som studieplan og emneplan fastsetter. Det skal være obligatorisk studiedeltakelse til de deler av studiet som studenten ikke kan, eller det er vanskelig, å tilegne seg gjennom selvstudium, og for de deler som har særlig relevans for praksis.
I planene for de enkelte kunnskapsområde/emne vil det framgå hvilke kurs, emner, oppgaver, arbeid, øvelser, praksisperioder og lignende som krever obligatorisk studiedeltaking. For øvrig beskriver den enkelte emneplan detaljert hvordan vurdering skjer i de fag som inngår i studiet.


Det gis karakter A-F i samtlige fag, slik det fremgår av den enkelte emneplan. Det gis bestått/ikke bestått i praksis. Vurderingen skal ta utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i kunnskapsområdene. Studenten må dokumentere evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn og barnegrupper og vise faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. Praksis vurderes helhetlig ved slutten av hvert studieår. Om en student får Ikke bestått i praksis, kan studenten ta opp igjen praksisperioden 1 en- gang, jf. eksamensreglementet ved Universitetet.


I Barnehagelærerutdanningen stilles det krav om faglig progresjon. Fagene bygger gjensidig på hverandre og det stilles større krav til faglig og didaktisk refleksjon gjennom studiet og i forhold til refleksjon i praksis. For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, i Forskrift om eksamen ved Nord universitet, med hjemmel i § 3 Adgang til eksamen, punkt 3 og 5 at studenten har bestått alle fag i første studieår, samt ha bestått kunnskapsområde Barns utvikling lek og læring fra 2. år, for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår.
I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning ledd står følgende:
"Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket."
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering"

Programevaluering

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser