Ph.d. i akvatisk biovitenskap

Doktorgrad i Bodø

Akvatisk biovitenskap ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur er studiene av oppbygging, funksjonen og adferd hos levende organismer i akvatiske økosystemer, hovedsakelig relatert til marin sektor.

Beskrivelse av studiet

Akvatisk biovitenskap ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur er studiene av oppbygging, funksjonen og adferd hos levende organismer i akvatiske økosystemer, hovedsakelig relatert til marin sektor.

Mer om studiet

Utdanningen er normert til 3 år og består av en opplæringsdel (30 ECTS) og en forskningskomponent, som inkluderer ​utarbeidelse av en doktorgrads​avhandling ​​(150 ECTS). Emnene som inngår i opplæringsdelen, er kurs i naturfag som gir faglig dybde og bredde i kandidatens forskningstema.​ 

Doktorgradsprogrammet representerer den høyeste akademiske utdannelsen i Norge. Den skal, i tråd med forskriftene, kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt vitenskapelig nivå, og for annet arbeid hvor det stilles særskilte krav til vitenskapelig innsikt og metode. Gjennom utdanningen skal doktorgradsstudentene skaffe seg faglig dybde og bredde i fagområdet akvatisk biovitenskap, samt ha kapasitet til å være en bidragsyter til forsvarlig forvaltning av havets ressurser.

Det overordnede temaet for Ph.d. i akvatisk biovitenskap er grunnleggende for​​ståelse og forvaltning av ressursene i havet. Studiet omfatter tre områder av spesialisering: akvakultur, marin økologi og marin genomikk. Disse reflekterer de strategiske forskningsområdene ved fakultetet.
                      
Menneskeskapte miljøendringer skjer kontinuerlig. Da er det viktig at de akvatiske ressursene til enhver tid blir forvaltet i samsvar med bærekraftige prinsipper. Det er et nært og gjensidig samspill mellom akvakultur, høsting av naturlige bestander og miljøet. Dette inkluderer geokjemiske reaksjoner, forurensning, og svingninger i rekruttering av organismer på ulike trofiske nivå. Ansvarlig næringsvirksomhet knyttet til akvakultur og forskningsbasert forvaltning og høsting av naturressurser vil sikre at menneskeheten har en bærekraftig tilgang på mat fra havet som er trygg, sunn og av høy kvalitet. 

Ph.d.-prosjekter kan være tverrfaglige i natur, og kan omfatte organismer både i oppdrett og ville akvatiske organismer, inkludert miljøet de lever i. Forskningsarbeidet kan omfatte forskjellige akvatiske biosfærer og man kan fordype seg i alt fra molekylære reaksjoner og kontrollmekanismer til studier av hele økosystemer. 

Aktuelle faggrupper:


Knapp1

Knapp2

Knapp3


Opptakskrav

For å bli opptatt på studiet må søkeren ha en mastergrad tilsvarende 120 studiepoeng (ECTS) innenfor akvakultur, marin økologi eller andre relaterte felt innenfor biologi. Mastergrader bygget opp etter andre systemer kvalifiserer også etter individuell vurdering av Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA). Potensielle kandidater med mastergrad fra andre fagområder kan vurderes. Det kreves normalt et karaktersnitt på B eller bedre.Søknader om opptak vurderes av forskningsutvalget ved FBA, og godkjennes av dekanen.

Å ha tilstrekkelig finansiering er en absolutt forutsetning for å kunne innvilge opptak. Finansieringen må dekke hele doktorgradsperioden. Mulige finansieringstyper kan være stipendiatmidler og andre forskningsmidler, eller annen ekstern finansiering fra hjemlandet. Privat finansiering (egne eller familiens midler og lignende) aksepteres normalt ikke som tilsvarende finansiering for opptak til den organiserte forskerutdanningen ved FBA. Ved utlysning av stipendiatmidler til et bestemt doktorgradsstudie kan du finne ledig stilling her: https://www.nord.no/no/om-oss/ledige-stillinger

Krav til opptak til ph.d.-studiet er beskrevet nærmere i Reglement for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Nord universitet, med utfyllende retningslinjer for ph.d i akvatisk biovitenskap ved FBA, Nord universitet.

Læringsutbytte

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført ph.d. i akvatisk biovitenskap skal ha følgende læringsutbytte definert gjennom kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten skal:

  • ha et kunnskapsnivå innen akvatisk biovitenskap som er på et konkurransedyktig nivå internasjonalt, kjenne relevante teorier og være i stand til å bruke de riktige metodene og fremme kunnskapen innen fagfeltet
  • ha inngående og oppdatert kunnskap om metoder og teknikker som benyttes i forskning innen området for akvatisk biovitenskap
  • ha avansert kunnskap om nyere innovasjoner, metodikk, formidling og tolkning av forskning innenfor sitt spesialområde.

Ferdigheter
Kandidaten skal kunne:

  • utvikle nye hypoteser og problemstillinger som grunnlag for vitenskapelig forskning innen sitt spesialområde
  • planlegge og gjennomføre forskning og faglig arbeid på anerkjent internasjonalt nivå basert relevant metodikk
  • løse komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen akvatisk biovitenskap

Generell kompetanse
Kandidaten skal:

  • kunne identifisere nye og eksisterende etiske problemstillinger,
  • ha evne å utføre forskningsarbeid, og formidle midlertidige resultater og sluttresultater basert på veletablerte vitenskapelige og etiske prinsipper
  • ha ferdigheter innen ledelse som stimulerer til godt samarbeid slik at eget arbeid, prosjektarbeid og komplekse tverrfaglige oppgaver blir gjennomført på en effektiv og enklest mulig måte
  • kunne formidle pågående forskningsarbeid og resultater fra dette i relevante nasjonale og internasjonale kanaler for å best mulig påvirke sluttbrukere og samfunn til å forstå dets verdi og muligheter for anvendelse
  • delta i nasjonale og internasjonale, vitenskapelige- og populærvitenskapelige debatter innen sitt kompetansefelt
  • skal være i stand til å vurdere behovet for innovasjon, initiere og gjennomføre forsking som leder til nyskaping på en måte som stimulerer til tenkning, trivsel og framgang for menneskeheten

Jobbmuligheter

Ph.d. i akvatisk biovitenskap kvalifiserer studenter for stillinger innen høyere forskningsbasert utdanning og for forskning og utviklingsarbeid. Kandidatene er også velkvalifiserte for stillinger i innen biologi- eller akvakulturrelaterte næringer i Norge og i utlandet. Ikke-statlige organisasjoner (NGOs) med interesse for marine miljøspørsmål er også være en attraktiv arbeidsgiver.

Videre utdanning

PhD er endelig grad og den høyeste form for akademisk utdannelse som tilbys.

Utenlandsopphold

Fakultetet ønsker generelt at kandidatene deltar i mobilitetsprogram. Basert på forskningsprosjektet som kandidaten arbeider på kan det være aktuelt med både feltarbeid / forskningsopphold / opphold på nasjonale og internasjonale institusjoner.

Finansiering

Generelt om finansieringsmuligheter

Å ha tilstrekkelig finansiering er en absolutt forutsetning for å kunne innvilge opptak. Finansieringen må dekke hele doktorgradsperioden. Mulige finansieringstyper kan være stipendiatmidler og andre forskningsmidler, eller annen ekstern finansiering fra hjemlandet. Privat finansiering (egne eller familiens midler og lignende) aksepteres normalt ikke som tilsvarende finansiering for opptak til den organiserte forskerutdanningen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. 
​


Særlig om stipendiatmidler

Ved utlysning av stipendiatmidler søker man opptak til et bestemt forskningsprosjekt. ​Ved ansettelse av en slik stipendiatstilling er stipendiaten en egen stillingskategori hvor kandidaten blir ansatt og lønnet, for å gå inn i et doktorgradsløp​.​

Oversikt over stipendiater

Faggruppe Akvakultur

​Stipendiat
​Arbeidstittel
​Solveig Lysfjord Sørensen, Norge
​Microalgae as novel ingredients in fish feed for Atlantic salmon
​​Youngjin Park, Sør-Korea
​​The influence of dietary components on the intestinal microbiota of Atlantic salmon
​​Saima Rehman, India
​​Elucidating the effects of microbe-derived glucans on the gut microbiota and the immune system of zebrafish
​​Linn Hjelmeland Sveindheim, Norge
​​Disposal of mine tailings in Norwegian fjords and impact on key ecosystem species
​​John Björn Sällebrant, Sverige
​​Industrial smolt production and its impact on animal welfare
​​Adnan Hussain Gora, India
​​Molecular nutritional studies employing zebrafish to assess the potential of microalgae
​John Birger Ulvund, Norge
​​Optimized use of Cyclopterus lumpus in the fight against Lepeophtheirus salmonisin salmon farming – A acoustic telemetry approach to further the knowledge of fish biology, welfare and effective measurements of cleaner fish and Atlantic salmon
​Isabel Sofia Abihssira Garcia, Spania
​​Potential impact of microplastics on the environmental footprint of Atlantic salmon farming
​​Hirono Suzuki, Japan
​​Lipid metabolism in Koliella antarctica during phosphorus starvation
​Helge Bostwick Bjerck, Norge
​​Genetic and epigenetic basis for behavioural ecotypes and morphological phenotypes in Atlantic salmon (S. salar)
​​Fredrik Ribsskog Staven, Norge
​​Habituation and learning in lumpsuckers during interaction with Atlantic salmon, with focus on behaviour and physiology
​Peter Schulze, Tyskland
Production of microalgae for biotechnological applications
​Florence Perera, Sri Lanka
​​​Feed and nutrition of the spotted wolffish (Anarhichas minor) and lumpsucker (Cyclopterus lumpus)


Faggruppe Økologi

​Stipendiat
​Arbeidstittel
​​Michael We​inert, Tyskland
​Modelling the distribution of North Sea benthic species in response to climate change
​​Maja Karoline Viddal Hatlebakk, Norge 
​​Calanus glacialis and Calanus finmarchicus in a changing Arctic: Impact and acclimation
​​William Hatchett, England
​​Reinforcement and phylogeny in Fucus species
​​Mathieu Tachon, Frankrike
​​Modelling hydrodynamic and biochemical regimes in sub-Arctic fjords: oxygen depletion in response to increased aquaculture waste.
​​Apollo Marco Lizano, Filippinene 
​​Population genomics of Calanus hyperboreus in the North Atlantic and Arctic Oceans
​​Isabel Wagner, Tyskland
​​Spatio-temporal genomics of elasmobranch populations in the context of fishery management and conservation
​​Aurelien Delaval, Frankrike
​​Population genomics and spatial planning of endangered elasmobranchs in the north east Atlantic
​​​Michael Daniel Streicher, Tyskland
​Marine Aquaculture and the Environment: Effects of Multiple Nutrient Sources ​


Faggruppe Genomikk

​Stipendiat
​Arbeidstittel
​​Asan Mohideen, India
​​Comparative studies on small non-coding RNAs in different ray-finned fish species during embryonic development
​​Kathiresan Purushotaman, India
​​Regulatory transcription and proteomics in early developement of Zebrafish
​Melissa Michelle Brandner, England
​Next generation biodiversity assessment and environmental monitoring of benthic communities using high-throughput DNA metabarcoding
​​​Amalia Mailli​, Hellas 
​​Assessing diversity and function of benthic communities by means of metatranscriptomics
​​Kyle Rogers, USA
​​Stressmark - Molecular characterization of stress in cleanerfish
​​Arseny Dubin, Russland
​​Immuno-genomic exploration of Anglerfish
​​Ioannis Konstantinidis, Hellas
​​Novel hydroxymethylation changes associated with growth of Nile tilapia (Oreochromis niloticus) during domestication

Disputaser


Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist og opptak

Mer informasjon