Ph.d. i profesjonsvitenskap

Ph.d. i profesjonsvitenskap setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum og skal bidra til innovative prosesser i profesjoner. Programmet vektlegger profesjonsvitenskap innenfor en mellommenneskelig og samfunnsrelevant kontekst og omhandler fokusområdene språk, relasjoner og handlinger. Disse er sentrale innenfor profesjonsutøvelse og utgjør en viktig ramme som det vitenskapelige grunnlaget for studieprogrammet.

Profesjonsvitenskap er en empirisk vitenskap og forstås som et fler- og tverrfaglig kunnskapsområde som inkluderer bidrag fra flere ulike disipliner og vitenskapsområder. Programmet er bredt sammensatt og rommer praksisnær forskning på profesjonsutvikling, danning i profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsutøvernes samhandling med relevante aktører og deres opplevelse av denne.

Studiet kvalifiserer for forsknings- og utviklingsvirksomhet, og for annet arbeid i samfunnet som krever innsikt i vitenskapelige arbeidsmetoder og tenkning.

Beskrivelse av studiet

Ph.d. i profesjonsvitenskap setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum og skal bidra til innovative prosesser i profesjoner. Programmet vektlegger profesjonsvitenskap innenfor en mellommenneskelig og samfunnsrelevant kontekst og omhandler fokusområdene språk, relasjoner og handlinger. Disse er sentrale innenfor profesjonsutøvelse og utgjør en viktig ramme som det vitenskapelige grunnlaget for studieprogrammet.

Profesjonsvitenskap er en empirisk vitenskap og forstås som et fler- og tverrfaglig kunnskapsområde som inkluderer bidrag fra flere ulike disipliner og vitenskapsområder. Programmet er bredt sammensatt og rommer praksisnær forskning på profesjonsutvikling, danning i profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsutøvernes samhandling med relevante aktører og deres opplevelse av denne.

Studiet kvalifiserer for forsknings- og utviklingsvirksomhet, og for annet arbeid i samfunnet som krever innsikt i vitenskapelige arbeidsmetoder og tenkning.

Oppbygging og innhold

​Ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap består av to deler, en opplæringsdel (30 studiepoeng) og et selvstendig forskningsarbeid på høyt internasjonalt nivå, som avsluttes med en fullført ph.d.-avhandling, prøveforelesning og disputas. 

Opplæringsdelen skal, sammen med arbeidet med avhandlingen, gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Gjennom det obligatoriske emnet i ‘Profesjonsvitenskap - med vekt på språk, relasjoner og handlinger’, skal kandidatene skaffe seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet profesjonsvitenskap. I tillegg skal forskningsprosjektet gjøre bruk av komplekse og relevante metodologiske og metodiske tilnærminger. 

Programmets emner, seminarer og øvrige aktiviteter gir kompetanseutvikling for kritisk å analysere, syntetisere, systematisere og planlegge forskning samt forankre eget forskningsbidrag i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

Opplæringsdel

​Opplæringsdelen bygger på den vitenskapelige kompetansen som ph.d.-kandidaten har opparbeidet gjennom tidligere studier. Opplæringsdelen skal gi kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som skal være til støtte for arbeidet med avhandlingen og videre forskningsarbeid. 

I samråd med veileder utarbeider kandidaten en plan for opplæringsdelen som angir hvilke emner som inngår, og hvilke semester emnene skal gjennomføres. Den individuelle opplæringsplanen godkjennes ved opptak til ph.d. i profesjonsvitenskap, men kan endres etter søknad. Kandidatene må ha fått godkjent samtlige emner i opplæringsdelen for å få avhandlingen bedømt.  

Ph.d.-programmet har en opplæringsdel som består av obligatoriske og valgfrie emner, og obligatoriske aktiviteter. Emnedelen består av til sammen 30 studiepoeng sammensatt av emner på ph.d.-nivå, 20 studiepoeng obligatoriske emner og 10 studiepoeng valgfrie emner. 

​Emnet PRO9014 Profesjonsvitenskap - med vekt på språk, relasjoner og handlinger (7,5 sp) må gjennomføres ved Nord universitet. Kandidater kan gjennomføre andre obligatoriske og valgfrie emner ved annet fakultet eller institusjon, og her kan også internasjonale forskerkurs inngå. 
 
Kandidater skal gjennomføre minimum 10 studiepoeng innen forskningsmetod​iske emner og 5 studiepoeng innenfor vitenskapsteoretiske emner. 

Selvvalgte kurs kan utgjøre inntil 10 studiepoeng, hvor kandidaten står fritt til å velge mellom substanskurs av relevans for forskningsprosjektet, eller ytterligere kurs innen forskningsmetode eller vitenskapsteori.  
 
Kursemnene i opplæringsdelen er tilpasset ph.d.-programmet, og kandidater oppfordres derfor  til å gjennomføre kursene som tilbys. Oversikt over kursene fremgår av programmets studieplan. Dersom det er deltakere på emnet som ikke behersker skandinaviske språk, skal emnet gjennomføres på engelsk.  

Obligatoriske elementer i opplæringsdelen består av:  
  • ​Gjennomført oppstart-, midt- og sluttseminar (se eget punkt) 
  • Internasjonalisering (se eget punkt) 
  • Årlig rapportering 
​Oppstartseminar
Alle kandidater skal delta på Oppstartseminarstipendiater/kandidater som er ansatt/tatt opp siden forrige seminar

Oppstartseminaret gir ph.d.-kandidaten mulighet til å diskutere sitt prosjekt og drøfte metodiske og tematiske problemstillinger i første fase av avhandlingsarbeidet. Samtidig vil seminaret gjøre ph.d.-kandidaten kjent med programmet og miljøet, og gjøre det enklere å knytte bånd til relevante interne forskningsmiljø, også på tvers av de to fakultetene. Et seminar som dette, vil legge til rette for god kontakt mellom kandidater i samme fase. Kandidatens presentasjon tar utgangspunkt i egen prosjektskisse og ståsted på det aktuelle tidspunkt.

Midtseminar
Alle kandidater skal ha et midtseminar i sitt tredje semester (fjerde semester for dem som har 25% arbeidsplikt). 

Formålet med midtseminaret er at kandidaten skal få et kritisk blikk på arbeidet så langt, og på prosjektet som helhet. Komiteen består av to interne medlemmer, begge foreslått av hovedveileder.

Ca. tre uker før midtseminaret fyller kandidaten ut Kandidatens rapport til midtseminaret​ og legger ved aktuelle vedlegg, og sender til evalueringskomiteen. Evalueringskomiteen oppsummerer sin tilbakemelding i egen rapport​.

Sluttseminar
Alle kandidater skal ha et sluttseminar når det er ca 3 måneder før planlagt innlevering av avhandlingen. Formålet med sluttseminaret er å kvalitetssikre avhandlingsutkaster før innlevering, og å gå ph.d.-kandidatens tilbakemelding som vil styrke kvaliteten på avhandlingen. Komiteen som skal gi tilbakemelding på arbeidet består av et internt og et eksternt medlem, begge foreslått av hovedveileder.

Sluttseminaret foregår internt i forskningsgruppen, men er åpent for andre interesserte. 

Internasjonalisering og støtte til utenlandsopphold
Kandidater får hvert år tilbud om å delta seminar om internasjonalisering. Se link. årshjul Fakultetene gir administrativ støtte og mulighet for å søke økonomisk støtte, slik at den enkelte kandidat kan gjennomføre studieopphold i utlandet. Oppholdet skal gjennomføres ved en anerkjent utdannings- eller forskningsinstitusjon, evt. annet relevant fagmiljø, der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Dersom dette ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon gjennomføres. 

Andre ordninger som sikrer at kandidaten får innsikt i alternative fag- og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger, kan også vurderes av arbeidsutvalget for ph.d.-programmet. I tillegg til at kandidatene kan reise ut, henter fakultetene også inn gjesteforskere, og legger til rette for at kandidaten blir inkludert i internasjonale nettverk.

​Framdriftsrapportering
Alle kandidater skal sende inn Fremdriftsrapportering hvert år, og i løpet av desember vil alle motta link til nettskjemaet som skal fylles ut. Kandidaten rapportere på status og egen vurdering av fremdriften i prosjektet, eventuelle avvik i fremdriftsplanen, publikasjoner, internasjonaliseringsopphold og gjennomføring av ph.d.-emner. 

Selvstendig forskningsarbeid

Forskningsdelen består av arbeidet med en vitenskapelig avhandling. 

Vitenskapelig avhandling
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav, hvor teknologi og innovative tilnærminger trekkes inn der det er relevant. Den skal bidra med ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur, jfr. forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Nord universitet. 

Avhandlingen skrives enten som en kappe​ med en sammenstilling av flere vitenskapelige artikler (artikkelbasert avhandling) eller som en monografi. Avhandlingen skal skrives på engelsk eller på et skandinavisk språk. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for ph.d. i profesjonsvitenskap​. Disse er under revisjon og vil bli publisert når de er klare.

Oversikt over aktuelle publiseringskanale​r, listen er ikke uttømmende.

Tilknytning til forskningsgruppe
Ved opptak på ph.d.-programmet knyttes kandidatene til en forskningsgruppe som gir kandidatene tilgang til et forskningsfellesskap. Forskningsgruppene tilknyttet ph.d. programmet​ organiserer tverr- og monofaglige seminarer som gir muligheter for nettverksbygging. Deltakelse i en forskningsgruppe og på seminarer skal bidra til at kandidatene utvikler evne til kritis​k refleksjon over egen og andres forskning, muligheter til å presentere og diskutere eget forskningsarbeid, samt formidling av egen forskning.​ 

Innlevering og disputas
Informasjon om innlevering av ph.d.-avhandling og disputas - ph.d. i profesjonsvitenskap. Her finner du informasjon om blant annet: Innlevering og trykking av avhandlingen, medforfattererklæring og endelig godkjenning av opplæringsplanen, søknad om bedømmelse og prøveforelesning og disputas.

Skjema og informasjon for veiledere og bedømmelseskomitéer
​Underkjent avhandling
Noen ganger skjer det at en kandidat får underkjent sin avhandling. Da får kandidaten enten maksimalt 3 måneder for en mindre omarbeiding av avhandlingen (se Utfyllende retningslinjer §15.4), eller kandidaten må levere en ny avhandling etter minimum 6 måneder (se Utfyllende retningslinjer §15.5). De utfyllende retningslinjene er under revisjon og vil bli publisert når de er klare.

Læringsutbytte

Etter godkjent ph.d. i profesjonsvitenskap skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor profesjonsvitenskap, avgrenset til ett eller flere av fokusområdene språk, relasjoner og handlinger:

Kunnskap:

Kandidaten:
  • er i kunnskapsfronten i profesjonsvitenskap på høyt internasjonalt nivå, innen ett eller flere av fokusområdene språk, relasjoner og handlinger
  • kan bidra selvstendig og innovativt til utvikling av ny kunnskap og teori innenfor profesjonsvitenskap
  • har omfattende kunnskap om relevante formidlingsarenaer for profesjonsvitenskap
  • kan beherske og kritisk og selvstendig reflektere over relevant teori, problemstillinger, vitenskapsteori og metoder
  • har inngående kunnskap om forskningsetikk, inkludert lovverk og forskrifter
Ferdigheter:

Kandidaten:
  • kan kritisk og selvstendig håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen profesjonsvitenskap
  • kan kritisk og selvstendig vurdere og begrunne hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskningsprosjekter, samt redegjøre for begrensninger av metodiske valg
  • kan drive forskning på høyt internasjonalt nivå gjennom eget forskningsprosjekt
  • kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskningsprosjekter og innovasjon, på et høyt akademisk nivå og med bruk av relevant teknologi
  • kan initiere, gjennomføre, evaluere og formidle forskning på en kritisk og selvstendig måte, og drøfte implikasjoner av forskningen for profesjoner og samfunnet
Generell kompetanse:

Kandidaten:
  • ​kan identifisere, kritisk vurdere og drøfte relevante faglige og etiske problemstillinger i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med faglig integritet
  • kan lede komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter på en ​​selvstendig måte og i samarbeid med andre​
  • kan formidle forskning gjennom anerkjente, og fortrinnsvis åpne, nasjonale og internasjonale kanaler
  • kan kritisk vurdere behovet for og ta initiativ til innovasjon og forskning med samfunnsrelevans
  • kan delta aktivt i debatter i nasjonale og internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i samfunnsdebatten

Søknad og opptak

Ph.d.-programmet tar opp kandidater med 120 sp mastergrad eller tilsvarende, som også har profesjonsfaglig grunnutdanning, bachelor eller master, innen helse-, sosial-, eller utdanningsfag.

I tillegg kan det gjøres individuell vurdering for opptak av kandidater med 120 sp mastergrad uten ovenfornevnte profesjonsfaglige grunnutdanninger på bachelor- eller masternivå. Dette forutsetter at det presenteres prosjekter som har betydning for profesjonsutøvelse og at disse prosjektene kan knyttes opp mot praksis.

​Krav til søknaden - Prosjektbeskrivelse og vedlegg

Søknaden skal inneholde:​
  • Dokumentasjon for den utdanning og de kvalifikasjoner som skal ligge til grunn for opptaket.

  • Prosjektbeskrivelse som omfatter:
    - F​aglig redegjørelse for prosjektet. Det er et krav til alle prosjekter at søkerne i sin prosjektsøknad viser at prosjektet er profesjonsrettet og praksisnært.
    - Det er et krav at prosjektet skal omhandle ett eller flere av områdene språk, relasjoner og handlinger, knyttet til profesjonsutøvelse.
    - Redegjørelse om hvilke tillatelser fra forskningsetiske komitéer og/eller andre myndigheter som er påkrevet for å gjennomføre prosjektet.
    - ​Framdriftsplan.
    - Finansieringsplan for gjennomføring av prosjektet.
    - Dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser.
    - Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon.
    - Plan for formidling av resultater.
    - ​Opplysninger om eventuelle immateriellrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
    - Det skal fremgå av prosjektbeskrivelsen om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komitéer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig legges ved søknaden.
    - Prosjektet skal ha en datahåndteringsplan​.
Søknaden bør inneholde:
- Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket.
- ​Forslag på minst én veileder, der hovedveileder som hovedregel skal være fast ansatt ved gjeldende fakultet, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. 
- Hvilket språk avhandlingen skal skrives på, jf.  § 11-1.
- ​Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. ​

Søkere som ikke har karakter B eller bedre i vektet snitt fra mastergradsstudiet som grunnlag for opptak, kan kvalifisere seg til opptak gjennom for eksempel å ha bidratt til vitenskapelig fagfellevurdert artikkel som førsteforfatter og eventuelt deltatt i forskningsprosjekter med relevans for fagområdet. Søkerne må gjennom søknaden vise grunnleggende vitenskapelig forståelse og innsikt, refleksjon, selvstendighet og analytisk tekning.
​
​Vedlegg til søknad:
- Framdriftsplan
- Kopi av relevante vitnemål (bachelor og master)
- Dokumentasjon på at du har finansiering (tildelingsbrev, ansettelsesbrev som stipendiat, ev bekreftelse fra arbeidsinstitusjon)

Eventuelle andre vedlegg
- Godkjenning fra Regional etisk komite (REK), Norsk senter for forskningsdata​ (NSD) eller annen aktuell instans. Evnt plan for søknadsprosess dersom godkjenning foreløpig ikke foreligger
- Dersom det varierer hvor mye du skal jobbe med prosjektet i finansieringsperioden din må det legges ved en finansieringsplan som viser hvor stor prosentandel av arbeidstiden som skal benyttes til arbeid med ph.d-prosjektet pr år/semester.

Du kan lese mer om søknad til ph.d. i profesjonsvitenskap i våre ​utfyllende retningslinjer​. Disse er under revisjon og vil bli publisert når de er klare.

Behandling av opptakssøknaden
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-programmet innen tre (3) måneder etter finansieringsstart. 

Søknad om opptak til ph.d. i profesjonsvitenskap behandles av Arbeidsutvalget​ (AU) for ph.d. i profesjonsvitenskap. AU innstiller til dekan, som har endelig avgjørelse om opptak​. AU har møte annenhver onsdag, i partallsuker. Søknad med nødvendige vedlegg må være innkommet til AU senest ei uke før møtedato. Sø​knaden behandles med utgangspunkt i Utfyllende retningslinjer for ph.d. i profesjonsvitenskap​. Disse er under revisjon og vil bli publisert når de er klare.Les også: Arbeidsdeling mellom de to fakultetenes dekaner​.
​
Avtale om opptak til ph.d.
Etter positiv behandling av søknad om opptak til ph.d. i profesjonsvitenskap, skal kandidaten fylle ut «Avtale om opptak til ph.d. ved Nord universitet​». Både kandidaten, veiledere og dekan signerer før avtalene returneres til den administrative koordinatoren på fakultetet.

Overgangsregler
​Kandidater som er tatt opp på tidligere program for ph.d.​ i studier av profesjonspraksis må forholde seg til overgangsregler for ph.d. i profesjonsvitenskap​. 

Informasjon til ph.d.-kandidater

Det å være kandidat ved ph.d. i profesjonsvitenskap er en spennende, utfordrende, interessant og arbeidsom periode. Det er utarbeidet dokumenter for å skape rammer og struktur, samt for å gi hjelp til orientering i hverdagen som kandidat. 

Det anbefales at du setter deg inn i følgende dokumenter:

​Veiledning av kandidater
Alle ph.d.-kandidater har rett til å få veiledning på sitt ph.d.-prosjekt, og det forventes at kandidat og veileder skal ha jevnlig kontakt. 

Veiledningsforholdet starter mens prosjektbeskrivelsen utformes. Hovedveileder og medveileder utnevnes formelt samtidig som kandidaten får opptak til ph.d.-programmet. 

​I tillegg reguleres forholdet mellom veileder og kandidat i Avtale om opptak til ph.d. ved Nord universitet.

Tverrvitenskapelig utviklingsforum (TUF)
TUF er en viktig arena for alle ph.d.-kandidater. TUF skal arrangere minimum tre aktiviteter hvert år, seminarer, konferanser o.l. TUF er ansvarlig for den årlige ph.d.-konferansen. Alle TUF sine arrangement skal bidra til videreutvikling av ph.d. i profesjonsvitenskap. 

Årlig ph.d.-konferanse
I regi av TUF skal det hvert år arrangeres en ph.d.-konferanse. Her har alle kandidatene mulighet til å presentere sine prosjekter. Her kan kandidatene også forsøke seg på å delta som paneldeltakere under andre kandidaters presentasjoner. Hvert år vil det også være invitert en spennende ekstern foreleser. 

​Biblioteket og deres ressurser
Du finner informasjon om forskerstøtte på bibliotekets nettside​.

Forskerskoler
Forskerskoler kommer i tillegg til tilbudene i institusjonenes ph.d.-programmer, og skal sikre at kandidatene tilbys en møteplass av høy kvalitet og av stor verdi for yrkesutøvelsen innenfor de aktuelle sektorene.

Flere av våre stipendiater er tatt opp ved en av følgende forskerskoler:

PROFRES er en nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Skolen er etablert som et resultat av samarbeid mellom Nord universitet, universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge, i partnerskap med flere høgskoler og forskningsinstitusjoner over hele landet.

MUNI-HEALTH-CARE​ er tilbyr forskerutdanning spesielt rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og er et supplement til eksisterende ph.d-utdanninger ved universiteter og høyskoler.

NAFOL​ (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning) har som hovedmål å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning gjennom en målrettet, robust og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner. (NAFOL avsluttet sin aktivitet sommeren 2022).

Norwegian Graduate School in Mathematics and Science Education er en nasjonal forskerskole innen matematikk- og naturfagdidaktikk. Forskerskolen skal bidra til at doktorgradsstudenter innen matematikk- og naturfagdidaktikk er godt rustet for oppgaver som venter i og utenfor forskningen.

​Sykdom, permisjon og forlengelse av studierett
Dersom du skulle bli syk, så må du kontakte både din veileder og din nærmeste leder. Som ph.d. kandidat kan du søke om permisjon for eksempel ved fødsel, eller sykdom over 14 dager. Dette vil også åpne for at du kan søke om å forlenge stipendiatperioden.

Egen eller barns sykdom med varighet på mer enn 14 dager må dokumenteres med legeerklæring. 

Ph.d.-kurs

​Vår 2023
​

Emneansvarlig: Førsteamanuensis II Fredrik Rusk

Undervisning: Uke 4: Tir 24.1. Ons 25.1. (Fysisk undervisning.) Uke 8: Tir 21.2., uke 9: Ons 1.3. Kl 09:00- 16:00. (Digital undervisning).

Vurdering:
  • ​Mappe, som inkluderer totalt 3 arbeider. Frist innlevering man 27.3.23 i Inspera

​​Valgfritt emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene. På valgemner må det være minimum 10 påmeldte for at emnet skal arrangeres.
>> Søknadsskjema PRO9016 (nettskjema)

Søknadsfrist: 28. november 2022

Emneansvarlig: Professor Mojtaba Vaismoradi

Undervisning: Uke 5: Man 30.1. Tirs 31.1. Ons 1.2. Tor 2.2. Fysisk undervisning

Vurdering: 
  • Arbeidskrav - gruppe, frist tor 9.2.23, på canvas
  • Hjemmeeksamen - individuell. Utlevering man 6.3, innlevering frist fre 24.3.23. i inspera 
Valgfritt emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene. På valgemner må det være minimum 10 påmeldte for at emnet skal arrangeres.
>> Søknadsskjema PRO9017 (nettskjema)

Søknadsfrist: 5. des 2022

Emneansvarlig: Professor Roland van den Tillaar

Undervisning: Uke 17: Ons 26.4. Tor 27.4 Fre 28.4. Uke 22: Ons 31.5. Tor 1.6. Fre 2.6. kl. 09:00 - 16:00. 

Vurdering: 
  • 4 arbeidskrav; se emnebeskrivelse
  • Obligatorisk oppmøte
  • Eksamen: muntlig eksamen ons 21.6 og tor 22.6 i uke 25, 2023
Obligatorisk emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene.
>> Søknadsskjema PRO9013 (nettskjema)

Søknadsfrist: 2. mars 2023

Emneansvarlig: Professor Heidi Harju-Luukkainen

Undervisning: Uke 15: Ons 12.4. Uke 16: Ons 19.4. Uke 18: Ons 3.5. Uke 19: Ons 10.5. Digital undervisning

Vurdering:
  • ​Oppgave, Frist innlevering fre 26.5.2023. I Inspera.
Valgfritt emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene. På valgemner må det være minimum 10 påmeldte for at emnet skal arrangeres.​
>> Søknadsskjema PRO9011 (nettskjema)  

Søknadsfrist: 16. febr.2023​

Generiske kurs og seminarer 
Under dette punktet finnes oversikt over kurs og seminarer som ph.d kandidater kan ha stor nytte av å delta på. 

Seminar i Academic Writing

​Ansvarlig: Professor Heidi Harju-Luukkainen

Kurset går over fire dager: Onsdag 12. oktober, o
nsdag 26. oktober, 
onsdag 16. november og onsdag 30. november

Tidspunkt: 14.00-17.00 (norsk tid) og 15.00-18.00 (finsk tid)

Digitale samlinger. Hele seminaret er på engelsk. Tilbudet er ikke studiepoenggivende.​

>> Påmeldingsskjema (nettskjema)
​Biblioteket ved Nord universitet avholder også kurs s​om kan være relevante for ph.d.-kandidater, se mer på bibliotekets nettsider​. 


​Ph.d.-kurs ved andre institusjoner: 

Ph.d.-konferanse

I regi av TUF skal det hvert år arrangeres en ph.d.-konferanse. Her har alle kandidatene mulighet til å presentere sine prosjekter. Her kan kandidatene også forsøke seg på å delta som moderator / co-chair under andre kandidaters presentasjoner. Hvert år vil det også være invitert en spennende ekstern foreleser.

Ph.d.-konferansen 2023

Målgruppe: Kandidater ved ph.d. i profesjonsvitenskap, kull 2018, 2019, 2020, 2021, 2022 og 2023

Tid: Fra lunsj torsdag 16.februar til lunsj fredag 17.februar, 2023

Sted: Campus Mørkved, Bodø, Auditorium Petter Thommassen, aud 5​

Språk: Konferansen vil foregå på engelsk

Påmelding: Påmeldingsskjema

Ekstern foreleser / Key Note Speaker: Shaping and creating the thesis v. professor Sven-Erik Hansen, Åbo Akademi, Finland.

Deltakelse med aktivitet:

Deltakelse uten aktivitet:

  • Kandidater som ikke ønske å bidra med hverken Flash talk, Poster, muntlig presentasjon eller som Co-chair, kan delta i konferansen som tilhørere.
  • Andre inviterte og arrangører (doktorgradsutvalget, arbeidsutvalget og TUF sitt driftsutvalg), deltar uten aktiv deltakelse.

Frister:

  • 16. januar - Påmelding med aktiv deltakelse (Flash Talk, Poster, Muntlig presentasjon, Co-chair)
  • 9. februar – Innsending av Poster til trykkeriet@nord.no​ for dem som ønsker at Nord skal trykke opp og betale for posteren. Se mer om Poster over. 
  • 9. februar – Påmelding uten aktiv deltakelse (Deltakere som ikke skal delta med ovenfornevnte aktiviteter)
Abstracts: 

  • De som deltar med poster, flash talk eller muntlig presentasjon må sende inn abstract i påmeldingsskjemaet samtidig med påmelding.
  • Abstract guideline​
  • Frist for å sende inn abstracts er 16. januar.
Økonomi: 

  • Utgifter til reise og opphold dekkes av FLU og FSH etter statens satser for alle kandidater 2018-2023 og inviterte deltakere (DU, AU og TUF sitt driftsutvalg). 
​Måltider:

  • Alle deltakere (kandidater, DU, AU og TUF sitt driftsutvalg) inviteres til lunsj begge dager, samt middag torsdag kveld. Alle måltider er på kantina Nord universitet, Mørkved. Påmelding i påmeldingsskjema.​​​

Ph.d.-avhandlinger

Avhandlinger i Ph.d. i profesjonsvitenskap. Du kan søke etter avhandlinger i Oria.​


Publisert​

​Forfatter - Tittel
​
​
​Nr. 53 - 2022
 ​Nicole Grynning Rezende - Every Coin Has Two Faces: Obstetricians’ Practices, Experiences, and Perceptions in a Multifarious Reality of Cesarean Births in Bahia, Brazil
​Nr. 52 - 2022

 ​Solveig Salthammer Kolaas - Samkunst som meningsskapende tilnærming ​– en mixed methods studie om valgfaget produksjon for scene
​Nr. 51 – 2022

​Even Næss – Ledelse og det gode liv. Ledelse i kunnskapsintensive organisasjoner
​Nr. 50 - 2022

​Ida Pape-Pedersen – Pedagogkroppen. En studie av kroppslig profesjonskunnskap(ing) i barnehagen
​Nr. 49 - 2022

​Leonie Isabelle Johann  – Facing educational Challenges in Molecular Life Science – A thesis to reconstruct Cell Membrane Biology for Upper Secondary Teaching and Learning
​Nr. 48 - 2022

 ​Line Dverseth Danielsen – Idrettsledelse og coaching av kvinnelige spillere på toppnivå: Å lede kvinnelige toppfotballspillere – En studie av trener- og lederroller i et profesjonsperspektiv
​Nr. 47 - 2022

​Ingrid Elden – Lærerpraksiser i mangfoldige klasserom. En kvalitativ studie av samhandling i grunnskole for voksne
​Nr. 46 – 2022

​Marianne Kollerøs Nilsen – Å ta beslutning om behovsmedisin. En kvalitativ studie om hvordan beslutningstaking praktiseres i forbindelse med bruk av behovsmedisin, i kommunale omsorgsboliger for eldre
​Nr. 45 -​ 2022
​Ingvill Bjørnstad Åberg -  Othering in the age of “diversity”. Cultural, ethnic and racial categorisations in education policy and social studies.​
​Nr. 44 - 2021

 ​Trude Jægtvik – Bevegelser som berører: En studie i folkehelsearbeid om kvinners kroppslige erfaringer med magedans.
​Nr. 43 - 2021

 ​Kathrine Moen - Kjærlig kamp. En analyse og drøfting av barnehagelæreres dømmekraft i situasjoner med verdimotsetninger mellom foreldre og ansatte i barnehager med religiøst mangfold.
​Nr. 42 - 2021

 ​Karin Oddbjørg Kippe - Barnehagen som arena for barns fysiske aktivitet. En mixed methods studie av 4-6 åringers og ansattes fysiske aktivitetsgrad i barnehagen, ansattes syn på fysisk aktivitet, og det pedagogiske miljøets kollektive bevissthet og praksis for å fremme aktivitet blant barna.
​Nr. 41 - 2021

 ​Ola Buan Øien - Understanding musical leadership in light of performative and pedagogical practices from a hermeneutic practice ecological perspective.
​Nr. 40 - 2021

 ​Marianne Brattgjerd - Standardisering av sykepleie. Hvordan påvirkes profesjonsutøvelsen? En kvalitativ studie med utgangspunkt i en standardisert tiltaksplan til døende pasienter.
​Nr. 39 - 2021​

 ​Trude Anita Hartviksen - Health care middle managers’ development of capacity and capability for leadership: the complex context experienced as a conflicting practice
​Nr. 38 - 2021​

 ​Svein Bergem - Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse. En studie om barn og unge med funksjonsnedsettelser og foresatte sin erfaring, i møte med ulike aktører og tjenesteytere sin kunnskap og forståelse.
​Nr. 37 - 2021

 ​Hilde Kristin Mikalsen - Fysisk aktivitet i overgangen fra barndom til ungdom. En mixed methods studie om ungdoms fysiske aktivitetsnivå, iver for fysisk aktivitet og meningsskapende erfaringer fra kroppsøving, organisert idrett og selvorganisert aktivitet i fritiden.
Nr. 36 - 2020​
 ​Marina Prilutskaya
Use of Students’ Linguistic Resources in Teaching English as an Additional Language in Norway: An Empirical Study.
​Nr. 35 - 2020
 ​Rita Solbakken 
Omsorg for pasienten- kjernen i sykepleieledelse. En hermeneutisk studie fra sykepleielederes perspektiv i kommunehelsetjenesten.
​Nr. 34 – 2020
 ​Andreas Ribe-Nyhus
Indre og ytre soning.
​Nr. 33 - 2020
 ​Bente I. Borthne Hvidsten
Begrepet konsentrasjonsvansker og dets sensus communis. Siste års lærerstudenters, erfarn​e læreres og rådgiveres oppfatninger av og erfaringer med det operative begrepet konsentrasjonsvansker.
​Nr. 32 - 2019
 ​Lisbeth Drejer Dybro
Fornemmelser, fortællinger, faglighed – om at fortælle skærpet dømmekraft frem. Et studie af sygeplejerskers fortællinger om egen praksis​.
​Nr. 31 - 2019
 ​Marit Synnøve Krogtoft
Praktiske arbeidsformer i norsk på ungdomstrinnet. En studie med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldinga.
Nr. 30 - 2019​ ​Katji Lindberg
Bara som skapande. Om konstpraktik som meningsskapande och reflexiv process, belyst genom konstlärarens yrkeskunnande.
​Nr. 29 - 2019
 ​Oddbjørg Edvardsen
Politipatruljens møte med barn som lever med vold i hjemmet. En fenomenologisk undersøkelse av politipatruljens praksis​​.
​Nr. 28 - 2019

 ​Maria Strandås
Sykepleier-pasient relasjoner som profesjonell praksis. En etnografisk studie om sykepleier-pasient relasjoner i hjemmesykepleie, i en tid av New Public Management.
Nr. 27 - 2019​

 ​Inger-Lise Magnussen
Nærhetsrommet – en sansehage‐pasient‐pleier relasjon: Aksjonsforskning i sykehjem.
​Nr. 26 - 2018

 ​Regine Vesterlid Strøm
Det usikre sangerlivet. En livshistoriestudie på langs og på tvers i klassiske sangeres sosiale praksis.
​Nr. 25 - 2018

 ​Wenche Wannebo
Om ungdom og psykisk helse. Ung på hybel, sårbarhet og helsefremming.
​Nr. 24 - 2018

 ​Jonny Mækelæ
«Den kvasse eggen»: En kvalitativ undersøkelse av relasjoner og samarbeid mellom ansatte og beboere i et bofellesskap.
​Nr. 23 - 2018
 ​May Line Rotvik Tverbakk
Læreres lesedidaktiske praksiser. En studie av lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet.
Nr. 22 - 2018

 ​Thomas Dillern
Natural Science: a human practice – Expanding the horizon of established practice.
Nr. 21 - 2018

 ​Natallia B. Hanssen
Special educational needs practices in Norwegian and Belarusian preschools.
Nr. 20 - 2017  
 ​Cathrine Fredriksen Moe 
Hverdagsrehabilitering i praksis. En studie fra spenningsfeltet mellom ulike aktører og interesser.
​Nr. 19 - 2017

 ​Solrun G. Holm
Knapt med tid i hjemmetjenesten – om kjøreruter, skjulte tjenester og tidspress: En dokumentanalyse av enkeltvedtak og ukeprogram.
Nr. 18 - 2017
 ​Ann Karin Orset
Kunnskapsutvikling i fiksjon og virkelighet. En studie av teaterpedagogers nøytralmaskeundervisning.
​Nr. 17 - 2017

 ​Kjersti Sunde Mæhre
"Vi må ha hjelp!" Pasienter, pårørende og sykepleiere sine erfaringer fra en forsterket sykehjemsavdeling etter Samhandlingsreformen.
​Nr. 16 - 2016

 ​Ove Pedersen
"Konseptualisering av entreprenørskap i pedagogiske kontekster".
​Nr. 15 - 2016
 ​Dag Ofstad
"Den entreprenørielle dannelsesreisen". En kvalitativ studie av læringsprosesser.
​Nr. 14 - 2015

 ​Jorunn Hov
"De får han aldri". Om erfaringane til pårørande og pleiepersonalet og det som står på spel i møtet mellom heimverda og sjukeheimsverda.
​Nr. 13 - 2015

 ​Niklas Hald
Skådespelaren i barnteatern. Utmaningar för oss som spelar teater för barn och unga.
Nr. 12 - 2014
 ​Anne Marit Valle
Lærerens intuitive handlingskompetanse.
​Nr. 11 - 2014​

 ​Anette Jahnke
Insegel till dialog. Skolans matematikutbildning – en studie i fyra praktiker.
​Nr. 10  - 2014

 ​Jostein Greibrokk
I storm og i stille. En diskusjon av norsklæreres litteraturundervisning.
​Nr. 9 - 2014

 ​Ingjerd G. Kymre 
Å iverksette hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte barn og deres foreldre – En undersøkelse av praksisens mening og vilkår fra sykepleieres perspektiv.
​Nr.  8 - 2013

 ​Inger J. Danielsen
Handlingsrommets evidens: om praktisk kunnskap i nyfødteintensivsykepleien.
Nr. 7 - 2012​

 ​Rita Jakobsen
Nærvær når identitet er truet - En studie av god omsorg til personer i særlig sårbare situasjoner.
​Nr. 6 - 2012

 ​Maria Johansson
Skådespelarens praktiska kunskap.
​Nr. 5 - 2012

 ​Catrine Torbjørnsen Halås
Ungdom i svevet - Å oppdage muligheter med utsatte unge.
​Nr. 4 - 2011

 ​Nils Friberg
Det ovägbaras tyngd - Vattenfall og ingenjörens roll.
​Nr. 3 - 2011

 ​Grete Salicath Halvorsen
Relasjoner mellom hjelper og hjelpesøkende - En studie i forståelsens og anerkjennelsens betingelser og utviklingsmuligheter.
​Nr. 2 - 2011 

 ​Linda Hoel
Å gjenopprette orden - En studie av politibetjentens praktiske kunnskap - i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv.
​Nr. 1 - 2010  
 Johanne Alteren
Følelse er fornuft. Sykepleierutdanningen mellom gjerninger og tekst​.
​

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak

Mer informasjon