Fagbøker i bokhylle

Ph.d. i profesjonsvitenskap

Ph.d. i profesjonsvitenskap setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum og skal bidra til innovative prosesser i profesjoner.  Programmet vektlegger profesjonsvitenskap innenfor en mellommenneskelig og samfunnsrelevant kontekst og omhandler fokusområdene språk, relasjoner og handlinger. Disse er sentrale innenfor profesjonsutøvelse og utgjør en viktig ramme som det vitenskapelige grunnlaget for studieprogrammet.

Profesjonsvitenskap er en empirisk vitenskap og forstås som et fler- og tverrfaglig kunnskapsområde som inkluderer bidrag fra flere ulike disipliner og vitenskapsområder. Programmet er bredt sammensatt og rommer praksisnær forskning på profesjonsutvikling, danning i profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsutøvernes samhandling med relevante aktører og deres opplevelse av denne

Beskrivelse av studiet

Ph.d. i profesjonsvitenskap setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum og skal bidra til innovative prosesser i profesjoner.  Programmet vektlegger profesjonsvitenskap innenfor en mellommenneskelig og samfunnsrelevant kontekst og omhandler fokusområdene språk, relasjoner og handlinger. Disse er sentrale innenfor profesjonsutøvelse og utgjør en viktig ramme som det vitenskapelige grunnlaget for studieprogrammet.

Profesjonsvitenskap er en empirisk vitenskap og forstås som et fler- og tverrfaglig kunnskapsområde som inkluderer bidrag fra flere ulike disipliner og vitenskapsområder. Programmet er bredt sammensatt og rommer praksisnær forskning på profesjonsutvikling, danning i profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsutøvernes samhandling med relevante aktører og deres opplevelse av denne

Opptakskrav

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha mastergrad på 120 studiepoeng eller tilsvarende, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. For opptak til Ph.d. i profesjonsvitenskap kreves normalt en gjennomsnittskarakter på B eller bedre fra de siste to årene av mastergradsstudiet (tilsvarende 120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Se utfyllende beskrivelse i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Nord universitet §5-1 og Ph.d. i profesjonsvitenskap utfyllende bestemmelser til denne.

Nord universitet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.

Jobbmuligheter

Målet for studiet er å kvalifisere for forsknings- og utviklingsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet som krever innsikt i vitenskapelige arbeidsmetoder og tenkning. Studenten skal etter gjennomført studium ha faglig dybde og bredde innen det tverrvitenskapelige fagområdet studier av profesjonsvitenskap. Dette innebærer bl.a. at studenten skal ha kjennskap til, og kunne anvende, aktuelle metoder i faget.

 

 

Videre utdanning

Phd. er sluttgraden.

Opptak, reglement og retningslinjer

For opptak på doktorgradsutdanningen kreves en mastergrad eller kvalifikasjoner som er ekvivalent til en norsk mastergrad. Det forutsettes også at søkeren har et tilfredsstillende karaktersnitt, tilstrekkelig finansiering, godkjent prosjektbeskrivelse og plan for gjennomføring av doktorgradsutdanningen.


Retningslinjer for opptak

Retningslinjer for vurdering av opptak


Retningslinjer prosjektbeskrivelse

​Retningslinjer for kappe.pdf

Retningslinjer for prosjektbeskrivelse.pdf


Ph.d.-håndbok Nord universitet

Ph.d_håndbok


Forskrift 


Utfyllende regler/retningslinjer

Utfyllende retningslinjer knyttet til studieplan av 2018

 Utfyllende regler knyttet til studieplan av 2016

Utfyllende regler knyttet til studieplan for 2015 og tidligere

Prosedyre dersom det oppstår behov for å skifte veileder.pdf

Søknadsskjemaer

Skjema for søkere med dokumentert finansiering:
Søknad opptak ph.d (norsk)
​Application form PhD (english)

Se siste side i skjema angående veiledning for utfylling og krav til vedlegg.

Skjema for ph.d.-kandidater som allerede er gitt opptak:
Avtalen fylles ut i samarbeid med fakultetets ph.d.-koordinator

Skjema for søknad om bedømmelse:

Ph.d.-kurs

HØST 2021

Emneansvarlig: Mette Splid Ludviksen

Undervisning

  • Uke 35: man 30.8, tirs 31.8 og ons 1.9
  • Uke 38. man 20.9, tirs 21.9

Eksamen: Oppgave – innleveres fredag 15.10 i uke 41

Obligatorisk emne for dem som er tatt opp til ph.d i profesjonsvitenskap, valgfritt for andre

>> Meld deg på PRO9014 her 
​Søknadsfrist er torsdag, 29. juli​

PRO9002 Praktisk kunnskap og profesjonspraksis (5 studiepoeng)

Emneansvarlig: Catrine Torbjørnsen Halås

Undervisning:

  • Uke 37 – mandag 13.9. t.o.m. torsdag 16.9 (går digitalt)

Eksamen: Oppgave – innleveres fredag 15.10 i uke 41

Obligatorisk emne for dem som er tatt opp til ph.d i studier av profesjonspraksis, valgfritt for andre

>> Meld deg på PRO9002 her​ 
Søknadsfrist er 12. august

PRO9015 Vitenskapsteori og forskningsetikk (5 studiepoeng)

Emneansvarlig: James McGuirk

Undervisning:

  • Uke 42 Mandag 18​.10. t.o.m. torsdag 21.10
  • Uke 47 Mandag 22.10

Eksamen: Oppgave – innleveres fredag 17.12 i uke 50

Obligatorisk emne for dem som er tatt opp til ph.d i profesjonsvitenskap, valgfritt for andre

>> Meld deg på PRO9015 her 
Søknadsfrist er 17. september


OVERSIKT OVER PH.D.-KURS INNEN SAMFUNNSVITENSKAP VED ANDRE UNIVERSITET: 


Ph.d.-seminar / ​generiske kurs

​Seminar / generisk kurs i academic writing for doktorgradskandidater

Ansvarlig: Professor Heidi Harju-Luukkainen
Undervisning online: 13. oktober, 26. oktober, 17. november og 1. desember.
Påmeldingsfrist: 14. september.
Lenke til påmeldingsskjema:https://nettskjema.no/a/214400

Tilbudet er ikke studiepoenggivende.

Mer informasjon:
Joint Finnish-Norwegian seminar on academic writing and publishing
In academia there is an increased pressure to publish frequently and in highly ranked international journals, which in turn are connected to career outcomes of individual researchers. 

During this seminar PhD students will learn how to write a research paper for publication. This seminar supports PhD students in their writing process towards a research paper intended for journals or other peer reviewed publications. During the seminar the writing process will be supported as well as described. Strategies connected to which international journals to approach, will be explained. You will be asked to present your paper to others as well as to get constructive feedback on it. 

The aim of the seminar is to finalize journal papers for publication. Language of the seminar is English and all of the seminars will be held online.  ​

Yrkesmuligheter

Doktorgradsprogrammet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på yrkespraksis på et høyt vitenskapelig nivå, og for annet arbeid hvor det stilles krav til vitenskapelig innsikt og kunnskap om profesjonell yrkesutøvelse.

Forskerskoler 

Forskerskoler kommer i tillegg til tilbudene i institusjonenes ph.d.-programmer, og skal sikre at kandidatene tilbys en møteplass av høy kvalitet og av stor verdi for yrkesutøvelsen innenfor de aktuelle sektorene.

Flere av våre stipendiater er tatt opp ved en av følgende forskerskoler:

PROFRES​ er en nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Skolen er etablert som et resultat av samarbeid mellom Nord universitet, universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet i Sørst-Norge, i partnerskap med flere høgskoler og forskningsinstitusjoner over hele landet.

MUNI-HEALTH-CARE er tilbyr forskerutdanning spesielt rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og er et supplement til eksisterende ph.d-utdanninger ved universiteter og høyskoler.

NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning) har som hovedmål å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning gjennom en målrettet, robust og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner.

Doktorgradsavhandlinger

Avhandlinger i Ph.d. i profesjonvitenskap.
PublisertForfatter-Tittel
​Nr. 36 - 2020
​Marina Prilutskaya
Use of Students’ Linguistic Resources in Teaching English as an Additional Language in Norway: An Empirical Study​​
​Nr. 35 - 2020
​Rita Solbakken 
Omsorg for pasienten- kjernen i sykepleieledelse. En hermeneutisk studie fra sykepleielederes perspektiv i kommunehelsetjenesten
​Nr. 34 – 2020
​Andreas Ribe-Nyhus
Indre og ytre soning​
​Nr. 33 - 2020
 ​Bente I. Borthne Hvidsten
Begrepet konsentrasjonsvansker og dets sensus communis. Siste års lærerstudenters, erfarne læreres og rådgiveres oppfatninger av og erfaringer med det operative begrepet konsentrasjonsvansker​
​Nr. 32 - 2019
​Lisbeth Drejer Dybro
Fornemmelser, fortællinger, faglighed – om at fortælle skærpet dømmekraft frem. Et studie af sygeplejerskers fortællinger om egen praksis
Nr 31 - 2019​
 ​Marit Synnøve Krogtoft
Praktiske arbeidsformer i norsk på ungdomstrinnet. En studie med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldinga.
​Nr 30 - 2019
 ​Katji Lindberg
Bara som skapande. Om konstpraktik som meningsskapande och reflexiv process, belyst genom konstlärarens yrkeskunnande.
​Nr. 29 - 2019
 Oddbjørg Edvardsen
​Politipatruljens møte med barn som lever med vold i hjemmet. En fenomenologisk undersøkelse av politipatruljens praksis.
​​Nr. 28 - 2019
​Maria Strandås
Sykepleier-pasient relasjoner som profesjonell praksis. En etnografisk studie om sykepleier-pasient relasjoner i hjemmesykepleie, i en tid av New Public Management.
​Nr. 27 - 2019
 ​Inger-Lise Magnussen
Nærhetsrommet – en sansehage‐pasient‐pleier relasjon: Aksjonsforskning i sykehjem
​Nr. 26 - 2018
 Regine Vesterlid Strøm
Det usikre sangerlivet. En livshistoriestudie på langs og på tvers i klassiske sangeres sosiale praksis
Nr. 25 - 2018
​Wenche Wannebo
Om ungdom og psykisk helse. Ung på hybel, sårbarhet og helsefremming
​Nr. 24 - 2018
 ​Jonny Mækelæ
«Den kvasse eggen»: En kvalitativ undersøkelse av relasjoner og samarbeid mellom ansatte og beboere i et bofellesskap
​Nr. 23 - 2018
​May Line Rotvik Tverbakk
Læreres lesedidaktiske praksiser. En studie av lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet.
​Nr. 22 - 2018
 ​Thomas Dillern
Natural Science: a human practice – Expanding the horizon of established practice
​Nr. 21 - 2018
​​Natallia B. Hanssen
Special educational needs practices in Norwegian and Belarusian preschools
​Nr. 20-2017   Cathrine Fredriksen Moe 
Hverdagsrehabilitering i praksis. En studie fra spenningsfeltet mellom ulike aktører og interesser.
​Nr. 19-2017        
 ​Solrun G. Holm
Knapt med tid i hjemmetjenesten – om kjøreruter, skjulte tjenester og tidspress: En dokumentanalyse av enkeltvedtak og ukeprogram.
​Nr. 18-2017
​Ann Karin Orset
Kunnskapsutvikling i fiksjon og virkelighet. En studie av teaterpedagogers nøytralmaskeundervisning.
​Nr. 17-2017​Kjersti Sunde Mæhre
"Vi må ha hjelp!" Pasienter, pårørende og sykepleiere sine erfaringer fra en forsterket sykehjemsavdeling etter Samhandlingsreformen
​Nr. 16-2016​Ove Pedersen
"Konseptualisering av entreprenørskap i pedagogiske kontekster"
​Nr. 15-2016​Dag Ofstad
"Den entreprenørielle dannelsesreisen". En kvalitativ studie av læringsprosesser.
​Nr. 14-2015​Jorunn Hov
"De får han aldri". Om erfaringane til pårørande og pleiepersonalet og det som står på spel i møtet mellom heimverda og sjukeheimsverda.
Nr. 13-2015 Niklas Hald
Skådespelaren i barnteatern. Utmaningar för oss som spelar teater för barn och unga.
Nr. 12-2014 Anne Marit Valle
Lærerens intuitive handlingskompetanse
Nr. 11-2014 Anette Jahnke
Insegel till dialog. Skolans matematikutbildning – en studie i fyra praktiker.
Nr. 10 -2014 Jostein Greibrokk
I storm og i stille. En diskusjon av norsklæreres litteraturundervisning.
Nr. 9-2014

Ingjerd G. Kymre 
Å iverksette hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte barn og deres foreldre – En undersøkelse av praksisens mening og vilkår fra sykepleieres perspektiv.

Nr. 8-2013 Inger J. Danielsen
Handlingsrommets evidens: om praktisk kunnskap i nyfødteintensivsykepleien
Nr. 7-2012 Rita Jakobsen
Nærvær når identitet er truet - En studie av god omsorg til personer i særlig sårbare situasjoner.
Nr. 6-2012 Maria Johansson
Skådespelarens praktiska kunskap .
Nr. 5-2012 Catrine Torbjørnsen Halås
Ungdom i svevet - Å oppdage muligheter med utsatte unge.
Nr. 4-2011 Nils Friberg
Det ovägbaras tyngd - Vattenfall og ingenjören
s roll .
Nr. 3-2011 Grete Salicath Halvorsen
Relasjoner mellom hjelper og hjelpesøkende - En studie i forståelsens og anerkjennelsens betingelser og utviklingsmuligheter.
Nr. 2-2011         Linda Hoel
Å gjenopprette orden - En studie av politibetjentens praktiske kunnskap - i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv .
Nr. 1-2010          Johanne Alteren
Følelse er fornuft. Sykepleierutdanningen mellom gjerninger og tekst .

Doktorgradsutvalget


Doktorgradsutvalget fungerer som studiets programråd og er et rådgivende organ som koordinerer forvaltningen av ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap. Utvalget har en viktig rolle i kvalitetssikring og utvikling av programmet, samt i behandling av saker om opptak, utdanningsplaner, veilederoppnevning og lignende for den enkelte ph.d.-kandidat.

Utvalget er satt sammen slik:

  • Prodekan for forskning ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) (
  • leder)
  • Prodekan for forskning ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) (nestleder og leders stedfortreder)
  • Minst to professorkompetente forskere ved FSH
  • Minst to professorkompetente forskere ved FLU
  • Studieprogramansvarlig for ph.d. i studier av profesjonspraksis 
  • En representant for stipendiatene fra FSH
  • En representant for stipendiatene fra FLU
I tillegg møter doktorgradsutvalgets sekretær, som også er administrativ koordinator for studieprogrammet.
 

For tiden har utvalget følgende medlemmer:

  • ​Lars Kirkhusmo Pharo (leder)
  • Kari Ingstad (nestleder)
  • Berit Støre Brinchmann (professor FSH)
  • Lisbeth Uhrenfeldt (professor FSH)
  • Jessica Marianne Aspfors (professor FLU)
  • Pål A. Lagestad (professor FLU)
  • Anne Marit Valle (studieprogramansvarlig)
  • Bodil Aarmo Brenne (stipendiat FSH)
  • Ørjan Breivik Kines (stipendiat FLU)
​Utvalgets sekretær er Geir Fjeldavli.

Møteplan:

Høsten 2021 møtes utvalget etter følgende plan:

  • ​19. august (frist for å levere saker til behandling: 11. august)
  • 23. september (frist for å levere saker: 15. september)
  • 21. oktober (frist for å levere saker: 13. oktober)
  • 18. november (frist for å levere saker: 10. november)
  • 16. desember (frist for å levere saker: 8. desember) 
Våren 2021 møttes utvalget etter følgende plan:

  • ​​18. januar (frist for å levere saker til behandling: 8. januar)
  • 18.februar (frist for å levere saker: 8. februar)
  • 18. mars (frist for å levere saker: 8. mars)
  • 20. april (frist for å levere saker: 9. april)
  • 26. mai (frist for å levere saker: 14. mai)
  • 17. juni (frist for å levere saker: 7. juni)​




Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak

Mer informasjon