Psykisk helsearbeid

Psykisk helsearbeid

Ønsker du å utvide din kunnskap om hvordan man best ivaretar mennesker med psykiske helseplager? Denne utdanningen gir deg nyttige verktøy i arbeidet med å få i gang bedringsprosesser hos mennesker med psykiske utfordringer. Studiet har fokus på samfunnsstrukturers betydning for psykisk helse og hvordan psykiske helseutfordringer oppleves. Gjennom samlinger, praksis og arbeid med oppgaver opplever du faglig og personlig utvikling, økt etisk kompetanse og bedre innsikt i og kunnskap om forskning.

Master i psykisk helsearbeid

Studiepoeng 120,0
Type studium Mastergrad
Startsemester Høst 2018
Språk Norsk
Fakultet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap
Studiested Namsos og Levanger
Søknadsfrist 15.04.2018

Yrkesmuligheter

Videre utdanning

Fullført mastergradsutdanning vil kunne gi adgang til videre PhD-studium.

Opptakskrav

Bachelorgrad i ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad innen helse- og sosialfag.

I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorutdanning. Kravet må være oppnådd før studiestart. Søknad til dette studiet går via lokal SøknadsWeb, og søknadsfristen er 15. april.

Det kreves godkjent utvidet politiattest.

Programoversikt Last ned som PDF

Du har valgt: / [FJERN]

Oversikt

Studieplan

Samlinger

Oversikt over studiesamlinger og eksamensdatoer

 
Kull 2018

Oppstart nye studenter 1. studieår mandag-fredag uke 36 i Namsos. Øvrige studenter starter direkte på dato for oppstart i fagemne for sitt årskull. Studenter som skal starte med metode 1 møter mandag uke 44 (MPH 435 Forskningsmetode)

Første uke består av oppstart (mandag), MPH 415 tirsdag-onsdag og MPH 425 torsdag og fredag.

Videre samlinger kull 2018

Uke 39 mandag-torsdag i Levanger (MPH 415 mandag, MPH 425 tirsdag-torsdag)

Uke 44 mandag-onsdag i Namsos (MPH 435)

Uke 47 mandag-fredag i Levanger (MPH 415 mandag, MPH 435 tirsdag- fredag)

Uke 4/2019 torsdag og fredag i Namsos (MPH 415)

Uke 10 torsdag og fredag i Levanger (MPH 415)

Uke 13 mandag-onsdag i Namsos (MPH 447)

Uke 18 mandag og tirsdag i Levanger (MPH 447)

Det er eksamensinnlevering følgende datoer:

MPH 425: 19. oktober 2018 (individuell oppgave)

MPH 435: 4. desember 2018 (oppgave i gruppe)

MPH447 9. mai 2019 (individuell hjemmeeksamen)

MPH 415: 6. juni 2019 i Namsos (muntlig eksamen)


Kull 2017

Uke 35 mandag-onsdag i Levanger (MPH 465)

Uke 38 mandag-torsdag i Namsos (MPH 465 man., tirs. og tors. MPH455 1. veiledning ons.)

Uke 40 onsdag 3. oktober 2. veiledning sted avtales med veileder.

Uke 42-49 Praksisperiode på egen arbeidsplass (MPH455)

Uke 43, 45 og 48 onsdager 3.-5. veiledning sted avtales med veileder. (MPH455)

Innlevering praksisrapport (MPH 455) 6. desember 2018

Uke 3/2019 mandag- onsdag i Levanger (MPH 465)

Uke 9 mandag-onsdag i Namsos (MPH 465)

Innlevering fordypningsoppgave (eksamen MPH 465) 9. mai 2019


Kull 2016

Uke 35 mandag-fredag i Levanger (MPH 477)

Uke 39 mandag-fredag i Levanger (MPH 477)

Uke 43 mandag-fredag i Namsos (MPH 477)

Uke 46 mandag-fredag i Namsos (MPH 477)

Uke 2/2019 mandag-onsdag i Levanger (MPH 485)

Uke 6 mandag- torsdag i Namsos (MPH 485 mandag- onsdag og MPH495 torsdag)

Uke 19 torsdag i Levanger (MPH495)

Det er eksamensinnlevering følgende datoer:

MPH 477 Forskningsmetode og forskningsetikk II 30. november 2018 (individuell hjemmeeksamen)

MPH 485 Deltagelse, identitet og medborgerskap i psykisk helsearbeid 14. februar 2019 (individuell hjemmeeksamen)


Kull 2015

Uke 36 torsdag i Levanger (MPH495)

Uke 42 torsdag i Levanger (MPH495)

Innlevering masteroppgave (eksamen MPH 495) 7. november 2018 eller 24. april 2019

Beskrivelse av studiet

Introduksjon av studiet

Mastergradstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert mastergradsstudium på 120 studiepoeng etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad. Studiet bygger på bachelorutdanning innen ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad i helse og sosialfag og tilbys studenter som har slik bachelorutdanning. Studiet har til hensikt å gi en teoretisk og klinisk kompetanse i psykisk helsearbeid, og studiet bygger på en kunnskapsbasert tilnærming.

Fagfeltet psykisk helsearbeid tar utgangspunkt i lokalbaserte, hovedsakelig kommunale tjenester. Felles for tjenestene er at det legges vekt på praktiske tilnærminger, hjemmebasert arbeid, koordinering av innsatsen med andre etater og i stor grad baserer psykisk helsearbeid seg på samvær og samtale.

Endringer i samfunnet skaper nye, komplekse helsemessige og sosialfaglige utfordringer. Det dreier seg om både kulturelle, demografiske og faglige endringer som stiller økte krav til kunnskapsnivået i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan føre til at helse- og sosialtjenestene ofte preges av spesialisering og fragmentering, samt at stadig flere helse- og sosialarbeidere er aktive på nye praksisarenaer og har ansvar for ulike deler av pasienters/brukeres behov. Innenfor dagens psykiske helsearbeid har pasienter og brukere sin kompetanse og selvbestemmelse en sentral plass i planlegging og gjennomføring av behandling. Dette betyr at de ulike tjenestene må organiseres fleksibelt, og i mange tilfeller tverrfaglig, noe som igjen vil skape behov for nye samhandlingsmodeller. På samme tid vil fokus på folkehelsen medføre økt ansvar for helhetstenkning i helsefagutdanningene.

Med hensyn til disse forhold skal studiet også gjøre studenten i stand til å kunne tilegne seg vitenskapelig og metodisk kunnskap for å kunne delta i forsknings- og utviklingsarbeid. Samtidig skal uteksaminerte studenter kunne forholde seg kritisk og analytisk til eksisterende kunnskap og til det kliniske feltet i psykisk helsearbeid og til sitt eget faglige ståsted.

Masterstudiet vektlegger betydningen av den praktiske, kliniske hverdag og setter kunnskap inn i en kontekst der møtet mellom fagfolk og pasient/bruker er i fokus. Temaene brukerperspektiv, dannelse, relasjon og kommunikasjon er derfor gjennomgående i alle emner i studiet.

Målsettingen med studiet er å utdanne helse og sosialfaglig personell til å kunne ivareta mennesker med psykiske helseplager som er i behov for helsehjelp.

Organisering

Studiet er todelt.

Første del av studiet tilbys som et samlingsbasert deltidsstudium med ca. 2 samlinger pr 7,5 studiepoeng og inkluderer 60 studiepoeng i løpet av 2 år (seks emner, inkludert ett emne med klinisk praksis). Fem av emnene er obligatoriske, ett emne er valgfritt.

Andre del av studiet (de siste 60 studiepoengene) organiseres også som samlinger, men hoveddelen av arbeidsomfanget utgjøres av selvstendig arbeid og veiledning i tilknytning til masteroppgaven. Del 2 gjennomføres med tre emner i løpet av tre semester.

De første 60 studiepoeng (del 1) tilsvarer den tidligere videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Studenten kan derfor avslutte studiet etter 60 studiepoeng og inneha kompetanse tilsvarende kravene i Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Det er progresjonskrav i studiet.

For å avlegge eksamen i emne MPH465 Perspektiver og tilnærminger i psykisk helsearbeid må øvrige emner i del 1 være bestått.

Før oppstart av del 2 må del 1 eller tilsvarende være bestått. For å avlegge eksamen i emnet MPH495 Masteroppgave i psykisk helsearbeid må i tillegg øvrige emner i del 2 være bestått.

Praksis

Det gjennomføres veiledet klinisk praksis (MPH455) på egen arbeidsplass i 3. semester av studiet. Omfang 240 timer over 8 uker. For studenter som ikke er i klinisk jobb i psykisk helsearbeidsfeltet eller for studenter som av andre årsaker ønsker annen praksisplass- åpnes det for alternativ praksis i psykisk helsearbeid (vurderes etter samtale og søknad).

Arbeids- og læringsformer:

Arbeids- og undervisningsformer i studiet er basert på forventet læringsutbytte innenfor de enkelte emnene. Forventet nivå for læringsutbytter på mastergradsnivå er beskrevet i nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanninger. Nasjonalt rammeverk bygger på det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og EU's kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Læringsutbytte er et uttrykk for den kompetansen det forventes at studenten har oppnådd ved avsluttet emne, og skal danne grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Studiet bygger på ulike læringsformer. I noen deler av studiet er samhandling med andre sentralt i læringsprosessen og vil da gjenspeiles i studieformer, læringsaktiviteter og vurderingsformer. I andre deler vil pedagogiske metoder som stimulerer til egenaktivitet og refleksjon, samt god integrering av teoriske og praktiske studier være vesentlig for å nå studiets læringsutbytter.

Samarbeid og interaksjon med medstudenter betraktes å være viktig for at den enkelte student tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. I tillegg til at det legges til rette for refleksjoner omkring egne erfaringer.

I emne MPH455 Utøvelse av psykisk helsearbeid er det obligatorisk studentdeltgelse for å få bestått eksamen. Praksis i dette emnet går over 8 uker og har et omfang på 240 timer i løpet av denne perioden. Det kreves 90% nærvær i praksis, som må være oppfylt for å få bestått praksis/eksamen.

Det benyttes ulike arbeidsformer i studiet:

Forelesninger
Sentralt i en mastergradsutdanning er utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Forelesningene vil gi studentene grunnlagsforståelse og introduksjon til viktige kunnskapsområder, slik at studentene blir stimulert til videre refleksjon og selvstendig arbeid.

Arbeid individuelt og i grupper
Det stilles store krav til at studenten er aktiv og tar ansvar for egen læring. Individuelt arbeid med faglig og etisk refleksjon over ulike problemstillinger i psykisk helsearbeid er en sentral læringsform. Studentenes arbeid i grupper vil være basis for deler av læringsprosessen. Gruppenes aktivitet vil være knyttet til arbeid med obligatoriske arbeidskrav, veiledning og aktuelle problemstillinger for yrkesutøvelse og eksamen.

Veiledning
Det vil gis veiledning både individuelt og i gruppe.

Ferdighetstrening
Ferdighetstrening skjer i klinisk praksis. I tillegg vil det i ulike emner være øvelser og oppgaver som bidrar til økte faglige ferdigheter.

Litteraturstudier
Vesentlige deler av studiet er basert på studentens egne litteraturstudier mellom samlingene. Pensumlitteratur vil fremgå av de til enhver tid gjeldende litteraturlister. Både engelsk og norsk litteratur vil bli benyttet underveis i studiet. Studenten må være forberedt på at ordinært undervisningsopplegg kan foregå på engelsk. Pensumlitteratur foreligger ved oppstart av hvert emne.

Kvalifikasjon etter fullført program
Ved fullført studium på 120 studiepoeng utstedes vitnemål for "Mastergrad i psykisk helsearbeid" med tilhørende Diploma Supplement.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Etter endt studium skal studenten ha

  • avansert kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan oppstå og forstås ut ifra ulike perspektiver og i lys av det samfunn og den kulturen mennesket er en del av
  • inngående kunnskap om teorier, modeller og metoder i utøvelse av psykisk helsearbeid
  • inngående kunnskap om brukerperspektiv, kommunikasjon, samhandling og relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid

Ferdigheter:

Etter endt studium skal studenten kunne

  • analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor psykisk helsearbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • anvende relevante metoder i forskning og utviklingsarbeid om psykisk helsearbeid i helse- og sosialsektoren for å sikre helhetlige tilbud
  • kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg
  • anvende relevant kunnskap i selvstendig utøvelse av relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid

Generell kompetanse:

Etter endt studium skal studenten kunne

  • anvende og videreutvikle kunnskap innenfor nye fagområder i utøvelse av psykisk helsearbeid
  • kritisk analysere relevante faglige og etiske problemstillinger
  • bidra til innovasjon og gjennomføre selvstendig fag- og utviklingsarbeid i psykisk helsearbeid.
  • kritisk drøfte faglige problemstillinger basert på forskning om aktuell tematikk for tverrfaglig profesjonsutøvelse i psykisk helsearbeid
  • formidle, gi undervisning og veiledning om psykisk helsearbeid

Studieplanens emnebeskrivelser inneholder forventet læringsutbytte for det enkelte emne i studiet.

Opptakskrav

Bachelorgrad i ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad innen helse- og sosialfag.

I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorutdanning. Kravet må være oppnådd før studiestart. Søknad til dette studiet går via lokal SøknadsWeb, og søknadsfristen er 15. april.

Det kreves godkjent utvidet politiattest.

Videre utdanning

Fullført mastergradsutdanning vil kunne gi adgang til videre PhD-studium.

Utenlandsopphold

NORD Universitet har samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler om studentutveksling og FoU-virksomhet innen Norden, Europa, Amerika og Australia.

 

Universitet deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer som Nordplus og Socrates/Erasmus, hvor studentene gis stipend under perioden med delutdanning i utlandet.

 

Utveksling kan foregå i ulike emner, og godkjenning vurderes etter søknad.

Kostnader

Det knyttes ingen kostnader til studiet, utover semester - og kopinoravgift og evt. utgifter til reise og opphold i forbindelse med kliniske studier. Studentene må påregne kostnader til studiemateriell inklusiv egen bærbar PC med tilbehør som webkamera og hodetelefoner.

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.

Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Eksamen og vurderingsformer

Studiet vil benytte forskjellige vurderingsformer i de ulike emnene, avhengig av forventet læringsutbytte, organisering, faglig innhold og pedagogiske metoder. Det gjelder alt fra
obligatorisk nærvær, muntlig eksamen, skriftlige arbeidskrav og eksamen i gruppe eller individuelt (hjemme eller på skolen), fordypningsoppgave og masteroppgave. Emnets art og hvilke læringsutbytter som skal prøves er avgjørende for hvilke vurderingsformer som benyttes. Det vises til egne retningslinjer for fordypningsoppgaven og masteroppgaven.

Avsluttende eksamen

For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studie- og eksamensforskriften.

Programevaluering

Det gjennomføres skriftlig evaluering av alle emner.

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser

Studieplanen for masterutdanningen i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert mastergradsstudium på 120 studiepoeng etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad fastsatt av kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 og er utarbeidet i tråd med krav i nasjonal rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Utdanningen omfattes av "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning". Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer