Psykisk helsearbeid

Psykisk helsearbeid - deltid

Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser?  Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe mennesker med psykiske vansker, og viktig kunnskap om psykisk helse.

Master i psykisk helsearbeid

Studiepoeng 120,0
Type studium Mastergrad
Startsemester Høst 2017
Språk Norsk
Fakultet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap
Studiested Namsos og Levanger
Søknadsfrist 15.04.2017

Yrkesmuligheter

Oppnådd mastergrad innebærer kompetanse til å drive fagutviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid og kunne utvikle og gjennomføre prosjekt.

Videre utdanning

Fullført mastergradsutdanning vil kunne gi adgang til videre PhD-studium.

Opptakskrav

Bachelorgrad i ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad innen helse- og sosialfag.

I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorutdanning før studiestart.

Søknad til dette studiet går via lokal SøknadsWeb, og søknadsfristen er 15. april.

Programoversikt

Du har valgt: / [FJERN]

Oversikt

Studieplan

SAMLINGER

Oversikt over studiesamlinger og eksamensdatoer

Master psykisk helsearbeid Trøndelag 2017/2018

 

Kull 2017

Oppstart nye studenter 1. studieår mandag-fredag uke 36 i Namsos. Øvrige studenter starter direkte på dato for oppstart fagemne for sitt årskull. Studenter som skal starte med metode 1 møter mandag uke 44 (MPH 435 Forskningsmetode)

Første uke består av oppstart (mandag-tirsdag), MPH 415 onsdag og MPH 425 torsdag og fredag)

Videre samlinger kull 2017

Uke 39 mandag-torsdag i Levanger (MPH 415 mandag, MPH 425 tirsdag-torsdag)

Uke 44 mandag-onsdag i Namsos (MPH 435)

Uke 47mandag-fredag i Levanger (MPH 415 mandag, MPH 435 tirsdag- fredag)

Uke 4/18 torsdag og fredag i Namsos (MPH 415)

Uke 10/18 torsdag og fredag i Levanger (MPH 415)

Uke 12 mandag-onsdag i Levanger (Valgemne MPH 446/447)

Uke 17 mandag og tirsdag i Levanger (Valgemne MPH 446/7)

Det er eksamensinnlevering følgende datoer:

MPH 425: 23. oktober 2017 (hjemmeeksamen, innlevering)

MPH 435: 30. november 2017 (hjemmeeksamen, innlevering)

Valgemner 446/7 9. mai 2018 (innlevering hjemmeeksamen)

MPH 415: 7. juni 2018 i Namsos (muntlig eksamen)

 

Kull 2016

Uke 35 mandag-onsdag i Levanger (MPH 465)

Uke 38 mandag-torsdag i Namsos (MPH 465 man., tirs. og tors. MPH455 1. veiledning ons.)

Uke 40 onsdag 4. oktober 2. veiledning sted avtales med veileder.

Uke 42-49 Praksisperiode på egen arbeidsplass (MPH455)

Uke 43, 45 og 48 onsdager 3.-5. veiledning sted avtales med veileder. (MPH455)

Innlevering praksisrapport (MPH 455) 7. desember 2017

Uke 3/18 mandag- onsdag i Levanger (MPH 465)

Uke 9/18 mandag-onsdag i Namsos (MPH 465)

Innlevering fordypningsoppgave (eksamen MPH 465) 9. mai 2018

 

Kull 2015

Uke 35 mandag-fredag i Levanger (MPH 477)

Uke 39 mandag-fredag i Levanger (MPH 477)

Uke 43 mandag-fredag i Namsos (MPH 477)

Uke 46 mandag-fredag i Namsos (MPH 477)

Uke 2/18 mandag-onsdag i Levanger (MPH 485)

Uke 6/18 mandag- onsdag i Namsos (MPH 485)

Eksamensinnlevering MPH 477 1. desember 2017

Eksamensinnlevering MPH 485 22. februar 2018

BESKRIVELSE AV STUDIET

Mastergradstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert mastergradsstudium på 120 studiepoeng etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad. Studiet bygger på bachelorutdanningene innen ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad i helse og sosialfag og tilbys studenter som har slik bachelorutdanning. Studiet har til hensikt å gi en teoretisk og klinisk kompetanse i psykisk helsearbeid, og studiet bygger på en kunnskapsbasert tilnærming.

Fagfeltet psykisk helsearbeid tar utgangspunkt i lokalbaserte, hovedsakelig kommunale tjenester. Felles for tjenestene er at det legges vekt på praktiske tilnærminger, hjemmebasert arbeid, koordinering av innsatsen med andre etater og i stor grad baserer psykisk helsearbeid seg på samvær og samtale.

Endringer i samfunnet skaper nye, komplekse helsemessige og sosialfaglige utfordringer. Det dreier seg om både kulturelle, demografiske og faglige endringer som stiller økte krav til kunnskapsnivået i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan føre til at helse- og sosialtjenestene ofte preges av spesialisering og fragmentering, samt at stadig flere helse- og sosialarbeidere er aktive på nye praksisarenaer og har ansvar for ulike deler av pasienters/brukeres behov. Innenfor dagens psykiske helsearbeid har pasienter og brukere sin kompetanse og selvbestemmelse en sentral plass i planlegging og gjennomføring av behandling. Dette betyr at de ulike tjenestene må organiseres fleksibelt, og i mange tilfeller tverrfaglig, noe som igjen vil skape behov for nye samhandlingsmodeller. På samme tid vil fokus på folkehelsen medføre økt ansvar for helhetstenkning i helsefagutdanningene.

Med hensyn til disse forhold skal studiet også gjøre studentene i stand til å kunne tilegne seg vitenskapelig og metodisk kunnskap for å kunne delta i forsknings- og utviklingsarbeid. Samtidig skal uteksaminerte studenter kunne forholde seg kritisk og analytisk til eksisterende kunnskap og til det kliniske feltet i psykisk helsearbeid og til sitt eget faglige ståsted.

Masterstudiet vektlegger betydningen av den praktiske, kliniske hverdag og setter kunnskap inn i en kontekst der møtet mellom fagfolk og pasient/bruker er i fokus. Temaene brukerperspektiv, dannelse, relasjon og kommunikasjon er derfor gjennomgående i alle emner i studiet.

Målsettingen med studiet er å utdanne helse og sosialfaglig personell til å kunne ivareta mennesker med psykiske helseplager som er i behov for helsehjelp.

LÆRINGSUTBYTTE

Kunnskap:

Etter endt studium skal studenten ha

  • avansert kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan oppstå og forstås ut ifra ulike perspektiver og i lys av det samfunn og den kulturen mennesket er en del av
  • inngående kunnskap om teorier, modeller og metoder i utøvelse av psykisk helsearbeid
  • inngående kunnskap om brukerperspektiv, kommunikasjon, samhandling og relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid

Ferdigheter:

Etter endt studium skal studenten kunne

  • analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor psykisk helsearbeid og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • anvende relevante metoder i forskning og utviklingsarbeid om psykisk helsearbeid i helse- og sosialsektoren for å sikre helhetlige tilbud
  • kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg
  • anvende relevant kunnskap i selvstendig utøvelse av relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid

Generell kompetanse:

Etter endt studium skal studenten kunne

  • anvende og videreutvikle kunnskap innenfor nye fagområder i utøvelse av psykisk helsearbeid
  • kritisk analysere relevante faglige og etiske problemstillinger
  • bidra til innovasjon og gjennomføre selvstendig fag- og utviklingsarbeid i psykisk helsearbeid.
  • kritisk drøfte faglige problemstillinger basert på forskning om aktuell tematikk for tverrfaglig profesjonsutøvelse i psykisk helsearbeid
  • formidle, gi undervisning og veiledning om psykisk helsearbeid

Studieplanens emnebeskrivelser inneholder forventet læringsutbytte for det enkelte emne i studiet.

OPPTAKSKRAV

Bachelorgrad i ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie eller tilsvarende bachelorgrad innen helse- og sosialfag.

I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorutdanning før studiestart.

Søknad til dette studiet går via lokal SøknadsWeb, og søknadsfristen er 15. april.

YRKESMULIGHETER

Oppnådd mastergrad innebærer kompetanse til å drive fagutviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid og kunne utvikle og gjennomføre prosjekt.

VIDERE UTDANNING

Fullført mastergradsutdanning vil kunne gi adgang til videre PhD-studium.

UTENLANDSOPPHOLD

NORD Universitet har samarbeidsavtaler for denne utdanningen med universiteter og høgskoler om studentutveksling og FoU-virksomhet innen Norden, Europa, Amerika og Australia.

 

Universitet deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer som Nordplus og Socrates/Erasmus, hvor studentene gis stipend under perioden med delutdanning i utlandet.

 

Utveksling kan foregå i ulike emner, og godkjenning vurderes etter søknad.

KOSTNADER

Det knyttes ingen kostnader til studiet, utover semester - og kopinoravgift og evt utgifter til reise og opphold i forbindelse med kliniske studier. Studentene må påberegne kostnader til studiemateriell inklusiv PC med tilbehør.

REALKOMPETANSE

Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler.

EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER

Studiet vil benytte forskjellige vurderingsformer i de ulike emnene, avhengig av forventet læringsutbytte, organisering, faglig innhold og pedagogiske metoder. Det gjelder alt fra
obligatorisk nærvær, muntlig eksamen, skriftlige arbeidskrav og eksamen i gruppe og individuelt (hjemme eller på skolen), fordypningsoppgave og masteroppgave. Emnets art og hvilke læringsutbytter som skal prøves er avgjørende for hvilke vurderingsformer som benyttes. Det vises til egne retningslinjer for fordypningsoppgaven og masteroppgaven.

AVSLUTTENDE EKSAMEN

For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studie- og eksamensforskriften.

PROGRAMEVALUERING

Det gjennomføres skriftlig evaluering av alle emner.

AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER

Studieplanen for masterutdanningen i psykisk helsearbeid er utarbeidet på grunnlag av nasjonal rammeplan for videreutdannning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

 

Utdanningen omfattes av "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning". Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.

 

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer