Ph.d. i sosiologi

Doktorgrad

Doktorgradsutdanningen i sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Dette er det høyeste akademiske graden du kan ta innenfor et fag. Studiet gir deg høy akademisk kompetanse som har relevans for forskning, forvaltning og næringsliv.

Beskrivelse av studiet

Doktorgradsutdanningen i sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Dette er det høyeste akademiske graden du kan ta innenfor et fag. Studiet gir deg høy akademisk kompetanse som har relevans for forskning, forvaltning og næringsliv.

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av individuell søknad.

For opptak til ph.d.-utdanningen i sosiologi kreves mastergrad i sosiologi eller annen relevant samfunnsvitenskapelig mastergrad. Søkere må kunne dokumentere bred kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori, metode og analyse. Mastergraden skal normalt ha en gjennomsnittskarakter tilsvarende B eller bedre. Søkere utenfor EU/EØS må fremlegge NOKUT-godkjenning av mastergraden.

Opptak forutsetter tilfredsstillende finansiering, normalt i form av et doktorgradsstipend.

Ved søknad om opptak skal det legges ved en prosjektbeskrivelse av det forskningsprosjekt som skal gjennomføres.

Godkjent prosjektskisse må leveres og godkjenes innen tre måneder etter oppstart i ph.d.-programmet.

Jobbmuligheter

Ph.d.-graden gir formell forskerkompetanse innenfor sosiologi. Ph.d.-graden i sosiologi gir også en høy analytisk kompetanse som blir stadig mer ettertraktet som grunnlag for tilsetting i ledende stillinger i forvaltning, organisasjoner og næringsliv.

I tillegg til å kvalifisere for forsknings- og undervisningsstillinger, gir studiet opplæring i analyser av sosiale og samfunnsmessige sammenhenger og prosesser. Studiet kvalifiserer for ledelse og gjennomføring av forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor offentlig og privat forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt.

Videre utdanning

Ph.d.-graden, eller Philosophiae doctor, er den høyeste graden som et universitet kan gi.

Mer om studiet

Doktorgraden i  sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Sosiologi regnes som det bredeste av samfunnsvitenskapene og den varianten du finner ved FSV har en vid tilnærming til disiplinen. Utdanningen er normert til 3 år og består av en kursdel og en doktoravhandling. Emnene som inngår i kursdelen, skal gi kandidatene opplæring i samfunnsvitenskapelig teori og metode som gir faglig dybde og bredde i eget fag. Samtidig sette faget settes inn i en større ramme både vitenskapelig og samfunnsmessig.

En doktorgrad i sosiologi fra Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet kvalifiserer for varierte oppgaver som krever høy kompetanse og gode analytiske evner. Mange av de som får ph.d. graden i sosiologi fortsetter innen akademia med undervisnings- og forskningsoppgaver, men flere og flere velger stillinger i offentlig eller privat næringsliv.

Som doktorgradsstudent ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet jobber du tett sammen med ledende professorer og førsteamanuenser i interessante og dynamiske forskningsmiljø. I tillegg oppfordres våre studenter til å ta deler av studiet i utlandet både gjennom å delta på internasjonale konferanser og forskningsopphold.​​​​​

​Læringsutbytte

Kandidater med fullført Ph.d. i sosiologi skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap – kandidatene skal:
• Ha omfattende kunnskap i faget sosiologi og dyp innsikt i fagets grunnleggende perspektiver, vitenskapsteori og aktuelle debatter
• Være i forskningsfronten innenfor sitt eget spesialfelt
• Kunne kritisk vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike forskningsstrategier, metoder og forskningsdesign
• Kunne bidra til teori- og metodeutvikling, og til utvikling av ny kunnskap og nye perspektiver i sosiologien 

Ferdigheter – kandidatene skal:
• Kunne ta selvstendig ansvar for utvikling, planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
• Kunne drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå
• Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis i faget

Kompetanse – kandidatene skal:
• Kunne identifisere og håndtere etiske utfordringer, og utøve sin forskning med faglig integritet
• Kunne styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• Kunne formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• Kunne delta i debatter innenfor faget i nasjonale og internasjonale fora

Søk om opptak

Søknaden skal inneholde: 

  • Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  • Oversikt over relevante publikasjoner, samt oversikt over eventuelle emner som ønskes innpasset i opplæringsdelen 
En prosjektbeskrivelse som omfatter:

  • Faglig redegjørelse for prosjektet 
  • Fremdriftsplan  
  • Finansieringsplan 
  • Dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser 
  • Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon 
  • Plan for faglig formidling 
  • Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter 
  • Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. 
  • Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø 
  • Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden
  • Se mer informasjon i vedlegget:Prosjektbeskrivelse.pdf 
Søknad om opptak til ph.d.-studium ved Nord universitet.pdf
Søknad om opptak sendes til følgende adresse:

Nord universitet 
Fakultet for samfunnsvitenskap
v/ Administrativ koordinator for ph.d. i sosiologi
Postboks 1490
8049 Bodø

Disputaser

Hittil publiserte avhandlinger for graden Ph.d. i sosiologi:

Du kan søke etter avhandlinger i Oria​.
​​Nr. 62-2023
Egil Trasti Rogstad
​Virtual(ly) Women Athletes; A Study of Gendered Power Relations and Inequality in Sports-Themed Esports
Nr. 61-2022
Astri Moksnes Barbala
​Instagram feminism. Affect, agency and the uses of platform technology
Nr. 60-2022

​Kathinka Fossum Evertsen​
​Negotiating gender in climate change adaption
​Nr. 59-2022
​Stine Marlen Henriksen​
​Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap
​Nr. 58-2022

Christian Li Kristensen​
​Evidens i praksis – mellem identitet og differens. Et studie af evidensbaseret socialt arbejde
Nr. 57-2022
Mads Henrik Skauge Antonsen​
​Non-levelled playing fields and the rise of fit​​ness. Social inequality in late modern youth sport in Norway
Nr. 56-2022
Lydia Mehrara
How Universal Is Universal Health Care? A Policy Analysis of the Provision of Maternal Health Care for Immigrant Women in Norway
Nr. 55-2022
Dina von Heimburg
Mattering in co-creating inclusive communities – A participatory action research study on promoting health and well-being in kindergartens and communities through future-forming practices and policies
​Nr. 54-2022
​Mikhail Kosmynin
​The doings of social entrepreneuring: Processes and practices of social venturing with public collaboration 
​Nr. 53-2021
​Stian Bragtvedt​
​Manufacturing Cooperation: An Ethnography of Norwegian Factory Regimes 
Nr. 52-2021
Majken P​​aulsen
​Dilemmaet tilleggsfôring: En nymateralistisk studie av tilleggsfôring av rein
Nr. 51-2021
Mikel Dominguez Cainzos
Collaberation between first responders: A look into the dynamics of small-scale emergency response operations
​Nr. 50-2021

Fredrik Wilhelmsen
​Decay and Rebirth. Conceptions o​​f History in Norwegian Right-Wing Extremism
​Nr. 49-2021
Bjørnar Blaalid​
​Rus & livsendring. En studie av sosiale rehabiliteringstiltak, rusavhengighet og livsløpsprosesser
​Nr. 48-2021

Frode Bjørgo
Kommunenes rolle ved store industrietableringer i nordområdene: Hvordan styre rask vekst?
Nr. 47-2021
Anders Lien​
​Counterpublic Discourses in Facebook Comment Sections – A Comparative Analysis of Norwegian, Swedish, and Danish (Social) Media Discourse on​ Islam
​Nr. 46-2021
​Ingunn Fylkesnes​
Kropp, kommunikasjon, aktørskap. Utviklingshemma barn og unge si livsverd i den institusjonelle konteksten barnebustad​​
Nr. 45-2020
Pål Halvor​sen​
​Egalitarian Consecration. Negotiating Historical Elite Institutions​
Nr. 44-2020
Anna Przybyszewska
​Downward professional mobility among Poles working and living in Norway​
​Nr. 43-2020

Espen Leirset​
​Demokratisk deliberasjon eller demokratisk kontroll? En kritisk studie av møteoffentlighetsprinsippet i lokaldemokratiet​
Nr. 42-2020
​Julia Olsen
Shipping and Arctic communities. An empirical study of local adaptive capacity
​Nr. 41-2020
​Ann-Torill Tørrisplass
Barn på terskelen – En institusjonell etnografi om enslige mindreårige flyktningjenters møte med en ambivalent velferdsstat
​Nr. 40-2019
Maja Nilssen
More than words? Strengthening government by innovations and smart governance
​Nr. 39-2019
Anne Kamilla Lund
​Tension work; On leadership tensions around autonomy, authority, power, and legitimacy
​Nr. 38-2019
Hilde Åsheim
​Aktiveringspolitikkens ekko – om unge med psykiske lidelser i arbeidsavklaringsprosesser i NAV
Nr. 37-2019
Johanne Hansen Kobberstad
​Å passe inn; Kvalifiserte flyktningers møter og sammenstøt med «det norske» gjennom Introduksjonsprogrammet.
Nr. 36-2019
Stina Rebecca Hirsti
“Stereotypisering og kompleksitet” Om den profesjonelle tjenesteutøvers kulturforståelse og håndtering av andres identitetsarbeid i en samisk-norsk kontekst
Nr. 35-2019
Nikolai George Lewis Holm Access Granted: Small Grant Schemes as a Pathway to Expanding Human Security Capabilities
Nr. 34-2019
Asgeir Solstad
"Det er krevende å arbeide «Navsk» i Nav!"
Utviklingen av yrkesrollen i små Nav-kontor gjennom Nav-reformen.​
​Nr. 33-2018 Linda Helèn Haukland ​Universitetet i Nordland: Spenninger og samspill i en høgskolesektor
​Nr. 32-2018Karianne Sørgård OlsenTradisjonsforankrede og digitaldreide lokaljournalister: En hverdagssosiologisk studie av norsk lokaljournalistikk i en brytningstid.
​Nr. 31-2018Esben OlesenPsykisk sårbar i velfærdsstaten. Institusjonelle styringer og unge voksnes hverdagserfaringer
Nr. 30-2018 Gøril Ursin ​Medborgerskap som praksis: En studie om deltakelse og inklusjon i samfunnet for familier som lever med demens
​Nr. 29-2018 Vegard Pedersen ​Heated Debates in a Warming world: A Study of Parlamentary Climate Politics as an «Art of Government»
Nr. 28-2018 Anne Tjønndal ​Vilje til inklusjon – studier av innovasjon for sosial inkludering i idrett
Nr. 27-2018Malene Paulsen Lie ​En mediehverdag i endring. En empirisk studie av lokalavisen og Facebooks betydning for hverdagsliv, stedstilknytning og samfunnsengasjement
Nr. 26-2018Guro Wisth Øydgard ​“Forhandlinger i omsorg”
En institusjonell etnografi om pårørendes omsorgsarbeid og tilgang til Helse- og omsorgstjenester
​Nr. 25-2018Linda SjåfjellVold i nære relasjoner – Et likestillingsprosjekt?
Nr. 24-2018 Elisabeth TømmerbakkMoving Towards a «Post-Carbon» Society? The challanges of non-extraction policies: The cases of Lofoten and Yasuni-ITT
Nr. 23-2016 Bengt Engan ​Bindeledd og grensesnitt. Lokalavisen som formidler av stedlig identitet, institusjonell politikk og medborgerkultur
Nr. 22-2016 Tone Jørgensen ​Til barnets beste. Ein studie av avgjerdsprosessar og problemløysing i det kommunale barnevernet
​Nr. 21-2016Per-Christian Borgen​Systematisk HMS-arbeid i sykehus
​Nr. 20-2015Camilla Risvoll​Adaptive capacity and adaptation processes in Norwegian pastoral communities in the face of environmental and societal change
​Nr. 19-2015Christian Lo​How to Win Friends and Influence Policy: An Ethnographic Study of Government and Governance in Municipal Policy Development
​Nr. 18-2015Øystein Henriksen​Forebygging, felleskap og foreldremøter. En studie av foreldremøter innenfor rusforebyggende program i skolen
​Nr. 17-2015​Bente Vibecke Lunde​Helhetlig rehabilitering i kommunal regi. Kommunale aktørers "oversettelse" av helthetlig rehabiliteringspolitikk
​Nr. 16-2014​Astri Dankertsen​Samisk artikulasjon: Melakoni, tap og forsoning i en (nord)norsk hverdag
​Nr. 15-2014​Rolf Andreas Markussen​Knowledge Logistics. An epistemography of the Genesis of a Governmental Guideline
​Nr. 14-2014​Tone Gunn Stene​Kjønnslikestillingens tvetydigheter i det flerkulturelle barnevernet
​Nr. 13-2014​Jorid Krane Hanssen​Regnbuefamilier døtre og sønner. Å forhandle med dominerende oppfatninger av familie og foreldreskap
​Nr. 12-2013​Gunn-Elin FedreheimValue creation on Norway‘s green gold. An analysis of policy formulation and implementation in the field of nature conservation
​Nr. 11-2013​Carina Fjelldal-Soelberg​Kroppsskadingens meningsmangfold - En sosiologisk studie av personer som skader egen kropp
​Nr. 10-2013​Birgit Røe Mathisen​Gladsaker og suksesshistorier. En sosiologisk analyse av lokal næringslivsjournalistikk i spenning mellom granskningsoppdrag og lokalpatriotisme
​Nr. 9-2013​Marit Ursin​The place where I buried my bellybutton´- A longitudinal study of transitions and belonging among young men on the street in Salvador, Brazil
​Nr. 8-2013​Alinane Priscilla Kamlongera​How is "Her Story" Told by History. A Look at the Old and New Malawian Primary School History / Social and Environmental Sciences Syllabus
​Nr. 7-2013​Anita Berg​Forhandlinger om store kropper – hvordan en overvekt og livet etter vektreduserende kirurgi håndteres
​Nr. 6-2012​Yan Zhao​Negotiating Differences. Transnational Adoption, Norwegianness and Identity Work
​Nr. 5-2012​Janne Breimo"​Bundet av bistand” – En institusjonell etnografi om organisering av rehabiliteringsprosesser
​Nr. 4-2010​Bjørg Hannås​Den urolige kroppen. Unge og voksnes hverdagsliv og selvforståelse før og etter den diagnostiske utredningen av ADHD
​Nr. 3-2010​Hilde Berit Moen​I spenningsfeltet mellom personlig identitet og sosiale prosesser. En studie av kvinners beretninger om opprinnelse og tilfriskning ved spiseforstyrrelser
​Nr. 2-2009​Arne Brinchmann​Å holde ramma. En sosiologisk undersøkelse av virksomhetsledernes økonomistyring i skolen og eldreomsorgen
​Nr. 1-2008Hanne Thommesen ​Hverdagsliv, selvforståelse og dobbeltdiagnose - om mennesker med uvanlige erfaringer

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak
Studiepoeng 180
Type studium Doktorgrad
Studieform Heltid
Språk Norsk
Politiattest Nei
Studiested Bodø

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak

Mer informasjon