Ph.d. i sosiologi

Doktorgrad

Doktorgradsutdanningen i sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Dette er det høyeste akademiske graden du kan ta innenfor et fag. Studiet gir deg høy akademisk kompetanse som har relevans for forskning, forvaltning og næringsliv.

Treårig utdanning
Utdanningen er normert til tre år og består av to deler: en opplæringsdel på 30 studiepoeng og et selvstendig vitenskapelig arbeid (doktoravhandling). 

Dokumentere egen forskningskompetanse
Gjennom avhandlingen skal doktoranden dokumentere forskningskompetanse innenfor sosiologi på høyt vitenskapelig nivå. Avhandlingen skal, etter anbefaling fra en sakkyndig komité, forsvares i offentlig disputas.

Formidling av forskning
Underveis i studiet oppfordres ph.d.-kandidaten til å utvikle ferdigheter innen metode og vitenskapsteori, samt å formidle forskningsresultater.

Kurs ved Nord og andre godkjente læresteder
Opplæringsdelen skal inneholde emner som vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, samt fordypning i relevante emner. 

Opplæringsdelen kan i sin helhet gjennomføres ved Nord universitet, men kan også bestå av kurs gitt av andre læresteder, dersom disse godkjennes.

Beskrivelse av studiet

Doktorgradsutdanningen i sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Dette er det høyeste akademiske graden du kan ta innenfor et fag. Studiet gir deg høy akademisk kompetanse som har relevans for forskning, forvaltning og næringsliv.

Treårig utdanning
Utdanningen er normert til tre år og består av to deler: en opplæringsdel på 30 studiepoeng og et selvstendig vitenskapelig arbeid (doktoravhandling). 

Dokumentere egen forskningskompetanse
Gjennom avhandlingen skal doktoranden dokumentere forskningskompetanse innenfor sosiologi på høyt vitenskapelig nivå. Avhandlingen skal, etter anbefaling fra en sakkyndig komité, forsvares i offentlig disputas.

Formidling av forskning
Underveis i studiet oppfordres ph.d.-kandidaten til å utvikle ferdigheter innen metode og vitenskapsteori, samt å formidle forskningsresultater.

Kurs ved Nord og andre godkjente læresteder
Opplæringsdelen skal inneholde emner som vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, samt fordypning i relevante emner. 

Opplæringsdelen kan i sin helhet gjennomføres ved Nord universitet, men kan også bestå av kurs gitt av andre læresteder, dersom disse godkjennes.

Oppbygging/emner

Informasjonen gjelder for inneværende studieår. Endringer kan forekomme.

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av individuell søknad.

For opptak til ph.d.-utdanningen i sosiologi kreves mastergrad eller tilsvarende utdanning i samfunnsvitenskapelig fag. Doktorgradsutvalget vurderer om søknaden gir en tilfredsstillende teoretisk og forskningsmessig forutsetning for gjennomføring av en doktorgradsutdanning i sosiologi. Søkere må kunne dokumentere bred kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og analyse. Søkere må også ha bred kunnskap i samfunnsvitenskapelig metode, tilsvarende 20 studiepoeng.

Ved søknad om opptak skal det legges ved en prosjektbeskrivelse og dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.

Søkeren skal ha en veid gjennomsnittskarakter på mastergradsstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre. Søkere med svakere karaktergrunnlag vil kunne bli tatt opp dersom det legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør at kandidaten vil ha forutsetninger for å kunne gjennomføre en doktorgradsutdanning.
Opptak forutsetter tilfredsstillende finansiering, normalt i form av et doktorgradsstipend. Søkere utenfor EU må fremlegge NOKUT-godkjenning av mastergraden.

 

Mastergrader ved FSV som er godkjent som grunnlag for opptak:

  • Master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi
  • Master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialt arbeid

Også søkere med annen utdanning på tilsvarende nivå kan bli tatt opp dersom det kan dokumenteres tilfredsstillende kompetanse i sosiologisk/samfunnsvitenskapelig teori og metode.

Godkjent prosjektskisse må leveres og godkjenes innen tre måneder etter oppstart i ph.d.-programmet.

Jobbmuligheter

Ph.d. graden gir formell forskerkompetanse innenfor sosiologi. Ph.d. graden i sosiologi gir også en høy analytisk kompetanse som blir stadig mer ettertraktet som grunnlag for tilsetting i ledende stillinger i forvaltning, organisasjoner og næringsliv.

Videre utdanning

Ph.d. graden, eller Philosophiae doctor, er den høyeste graden som et universitet kan gi.

Læringsutbytte

Kandidater med fullført Ph.d. i sosiologi skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap – kandidatene skal:
• Ha omfattende kunnskap i faget sosiologi og dyp innsikt i fagets grunnleggende perspektiver, vitenskapsteori og aktuelle debatter
• Være i forskningsfronten innenfor sitt eget spesialfelt
• Kunne kritisk vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike forskningsstrategier, metoder og forskningsdesign
• Kunne bidra til teori- og metodeutvikling, og til utvikling av ny kunnskap og nye perspektiver i sosiologien 

Ferdigheter – kandidatene skal:
• Kunne ta selvstendig ansvar for utvikling, planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
• Kunne drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå
• Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis i faget

Kompetanse – kandidatene skal:
• Kunne identifisere og håndtere etiske utfordringer, og utøve sin forskning med faglig integritet
• Kunne styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• Kunne formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• Kunne delta i debatter innenfor faget i nasjonale og internasjonale fora

Yrkesmuligheter

Ph.d.-graden gir deg formell forskerkompetanse innenfor sosiologi. 

Ph.d.-graden i sosiologi gir også en høy analytisk kompetanse som blir stadig mer ettertraktet som grunnlag for tilsetting i ledende stillinger i forvaltning, organisasjoner og næringsliv. 

I tillegg til å kvalifisere for forsknings- og undervisningsstillinger, gir studiet opplæring i analyser av sosiale og samfunnsmessige sammenhenger og prosesser. Studiet kvalifiserer for ledelse og gjennomføring av forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor offentlig og privat forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt.

Søk om opptak

Søknaden skal inneholde: 

  • Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  • Oversikt over relevante publikasjoner, samt oversikt over eventuelle emner som ønskes innpasset i opplæringsdelen 
En prosjektbeskrivelse som omfatter:

  • Faglig redegjørelse for prosjektet 
  • Fremdriftsplan  
  • Finansieringsplan 
  • Dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser 
  • Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon 
  • Plan for faglig formidling 
  • Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter 
  • Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. 
  • Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø 
  • Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden
  • Se mer informasjon i vedlegget:Prosjektbeskrivelse.pdf 
Søknad om opptak.pdf
Søknad om opptak sendes til følgende adresse:

Nord universitet 
Fakultet for samfunnsvitenskap
v/ Administrativ koordinator for ph.d. i sosiologi
Postboks 1490
8049 Bodø

Våre Ph.d.-kurs

Det er pr. tiden ingen tilgjengelige kurs.

Disputaser

Hittil publiserte avhandlinger for graden Ph.d. i sosiologi:
Nr. 34-2019
Asgeir Solstad
Det er krevende å arbeide «Navsk» i Nav!
Utviklingen av yrkesrollen i små Nav-kontor gjennom Nav-reformen.​
​Nr. 33-2018 Linda Helèn Haukland ​Universitetet i Nordland: Spenninger og samspill i en høgskolesektor
​Nr. 32-2018Karianne Sørgård OlsenTradisjonsforankrede og digitaldreide lokaljournalister: En hverdagssosiologisk studie av norsk lokaljournalistikk i en brytningstid.
​Nr. 31-2018Esben OlesenPsykisk sårbar i velfærdsstaten. Institusjonelle styringer og unge voksnes hverdagserfaringer
Nr. 30-2018 Gøril Ursin ​Medborgerskap som praksis: En studie om deltakelse og inklusjon i samfunnet for familier som lever med demens
​Nr. 29-2018 Vegard Pedersen ​Heated Debates in a Warming world: A Study of Parlamentary Climate Politics as an «Art of Government»
Nr. 28-2018 Anne Tjønndal ​Vilje til inklusjon – studier av innovasjon for sosial inkludering i idrett
Nr. 27-2018Malene Paulsen Lie ​En mediehverdag i endring. En empirisk studie av lokalavisen og Facebooks betydning for hverdagsliv, stedstilknytning og samfunnsengasjement
Nr. 26-2018Guro Wisth Øydgard ​“Forhandlinger i omsorg”
En institusjonell etnografi om pårørendes omsorgsarbeid og tilgang til Helse- og omsorgstjenester
​Nr. 25-2018Linda SjåfjellVold i nære relasjoner – Et likestillingsprosjekt?
Nr. 24-2018 Elisabeth TømmerbakkMoving Towards a «Post-Carbon» Society? The challanges of non-extraction policies: The cases of Lofoten and Yasuni-ITT
Nr. 23-2016 Bengt Engan ​Bindeledd og grensesnitt. Lokalavisen som formidler av stedlig identitet, institusjonell politikk og medborgerkultur
Nr. 22-2016 Tone Jørgensen ​Til barnets beste. Ein studie av avgjerdsprosessar og problemløysing i det kommunale barnevernet
​Nr. 21-2016Per-Christian Borgen​Systematisk HMS-arbeid i sykehus
​Nr. 20-2015Camilla Risvoll​Adaptive capacity and adaptation processes in Norwegian pastoral communities in the face of environmental and societal change
​Nr. 19-2015Christian Lo​How to Win Friends and Influence Policy: An Ethnographic Study of Government and Governance in Municipal Policy Development
​Nr. 18-2015Øystein Henriksen​Forebygging, felleskap og foreldremøter. En studie av foreldremøter innenfor rusforebyggende program i skolen
​Nr. 17-2015​Bente Vibecke Lunde​Helhetlig rehabilitering i kommunal regi. Kommunale aktørers "oversettelse" av helthetlig rehabiliteringspolitikk
​Nr. 16-2014​Astri Dankertsen​Samisk artikulasjon: Melakoni, tap og forsoning i en (nord)norsk hverdag
​Nr. 15-2014​Rolf Andreas Markussen​Knowledge Logistics. An epistemography of the Genesis of a Governmental Guideline
​Nr. 14-2014​Tone Gunn Stene​Kjønnslikestillingens tvetydigheter i det flerkulturelle barnevernet
​Nr. 13-2014​Jorid Krane Hanssen​Regnbuefamilier døtre og sønner. Å forhandle med dominerende oppfatninger av familie og foreldreskap
​Nr. 12-2013​Gunn-Elin FedreheimValue creation on Norway‘s green gold. An analysis of policy formulation and implementation in the field of nature conservation
​Nr. 11-2013​Carina Fjelldal-Soelberg​Kroppsskadingens meningsmangfold - En sosiologisk studie av personer som skader egen kropp
​Nr. 10-2013​Birgit Røe Mathisen​Gladsaker og suksesshistorier. En sosiologisk analyse av lokal næringslivsjournalistikk i spenning mellom granskningsoppdrag og lokalpatriotisme
​Nr. 9-2013​Marit Ursin​The place where I buried my bellybutton´- A longitudinal study of transitions and belonging among young men on the street in Salvador, Brazil
​Nr. 8-2013​Alinane Priscilla Kamlongera​How is "Her Story" Told by History. A Look at the Old and New Malawian Primary School History / Social and Environmental Sciences Syllabus
​Nr. 7-2013​Anita Berg​Forhandlinger om store kropper – hvordan en overvekt og livet etter vektreduserende kirurgi håndteres
​Nr. 6-2012​Yan Zhao​Negotiating Differences. Transnational Adoption, Norwegianness and Identity Work
​Nr. 5-2012​Janne Breimo"​Bundet av bistand” – En institusjonell etnografi om organisering av rehabiliteringsprosesser
​Nr. 4-2010​Bjørg Hannås​Den urolige kroppen. Unge og voksnes hverdagsliv og selvforståelse før og etter den diagnostiske utredningen av ADHD
​Nr. 3-2010​Hilde Berit Moen​I spenningsfeltet mellom personlig identitet og sosiale prosesser. En studie av kvinners beretninger om opprinnelse og tilfriskning ved spiseforstyrrelser
​Nr. 2-2009​Arne Brinchmann​Å holde ramma. En sosiologisk undersøkelse av virksomhetsledernes økonomistyring i skolen og eldreomsorgen
​Nr. 1-2008Hanne Thommesen ​Hverdagsliv, selvforståelse og dobbeltdiagnose - om mennesker med uvanlige erfaringer

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak
Studiepoeng 180
Type studium Doktorgrad
Studieform Heltid
Språk Norsk
Politiattest Nei
Studiested Bodø

Søknadsfrist og opptak

Søknadsfrist Løpende opptak

Mer informasjon