Slik blir du god til å søke

Litteratursøk kan være en tidkrevende prosess, men gode søk kan hjelpe deg å finne verdifulle kilder til å belyse og diskutere din problemstilling.

Her går vi gjennom litteratursøkeprosessen. Søkeeksempelet vi bruker her er hentet fra sykepleiefagfeltet.​

Søk i Oria

For å finne litteratur kan det være greit å starte med å søke i bibliotekets søkesystem Oria​. ​I Oria kan du søke i bibliotekets trykte og digitale samlinger, som inneholder bøker, artikler og andre materialtyper.

Finn søkeord til temaet/problemstillingen

Du har fått i oppgave å skrive om: hvilken effekt musikkterapi har på demente med angst og uro. 

Det er ikke sikkert at ordene i oppgaveteksten eller problemstillingen din er de beste søkeordene. Du kan finne synonymer og beslektede ord i for eksempel lærebøker eller ordbøker. Der finner en ofte riktig fagterminologi innen emnet. 

  • Problemstilling: 
    Hvilken effekt har musikkterapi på demente med angst og uro. 

    I tabellen kan du sette opp en kolonne for hvert nøkkelord i problemstillingen, og føye til synonymer og nærliggende begreper.

  • Hvis du har flere søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. Med en tabell ser du tydelig hvordan søkeordene kan kombineres.

    Hver kolonne i tabellen utgjør en søkeblokk. Synonymer og relaterte ord skriver du i samme kolonne, og de kombineres med OR når du søker. De forskjellige kolonnene/søkeblokkene kombineres med AND.

    Hvis du benytter deg av en slike tabell når du søker vil du få en treffliste med kilder som inneholder minst ett ord fra hver søkeblokk.

    Rekkefølgen på kolonnene/søkeblokkene spiller ingen rolle, ettersom du skal kombinere dem med AND.
    Viktig! AND og OR skrives med store bokstaver inn i søkefelt når du utfører søket.

    AND

     Dersom du kombinerer søkeord med AND, får du treff på litteratur som omhandler alle disse søkeordene  Eksempel: musikkterapi AND demens  (vil gi treff som inneholder begge ordene)

    OR

    Dersom du kombinerer to (eller flere) søkeord med OR, får du treff som handler om minst ett av søkeordene. OR brukes for å få treff på synonyme eller relaterte emneord. Eksempel: angst OR uro (vil gi treff som inneholder minst ett av disse ordene)

    Du søker slik:
    musikkterapi AND demens AND (angst OR uro)

    Synonymer og nærliggende begreper som kombineres med OR skrives innenfor en parentes i den komplette søkestrengen.

Forbedre søket

Fikk du ingen, for få, eller for mange treff? Da må du jobbe med å forbedre eller endre søket.

    • Spiss søket ditt ved å kombinere flere søkeord med AND for et mer presist søk.
    • Bruk mer spesifikke søkeord. Bruk f.eks. musikkterapi i stedet for musikk.
    • Bruk avgrensningsmulighetene i trefflisten. Du kan ofte avgrense på årstall, dokumenttype, språk, emne, etc.

  • Sjekk søket ditt for skrivefeil

    • Det er ikke alle databaser og søkesystemer som vil rette opp skrivefeil i søket ditt. Sjekk derfor søket ditt og sørg for at alle søkeordene er stavet korrekt.

    Bruker du riktig fagterminologi?

    • Hvis du søker innenfor medisin og helsefag er det viktig at du bruker søkeord som faktisk brukes innenfor disse emnene.

    Finnes det alternative søkeord?

    • Hvis du finner synonymer eller nærliggende begreper til søkeordene dine kan du kombinere dem sammen med kombinasjonsordet OR. Når du kombinerer flere ord med OR utvider du søket ditt og øker sjansen for å få treff. F.eks. å søke på angst OR uro.

    Bruk færre søkeblokker/kombiner færre søkeord med AND

    • Dette vil gi et mindre spesifisert søk, men vil samtidig gjøre det lettere å få treff. Hvis du har en veldig spesifikk problemstilling er det ikke sikkert at du vil finne mye litteratur som handler om eksakt det du ønsker å skrive om. Da må du tenke alternativt og søke etter litteratur som handler om deler av problemstillingen.

    Bruk mer generelle søkeord

    • Musikkterapi -> musikk
    • Anorexia nervosa -> spiseforstyrrelser

    Søk på engelsk!

    • Hvis du søker på norsk og sliter med få eller ingen treff er det lurt å prøve å søke på engelsk​.

  • Mange som skriver forskningsartikler skriver på engelsk for å nå ut til det internasjonale forskningsmiljøet. Du vil derfor finne en betydelig høyere andel artikler hvis du søker på engelsk sammenlignet hvis du søker på norsk eller andre skandinaviske språk.

    Det er flere gode ressurser du kan bruke til å oversette søket ditt til engelsk.

    • Hvis du ønsker å finne engelske søkeord kan du også slå dem opp i ordbøkene på Ordnett.
    • Bruk pensumlitteraturen eller andre fagbøker og se hvilke engelsk fagterminologi som blir brukt på fagområder ditt

    Her er det originale søkeeksempelet oversatt til engelsk.

    Viktig! På engelsk er det mange sammensatte begreper som music therapy. For å treff på begreper som er en kombinasjon av to eller flere ord må du bruke hermetegn: «music therapy».

    Hvis du søker på music therapy uten hermetegn kan du få treff på ordet music og ordet therapy hver for seg.

  • Hermetegn/anførselstegn

    • Husk hermetegn/anførselstegn rundt sammensatte begreper music therapy = «music threapy»

    Emneord

    • Å søke på emneord vi si å søke via emneordsregistrene som finnes i de største databasene. En fordel med å søke på denne måten, er at det automatisk inkluderer ulike synonymer og varianter av ordet. Hvis du for eksempel søker via emneordslisten i basen ERIC på Knowledge management vil søket inkludere det beslektede ordet Information management.

    Fritekstsøk

    • Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da søker du på ord i tittel, sammendrag, emne- og nøkkelord. Siden samme fenomen ofte dekkes av forskjellige termer, er det viktig å søke på synonymer.

    Trunkering

    • Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med både entalls- og flertallsformer og ulike varianter av ordet. Trunkering øker antall treff. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (*). 
    • Men vær OBS: Trunkerer du for tidlig i ordet kan du få lange trefflister med uaktuell litteratur.
    • Viktig! Mange databaser vil automatisk søke på flertallsformer og varianter av ord, og trunkering vil derfor ofte være unødvendig.

    Podkast

Litteratursøk-guider

Hvis du ønsker å lære hvordan man bygger opp et søk med et søkeeksempel som er relevant for ditt fakultet kan du se dette i universitetsbibliotekets Canvas-ressurser for litteratursøk. ​Disse finner du i Canvas-emnet "Bibliotekressurser".

Klik​k her for å gå inn på Bibliotekre​ssurser i Canvas.​​

Kilde​typer

  • Mange begynner med Google for å få kjapp oversikt over emnet. Dette kan være en god start for å få en bred oversikt. Google finner gjerne en utrolig mengde informasjon, og det krever at du selv kontrollerer informasjonen du finner på ulike nettsider og er kildekritisk.​

  • Disse kildene vil gi deg en grunnleggende innføring i et tema. Er du ute etter informasjon om en mer presis problemstilling, kan det være bedre å se etter tidsskriftsartikler, hvor informasjonen er mer spisset. De nyeste forskningsfunnene finner du i vitenskapelige artikler.

  • En vitenskapelig artikkel (også kalt forskningsartikkel eller fagfellevurdert artikkel)  er basert på forskning, og formålet med artikkelen er at den skal presentere ny forskning og gi ny innsikt i faglige problemstillinger.

    Vitenskapelige artikler tar ofte opp andre perspektiver og går mer i dybden av et tema enn det pensumlitteraturen gjør.

  • Hvis du skal gå i gang med en større oppgave kan det være lurt å se på tidligere bacheloroppgaver eller masteroppgaver. Disse oppgavene kan gi deg inspirasjon til hvordan du kan strukturere din egen oppgave. Man kan også få inspirasjon av å se hvilke type kilder andre oppgaver har benyttet seg av. 

    Du finner tidligere bachelor- og masteroppgaver fra Nord universitet i det åpne vitenarkivet Nord Open Research Archive. For å se tidligere oppgaver fra andre universiteter og høgskoler kan du søke i NORA.