FarmMERGE

Tun byrå / Norsk Landbruksrådgiving

Vi vet at det å jobbe som bonde kan være krevende - med lange arbeidsdager, utfordrende økonomi og et farlig arbeidsmiljø, f.eks. støv, støy, maskiner, vibrasjoner og farlige dyr. Samtidig er det også mye positivt med yrket, som at du har kontroll over din egen arbeidshverdag, kontakt med dyr og naturen, at det oppleves som meningsfullt, og at man ser det fysiske resultatet av arbeidet man gjør.

FarmMERGE undersøker sammenhengen mellom bondens helse og arbeidsmiljø, og hvordan husdyrene deres har det – både helse og dyrevelferd. Vi har koblet data fra en stor helseundersøkelse (Helseundersøkelsen i Trøndelag , 2017-2019) med data fra flere av landbrukets egne databaser. I tillegg har vi undersøkt hvordan bønders helse og arbeidsmiljø er sammenlignet med andre yrkesgrupper.

  • Her er et sammendrag av resultatene fra FarmMERGE så langt. Hvis du vil lese publikasjonene, finner du lenker til dem lengre ned på siden.

    Sammenhengen mellom produsent og besetningen

    Hvis bonden som var ansvarlig for dyreholdet oppga i HUNT4 at han/hun hadde dårlig generell helse, smerter, dårlig livstilfredshet eller symptomer på angst eller depresjon, var det forbundet med en forverring av helsa og dyrevelferden til dyrene i besetningen over tid. Vi fant denne sammenhengen både for celletall i melk (som indikerer jurhelseproblemer i besetningen), og for ulike helse- og velferds registreringer på slakteriet (f.eks. leddbetennelser, lungebetennelser og om storfe var rene ved levering til slakteriet). Imidlertid var det ingen sammenheng mellom hvordan bonden hadde det og gårdens melkeproduksjon (kg melk per årsku).

    Bønders helse

    Vi vet fra tidligere forskning at livet er urettferdig. Det er sosiale ulikheter i helse - jo høyere sosioøkonomisk status du har (målt i f.eks. utdanning, inntekt eller yrke), jo bedre helse vil du sannsynligvis ha. Vi fant ut at bønder ikke uventet hadde en dårligere helse enn arbeidstakere i ledende stillinger eller som hadde jobber som krever høyere utdanning. Men sammenlignet med faglærte personer som har manuelle yrker (f.eks. håndverkere), som vi antok ville ha en ganske lik helsestatus som bøndene, viste det seg at bøndene på flere områder hadde vesentlig dårligere selvrapportert helse. Spesielt gjaldt dette arbeidsrelaterte luftveislidelser. Dette kan kanskje forklares med at bønder er utsatt for f.eks. støv og allergener på jobben. Vi jobber fremdeles med prosjektet. Flere resultater vil bli delt her når de blir publisert.

  • Funnene våre viste at det var en sammenheng mellom bondens og dyrenes velferd. Med de dataene vi har, kan vi ikke si noe om årsaken til denne sammenhengen. På den ene siden kan det være slik at en produsent som er frisk og har det bra, har mer tid og overskudd til å ta seg av dyrene sine på en enda bedre måte. Mens hvis helsa er dårlig, kan det føre til at man ikke klarer å gjøre en ekstra innsats på jobben. På den andre siden kan det også være en sammenheng den andre veien: At en vanskelig og stressende arbeidshverdag pga. helseproblemer hos dyrene kan føre til at man opplever både arbeidsmiljøet og egen helse som dårligere. Kanskje ser sammenhengen slik ut?

    Her trengs det mer forskning, men funnene våre sier noe om at bondens arbeidsinnsats er viktig for hvordan dyrene har det. Det er likevel ingen automatikk i at dårlig helse hos en enkeltprodusent medfører at dyrene i besetningen får dårligere helse og velferd. Vi vet at bønder ofte setter dyrene foran seg selv og sin egen helse. Funnene våre støtter også opp under at det er viktig å sørge for et godt arbeidsmiljø i landbruket, inkludert bruk av beskyttelsesutstyr.

    Det er viktig å understreke at vi har med helt vanlige trønderske besetninger i forskningen vår. Vi har ikke spesifikt undersøkt besetninger hvor det er kjente problemer med dyrevelferd og/eller dyrehelse.

    Det har betydning for både folk og dyr at samfunnet og hele verdikjeden for mat støtter opp under bøndenes hverdag. Dette kan gjøres ved å gi dem gode og forutsigbare rammevilkår og velfungerende støtteordninger - f.eks. med avløserordninger, faglig rådgivning, HMS-rådgivning og andre ordninger og tjenester.

    God bondevelferd er viktig for god dyrevelferd!

  • Vi har brukt data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag for å få informasjon om bønders helse og arbeidsmiljø. Vi har hovedsakelig brukt HUNT4 (2017-2019), men vi har også brukt enkelte opplysninger fra HUNT1-3 (dvs. fra perioden mellom 1984 og 2008). Dataene vi har brukt er samlet inn i gamle Nord-Trøndelag fylke. Landbruksnæringen er en stor og viktig næring i Nord-Trøndelag, og dermed er det også mange bønder som har deltatt i HUNT4. Til sammen har flere tusen bønder deltatt i HUNT-undersøkelsen.

    I HUNT4 oppga deltakerne hvilket yrke de hadde. For de HUNT4-deltakerne som oppga at de var bønder/gårdbrukere, koblet vi deres opplysninger om helse og arbeidsmiljø fra HUNT4 med flere av landbrukets databaser. Dette gjorde vi for å få informasjon om produksjonen på gårdene deres. Vi brukte data fra MIMIRO (helse- og produksjonsdata fra norske melkebesetninger fra Kukontrollen) og Animalia (hovedsakelig data som er registrert på slakteriet, f.eks. ulike sykdomsregistreringer og om dyrene som ble levert til slakteriet var rene). Vi har brukt informasjon fra storfebesetninger (både melk- og kjøttproduksjon), sau og gris. Vi har brukt husdyrdata fra både årene før, under og etter HUNT-undersøkelsen, slik at vi har kunnet følge besetningene over tid.

  • FarmMERGE er et samarbeid mellom Nord universitet (prosjekteier), NMBU, NTNU , University of Melbourne, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning og Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse.

    FarmMERGE startet opp i 2021, og avsluttes mot slutten av 2025.

    Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), Nord universitet, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, og Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftsfond .

  • Her kan du finne lenker til publikasjonene som så langt er publisert i FarmMERGE. Alle er «open access», dvs. at de ikke er bak betalingsmur.

    Bønders helse sammenlignet med andre yrkesgrupper: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1059924X.2023.2229840

    Sammenhengen mellom bondens velferd og celletall og melkeproduksjon (melkeproduksjon, storfe): https://www.journalofdairyscience.org/article/S0022-0302(24)01214-1/fulltext

    Sammenhengen mellom bondens velferd og helse og dyrevelferd hos dyrene (melkeproduksjon, kjøttproduksjon storfe, sau og gris): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167587724002472?via%3Dihub

    Metodeartikkel som beskriver datakoblingen som er gjort: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0301045

    Metodeartikkel som undersøker måleinstrumentet på arbeidsmiljø som er brukt i HUNT4: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0308611

  • Ta kontakt med prosjektleder Manghild Oust Torske