Epidemiologi og befolkningshelse

FHE5005

Emnet er svært relevant for alle studenter som ønsker å lære mer om hvordan man kan vurdere og estimere forekomst og potensielle påvirkningsfaktorer/årsakssammenhenger for helse på populasjonsnivå, samt oppdatert forskning om betydningen av ulikheter mellom grupper i en befolkning. Studenter som tar dette emnet vil tilegne seg samfunnsnyttig kunnskap om hvordan man skal fortolke og kritisk vurdere tilgjengelig informasjon om befolkningshelse.

Kunnskap om faget epidemiologi danner et viktig vitenskapelige grunnlag for sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Dette emnet gir studentene en bred og inngående innføring i epidemiologiske metoder og studiedesign. Emnet tar for seg hvordan man kan studere helsetilstand og påvirkningsfaktorer/årsaker til sykdom i en befolkning. Ulike mål på sammenhenger og sykdomsforekomst blir grundig gjennomgått. Sentrale tema er også vurdering av årsakssammenhenger, samt validitet og nøyaktighet i statistiske forskningsresultater. Emnet legger spesielt vekt på vurdering av systematiske feil som kan oppstå ved konfundering og skjevheter knyttet til seleksjon og informasjonsfeil, og hvordan dette kan påvirke resultatenes gyldighet. I dette emnet vil den grenen innen epidemiologi som kalles sosialepidemiologi bli løftet fram. Temaet sosial ulikhet i helse blir behandlet, og studentene vil bli utfordret på hvordan den sosiale helsegradienten kan forklares og forstås på bakgrunn av dagens kunnskapsgrunnlag. Studentene vil også få en innføring i statistiske analysemetoder egnet for epidemiologiske data.

Emnet er på Master i helsevitenskap. Emne kan tas som enkeltemne dersom det er ledig plass. Opptaksgrunnlag er det samme som Master i helsevitenskap. Rangering på bakgrunn av karakterer fra bachelor.

Emnet er forbeholdt studenter på Master i helsevitenskap. Emne kan tas som enkeltemne dersom det er ledig plass. Opptaksgrunnlag er det samme som Master i helsevitenskap. Rangering på bakgrunn av karakterer fra bachelor.

Kunnskap:

Har inngående kunnskap om epidemiologiske studiedesign og metoder, og da særlig i observasjonelle studiedesign, samt om årsakssammenhenger
Har inngående kunnskap i bruk og tolkning av statistiske beregninger
Har inngående kunnskap om hvordan ulike mål på forekomst av sykdom beregnes og fortolkes
Har inngående kunnskap om tilfeldige og systematiske feilkilder i epidemiologiske studier, samt hvordan styrke og presisjon kan estimeres for statistiske funn
Har inngående kunnskap om relative og absolutte mål på sammenhenger
Har inngående kunnskap om sosial ulikhet i helse og kjennskap til sentrale teorier på hvordan den sosiale helsegradienten kan forklares

Ferdigheter

Kan anvende grunnleggende epidemiologiske metoder og analyser relevant for sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid
Kan kritisk vurdere bruk av datamateriale og metode, forskningsfunn og konklusjoner fra epidemiologiske studier
Kan anvende kunnskap fra epidemiologiske forskning og helseinformasjon kartlagt gjennom befolkningsundersøkelser til folkehelsearbeid
Kan anvende kunnskap fra sosialepidemiologien til å gjøre rede for aktuelle mekanismer bak helseforskjeller mellom ulike sosiale lag i et samfunn
Kan anvende kunnskap om epidemiologi til praksisfeltet innen helsefremmende og forebyggende arbeid, planarbeid, helsetjenester, og behandling av sykdommer i en befolkning

Generell kompetanse:

Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i epidemiologi og forståelse av statistiske usikkerheter til kritisk refleksjon av informasjonsflyt på egen arbeidsplass og fagfelt
Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på egnede bruksområder for epidemiologi, samt kjenne utfordringene og begrensingene innenfor fagfeltet
Kan anvende sine kunnskaper i epidemiologi i tverrfaglige diskusjoner om populasjonsbasert forskning og utviklingsarbeid
Kan kritisk reflektere over etiske problemstillinger i epidemiologisk forskning

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Valgfritt

Samlingsbasert. To samlingsuker gjennomføres som forelesninger, gruppearbeid og fremlegg med tilbakemelding fra medstudenter og lærere.

I forkant og etter samlingene forventes selvstudie og arbeid med arbeidskrav.

Emnet bygger på pedagogiske prinsipper som skal bidra til å utvikle studentenes kunnskap og vurderingsevne, samt stimulere til kritisk tenkning. En fleksibel læringsform understøttes av det læringsadministrative systemet Canvas. Det er utviklet et felles digitalt rom for alle studenter i Canvas.

Evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringsystem.

Obligatorisk arbeidskrav:

Det inngår et arbeidskrav i dette emnet som er en gruppeoppgave hvor vurdering av vitenskapelig artikkel er lagt inn. Arbeidskravet må være godkjent før endelig karakter i emnet. Vurderingsuttrykk godkjent/ ikke godkjent.

Endelig vurdering:

Hjemmeeksamen

Individuell, 2 uker, Vurderingsuttrykk A-F.

Eksamensbesvarelse kan leveres på et skandinavisk språk eller engelsk.

To sensorer (en intern fra Nord og en ekstern)

Alle hjelpemidler

Utover opptakskravet for master i helsevitenskap anbefales forkunnskaper tilsvarende emnet «Kvantitative forskningsmetoder og statistikk».