Medier, offentlighet og meningsdanning i velferdssamfunnet

JOU5000

Emnet tar opp mediene og journalistikkens betydning for demokrati, meningsskaping og offentlig debatt. Det berører spesielt meningsbærende tekster. Kommentarjournalistikken er en sjanger i vekst, samtidig har digitaliseringen og framveksten av sosiale medier gitt publikum nye roller i offentligheten, og endret maktforholdet i kommunikasjonen.

Emnet handler om mediene og journalistikkens betydning for demokrati, opinionsdanning og meningsskaping. Kommentarjournalistikken er en sjanger i vekst der bakgrunn, analyse, forklaring og debatt er blitt viktigere. Samtidig har digitaliseringen og framveksten av sosiale medier gitt publikum nye roller i offentligheten, og endret maktforholdet i kommunikasjonen. Undervisningen vil derfor være opptatt av hvem som setter dagsorden i velferdspolitiske spørsmål, og hvordan endringer i journalistikken utfordrer opinionsdanningen på disse områdene. Kunnskap og refleksjon om medienes og journalistikkens betydning for demokrati, opinionsdanning og meningsskaping er et sentralt grunnlag for både journalistikk og kommunikasjonsarbeid i velferdssamfunnet. Emnet gir også praktisk øvelse i å skrive meningsbærende, argumenterende tekster og delta i offentlig debatt. Samtidig teoretiserer emnet hvordan informasjonsflyten i offentligheten skaper og opprettholder maktstrukturer.

Emnet er obligatorisk for studenter på Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid.

Har du ikke studierett på Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid, kan du søke opptak på enkeltemner. Velg "enkeltemne med spesielle opptakskrav" i søknadsweben.

Krav til opptak for enkeltemnesøkere:

Bachelorgrad eller tilsvarende, med et vektet snitt på karakteren "C".
Minst to år med relevant yrkespraksis (tilsvarende 100 stilling).

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

Har tilegnet seg inngående kunnskap om journalistikkens rolle i forhold til demokrati, offentlighet og meningsdannelse, både i dag og i et historisk perspektiv.
Har tilegnet seg inngående kunnskap om kommentarsjangerens utvikling og framtidige muligheter.
Har god kjennskap til det tverrvitenskapelige grunnlaget for velferdssamfunnet.

Ferdighet

Studenten

Kan analysere journalistiske meningstekster i tilknytning til teorier om journalistikkens rolle i et offentlighetsperspektiv.
Kan produsere et journalistisk arbeid innenfor kommentarsjangeren.
Kan anvende argumentasjonsteknikk og analyse i egne arbeider.
Kan anvende substanskunnskap om velferdssamfunnets utvikling og formidle dette i form av en argumenterende tekst rettet mot en bred offentlighet.

Generell kompetanse

Studenten:

Kan gjennomføre selvstendige arbeider og beherske fagområdets uttrykksformer.
Kan kommunisere med fagpersoner og allmennheten om problemstillinger, analyser og konklusjoner om velferdspolitiske spørsmål.
Kan bidra til journalistfaglig nytenkning og utvikling av meningssjangeren.
behersker de studietekniske verktøyene som kreves ved nettbasert læring.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Obligatorisk

Emnet legger til rette for ulike læringsaktiviteter og undervisningsmetoder (ansikt-til-ansikt på samlinger og via nettet): Forelesninger og seminarer/webinarer, sjølstudium, instruksjoner i sanntid og som videoopptak, arbeid med teoretiske og praktiske oppgaver individuelt og i grupper, dels med tanke på presentasjon for medstudenter, dels for publisering og på sosiale medier.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem

Sammensatt vurdering (SV). Vurderingsuttrykk: A-F (første gang 2023 vår).

Oppgave 1 (OP/O) - individuell kommentar - maks 1,5 sider eller maks 10 minutters film/podkast, teller 20/100 av karakteren. Vurderingsuttrykk: A-F.
Oppgave 2 (OP/O) - individuell kommentar - maks 1,5 sider eller maks 10 minutters film/podkast, teller 20/100 av karakteren. Vurderingsuttrykk: A-F.
Hjemmeeksamen (HJ/H) - individuell, 5-7 sider, over to dager, teller 60/100 av karakteren. Vurderingsuttrykk: A-F.

Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker.

Pensumlitteratur

Leganto

Språk

Norsk

Studiepoeng

Studiested

Bodø

Ansvarlig fakultet

Fakultet for samfunnsvitenskap

Emneansvarlig

Professor

Birgit Røe Mathisen

birgit.r.mathisen@nord.no