Praksis 2. studieår, 1-7
Studenten skal det andre året, i samarbeid med medstudenter observere, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere. Studenten skal i stadig økende grad ha mer selvstendig ansvar for undervisningen. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal vise studentenes utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt didaktisk tenkning i undervisningsfagene.
Hovedtema for praksisopplæringen andre studieår er tilpasset opplæring og skolen som organisasjon.
Dette omhandler blant annet:
- Utvikling av egen læreridentitet og rollen som klasseleder
- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
- Tilrettelegging for læring i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser med fokus på overganger
- Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring
Våre interne dokumenter, "Praksishåndbok" og "Kompetanseguide for praksis", utdyper innhold, organisering og vurdering av praksis.
Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfagene. Det er et felles ansvar å gi innhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført andre år i grunnskolelærerutdanningen skal studenten ha følgende læringsutbytte:
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
- har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
- har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
- har kunnskap om profesjonsfelleskap og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet
- har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overganger
- har kunnskap om hvordan skolen arbeider med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring
FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
- kan legge til rette for læring for de yngste elevene
- kan reflektere over og bruke ulike kartleggingsverktøy, og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
- kan drøfte undervisning og læring med utgangspunkt i profesjonsetikk
- kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
- kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
- kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse
- kan erfare og ta del i aktiviteter i utetid /pauser som styrker et inkluderende læringsmiljø
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever
- har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
- har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
- kan anvende og reflektere over det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i egen undervisning og i arbeid med elever og kolleger
- har videreført utviklingen av egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse basert på profesjonsetiske perspektiv
Praksisopplæring gjennomføres i grunnskolen. Studentens oppgave er å være en aktiv og interessert deltaker i praksis, og ta sitt ansvar i veiledningen. Det forutsettes at den enkelte student følger dokumentene «Kompetanseguide for praksis» og «Praksishåndboka», samt setter seg inn i «Retningslinjer for praksis».
Aktivitetene omfatter blant annet:
- Samarbeidsmøter
- Refleksjonsseminar/ praksisoppsummering
- Studentenes evaluering av praksisperiodene
- Frammøte
- Rutiner ved tvil om bestått praksis
I andre studieår gjennomføres 30 dager praksisopplæring, fordelt på 15 dager høst og 15 dager vår. Studentene har til vanlig samme praksisskole i begge semester. Praksis skal gjennomføres på småskoletrinnet. Studentene skal gjennomføre refleksjonsseminar/ praksisoppsummering på vårsemesteret. I tillegg til veiledet praksis kan det komme ulike typer ikke-veiledet praksis knyttet til fagene. Disse beskrives i fagenes emne- og semesterplaner. Eksempler på slik praksis kan være observasjoner, datainnsamlinger, adopsjonsdager og utprøvinger i skolen.
Detaljerte planer for innhold, arbeidskrav, gjennomføring av praksisopplæringen og frister for innleveringer og tilbakemeldinger, gjennomgås på oppstartsmøter/praksisforberedende møter og omtales i "Kompetanseguide for praksis".
Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått.
For å bestå praksis må studenten etter en helhetsvurdering ha oppnådd læringsutbyttet for praksisemnet, ha 100 % oppmøte, samt gjennomført og fått godkjent alle oppgaver etc., som beskrevet i "Kompetanseguide for praksis". Fravær fra praksis eller manglende godkjenning av oppgaver vil i seg selv medføre Ikke bestått. Studenter som får Ikke bestått i praksis må gjennomføre ny praksis i sin helhet.
Ny/Utsatt eksamen:
I følge "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet" har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Ved Ikke bestått på første forsøk må studenten vente til neste gang samme praksisperiode gjennomføres for å framstille seg til nytt forsøk. Studenten må skriftlig melde seg opp til ny praksis ved studiestart. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjene som ordinær praksis. Studenten vil få en skriftlig melding om Ikke bestått.
