En rekke med fagbøker.
Doktorgrad

Ph.d. i profesjonsvitenskap

Praksisnært forskningsprogram som tar for seg alt fra utvikling til samhandling. Studiet kvalifiserer for forsknings- og utviklingsvirksomhet, og for annet arbeid i samfunnet som krever innsikt i vitenskapelige arbeidsmetoder og tenkning.
 


Om studiet

Ph.d. i profesjonsvitenskap setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum og skal bidra til innovative prosesser i profesjoner. Programmet vektlegger profesjonsvitenskap innenfor en mellommenneskelig og samfunnsrelevant kontekst og omhandler fokusområdene språk, relasjoner og handlinger. Disse er sentrale innenfor profesjonsutøvelse og utgjør en viktig ramme som det vitenskapelige grunnlaget for studieprogrammet.

Profesjonsvitenskap er en empirisk vitenskap og forstås som et fler- og tverrfaglig kunnskapsområde som inkluderer bidrag fra flere ulike disipliner og vitenskapsområder. Programmet er bredt sammensatt og rommer praksisnær forskning på profesjonsutvikling, danning i profesjoner, profesjonsutøvelse, profesjonsutøvernes samhandling med relevante aktører og deres opplevelse av denne.

Studiet kvalifiserer for forsknings- og utviklingsvirksomhet, og for annet arbeid i samfunnet som krever innsikt i vitenskapelige arbeidsmetoder og tenkning.

​Ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap består av to deler, en opplæringsdel (30 studiepoeng) og et selvstendig forskningsarbeid på høyt internasjonalt nivå, som avsluttes med en fullført ph.d.-avhandling, prøveforelesning og disputas. 

Opplæringsdelen skal, sammen med arbeidet med avhandlingen, gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Gjennom det obligatoriske emnet i ‘Profesjonsvitenskap - med vekt på språk, relasjoner og handlinger’, skal kandidatene skaffe seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet profesjonsvitenskap. I tillegg skal forskningsprosjektet gjøre bruk av komplekse og relevante metodologiske og metodiske tilnærminger. 

Programmets emner, seminarer og øvrige aktiviteter gir kompetanseutvikling for kritisk å analysere, syntetisere, systematisere og planlegge forskning samt forankre eget forskningsbidrag i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

Opplæringsdelen bygger på den vitenskapelige kompetansen som ph.d.-kandidaten har opparbeidet gjennom tidligere studier. Opplæringsdelen skal gi kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som skal være til støtte for arbeidet med avhandlingen og videre forskningsarbeid. 

I samråd med veileder utarbeider kandidaten en plan for opplæringsdelen som angir hvilke emner som inngår, og hvilke semester emnene skal gjennomføres. Den individuelle opplæringsplanen godkjennes ved opptak til ph.d. i profesjonsvitenskap, men kan endres etter søknad. Kandidatene må ha fått godkjent samtlige emner i opplæringsdelen for å få avhandlingen bedømt.  

Ph.d.-programmet har en opplæringsdel som består av obligatoriske og valgfrie emner, og obligatoriske aktiviteter. Emnedelen består av til sammen 30 studiepoeng sammensatt av emner på ph.d.-nivå, 20 studiepoeng obligatoriske emner og 10 studiepoeng valgfrie emner. 

​Emnet PRO9014 Profesjonsvitenskap - med vekt på språk, relasjoner og handlinger (7,5 sp) må gjennomføres ved Nord universitet. Kandidater kan gjennomføre andre obligatoriske og valgfrie emner ved annet fakultet eller institusjon, og her kan også internasjonale forskerkurs inngå. 
 
Kandidater skal gjennomføre minimum 10 studiepoeng innen forskningsmetod​iske emner og 5 studiepoeng innenfor vitenskapsteoretiske emner. 

Selvvalgte kurs kan utgjøre inntil 10 studiepoeng, hvor kandidaten står fritt til å velge mellom substanskurs av relevans for forskningsprosjektet, eller ytterligere kurs innen forskningsmetode eller vitenskapsteori.  
 
Kursemnene i opplæringsdelen er tilpasset ph.d.-programmet, og kandidater oppfordres derfor  til å gjennomføre kursene som tilbys. Oversikt over kursene fremgår av programmets studieplan. Dersom det er deltakere på emnet som ikke behersker skandinaviske språk, skal emnet gjennomføres på engelsk.  

Obligatoriske elementer i opplæringsdelen består av:  

  • ​Gjennomført oppstart-, midt- og sluttseminar (se eget punkt) 
  • Internasjonalisering (se eget punkt) 
  • Årlig rapportering 

​Oppstartseminar

Alle kandidater skal delta på Oppstartseminarstipendiater/kandidater som er ansatt/tatt opp siden forrige seminar

Oppstartseminaret gir ph.d.-kandidaten mulighet til å diskutere sitt prosjekt og drøfte metodiske og tematiske problemstillinger i første fase av avhandlingsarbeidet. Samtidig vil seminaret gjøre ph.d.-kandidaten kjent med programmet og miljøet, og gjøre det enklere å knytte bånd til relevante interne forskningsmiljø, også på tvers av de to fakultetene. Et seminar som dette, vil legge til rette for god kontakt mellom kandidater i samme fase. Kandidatens presentasjon tar utgangspunkt i egen prosjektskisse og ståsted på det aktuelle tidspunkt.

Midtseminar

Alle kandidater skal ha et midtseminar i sitt tredje semester (fjerde semester for dem som har 25% arbeidsplikt). 

Formålet med midtseminaret er at kandidaten skal få et kritisk blikk på arbeidet så langt, og på prosjektet som helhet. Komiteen består av to interne medlemmer, begge foreslått av hovedveileder.

Ca. tre uker før midtseminaret fyller kandidaten ut Kandidatens rapport til midtseminaret​ og legger ved aktuelle vedlegg, og sender til evalueringskomiteen. Evalueringskomiteen oppsummerer sin tilbakemelding i egen rapport​.

Sluttseminar

Alle kandidater skal ha et sluttseminar når det er ca 3 måneder før planlagt innlevering av avhandlingen. Formålet med sluttseminaret er å kvalitetssikre avhandlingsutkaster før innlevering, og å gå ph.d.-kandidatens tilbakemelding som vil styrke kvaliteten på avhandlingen. Komiteen som skal gi tilbakemelding på arbeidet består av et internt og et eksternt medlem, begge foreslått av hovedveileder.

Sluttseminaret foregår internt i forskningsgruppen, men er åpent for andre interesserte. 

Internasjonalisering og støtte til utenlandsopphold

Kandidater får hvert år tilbud om å delta seminar om internasjonalisering. Se link. årshjul Fakultetene gir administrativ støtte og mulighet for å søke økonomisk støtte, slik at den enkelte kandidat kan gjennomføre studieopphold i utlandet. Oppholdet skal gjennomføres ved en anerkjent utdannings- eller forskningsinstitusjon, evt. annet relevant fagmiljø, der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Dersom dette ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon gjennomføres. 

Andre ordninger som sikrer at kandidaten får innsikt i alternative fag- og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger, kan også vurderes av arbeidsutvalget for ph.d.-programmet. I tillegg til at kandidatene kan reise ut, henter fakultetene også inn gjesteforskere, og legger til rette for at kandidaten blir inkludert i internasjonale nettverk.

​Framdriftsrapportering

Alle kandidater skal sende inn Fremdriftsrapportering hvert år, og i løpet av desember vil alle motta link til nettskjemaet som skal fylles ut. Kandidaten rapportere på status og egen vurdering av fremdriften i prosjektet, eventuelle avvik i fremdriftsplanen, publikasjoner, internasjonaliseringsopphold og gjennomføring av ph.d.-emner. 

Forskningsdelen består av arbeidet med en vitenskapelig avhandling. 

Vitenskapelig avhandling

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav, hvor teknologi og innovative tilnærminger trekkes inn der det er relevant. Den skal bidra med ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur, jfr. forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Nord universitet. 

Avhandlingen skrives enten som en kappe​ med en sammenstilling av flere vitenskapelige artikler (artikkelbasert avhandling) eller som en monografi. Avhandlingen skal skrives på engelsk eller på et skandinavisk språk. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for ph.d. i profesjonsvitenskap​

Oversikt over aktuelle publiseringskanale​r, listen er ikke uttømmende.

Tilknytning til forskningsgruppe

Ved opptak på ph.d.-programmet knyttes kandidatene til en forskningsgruppe som gir kandidatene tilgang til et forskningsfellesskap. Forskningsgruppene tilknyttet ph.d. programmet​ organiserer tverr- og monofaglige seminarer som gir muligheter for nettverksbygging. Deltakelse i en forskningsgruppe og på seminarer skal bidra til at kandidatene utvikler evne til kritis​k refleksjon over egen og andres forskning, muligheter til å presentere og diskutere eget forskningsarbeid, samt formidling av egen forskning.​ 

Innlevering og disputas

Informasjon om innlevering av ph.d.-avhandling og disputas - ph.d. i profesjonsvitenskap. Her finner du informasjon om blant annet: Innlevering og trykking av avhandlingen, medforfattererklæring og endelig godkjenning av opplæringsplanen, søknad om bedømmelse og prøveforelesning og disputas.

Skjema og informasjon for veiledere og bedømmelseskomitéer

​Underkjent avhandling

Noen ganger skjer det at en kandidat får underkjent sin avhandling. Da får kandidaten enten maksimalt 3 måneder for en mindre omarbeiding av avhandlingen (se Utfyllende retningslinjer §15.4), eller kandidaten må levere en ny avhandling etter minimum 6 måneder (se Utfyllende retningslinjer §15.5). De utfyllende retningslinjene er under revisjon og vil bli publisert når de er klare.

Det er utarbeidet en veiledning for kandidater som har fått underkjent sin avhandling​.

Etter godkjent ph.d. i profesjonsvitenskap skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor profesjonsvitenskap, avgrenset til ett eller flere av fokusområdene språk, relasjoner og handlinger:

Kunnskap:

Kandidaten:

  • er i kunnskapsfronten i profesjonsvitenskap på høyt internasjonalt nivå, innen ett eller flere av fokusområdene språk, relasjoner og handlinger
  • kan bidra selvstendig og innovativt til utvikling av ny kunnskap og teori innenfor profesjonsvitenskap
  • har omfattende kunnskap om relevante formidlingsarenaer for profesjonsvitenskap
  • kan beherske og kritisk og selvstendig reflektere over relevant teori, problemstillinger, vitenskapsteori og metoder
  • har inngående kunnskap om forskningsetikk, inkludert lovverk og forskrifter

Ferdigheter:

Kandidaten:

  • kan kritisk og selvstendig håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen profesjonsvitenskap
  • kan kritisk og selvstendig vurdere og begrunne hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskningsprosjekter, samt redegjøre for begrensninger av metodiske valg
  • kan drive forskning på høyt internasjonalt nivå gjennom eget forskningsprosjekt
  • kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskningsprosjekter og innovasjon, på et høyt akademisk nivå og med bruk av relevant teknologi
  • kan initiere, gjennomføre, evaluere og formidle forskning på en kritisk og selvstendig måte, og drøfte implikasjoner av forskningen for profesjoner og samfunnet

Generell kompetanse:

Kandidaten:

  • ​kan identifisere, kritisk vurdere og drøfte relevante faglige og etiske problemstillinger i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med faglig integritet
  • kan lede komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter på en ​​selvstendig måte og i samarbeid med andre​
  • kan formidle forskning gjennom anerkjente, og fortrinnsvis åpne, nasjonale og internasjonale kanaler
  • kan kritisk vurdere behovet for og ta initiativ til innovasjon og forskning med samfunnsrelevans
  • kan delta aktivt i debatter i nasjonale og internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i samfunnsdebatten

Søknad og opptak

Ph.d.-programmet tar opp kandidater med 120 sp mastergrad eller tilsvarende, som også har profesjonsfaglig grunnutdanning, bachelor eller master, innen helse-, sosial-, eller utdanningsfag.

I tillegg kan det gjøres individuell vurdering for opptak av kandidater med 120 sp mastergrad uten ovenfornevnte profesjonsfaglige grunnutdanninger på bachelor- eller masternivå. Dette forutsetter at det presenteres prosjekter som har betydning for profesjonsutøvelse og at disse prosjektene kan knyttes opp mot praksis.

Ved søknad om opptak til programmet benyttes et eget søknadsskjema. Alle ph.d.-kandidater i profesjonsvitenskap skal knyttes til en forskningsgruppe i sitt fakultet. Dersom dette er avklart på søknadstidspunktet, ber vi om at det oppgis i merknadsfeltet under pkt. 7 i søknadsskjemaet.

Legg ved: 

  • Prosjektbeskrivelse utformet i tråd med gjeldende retningslinjer
  • Datahåndteringsplan
  • Framdriftsplan for prosjektet
  • Tillatelser fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller private (informanter, pasienter, foreldre etc), som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Eventuelt en oversikt over hvilke tillatelser som er nødvendige og en plan for innhenting av slike tillatelser. 
  • Kopi av relevante vitnemål (bachelor og master)
  • Dokumentasjon på at du har finansiering (tildelingsbrev, ansettelsesbrev som stipendiat, ev bekreftelse fra arbeidsinstitusjon). Generell informasjon om finansiering av ph.d.-studier finnes her.
  • Forslag på minst en veileder(-e): Legg ved en kort presentasjon av den/de som foreslås. Oppgi om vedkommende har formell opplæring som veileder på ph.d.-nivå og om vedkommende tidligere har veiledet ph.d.-kandidater fram til disputas. Oppgi også når vedkommende selv disputerte, og gi en oversikt over vedkommendes vitenskapelige publikasjoner siste fem år – gjerne i form av en lenke til publikasjonsoversikt på nett.
  • Dersom det varierer hvor mye du skal jobbe med prosjektet i finansieringsperioden din må det legges ved en finansieringsplan som viser hvor stor prosentandel av arbeidstiden som skal benyttes til arbeid med ph.d.-prosjektet pr år/semester.

Du kan lese mer om søknad til ph.d. i profesjonsvitenskap i våre utfyllende retningslinjer, se § 6.

Behandling av opptakssøknaden

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-programmet innen tre (3) måneder etter finansieringsstart. 

Søknad om opptak til ph.d. i profesjonsvitenskap behandles av Arbeidsutvalget (AU) for ph.d. i profesjonsvitenskap. AU innstiller til dekanen, som har endelig avgjørelse om opptak. AU har møte annenhver onsdag, i partallsuker. Søknad med nødvendige vedlegg må være innkommet til AU senest ei uke før møtedato. Søknaden behandles med utgangspunkt i Utfyllende retningslinjer for ph.d. i profesjonsvitenskap. 

Avtale om opptak til ph.d.

Etter vedtak om opptak til ph.d. i profesjonsvitenskap, utarbeider administrasjonen «Avtale om opptak til ph.d. ved Nord universitet». Avtalen skal signeres av kandidat, veiledere og dekan.
 

 

Det å være kandidat ved ph.d. i profesjonsvitenskap er en spennende, utfordrende, interessant og arbeidsom periode. Det er utarbeidet dokumenter for å skape rammer og struktur, samt for å gi hjelp til orientering i hverdagen som kandidat. 

Det anbefales at du setter deg inn i følgende dokumenter:

​Veiledning av kandidater

Alle ph.d.-kandidater har rett til å få veiledning på sitt ph.d.-prosjekt, og det forventes at kandidat og veileder skal ha jevnlig kontakt. 

Veiledningsforholdet starter mens prosjektbeskrivelsen utformes. Hovedveileder og medveileder utnevnes formelt samtidig som kandidaten får opptak til ph.d.-programmet. 

​I tillegg reguleres forholdet mellom veileder og kandidat i Avtale om opptak til ph.d. ved Nord universitet.

Tverrvitenskapelig utviklingsforum (TUF)

TUF er en viktig arena for alle ph.d.-kandidater. TUF skal arrangere minimum tre aktiviteter hvert år, seminarer, konferanser o.l. TUF er ansvarlig for den årlige ph.d.-konferansen. Alle TUF sine arrangement skal bidra til videreutvikling av ph.d. i profesjonsvitenskap. 

Årlig ph.d.-konferanse

I regi av TUF skal det hvert år arrangeres en ph.d.-konferanse. Her har alle kandidatene mulighet til å presentere sine prosjekter. Her kan kandidatene også forsøke seg på å delta som paneldeltakere under andre kandidaters presentasjoner. Hvert år vil det også være invitert en spennende ekstern foreleser. 

​Biblioteket og deres ressurser

Du finner informasjon om forskerstøtte på bibliotekets nettside​.

Forskerskoler

Forskerskoler kommer i tillegg til tilbudene i institusjonenes ph.d.-programmer, og skal sikre at kandidatene tilbys en møteplass av høy kvalitet og av stor verdi for yrkesutøvelsen innenfor de aktuelle sektorene.

Flere av våre stipendiater er tatt opp ved en av følgende forskerskoler:

PROFRES er en nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Skolen er etablert som et resultat av samarbeid mellom Nord universitet, universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge, i partnerskap med flere høgskoler og forskningsinstitusjoner over hele landet.

MUNI-HEALTH-CARE​ er tilbyr forskerutdanning spesielt rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og er et supplement til eksisterende ph.d-utdanninger ved universiteter og høyskoler.

Norwegian Graduate School in Mathematics and Science Education er en nasjonal forskerskole innen matematikk- og naturfagdidaktikk. Forskerskolen skal bidra til at doktorgradsstudenter innen matematikk- og naturfagdidaktikk er godt rustet for oppgaver som venter i og utenfor forskningen.

​Sykdom, permisjon og forlengelse av studierett

Dersom du skulle bli syk, så må du kontakte både din veileder og din nærmeste leder. Som ph.d. kandidat kan du søke om permisjon for eksempel ved fødsel, eller sykdom over 14 dager. Dette vil også åpne for at du kan søke om å forlenge stipendiatperioden.

Egen eller barns sykdom med varighet på mer enn 14 dager må dokumenteres med legeerklæring. 

Mer informasjon:

Tidligere studieplaner

Her er en oversikt over tidligere studieplaner.
 

Vår 2024

PRO9013 Design og metode - metodologiske tilnærminger, 7,5 sp

  • Emneansvarlig: Professor Jessica Marianne Aspfors
  • Undervisning: Uke 17: Ons 24.4. Tor 25.4 Fre 26.4. Uke 22: Ons 29.5. Tor 30.5. Fre 31.5. Digital undervisning.
  • Vurdering: 4 arbeidskrav; se emnebeskrivelse. Obligatorisk oppmøte. Eksamen: muntlig eksamen 18.6 – 20.6 i uke 25, 2024.

Obligatorisk emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene.
Søknadsskjema for PRO9013 våren 2024. Søknadsfrist: 28.februar 2024.
 

PRO9011 Mixed Methods, 5 sp

  • Emneansvarlig: Professor Pål Lagestad
  • Digital undervisning: 21. mars, 11. april, 2. mai og 22. mai. Alle dager kl. 11:00 – 15:00.
  • Vurdering: Individuell oppgave (ca. 4500 ord), innlevering i Inspera innen 24. juni kl. 14:00.

Mixed Methods er et valgbart emne innenfor Ph.d. i profesjonsvitenskap.

Søknadsskjema for PRO9011 våren 2024. Søknadsfrist: 15.februar 2024.

 

Høst 2024

PRO9014 Profesjonsvitenskap, med fokus på språk, relasjoner og handlinger, 7,5 sp

  • Emneansvarlig: Professor Mette Spliid Ludvigsen
  • Undervisning: Uke 36 - fysisk undervisning Bodø mandag 2.9, tirsdag 3.9, onsdag 4.9, torsdag 5.9. Uke 40 - digital undervisning mandag 30.9, tirsdag 1.10
  • Innlevering oppgave senest fredag 18.10 kl 14:00 - i Inspera
  • Obligatorisk emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene.

Søknadsfrist - 8.juli, 2024 Søknadsskjema PRO9014 Høst 2024   
 

PRO9015 Vitenskapsteori og forskningsetikk, 5 sp

  • Emneansvarlig: Professor James McGuirk
  • Undervisning: Uke 45 - fysisk undervisning Bodø - mandag 4.11, tirsdag 5.11, onsdag 6.11, torsdag 7.11. Uke 49 - digital undervisning - mandag 2.12
  • Eksamen - Innlevering oppgave senest fredag 3.januar 2025, kl 14:00 i Inspera
  • Obligatorisk emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene.

Søknadsfrist 9.september, 2024 Søknadsskjema PRO9015 høst 2024  
 

PRO9019 Profesjonsutvikling og innovasjon, 5 sp

  • Emneansvarlig: Professor Yvonne Hilli
  • Undervisning: Uke 48 (2024) – fysisk undervisning i Bodø onsdag 27. og torsdag 28.november
  • Uke 5 (2025) – digital undervisning tirsdag 28. og onsdag 29.januar (Zoom)
  • Muntlig eksamen – digital (Zoom)
  • Uke 8 (2025) – onsdag 19.februar
  • Valgfritt emne for ph.d. i profesjonsvitenskap, åpent for andre som fyller opptakskravene.

Søknadsfrist: onsdag 2.oktober 2024 Søknadsskjema PRO9019 høst 2024 / vår 2025 
 

Vår 2025

PRO9016 Video-observasjon og analyse, 5 sp

  • Emneansvarlig: Professor Wenche Rønning
  • Tid for undervisning og eksamen kommer

Søknadsskjema PRO9016 vår 2025 

Nye emner i metode - skal gå våren 2025. Erstatter PRO9013 Design og metode, 7,5 sp:

Design og metode, 5 sp

  • Emnebeskrivelse, samt tid for undervisning og eksamen kommer

Kvantitativ metode, 2,5 sp

  • Emnebeskrivelse, samt tid for undervisning og eksamen kommer

Kvalitativ metode, 2,5 sp 

  • Emnebeskrivelse, samt tid for undervisning og eksamen kommer


Opptak til ph.d.-kurs

Ved opptak til ph.d.-kurs knyttet til Ph.d. i profesjonsvitenskap rangeres søkere slik:

  1. Søkere som er tatt opp til Ph.d. i profesjonsvitenskap
  2. Søkere som er ansatt i stipendiatstillinger, eventuelt i kompetanseløp, med mål om å blir tatt opp til ph.d. i profesjonsvitenskap
  3. Søkere fra andre institusjoner som er tatt opp til ph.d.-programmer med likhetstrekk med ph.d. i profesjonsvitenskap
  4. Søkere som er tatt opp til andre ph.d.-program ved Nord universitet
  5. Søkere som er ansatt ved FLU og FSH som ikke er i ovenfornevnte kategorier
  6. Søkere som er ansatt ved andre fakultet/enheter ved Nord universitet som ikke er i ovenfornevnte kategorier
  7. Andre søkere 

 

Generiske kurs og seminarer 

Under dette punktet finnes oversikt over kurs og seminarer som ph.d kandidater kan ha stor nytte av å delta på. 

Seminar i Academic Writing

  • Mer informasjon kommer

​Biblioteket ved Nord universitet avholder også kurs s​om kan være relevante for ph.d.-kandidater, se mer på bibliotekets nettsider​. 


​Ph.d.-kurs ved andre institusjoner: 

Kursportal Universitetet i Oslo

Kursoversikt Universitetet i Oslo

School of Quantitative Research  Methods in Education (Göteborgs universitet og Umeå universitet)

Nordic Doctoral Training in Health Sciences, forkortet "NorDoc" er en nordisk sammenslutning, som har som målsetting å initiere, legge til rette for og intensivere samarbeidet mellom de nordiske doktorgradsskolene/fakultetene innen alle relevante områder av helse- og medisinsk vitenskap. Dette gjøres til fordel for nordiske doktorgradsstudenter, inkludert doktorgradsstipendiater osv. og deres veiledere for å støtte og sikre høyest mulig kvalitet i doktorgradsutdanningen innen helse og medisin.

Sammenslutningen er åpen for doktorgradsskoler eller fakulteter for helse og medisinske vitenskaper ved universiteter i de nordiske landene og territoriene: Sverige, Norge, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Åland og Grønland. Nords medlemsskap av NorDoc gir gratis adgang til deltagelse på doktorgradskurs ved medlemsuniversitetenes helse- og medisinske fakulteter. 

I regi av TUF skal det hvert år arrangeres en ph.d.-konferanse. Her har alle kandidatene mulighet til å presentere sine prosjekter. Her kan kandidatene også forsøke seg på å delta som moderator / co-chair under andre kandidaters presentasjoner. Hvert år vil det også være invitert en spennende ekstern foreleser.

​Ph.d.-konferansen 2024

  • Målgruppe: Kandidater ved ph.d. i profesjonsvitenskap, kull 2019, 2020, 2021, 2022, 2023 og 2024
  • Tid: Konferansen arrangeres onsdag 13. og torsdag 14. mars 2024.
  • Sted: Auditorium Petter Thomassen (A5), Campus Mørkved, Bodø,  
  • Program for Ph.d.-konferansen 2024 (engelsk)
  • Språk: Konferansen vil foregå på engelsk
  • Ekstern foreleser / Key Note Speaker: Førsteamanuensis Jorunn Bjerkan (Nord universitet) og førsteamanuensis Kristin Solli (OsloMet).
  • Påmeldingsskjema (åpner 1. desember)

Deltakelse med aktivitet:

  • Kull høst 2023 (start høst 23 og vår 24) - deltar med abstract og pitchtalk with elektronic poster
  • Kull høst 2022 (start høst 22 og vår 23) - deltar med abstract og flashtalk with PowerPoint-slides
  • Kull høst 2021/2020/2019 (start mellom høst 2019 og vår 22). - deltar med enten abstract og 10 minutters muntlig presentasjon med PowerPoint-slides eller være moderator (chair) på en av presentasjonsøktene

Dokumenter

Her finner du en oversikt over relevante dokumenter:

Frister og viktige datoer:

  • 1. desember 2023 - Påmelding og mulighet for å sende inn abstract åpner
  • 1. februar 2024 - Frist for å sende inn abstracts
  • 13. februar 2024 Kl 9:00 – 10:30 – Workshopen «Visuell presentasjon av forskningen din» Fyll opp verktøykassen din for kreative visuelle presentasjoner av forskningen din – Poster og PowerPoint
  • 1. mars 2024 - Påmeldingsfrist – for dem som deltar uten egen aktivitet.
  • 13. og 14.mars 2024 - Konferansen

Abstracts

  • De som deltar med pitchtalk, flashtalk, muntlig presentasjon, må sende inn abstrakt i påmeldingsskjemaet. Når du har sendt inn abstrakt, er du automatisk påmeldt konferansen.

Poster- og PowerPoint-seminar

  • Tirsdag 13. Februar 2024, 9:00 – 10:30 arrangeres den digitale workshopen «Visuell presentasjon av forskningen din» Fyll opp verktøykassen din for kreative visuelle presentasjoner av forskningen din. Her får du trene på å lage en god presentasjon av forskningen din via Poster og PowerPoint. 
  • Det blir sendt ut Teams-invitasjon til alle ph.d.-kandidater.

Økonomi 

  • Alle kandidater tilhørende kull 2019 – 2024 på programmet, samt DU, AU og TUF sitt driftsutvalg, er invitert til å delta på konferansen. Kostnader i forbindelse med deltakelsen for kandidater ansatt ved Nord, samt deltakere fra DU, AU og TUF sitt driftsutvalg, dekkes av FSH/FLU, ihht statens satser, - reise og en overnatting. (Gjelder kandidater/ansatte som har arbeidssted annet sted enn Bodø). Veiledere og professorer fra FSH/FLU er velkommen til å delta på konferansens faglige innhold.

Måltider:

  • Alle deltakere (kandidater, DU, AU og TUF sitt driftsutvalg) inviteres til lunsj begge dager, samt middag torsdag kveld. Alle måltider er i kantina Nord universitet, Mørkved. 

Avhandlinger i Ph.d. i profesjonsvitenskap. Du kan søke etter avhandlinger i Oria

  • Nr. 57 - 2023 ​Rune Kjøsen Talsnes – Optimizing endurance training and performance development in cross-country skiing
     
  • ​Nr. 56 - 2022 Julie Lysberg - Læreres teamsamarbeid mot mer nyanserte forståelser. En studie av læreres interaksjoner i teamsamarbeid og deres refleksjoner om samarbeidet og muligheter for egen læring
     
  • ​Nr. 55 - 2022 ​Hanne Leirbekk Mjøsund - Physical Activity in Older Adults: Exploring Healthcare Professionals’ Judgments in the Context of Reablement
     
  • ​Nr. 54 - 2022 ​Jannike Lie Karlstad - «Seile sin egen sjø» En kvalitativ studie om å være forelder eller søsken til en voksen kvinne med spiseforstyrrelse
     
  • ​Nr. 53 - 2022 ​Nicole Grynning Rezende - Every Coin Has Two Faces: Obstetricians’ Practices, Experiences, and Perceptions in a Multifarious Reality of Cesarean Births in Bahia, Brazil
     
  • ​Nr. 52 - 2022 ​Solveig Salthammer Kolaas - Samkunst som meningsskapende tilnærming ​– en mixed methods studie om valgfaget produksjon for scene
     
  • ​Nr. 51 – 2022 ​Even Næss – Ledelse og det gode liv. Ledelse i kunnskapsintensive organisasjoner
  • ​Nr. 50 - 2022 ​Ida Pape-Pedersen – Pedagogkroppen. En studie av kroppslig profesjonskunnskap(ing) i barnehagen
     
  • ​Nr. 49 - 2022 ​Leonie Isabelle Johann  – Facing educational Challenges in Molecular Life Science – A thesis to reconstruct Cell Membrane Biology for Upper Secondary Teaching and Learning
     
  • ​Nr. 48 - 2022 ​Line Dverseth Danielsen – Idrettsledelse og coaching av kvinnelige spillere på toppnivå: Å lede kvinnelige toppfotballspillere – En studie av trener- og lederroller i et profesjonsperspektiv
     
  • ​Nr. 47 - 2022 ​Ingrid Elden – Lærerpraksiser i mangfoldige klasserom. En kvalitativ studie av samhandling i grunnskole for voksne
     
  • ​Nr. 46 – 2022 ​Marianne Kollerøs Nilsen – Å ta beslutning om behovsmedisin. En kvalitativ studie om hvordan beslutningstaking praktiseres i forbindelse med bruk av behovsmedisin, i kommunale omsorgsboliger for eldre
     
  • ​Nr. 45 -​ 2022 ​Ingvill Bjørnstad Åberg -  Othering in the age of “diversity”. Cultural, ethnic and racial categorisations in education policy and social studies.​
     
  • ​Nr. 44 - 2021 ​Trude Jægtvik – Bevegelser som berører: En studie i folkehelsearbeid om kvinners kroppslige erfaringer med magedans.
     
  • ​Nr. 43 - 2021 ​Kathrine Moen - Kjærlig kamp. En analyse og drøfting av barnehagelæreres dømmekraft i situasjoner med verdimotsetninger mellom foreldre og ansatte i barnehager med religiøst mangfold.
     
  • ​Nr. 42 - 2021 ​Karin Oddbjørg Kippe - Barnehagen som arena for barns fysiske aktivitet. En mixed methods studie av 4-6 åringers og ansattes fysiske aktivitetsgrad i barnehagen, ansattes syn på fysisk aktivitet, og det pedagogiske miljøets kollektive bevissthet og praksis for å fremme aktivitet blant barna.
     
  • ​Nr. 41 - 2021 ​Ola Buan Øien - Understanding musical leadership in light of performative and pedagogical practices from a hermeneutic practice ecological perspective.
     
  • ​Nr. 40 - 2021 ​Marianne Brattgjerd - Standardisering av sykepleie. Hvordan påvirkes profesjonsutøvelsen? En kvalitativ studie med utgangspunkt i en standardisert tiltaksplan til døende pasienter.
     
  • ​Nr. 39 - 2021​ ​Trude Anita Hartviksen - Health care middle managers’ development of capacity and capability for leadership: the complex context experienced as a conflicting practice
     
  • ​Nr. 38 - 2021​ ​Svein Bergem - Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse. En studie om barn og unge med funksjonsnedsettelser og foresatte sin erfaring, i møte med ulike aktører og tjenesteytere sin kunnskap og forståelse.
     
  • ​Nr. 37 - 2021 ​Hilde Kristin Mikalsen - Fysisk aktivitet i overgangen fra barndom til ungdom. En mixed methods studie om ungdoms fysiske aktivitetsnivå, iver for fysisk aktivitet og meningsskapende erfaringer fra kroppsøving, organisert idrett og selvorganisert aktivitet i fritiden.
     
  • Nr. 36 - 2020​ ​Marina Prilutskaya Use of Students’ Linguistic Resources in Teaching English as an Additional Language in Norway: An Empirical Study.
     
  • ​Nr. 35 - 2020 ​Rita Solbakken Omsorg for pasienten- kjernen i sykepleieledelse. En hermeneutisk studie fra sykepleielederes perspektiv i kommunehelsetjenesten.
     
  • ​Nr. 34 – 2020 ​Andreas Ribe-Nyhus Indre og ytre soning.
     
  • ​Nr. 33 - 2020 ​Bente I. Borthne Hvidsten Begrepet konsentrasjonsvansker og dets sensus communis. Siste års lærerstudenters, erfarn​e læreres og rådgiveres oppfatninger av og erfaringer med det operative begrepet konsentrasjonsvansker.
     
  • ​Nr. 32 - 2019 ​Lisbeth Drejer Dybro Fornemmelser, fortællinger, faglighed – om at fortælle skærpet dømmekraft frem. Et studie af sygeplejerskers fortællinger om egen praksis​.
     
  • ​Nr. 31 - 2019 ​Marit Synnøve Krogtoft Praktiske arbeidsformer i norsk på ungdomstrinnet. En studie med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldinga.
     
  • Nr. 30 - 2019​ ​Katji Lindberg Bara som skapande. Om konstpraktik som meningsskapande och reflexiv process, belyst genom konstlärarens yrkeskunnande.
     
  • ​Nr. 29 - 2019 ​Oddbjørg Edvardsen Politipatruljens møte med barn som lever med vold i hjemmet. En fenomenologisk undersøkelse av politipatruljens praksis​​.
     
  • ​Nr. 28 - 2019 ​Maria Strandås Sykepleier-pasient relasjoner som profesjonell praksis. En etnografisk studie om sykepleier-pasient relasjoner i hjemmesykepleie, i en tid av New Public Management.
     
  • Nr. 27 - 2019​ ​Inger-Lise Magnussen Nærhetsrommet – en sansehage‐pasient‐pleier relasjon: Aksjonsforskning i sykehjem.
     
  • ​Nr. 26 - 2018 ​Regine Vesterlid Strøm Det usikre sangerlivet. En livshistoriestudie på langs og på tvers i klassiske sangeres sosiale praksis.
     
  • ​Nr. 25 - 2018 ​Wenche Wannebo Om ungdom og psykisk helse. Ung på hybel, sårbarhet og helsefremming.
     
  • ​Nr. 24 - 2018 ​Jonny Mækelæ «Den kvasse eggen»: En kvalitativ undersøkelse av relasjoner og samarbeid mellom ansatte og beboere i et bofellesskap.
     
  • ​Nr. 23 - 2018 ​May Line Rotvik Tverbakk Læreres lesedidaktiske praksiser. En studie av lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet.
     
  • Nr. 22 - 2018 ​Thomas Dillern Natural Science: a human practice – Expanding the horizon of established practice.
     
  • Nr. 21 - 2018 ​Natallia B. Hanssen Special educational needs practices in Norwegian and Belarusian preschools.
     
  • Nr. 20 - 2017 ​Cathrine Fredriksen Moe Hverdagsrehabilitering i praksis. En studie fra spenningsfeltet mellom ulike aktører og interesser.
     
  • ​Nr. 19 - 2017 ​Solrun G. Holm Knapt med tid i hjemmetjenesten – om kjøreruter, skjulte tjenester og tidspress: En dokumentanalyse av enkeltvedtak og ukeprogram.
     
  • Nr. 18 - 2017 ​Ann Karin Orset Kunnskapsutvikling i fiksjon og virkelighet. En studie av teaterpedagogers nøytralmaskeundervisning.
     
  • ​Nr. 17 - 2017 ​Kjersti Sunde Mæhre "Vi må ha hjelp!" Pasienter, pårørende og sykepleiere sine erfaringer fra en forsterket sykehjemsavdeling etter Samhandlingsreformen.
     
  • ​Nr. 16 - 2016 ​Ove Pedersen "Konseptualisering av entreprenørskap i pedagogiske kontekster".
     
  • ​Nr. 15 - 2016 ​Dag Ofstad "Den entreprenørielle dannelsesreisen". En kvalitativ studie av læringsprosesser.
     
  • ​Nr. 14 - 2015 ​Jorunn Hov "De får han aldri". Om erfaringane til pårørande og pleiepersonalet og det som står på spel i møtet mellom heimverda og sjukeheimsverda.
     
  • ​Nr. 13 - 2015 ​Niklas Hald Skådespelaren i barnteatern. Utmaningar för oss som spelar teater för barn och unga.
     
  • Nr. 12 - 2014 ​Anne Marit Valle Lærerens intuitive handlingskompetanse.
     
  • ​Nr. 11 - 2014​ ​Anette Jahnke Insegel till dialog. Skolans matematikutbildning – en studie i fyra praktiker.
     
  • ​Nr. 10  - 2014 ​Jostein Greibrokk I storm og i stille. En diskusjon av norsklæreres litteraturundervisning.
     
  • ​Nr. 9 - 2014 ​Ingjerd G. Kymre Å iverksette hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte barn og deres foreldre – En undersøkelse av praksisens mening og vilkår fra sykepleieres perspektiv.
     
  • Nr.  8 - 2013 ​Inger J. Danielsen Handlingsrommets evidens: om praktisk kunnskap i nyfødteintensivsykepleien.
     
  • Nr. 7 - 2012​ ​Rita Jakobsen Nærvær når identitet er truet - En studie av god omsorg til personer i særlig sårbare situasjoner.
     
  • ​Nr. 6 - 2012 ​Maria Johansson Skådespelarens praktiska kunskap.
     
  • ​Nr. 5 - 2012 ​Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet - Å oppdage muligheter med utsatte unge.
     
  • ​Nr. 4 - 2011 ​Nils Friberg Det ovägbaras tyngd - Vattenfall og ingenjörens roll.
     
  • ​Nr. 3 - 2011 ​Grete Salicath Halvorsen Relasjoner mellom hjelper og hjelpesøkende - En studie i forståelsens og anerkjennelsens betingelser og utviklingsmuligheter.
     
  • ​Nr. 2 - 2011 ​Linda Hoel Å gjenopprette orden - En studie av politibetjentens praktiske kunnskap - i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv.
     
  • ​Nr. 1 - 2010 Johanne Alteren Følelse er fornuft. Sykepleierutdanningen mellom gjerninger og tekst​.