En hånd holder i en penn mot en notatbok
Doktorgrad

Ph.d. i sosiologi

Bodø, Levanger

Doktorgraden i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap gir deg høy akademisk kompetanse som har relevans for forskning, forvaltning og næringsliv.


Om studiet

Doktorgradsutdanningen i sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Dette er det høyeste akademiske graden du kan ta innenfor et fag. Studiet gir deg høy akademisk kompetanse som har relevans for forskning, forvaltning og næringsliv.

Hva kan du jobbe som?

Ph.d.-graden gir formell forskerkompetanse innenfor sosiologi. Ph.d.-graden i sosiologi gir også en høy analytisk kompetanse som er anvendelig for tilsetting i ledende stillinger i forvaltning, organisasjoner og næringsliv.

I tillegg til å kvalifisere for forsknings- og undervisningsstillinger, gir studiet opplæring i analyser av sosiale og samfunnsmessige sammenhenger og prosesser. Studiet kvalifiserer for ledelse og gjennomføring av forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor offentlig og privat forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt.

Opptak skjer på grunnlag av individuell søknad.

For opptak til ph.d.-utdanningen i sosiologi kreves mastergrad i sosiologi eller annen relevant samfunnsvitenskapelig mastergrad. Søkere må kunne dokumentere bred kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode. Mastergraden skal normalt ha en gjennomsnittskarakter tilsvarende B eller bedre. Søkere utenfor EU/EØS må fremlegge HKdir-godkjenning av mastergraden.

Opptak forutsetter tilfredsstillende finansiering, normalt i form av et doktorgradsstipend. Stipendiater ansatt ved fakultetet skal normalt være tatt opp i programmet innen tre måneder etter ansettelse. Opptak forutsetter godkjent prosjektskisse og forskningsplan.

Ved søknad om opptak skal det legges ved en prosjektbeskrivelse av det forskningsprosjekt som skal gjennomføres.

Det oppfordres til at studentene planlegger for opphold ved en relevant utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av studietiden.
Graden philosophiae doctor (ph.d.) er den høyeste graden et universitet kan gi.

Doktorgraden i  sosiologi er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Sosiologi regnes som det bredeste av samfunnsvitenskapene og den varianten du finner ved FSV har en vid tilnærming til disiplinen. Utdanningen er normert til 3 år og består av en kursdel og en doktoravhandling. Emnene som inngår i kursdelen, skal gi kandidatene opplæring i samfunnsvitenskapelig teori og metode som gir faglig dybde og bredde i eget fag. Samtidig sette faget settes inn i en større ramme både vitenskapelig og samfunnsmessig.

En doktorgrad i sosiologi fra Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet kvalifiserer for varierte oppgaver som krever høy kompetanse og gode analytiske evner. Mange av de som får ph.d.-graden i sosiologi fortsetter innen akademia med undervisnings- og forskningsoppgaver, men flere og flere velger stillinger i offentlig eller privat næringsliv.

Som doktorgradsstudent ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet jobber du tett sammen med ledende professorer og førsteamanuenser i interessante og dynamiske forskningsmiljø. I tillegg oppfordres våre studenter til å ta deler av studiet i utlandet både gjennom å delta på internasjonale konferanser og forskningsopphold.​​​​​

Kandidater med fullført Ph.d. i sosiologi skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap – kandidatene skal:

• Ha omfattende kunnskap i faget sosiologi og dyp innsikt i fagets grunnleggende perspektiver, vitenskapsteori og aktuelle debatter
• Være i forskningsfronten innenfor sitt eget spesialfelt
• Kunne kritisk vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike forskningsstrategier, metoder og forskningsdesign
• Kunne bidra til teori- og metodeutvikling, og til utvikling av ny kunnskap og nye perspektiver i sosiologien 

Ferdigheter – kandidatene skal:

• Kunne ta selvstendig ansvar for utvikling, planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
• Kunne drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå
• Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis i faget

Kompetanse – kandidatene skal:

• Kunne identifisere og håndtere etiske utfordringer, og utøve sin forskning med faglig integritet
• Kunne styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• Kunne formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• Kunne delta i debatter innenfor faget i nasjonale og internasjonale fora

Søknaden skal inneholde: 

  • Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  • Oversikt over relevante publikasjoner, samt oversikt over eventuelle emner som ønskes innpasset i opplæringsdelen 

En prosjektbeskrivelse som omfatter:

  • Faglig redegjørelse for prosjektet 
  • Fremdriftsplan  
  • Finansieringsplan 
  • Dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser 
  • Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon 
  • Plan for faglig formidling 
  • Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter 
  • Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. 
  • Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø 
  • Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden
  • Se mer informasjon i vedlegget: Prosjektbeskrivelse Ph.d.-sosiologi (pdf)

Søk om opptak til Ph.d.-studium ved Nord universitet (pdf)

Søknad om opptak sendes til følgende adresse:

Nord universitet 
Fakultet for samfunnsvitenskap
v/ Administrativ koordinator for ph.d. i sosiologi
Postboks 1490
8049 Bodø

Du kan søke etter avhandlinger i Oria.

  • Nr. 66-2024 Erik Bratland (dr.philos)
    Kunnskap i utdanningen: En sosialrealistisk undersøkelse av læreplaner, lærebøker og praksiser
     
  • Nr. 65-2024 Mathias Brynildsen Reinar
    Small steps in all directions. Exploring localisation of the Sustainable Development Goals in Norway
     
  • Nr. 64-2024 - Virginija Popovaitė
    Lost, Found, and in Between. Following Maps in Norwegian Rescue Services in Northern Norway
     
  • Nr. 63-2024 - Alin Ake Kob
    The use of an AI sensor in the practice of end-of-life care for elder people in Norway
     
  • ​​​​Nr. 62-2023 - Egil Trasti Rogstad
    Virtual(ly) Women Athletes; A Study of Gendered Power Relations and Inequality in Sports-Themed Esports​
     
  • ​Nr. 61-2022 - Astri Moksnes Barbala
    Instagram feminism. Affect, agency and the uses of platform technology​
     
  • Nr. 60-2022 - ​Kathinka Fossum Evertsen​
    ​Negotiating gender in climate change adaption​
     
  • ​Nr. 59-2022 - Stine Marlen Henriksen​
    Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap​
     
  • Nr. 58-2022 - ​Christian Li Kristensen​
    Evidens i praksis – mellem identitet og differens. Et studie af evidensbaseret socialt arbejde​
     
  • Nr. 57-2022 - ​Mads Henrik Skauge Antonsen​
    Non-levelled playing fields and the rise of fit​​ness. Social inequality in late modern youth sport in Norway​
     
  • Nr. 56-2022 - ​Lydia Mehrara
    How Universal Is Universal Health Care? A Policy Analysis of the Provision of Maternal Health Care for Immigrant Women in Norway​
     
  • ​Nr. 55-2022 - Dina von Heimburg
    Mattering in co-creating inclusive communities – A participatory action research study on promoting health and well-being in kindergartens and communities through future-forming practices and policies​
     
  • Nr. 54-2022 - Mikhail Kosmynin
    The doings of social entrepreneuring: Processes and practices of social venturing with public collaboration 
     
  • Nr. 53-2021 - ​Stian Bragtvedt​
    Manufacturing Cooperation: An Ethnography of Norwegian Factory Regimes 
     
  • Nr. 52-2021 - ​Majken P​​aulsen​
    Dilemmaet tilleggsfôring: En nymateralistisk studie av tilleggsfôring av rein​
     
  • Nr. 51-2021 - Mikel Dominguez Cainzos
    Collaberation between first responders: A look into the dynamics of small-scale emergency response operations
     
  • ​Nr. 50-2021 - ​Fredrik Wilhelmsen
    Decay and Rebirth. Conceptions o​​f History in Norwegian Right-Wing Extremism​
     
  • Nr. 49-2021 - ​Bjørnar Blaalid​
    ​Rus & livsendring. En studie av sosiale rehabiliteringstiltak, rusavhengighet og livsløpsprosesser​
     
  • Nr. 48-2021 - ​Frode Bjørgo
    Kommunenes rolle ved store industrietableringer i nordområdene: Hvordan styre rask vekst?​
     
  • Nr. 47-2021 - Anders Lien​
    Counterpublic Discourses in Facebook Comment Sections – A Comparative Analysis of Norwegian, Swedish, and Danish (Social) Media Discourse on​ Islam​
     
  • Nr. 46-2021 - ​Ingunn Fylkesnes​
    Kropp, kommunikasjon, aktørskap. Utviklingshemma barn og unge si livsverd i den institusjonelle konteksten barnebustad​​
     
  • Nr. 45-2020 - ​Pål Halvor​sen​
    Egalitarian Consecration. Negotiating Historical Elite Institutions​
     
  • Nr. 44-2020 - Anna Przybyszewska
    ​Downward professional mobility among Poles working and living in Norway​
     
  • Nr. 43-2020 - ​Espen Leirset​
    Demokratisk deliberasjon eller demokratisk kontroll? En kritisk studie av møteoffentlighetsprinsippet i lokaldemokratiet
  • ​Nr. 42-2020 - ​Julia Olsen
    Shipping and Arctic communities. An empirical study of local adaptive capacity
     
  • Nr. 41-2020 - ​Ann-Torill Tørrisplass
    Barn på terskelen – En institusjonell etnografi om enslige mindreårige flyktningjenters møte med en ambivalent velferdsstat
     
  • Nr. 40-2019 - ​Maja Nilssen
    More than words? Strengthening government by innovations and smart governance
     
  • Nr. 39-2019 - ​Anne Kamilla Lund
    ​Tension work; On leadership tensions around autonomy, authority, power, and legitimacy
     
  • Nr. 38-2019 - ​Hilde Åsheim
    Aktiveringspolitikkens ekko – om unge med psykiske lidelser i arbeidsavklaringsprosesser i NAV
     
  • Nr. 37-2019 - ​Johanne Hansen Kobberstad
    Å passe inn; Kvalifiserte flyktningers møter og sammenstøt med «det norske» gjennom Introduksjonsprogrammet
     
  • Nr. 36-2019 - Stina Rebecca Hirsti
    “Stereotypisering og kompleksitet” Om den profesjonelle tjenesteutøvers kulturforståelse og håndtering av andres identitetsarbeid i en samisk-norsk kontekst
     
  • Nr. 35-2019 - Nikolai George Lewis Holm​
    Access Granted: Small Grant Schemes as a Pathway to Expanding Human Security Capabilities​
     
  • Nr. 34-2019 - ​Asgeir Solstad
    "Det er krevende å arbeide «Navsk» i Nav!" Utviklingen av yrkesrollen i små Nav-kontor gjennom Nav-reformen
     
  • Nr. 33-2018 - Linda Helèn Haukland
    Universitetet i Nordland: Spenninger og samspill i en høgskolesektor
     
  • Nr. 32-2018 - ​Karianne Sørgård Olsen
    Tradisjonsforankrede og digitaldreide lokaljournalister: En hverdagssosiologisk studie av norsk lokaljournalistikk i en brytningstid
     
  • Nr. 31-2018 - Esben Olesen
    Psykisk sårbar i velfærdsstaten. Institusjonelle styringer og unge voksnes hverdagserfaringer
     
  • ​Nr. 30-2018 - Gøril Ursin
    Medborgerskap som praksis: En studie om deltakelse og inklusjon i samfunnet for familier som lever med demens
     
  • Nr. 29-2018 - ​Vegard Pedersen
    Heated Debates in a Warming world: A Study of Parlamentary Climate Politics as an «Art of Government»
     
  • Nr. 28-2018 - Anne Tjønndal
    Vilje til inklusjon – studier av innovasjon for sosial inkludering i idrett
     
  • ​Nr. 27-2018 - Malene Paulsen Lie
    En mediehverdag i endring. En empirisk studie av lokalavisen og Facebooks betydning for hverdagsliv, stedstilknytning og samfunnsengasjement
     
  • Nr. 26-2018 - ​Guro Wisth Øydgard
    “Forhandlinger i omsorg”. En institusjonell etnografi om pårørendes omsorgsarbeid og tilgang til Helse- og omsorgstjenester
     
  • ​Nr. 25-2018 - ​Linda Sjåfjell
    Vold i nære relasjoner – Et likestillingsprosjekt?
     
  • Nr. 24-2018 - ​Elisabeth Tømmerbakk
    Moving Towards a «Post-Carbon» Society? The challanges of non-extraction policies: The cases of Lofoten and Yasuni-ITT
     
  • Nr. 23-2016 - Bengt Engan
    Bindeledd og grensesnitt. Lokalavisen som formidler av stedlig identitet, institusjonell politikk og medborgerkultur
     
  • Nr. 22-2016 - Tone Jørgensen
    Til barnets beste. Ein studie av avgjerdsprosessar og problemløysing i det kommunale barnevernet
     
  • Nr. 21-2016 - ​Per-Christian Borgen
    Systematisk HMS-arbeid i sykehus
     
  • ​Nr. 20-2015 - ​Camilla Risvoll
    ​Adaptive capacity and adaptation processes in Norwegian pastoral communities in the face of environmental and societal change
     
  • ​Nr. 19-2015 - Christian Lo
    How to Win Friends and Influence Policy: An Ethnographic Study of Government and Governance in Municipal Policy Development
     
  • ​Nr. 18-2015 - ​Øystein Henriksen
    ​Forebygging, felleskap og foreldremøter. En studie av foreldremøter innenfor rusforebyggende program i skolen
     
  • Nr. 17-2015 - ​Bente Vibecke Lunde
    Helhetlig rehabilitering i kommunal regi. Kommunale aktørers "oversettelse" av helthetlig rehabiliteringspolitikk
     
  • Nr. 16-2014 - Astri Dankertsen
    Samisk artikulasjon: Melakoni, tap og forsoning i en (nord)norsk hverdag
     
  • Nr. 15-2014 - Rolf Andreas Markussen
    ​Knowledge Logistics. An epistemography of the Genesis of a Governmental Guideline
     
  • Nr. 14-2014 - ​Tone Gunn Stene
    Kjønnslikestillingens tvetydigheter i det flerkulturelle barnevernet
     
  • Nr. 13-2014 - Jorid Krane Hanssen
    Regnbuefamilier døtre og sønner. Å forhandle med dominerende oppfatninger av familie og foreldreskap
     
  • Nr. 12-2013 - ​Gunn-Elin Fedreheim
    Value creation on Norway‘s green gold. An analysis of policy formulation and implementation in the field of nature conservation
     
  • Nr. 11-2013 - Carina Fjelldal-Soelberg
    Kroppsskadingens meningsmangfold - En sosiologisk studie av personer som skader egen kropp
     
  • Nr. 10-2013 - ​Birgit Røe Mathisen
    Gladsaker og suksesshistorier. En sosiologisk analyse av lokal næringslivsjournalistikk i spenning mellom granskningsoppdrag og lokalpatriotisme
     
  • Nr. 9-2013 - ​Marit Ursin
    The place where I buried my bellybutton´- A longitudinal study of transitions and belonging among young men on the street in Salvador, Brazil
     
  • Nr. 8-2013 - Alinane Priscilla Kamlongera
    How is "Her Story" Told by History. A Look at the Old and New Malawian Primary School History / Social and Environmental Sciences Syllabus
     
  • Nr. 7-2013 - Anita Berg
    Forhandlinger om store kropper – hvordan en overvekt og livet etter vektreduserende kirurgi håndteres
     
  • Nr. 6-2012 - Yan Zhao
    Negotiating Differences. Transnational Adoption, Norwegianness and Identity Work
     
  • Nr. 5-2012 - Janne Breimo
    "​Bundet av bistand” – En institusjonell etnografi om organisering av rehabiliteringsprosesse
     
  • Nr. 4-2010 - Bjørg Hannås
    Den urolige kroppen. Unge og voksnes hverdagsliv og selvforståelse før og etter den diagnostiske utredningen av ADHD
     
  • Nr. 3-2010 - ​Hilde Berit Moen
    ​I spenningsfeltet mellom personlig identitet og sosiale prosesser. En studie av kvinners beretninger om opprinnelse og tilfriskning ved spiseforstyrrelser
     
  • Nr. 2-2009 - ​Arne Brinchmann
    Å holde ramma. En sosiologisk undersøkelse av virksomhetsledernes økonomistyring i skolen og eldreomsorgen
     
  • Nr. 1-2008 - ​Hanne Thommesen
    Hverdagsliv, selvforståelse og dobbeltdiagnose - om mennesker med uvanlige erfaringer