Beredskap og kriseledelse
Se studieprogramProgrammet Beredskap og kriseledelse er et erfaringsbasert masterprogram på 90 studiepoeng som går over tre år. Formålet er å gi teoretisk kunnskap i beredskap og kriseledelse, både på taktisk, operativt og strategisk nivå. Beredskapssystemets oppbygging og responsmønster i ulike typer kriser belyses. Programmet omfatter kunnskap om ledelse i kriser og i endringsprosesser i beredskapsapparatet. Kunnskap om hvordan beredskapssystemene er organisert og hvordan en legger til rette for kompetanseutvikling står sentralt.
Studieprogrammet fokuserer på lederroller i ulike posisjoner og de viktigste operasjonsmønstrene i beredskapsapparatet. Programmet tar opp spørsmål knyttet til kommunikasjon og media og om hvordan digital teknologi kan støtte beredskapsledelsen. Det tilbys også spesialisert kunnskap om utfordringer knyttet til menneskelige faktorer i systemer med fokus på ledelse og sikkerhet, og inngående kunnskap om krisestabsorganisering og de ulike nivåene i beredskapssystemet. En ser nærmere på hvordan teknologiske faktorer både virker inn på trusselbildet og skaper nye muligheter, inklusive utviklingen i cyberdomenet. Det legges vekt på trening og øvelser i form av table top øvelser, simulatorstyrte øvelser i NORDLAB, og deltakelse i fullskalaøvelsen Øvelse Nord sammen med nødetatene, Forsvaret og andre beredskapsaktører.
Kunnskap
- Kandidaten har inngående kunnskap om hvordan offentlig og privat beredskap er organisert, og spesialisert innsikt i kritiske faktorer som påvirker beredskap og kriseledelse i organisasjoner.
- Kandidaten har inngående kunnskap om og kan anvende teorier innen beredskap og kriseledelse.
- Kandidaten har inngående kunnskap om organisatorisk læring og strategisk kompetanseutvikling, og hvordan beredskapsøving kan fremme organisasjonens kompetanse i krisehåndtering.
- Kandidaten har kunnskap i strategisk kommunikasjon og mediehåndtering.
- Kandidaten har kunnskap om digitale trusler og forebygging.
Ferdigheter
- Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og prinsipper i beredskap og kriseledelse og omsette kunnskapen til praktisk beredskapsarbeid og utvikling i egne organisasjoner.
- Kandidaten kan kritisk reflektere over organisasjoners beredskapsstrategier.
- Kandidaten kan jobbe med strategisk kompetanseutviklingsarbeid.
- Kandidaten kan analysere forskningsproblemer innen beredskap og kriseledelse og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
- Kandidaten har forståelse for hvordan IT-basert ledelsesstøtteverktøy kan brukes i beredskapsorganisasjoner.
Generell kompetanse
- Kandidaten kan analysere relevant forskningsbasert kunnskap om ledelse på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå i beredskapsorganisasjoner.
- Kandidaten kan diskutere faglige emner basert på erfaring fra egen praksis.
- Kandidaten kan tilegne seg kunnskap knyttet til kompetanseutvikling innen beredskap og kriseledelse og formidle dette innen egne organisasjoner.
- Kandidaten kan bidra med nyskaping og til et mer innovativt krise- og beredskapssystem.
Bachelorgrad eller tilsvarende grad av minimum 180 studiepoeng omfang, i henhold til Lov om universiteter og høgskoler (§3.5 Faglige bestemmelser – akkreditering) og Forskrift om krav til mastergrad (§5 Krav til erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang).
I tillegg kreves minst to års relevant yrkeserfaring fra lønnet arbeid etter fullført grunnutdanning (bachelor). Yrkeserfaringen må kunne relateres til fagområdene beredskap eller kriseledelse. Eksempel er relevante stillinger innen Forsvaret, nødetater (politi-, brann- og helseetatene), adferdsrettet trafikksikkerhetsarbeid, beredskapsorganisasjoner, eller som beredskapsledere i industri eller offentlige organisasjoner som har vesentlige beredskapsoppgaver. For at praksis skal vurderes som relevant, må beredskap- og kriseledelse utgjøre hovedomfanget av stillingen.
Rangering av søkere
Dersom det er flere søkere enn kapasiteten tilsier, rangeres søkere som tilfredsstiller opptakskravene etter følgende kriterier:
I grunnlaget for rangering inngår karakterpoeng og eventuelle tilleggspoeng.
Karakterpoeng beregnes som et veid gjennomsnitt av karakterene fra vitnemålet og multipliseres med 10. Dette danner grunnlaget for opptaket. Alle karakterene teller i henhold til det omfang som er angitt for faget på vitnemålet. Bestått/ikke bestått eller tilsvarende karakterer teller ikke ved beregning av gjennomsnittskarakter.
Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag:
Tilleggsutdanning gis utover opptaksgrunnlaget; det gis 1 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng.
Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget; det gis 1 poeng pr. år i inntil 10 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
Dokumentasjon:
Ved innsending av dokumentasjon kreves følgende:
Vitnemål/karakterutskrift som dokumenterer fullfør bachelorgrad eller annen gradsutdanning av minimum 180 sp.
En arbeidsattest som er datert og signert fra arbeidsgiver, og som viser til minst to års relevant arbeidserfaring. Arbeidsattester må inneholde stillingsprosent og/eller antall timer. Attesten må ha tiltredelsesdato og eventuell sluttdato. Attesten skal inneholde en beskrivelse av arbeidsoppgaver i stillingen.
Annen dokumentasjon, som arbeidskontrakt, CV, lønnslipp o.l. regnes ikke som gyldig dokumentasjon og vil ikke bli vurdert.Tjenesteuttalelser fra Forsvaret må tilfredsstile de samme kravene som til arbeidsattest. Førstegangstjeneste og praksis som inngår i utdanningen teller ikke som yrkeserfaring.
Internasjonale søkere
Internasjonale søkere må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk. Mer informasjon om dokumentasjonskrav til språkkunnskaper finnes på nettsidene til Nord universitet.
Normalt er det tre samlinger per semester, hver av en varighet på tre til fire dager, totalt omtrent ti dager undervisning per semester. Noen av samlingene foregår i Bodø og noen gjennomføres digitalt.
Studieprogrammet er erfaringsbasert og en god del av erfaringsutvekslingen skjer ved at studentene møtes og diskuterer med bakgrunn i sin erfaring opp mot den teorien som legges til grunn i de ulike fagene. Den studentaktive undervisningen baserer seg i stor grad på refleksjon over egen praksis, table-top og diskusjonsøvelser, gruppearbeid, fullskala øvelser og bruk av beredskapsledelse lab NORDLAB. Siden studenters erfaringsutveksling benyttes på denne måten, er det ikke lagt opp til streaming av forelesninger.
Noe av undervisningsopplegget krever at dersom man ikke kan delta, må man kompensere for det med et skriftlig arbeid. Det er ikke obligatorisk deltagelse på samlingene, men vi anbefaler sterkt deltakelse på så mange samlingsdager som mulig. Ved fravær er studenten selv ansvarlig for å ta kontakt med emneansvarlig, lese seg opp og delta i eventuelle obligatoriske arbeidsaktiviteter, samt kompensere med mulige ekstra innleveringer.