Journalistikk og kommunikasjonsarbeid

Se studieprogram

Høst 2023 (3. semester)

Vår 2024 (4. semester)

Veivalg - valg av fordyping
MAJOU-H22-VEIVALG-J
Fordyping i journalistikk
0 sp
MAJOU-H22-VEIVALG-K
Fordyping i kommunikasjonsarbeid
0 sp

Høst 2024 (5. semester)

Veivalg - valg av fordyping
MAJOU-H22-VEIVALG-J
Fordyping i journalistikk
0 sp
MAJOU-H22-VEIVALG-K
Fordyping i kommunikasjonsarbeid
0 sp

Vår 2025 (6. semester)

Veivalg - valg av fordyping
MAJOU-H22-VEIVALG-J
Fordyping i journalistikk
0 sp
MAJOU-H22-VEIVALG-K
Fordyping i kommunikasjonsarbeid
0 sp

Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid er et yrkesorientert masterstudium på 120 studiepoeng, som kvalifiserer for arbeid innenfor journalistikk i ulike medier, eller kommunikasjonsarbeid i offentlige eller private virksomheter. Studiet har en normert studietid på tre år, hvor 40 studiepoeng fullføres hvert studieår. Den første halvdelen av studiet består av felles emner, mens studentene det andre året velger fordypning innenfor enten journalistikk eller kommunikasjonsarbeid. Studiet avsluttes med en masteroppgave med integrert praksisopphold i en redaksjon eller kommunikasjonsavdeling.

Masterstudiet passer for den som ønsker å arbeide med fag og formidling: Studiet tar utgangspunkt i studentens faglige og erfaringsmessige bakgrunn, og bidrar med ulike emner som i sum gir kompetanse innenfor informasjonsbehandling og avansert formidling ved hjelp av tekst, bilder, lyd, video og ulike former for visualisering. De ulike emnene gir også en grundig forståelse av likheter og forskjeller mellom journalistikk og kommunikasjonsarbeid, og bidrar til refleksjon rundt egen og andres praksis innenfor disse fagområdene.

Studiet er samlingsbasert, med 2-4 samlinger pr. semester og en 6 ukers praksisperiode, i en redaksjon eller informasjonsavdeling. Mellom samlingene legges det til rette for et effektivt studiearbeid, i form av både sjølstudium med innlevering av oppgaver, individuelt og gruppevis, seminarer og veiledning via ulike nettbaserte verktøy.

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om fagområdene formidling og samfunnsanalyse, og spesialisert innsikt i journalistikk og kommunikasjonsarbeid og hvilke ulike samfunnsmessige roller og oppdrag disse profesjonene representerer
  • har inngående kunnskap om media og samfunn
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i journalistikkens og kommunikasjonsfagets historie, tradisjoner, egenart, rammebetingelser og plass i samfunnet
  • har inngående kunnskap om hva som fremmer eller hemmer innovasjon i ulike virksomheter
  • har innsikt i lover, regler og andre faktorer som har betydning for journalister og kommunikasjonsarbeidere med egen virksomhet
  • har kjennskap til internasjonal forskning og metoder innenfor journalistikk og kommunikasjonsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

  • har avanserte kommunikative ferdigheter, med forståelse av kontekst, plattform, sjanger, målgruppe, slik at kandidaten kan formidle bevisst og hensiktsmessig ved hjelp av språk, foto, lyd og video
  • kan samle inn og håndtere store datamengder, og formidle kompliserte sammenhenger på en lettfattelig og sannferdig måte
  • har avanserte analyseferdigheter og kildekritisk kompetanse
  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning og analysearbeid
  • kan planlegge og gjennomføre et større, sjølstendig profesjonsspesifikt prosjekt, reflektere systematisk over de valgene som er gjort og kvaliteten på det endelige produktet
  • kan gjennomføre og evaluere et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • forstår og kan håndtere etiske utfordringer i profesjonsutøvelse, formidling og forskning
  • kan bruke flere ulike formidlings-, målings- og analyseverktøy

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske krav og retningslinjer, selvstendig og som deltaker i redaksjonelle team, og også under tidspress
  • er utforskende og omstillingsdyktig i sin fagutøvelse, kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformer innenfor journalistikk og kommunikasjonsarbeid
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
  • kan kommunisere om fagspesifikke tema med både spesialister og allmennheten, og er kvalifisert for å delta i faglige kritiske diskusjoner om utvikling av god praksis
  • behersker de studietekniske verktøyene som kreves ved nettbasert læring
  • kan anvende kunnskap om relevante lokale, nasjonale og internasjonale problemstillinger, og sammenheng mellom disse, innenfor journalistikk og kommunikasjonsarbeid
  1. Bachelorgrad med et vektet snitt på karakteren "C".
  2. Minst to år med relevant yrkespraksis.
  3. Søknaden skal inneholde et motivasjonsbrev i henhold til nærmere angitte krav om innhold.

I brevet (maks. to sider) skal du reflektere rundt spørsmål som:

  • Hvorfor har du søkt på dette studiet?
  • Hva ønsker du å bruke utdanninga til?
  • Hva kan du bidra med i gruppa av studenter?
  • Hvorfor tror du at arbeid med journalistikk eller kommunikasjonsarbeid vil passe for deg?
  • Kriterier for vurdering av motivasjonsbrevet (poenggiving: 2-10), i prioritert rekkefølge:

    - Realistisk oppfatning av hva studiet og et framtidig yrke som journalist eller

    kommunikatør går ut på

    - Refleksjonsnivå

    - Originalitet og kreativitet

    Poeng for motivasjonsbrev legges til karakterpoengene og utgjør konkurransepoengene.

Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid gir mulighet for arbeid innenfor journalistikk i ulike medier, eller kommunikasjonsarbeid i offentlige eller private virksomheter.
Erfaringsbaserte masterstudier kvalifiserer ikke direkte for opptak til doktorgradsstudium. Med FSVs videreutdanningstilbud “Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse" (SOS5000) er det imidlertid mulig å søke om opptak på fakultetets PhD-program i sosiologi. Det er også mulig å gå videre til PhD-programmet i profesjonsvitenskap ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag på Nord universitet. Både ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og ved NTNU har de PhD-utdanninger i ulike medievitenskapelige fag. Disse studiene setter krav til relevant masterutdanning og relevant metodekompetanse på masternivå, noe denne masteren skulle kunne tilfredsstille.
Samlinger for høsten 2022 vil være i uke 34 og 43.
Studentene oppfordres til å planlegge inn et utenlandsopphold, i samarbeid med veiledere og rådgivere ved Nord universitet.
Foruten semesteravgift må studentene påregne kostnader til reise og opphold i forbindelse med samlinger. I tillegg stilles det krav om å disponere en del utstyr og programvare, som angitt i emnebeskrivelsene.
Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og i avslutninga av hvert emne. Disse skal måle i hvilken grad studenten har tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er definert som læringsmål i studieplanen. I tillegg skal vurderingene bidra til å gi best mulig læringsutbytte underveis. Derfor brukes et bredt spekter av vurderingsformer, tilpasset det enkelte emnets egenart, slik at studentene i løpet av studiet møter ulike former for utfordringer, individuelt og i grupper. Det er krav om obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid i emnene, og alle emner avsluttes med en eksamen. Vurderingene er nærmere omtalt under de enkelte emner i studieplanen.
Masteroppgave i 6. semester
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom studieprogramansvarlig i samarbeid med faglærere og tillitsvalgte studenter. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.